samlivsbrudd, masse opp I vekt

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelse og angst I mange år. Men de årene jeg har vært med x så har jeg fått litt mer kontroll siden jeg hadde noen som fulgte med. Vi sluttet å spise sukker og når jeg fikk trang til å overspise så brukte vi å gjøre noe sammen. Eller så kunne vi avtale at jeg skulle bake til helgen, da brukte jeg speltmel, mindre sukker enn det som stod I oppskriften.

Vi fikk oss også hund, jeg gikk mange lange fine turer og dette hjalp på angsten også. Så jeg gikk ned fra 93kg til 82. Vet dette er fortsatt overvekt men jeg ble sunnere. 

Så veldig dramatisk gjør han det slutt og jeg for første gang bor alene. Depresjon er dyp og overspising trangen er sterk. Så jeg rører ikke på meg,og spiser masse. 

Veier nå 103 kg. Det er det tyngste jeg har veid I mitt liv. Og jeg går til psykolog, men han tar det ikke alvorlig at jeg går så mye og fort opp I vekt. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, for jeg har ikke den selvkontroll til å ikke overspise,  og pga depresjon  og angst så ligger jeg mest I senga.

Anonymkode: c3a6b...32a

[AnonymBruker]

Hvorfor føler du at psykologen din ikke tar dette alvorlig?  Går du på noen medisiner?

Det er forståelig at du tar et samlivsbrudd tungt. Det jeg ikke forstår er at du legger din vektnedgang og kontroll over på din eks. Det er du selv som har klart dette. Husk på det. 

Har du funnet ut hva spiseforstyrrelsen din skyldes? Hvilke negative tanker og følelser har du som du knytter opp i mot mat? Hva er det maten er istedet for? Tap av kontroll?

Hvilken type terapi går du til? Jeg vil anbefale kognitiv terapi for å rekonstruere tankemønsteret ditt. Ikke fortsett å gå til en psykolog som ikke har et mål med behandlingen og som du føler ikke "ser" deg. Bortkastede penger og tid. 

Jeg tror du skal starte med å få medisiner for depresjonen og spiseforstyrrelsen. Be om henvisning tll psykiater for dette. Deretter bør du tenke over dette med psykologen din. Derneste må du "ta deg litt sammen". Jeg vet det høres rått ut mot en som er deprimert, men som en med gjentatte depresjoner vet jeg at dette faktisk er -litt- av det som skal til. Blir du liggende å syns synd på deg selv og gi deg helt hen til depresjonen kommer du ingen vei.

Sett opp overkommelige mål for deg selv. Start gjerne med fysisk aktivitet 2 ganger i uken som et mål. Har du en venninne som kan være "hunden" din fremover? En som drar deg ut på tur? Gjerne en du kan snakke med om litt tunge ting i livet. Det kan være godt å dele med noen. 

Jeg tror ikke du skal henge deg opp i mat en periode. Da tenker jeg på kostholdsplan og slanking. Aksepter situasjonen og kroppen din, sånn er det faktisk nå. Fokuser heller på tankemønsteret ditt og snakk pent til deg selv. Vær god mot deg selv og tenk positivt de gangene du faktisk kommer deg ut på tur. Ikke rakk ned på deg selv for de turene du ikke har gått. Skriv gjerne dagbok og noter de gode tingene, de du faktisk får til. 

Og viktigst av alt: glem eksen, fokuser på deg selv. Du er verdt det! Det er deg selv du skal leve med resten av livet. Sørg for at det er ei dame du liket!

God klem til deg!

Anonymkode: d3b13...9fe