Hvordan var 2015 for deg?

[AmandaVI]

Et Annus Horribilis - smerte og sorg fra ende til annen. Januar, blir hentet av ambulanse og kjørt på sykehus i hui og hast med lungebetennelse og uutholdelige smerter og store blødninger fra underlivet. Undergår utskraping under narkose etter fem døgn på sykehus. Februar, får konstatert langt fremskreden kreft i livmoren. Tilbringer hele våren inn og ut av sykehus mens jeg venter på operasjon med tilbakevendende influensa og lungebetennelse på grunn av svekket immunforsvar. I april dør en av mine beste venninner brått av hjertesvikt. Jeg ligger på Radiumhospitalet og kan ikke komme i begravelsen hennes. I begynnelsen av mai blir livmoren min, med en svulst på størrelse med en knyttneve, fjernet. Tre dager senere blir jeg smittet med lungebetennelse igjen og samtidig dannes det en blodpropp i lungen min. Jeg må gjenopplives og blir tatt tilbake ned på intensiven, men mister stadig bevisstheten og slutter å puste og må kobles til en fryktelig maskin som puster for meg. Etter flere dager med pustemaskin, blodoverføringer og smerter de fleste ikke kan forestille seg engang blir jeg overført til et annet sykehus der jeg begynner på den lange, smertefulle rekonvalesensen. Etter to uker skrives jeg ut, og hele sommeren går med til å komme seg på beina med alt det medfører av smerter, blodfortynnende sprøyter og bandasjer som drar i huden. En uke etter utskrivingen klapper jeg sammen og synker ned i en depresjon som ikke slipper taket. Siden operasjonen har jeg vært plaget av tinnitus, som holder meg våken. Jeg er 26 år gammel og har ingen livmor. Hvem vil vel ha meg nå? Jeg er ikke noen kvinne lenger, men et misfoster. Det er bedre for alle hvis jeg dør. I slutten av september står jeg på broen og lurer på hvor lang tid det vil ta å fryse i hjel i den iskalde elva under meg. Et par uker senere havner jeg på psykiatrisk avdeling mot min vilje etter en ubehagelig episode hos legen, men jeg skriver meg ut etter en uke. Det er godt å komme hjem igjen. I oktober blir jeg med på et malekurs og stiller ut bilder på en kunstfestival. Jeg får veldig positiv respons og donerer derfor bildene til loddsalget til gruppa. De andre er veldig hyggelige og jeg får venner med en gang. Jeg er mye utendørs og blir friskere. Jeg fyller 27 år og har den beste bursdagen på mange år. I desember blir jeg invitert på to julebord og mange selskaper. Jeg får også reparert forholdet til pappa, som sviktet meg da jeg var syk. Jeg får også tilbrakt litt tid sammen med storebroren min. Julen er hektisk siden jeg er med på så mye. Men det er den beste julen noensinne, med venner og familie rundt meg. På nyttårsaften spiser vi en deilig middag sammen. I dag har jeg grått mye. Har ikke noen nyttårsforsetter annet enn å rydde i klesskapet. Skal bare fortsette i det positive sporet jeg har vært i siden oktober.

Godt nyttår 🎆 alle sammen 😊

[Tanuki]

 

Positivt: 

- Syns forholdet til samboer har blitt enda bedre, hadde en litt vanskelig tid i begynnelsen og midten av 2015, men nå er det bedre, hjalp å snakke ut om ting. 

- har endelg møtt svigerfar som jeg har blitt veldig glad i

- har en frisk og rask liten gutt som gir oss så utrolig mye kjærlighet og glede

- gode gamle og nye venner

- bra karakterer

- ser lysere ut for 2016 med tanke på jobb, håper på det beste:)

 

Negativt:

- aldri hatt så dårlig råd før, var dager vi ikke hadde nok mat til oss selv, prioriterte heller at lillegutt fikk næringsrik og sunn mat.

- min kjære hund er syk, og det ser dårlig ut

- samboer har ødelagt ryggen og kan ikke jobbe, 

- skrev research paper med en (eks)venninne, gjorde alt 50/50, ,,,siste dag tok hun all credit og dolket meg i ryggen, kastet bort måneder med arbeid.

[kisskissbangbang]

15 timer siden, AmandaVI skrev:

Et Annus Horribilis - smerte og sorg fra ende til annen. Januar, blir hentet av ambulanse og kjørt på sykehus i hui og hast med lungebetennelse og uutholdelige smerter og store blødninger fra underlivet. Undergår utskraping under narkose etter fem døgn på sykehus. Februar, får konstatert langt fremskreden kreft i livmoren. Tilbringer hele våren inn og ut av sykehus mens jeg venter på operasjon med tilbakevendende influensa og lungebetennelse på grunn av svekket immunforsvar. I april dør en av mine beste venninner brått av hjertesvikt. Jeg ligger på Radiumhospitalet og kan ikke komme i begravelsen hennes. I begynnelsen av mai blir livmoren min, med en svulst på størrelse med en knyttneve, fjernet. Tre dager senere blir jeg smittet med lungebetennelse igjen og samtidig dannes det en blodpropp i lungen min. Jeg må gjenopplives og blir tatt tilbake ned på intensiven, men mister stadig bevisstheten og slutter å puste og må kobles til en fryktelig maskin som puster for meg. Etter flere dager med pustemaskin, blodoverføringer og smerter de fleste ikke kan forestille seg engang blir jeg overført til et annet sykehus der jeg begynner på den lange, smertefulle rekonvalesensen. Etter to uker skrives jeg ut, og hele sommeren går med til å komme seg på beina med alt det medfører av smerter, blodfortynnende sprøyter og bandasjer som drar i huden. En uke etter utskrivingen klapper jeg sammen og synker ned i en depresjon som ikke slipper taket. Siden operasjonen har jeg vært plaget av tinnitus, som holder meg våken. Jeg er 26 år gammel og har ingen livmor. Hvem vil vel ha meg nå? Jeg er ikke noen kvinne lenger, men et misfoster. Det er bedre for alle hvis jeg dør. I slutten av september står jeg på broen og lurer på hvor lang tid det vil ta å fryse i hjel i den iskalde elva under meg. Et par uker senere havner jeg på psykiatrisk avdeling mot min vilje etter en ubehagelig episode hos legen, men jeg skriver meg ut etter en uke. Det er godt å komme hjem igjen. I oktober blir jeg med på et malekurs og stiller ut bilder på en kunstfestival. Jeg får veldig positiv respons og donerer derfor bildene til loddsalget til gruppa. De andre er veldig hyggelige og jeg får venner med en gang. Jeg er mye utendørs og blir friskere. Jeg fyller 27 år og har den beste bursdagen på mange år. I desember blir jeg invitert på to julebord og mange selskaper. Jeg får også reparert forholdet til pappa, som sviktet meg da jeg var syk. Jeg får også tilbrakt litt tid sammen med storebroren min. Julen er hektisk siden jeg er med på så mye. Men det er den beste julen noensinne, med venner og familie rundt meg. På nyttårsaften spiser vi en deilig middag sammen. I dag har jeg grått mye. Har ikke noen nyttårsforsetter annet enn å rydde i klesskapet. Skal bare fortsette i det positive sporet jeg har vært i siden oktober.

Godt nyttår 🎆 alle sammen 😊

Wow, det hørtes ut som et fryktelig tøft år! Så godt at du fikk en god avslutning på det. Ønsker deg et fantastisk godt nytt år, det fortjener du virkelig.  

[Salka]

2015 har vært et grusomt år, spesielt desember da jeg mistet min sjelevenn og mitt alt.  Det er så grusomt vondt og tomt uten han og sorgen og savnet er helt uutholdelig. 2016 har jeg ikke tenkt noe på, de dagene som har vært til nå har jo vært preget av sorg og det vil jo vare lenge selv om jeg håper det blir litt lettere etterhvert. 

[Ruccula]

Positivt: hadde mitt drømme bryllup! Det var en helt fantastisk opplevelse jeg aldri vil glemme!!!

Negativt: sliter veldig med å finne meg en ok jobb

[Nowayback]

2015 var middels minus.

Endret 4. januar 2016 av gutt_86

[AnonymBruker]

Den 1. januar 2016 at 11.16, AnonymBruker skrev:

Hva var positivt, hva var negativt, og hvordan vil du summere det opp? Og hva er dine hpp for 2016? 

Anonymkode: bfeb0...541

Positivt: jeg vant en 15 år lang kamp mot Nav og kan endelig puste lettet ut

Negativt: mistet 1 av mine pelsbarn (er barnløs så dyra er nesten som barn for meg)

Håp for 2016: at vi finner en oppdretter som passer for oss slik at vi kan sette oss på venteliste for en valp, og at jeg klarer å bevege meg mer/være i mer aktivitet slik at ryggen min forhåpentligvis blir bedre etter 6 mnd med den ene prolapsen etter den andre 

Anonymkode: 8e446...53d

[AnonymBruker]

Det var tøft.

Anonymkode: 743c5...b6f

[kisskissbangbang]

Den 1.1.2016 at 18.04, Katten.2.0 skrev:

@kisskissbangbang

'Nough said. <3

Klissat fyr 

[Jerry Lee]

En sammenhengende nedtur og et sant Helvete.....

[AnonymBruker]

Hunden min døde og store deler avåret bestod i å være redd og oppleve sterk smerte 2 ganger per dag. 

 

Anonymkode: 19a2a...399

[AnonymBruker]

Den 1. januar 2016 at 17.49, AmandaVI skrev:

Et Annus Horribilis - smerte og sorg fra ende til annen. Januar, blir hentet av ambulanse og kjørt på sykehus i hui og hast med lungebetennelse og uutholdelige smerter og store blødninger fra underlivet. Undergår utskraping under narkose etter fem døgn på sykehus. Februar, får konstatert langt fremskreden kreft i livmoren. Tilbringer hele våren inn og ut av sykehus mens jeg venter på operasjon med tilbakevendende influensa og lungebetennelse på grunn av svekket immunforsvar. I april dør en av mine beste venninner brått av hjertesvikt. Jeg ligger på Radiumhospitalet og kan ikke komme i begravelsen hennes. I begynnelsen av mai blir livmoren min, med en svulst på størrelse med en knyttneve, fjernet. Tre dager senere blir jeg smittet med lungebetennelse igjen og samtidig dannes det en blodpropp i lungen min. Jeg må gjenopplives og blir tatt tilbake ned på intensiven, men mister stadig bevisstheten og slutter å puste og må kobles til en fryktelig maskin som puster for meg. Etter flere dager med pustemaskin, blodoverføringer og smerter de fleste ikke kan forestille seg engang blir jeg overført til et annet sykehus der jeg begynner på den lange, smertefulle rekonvalesensen. Etter to uker skrives jeg ut, og hele sommeren går med til å komme seg på beina med alt det medfører av smerter, blodfortynnende sprøyter og bandasjer som drar i huden. En uke etter utskrivingen klapper jeg sammen og synker ned i en depresjon som ikke slipper taket. Siden operasjonen har jeg vært plaget av tinnitus, som holder meg våken. Jeg er 26 år gammel og har ingen livmor. Hvem vil vel ha meg nå? Jeg er ikke noen kvinne lenger, men et misfoster. Det er bedre for alle hvis jeg dør. I slutten av september står jeg på broen og lurer på hvor lang tid det vil ta å fryse i hjel i den iskalde elva under meg. Et par uker senere havner jeg på psykiatrisk avdeling mot min vilje etter en ubehagelig episode hos legen, men jeg skriver meg ut etter en uke. Det er godt å komme hjem igjen. I oktober blir jeg med på et malekurs og stiller ut bilder på en kunstfestival. Jeg får veldig positiv respons og donerer derfor bildene til loddsalget til gruppa. De andre er veldig hyggelige og jeg får venner med en gang. Jeg er mye utendørs og blir friskere. Jeg fyller 27 år og har den beste bursdagen på mange år. I desember blir jeg invitert på to julebord og mange selskaper. Jeg får også reparert forholdet til pappa, som sviktet meg da jeg var syk. Jeg får også tilbrakt litt tid sammen med storebroren min. Julen er hektisk siden jeg er med på så mye. Men det er den beste julen noensinne, med venner og familie rundt meg. På nyttårsaften spiser vi en deilig middag sammen. I dag har jeg grått mye. Har ikke noen nyttårsforsetter annet enn å rydde i klesskapet. Skal bare fortsette i det positive sporet jeg har vært i siden oktober.

Godt nyttår 🎆 alle sammen 😊

Huff. Høres helt forferdelig ut :S Det er min største skrekk å få kreft i livmoren! Hadde du ikke noen symptomer på det i forkant? 

Anonymkode: 745fd...b57