Familie som spør om barn

[AnonymBruker]

Var i juleselskap nå nylig, hvor flere i familien til kjæresten spør om vi ikke skal få barn snart. Hvorfor mener noen det er greit å mase etter sånt? Ja vi har vært sammen i over 5 år, men det betyr jo ikke at barn er det neste skrittet?! I min familie, er spørsmål rundt barn privat. Altså at min familie aldri ville spurt og gravd sånn. Jeg synes det blir for privat, og skjønner ikke hvorfor de maser sånn. Det er jo ikke opp til dem å avgjøre når det eventuelt passer for oss med å få barn?! Åh, blir så oppgitt. Hvert eneste år er det det samme spørsmålet rundt barn, hver eneste år får de samme svar. Kan de ikke bare gi seg med å grave?! Hadde det vært noe å melde, tror jeg nok at kjæresten og meg hadde greid å si det selv...

Dagens utblåsning

Hva mener dere? Er det greit å spørre og grave om noe som egentlig bare angår de to det gjelder? Hvorfor spør dere isåfall?

Anonymkode: dc7c1...738

[AnonymBruker]

Alle disse i-landsproblemene.....Si klart å tydelig at dere ikke ønsker flere sprøsmål rundt dette om dere er så nærtagende og mener at dette er privat.

Anonymkode: 86c99...b66

[Gjest Sunflower-Delight]

Nei. Synes det er plagsomt når folk fortsetter med å spørre og grave, og spesiellt når de allerede har fått ett direkte svar. Men jeg vil heller at folk spør direkte om slikt enn at de for eksempel prøver å "hinte" hele tiden.  

[melatonin]

Nei, synes ikke det er greit at folk spør og graver. Pleier å svare at det er privat, eller hvis jeg er i skikkelig dårlig humør så kan jeg spørre om vedkommende har noe med det. Hvis jeg har svart høflig 10 ganger på at det er en privatsak og vedkommende fortsetter så da ber de om det.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke greit å spørre og grave om andres sexliv. Frekt, vil jeg si...

Anonymkode: 721cd...68e

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle disse i-landsproblemene.....Si klart å tydelig at dere ikke ønsker flere sprøsmål rundt dette om dere er så nærtagende og mener at dette er privat.

Anonymkode: 86c99...b66

Var det godt å kunne komme inn i en tråd bare for å være så krass?

8 timer siden, Sunflower-Delight skrev:

Nei. Synes det er plagsomt når folk fortsetter med å spørre og grave, og spesiellt når de allerede har fått ett direkte svar. Men jeg vil heller at folk spør direkte om slikt enn at de for eksempel prøver å "hinte" hele tiden.  

Her får vi hinting i tillegg til spørsmål. Enda vi har svart på det samme igjen og igjen.

8 timer siden, melatonin skrev:

Nei, synes ikke det er greit at folk spør og graver. Pleier å svare at det er privat, eller hvis jeg er i skikkelig dårlig humør så kan jeg spørre om vedkommende har noe med det. Hvis jeg har svart høflig 10 ganger på at det er en privatsak og vedkommende fortsetter så da ber de om det.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen maser så rundt barn. De menneskene det gjelder, har fått svar mange ganger. Jeg er lei av å gjenta meg selv for å si det sånn..

TS

Anonymkode: dc7c1...738

[Gjest Balian de Ibelin]

Å spør en gang om man skal ha barn eller vil ha barn, Ser jeg ikke noe galt i, Men og spør mer en det mener jeg er galt.

[Gjest Runforit]

Folk er dumme. Enkelt og greit. Hva om dere ikke kan få barn/dere har prøvd i årevis, at du konstant spontanaborterer osv. Jeg hadde blitt dødsprovosert! Men ville startet med å si høflig at barn ikke er et aktuelt tema nå og at dere vil sette pris på å ikke få flere spørsmål rundt det. Fortsetter de å mase så hadde jeg sagt; Har det slått dere at vi kanskje ikke klarer å bli gravide? Kan dere vennligst respektere at vi ikke vil ha flere spørsmål rundt det?

[Arkana]

Jeg tenker at det er en uting å mase om hvorvidt andre skal få barn. De som vil ha barn og kan få barn, de får barn, og resten har vi ikke så mye med. Det har aldri skjedd at en snill tante/søster/bestefar har spurt "Skal dere ikke ha barn snart?" hvor svaret har vært "Å, det hadde vi helt glemt, takk for at du minnet oss på hva vi må gjøre snart."

Det er noe med barn som gjør at folk blander seg inn i andres liv på en helt annen måte enn hva gjelder andre ting. Man skal ikke være for ung når man får barn og heller ikke for gammel. 25 til 30 er kanskje det eneste tidsrommet hvor det ikke blir kommentert. Så skal man selvsagt heller ikke få for mange. 2-3 er normalt og alt annet er enten for lite (han skal vel ikke bli enebarn?) eller for mye (skal dere befolke verden alene?) og det skal heller ikke være for liten (under 2 år) eller for stor (over 3 år,) avstand mellom barn. Og så er det selvsagt opplest og vedtatt at alle ønsker seg minst en av hvert kjønn og at de som får bare samme kjønn (nå må dere prøve til dere har fått jenta/gutten) egentlig innerst inne ønsker seg det andre kjønnet, og har de bare gutter er det litt synd på dem.

Endret 28. desember 2015 av Arkana

[AnonymBruker]

TS her.

For vår del (vi er i slutten av 20-årene), kommer dette spørsmålet hver gang vi sees omtrent. Så hver eneste gang må vi svare, for det kan jo ikke tenkes at svaret er det samme ikke sant? Jeg er rimelig lei, for hadde vi planlagt barn, hadde vi nok greid å formidle det selv. Det er ikke sånn at vi har "glemt" noe.

Så jeg valgte en litt krass måte å svare på, rett og slett et "nei". Da de fulgte opp med at "ting kan jo skje", ble svaret mitt at "ting kan skje og da finnes det heldigvis metoder for å avbryte det. Planleggelse er en fin ting". Da ble det stilt gitt! Pleier vanligvis ikke å være så krass, men man blir jo lei av spørsmål hele tiden. Jada, vi har vært sammen i mange år, men det betyr jo ikke at barn er det eneste som man kan ha for å fylle livet sitt. Vi ønsker å ha ting på stell, ikke bli mast ned om barn.

Jeg synes regelrett det er en uting å grave i andres privatliv på den måten. For hva er det egentlig spørreren får ut av det, annet enn klein stemning? Dessuten så er det alltid jeg som får spørsmålet, aldri kjæresten min. Til tross for at det er hans familie... Hurra!

Anonymkode: dc7c1...738

[AnonymBruker]

Må da være flere høflige måter å kunne avvise denne typen spørsmål på? Og avvise spørsmålene på en slik måte at folk forstår at barn ikke er på planleggingstadiumet, enda. 

Det er ikke unormalt når man har vært sammen i fem år eller mer at det er barn underveis, derfor er gjerne spørsmålet naturlig for andre å stille. Er barn uaktuelt, så er det da virkelig ikke noe å hemmeligholde? På samme måte som når en ikke får til å lage barn og gir uttrykk for det på en "innpakket" måte, for å stoppe munnen og spørsmålsstrømmen fordi den er ubehagelig. 

Anonymkode: b3f8c...671

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må da være flere høflige måter å kunne avvise denne typen spørsmål på? Og avvise spørsmålene på en slik måte at folk forstår at barn ikke er på planleggingstadiumet, enda. 

Det er ikke unormalt når man har vært sammen i fem år eller mer at det er barn underveis, derfor er gjerne spørsmålet naturlig for andre å stille. Er barn uaktuelt, så er det da virkelig ikke noe å hemmeligholde? På samme måte som når en ikke får til å lage barn og gir uttrykk for det på en "innpakket" måte, for å stoppe munnen og spørsmålsstrømmen fordi den er ubehagelig. 

Anonymkode: b3f8c...671

Her har alle ting blitt prøvd over tid, men spørsmålene stopper ikke av den grunn fra den delen av familien. Jeg er rimelig lei kan du si! Det kommer til et punkt hvor man har svart alt, men enkelte ikke gir seg. Dessuten er barn en privatsak, ikke noe andre har noe med. I min familie er det uhørt å grave om sånt, fordi det er en privatsak. TS

Anonymkode: dc7c1...738

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har alle ting blitt prøvd over tid, men spørsmålene stopper ikke av den grunn fra den delen av familien. Jeg er rimelig lei kan du si! Det kommer til et punkt hvor man har svart alt, men enkelte ikke gir seg. Dessuten er barn en privatsak, ikke noe andre har noe med. I min familie er det uhørt å grave om sånt, fordi det er en privatsak. TS

Anonymkode: dc7c1...738

Kommunikasjon er noe som går to veier. På bakgrunn av hi og svaret ditt her, så er her noe som ikke stemmer. Kanskje du bør søke hjelp, utenfor kg? 

Anonymkode: b3f8c...671

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon er noe som går to veier. På bakgrunn av hi og svaret ditt her, så er her noe som ikke stemmer. Kanskje du bør søke hjelp, utenfor kg? 

Anonymkode: b3f8c...671

Hvorfor det? Fordi jeg svarer på et spørsmål hver eneste gang jeg ser disse menneskene? Fordi jeg svarer det samme hver gang vi treffes? Fordi jeg har bedt dem mange ganger om å slutte å stille sånne spørsmål? Da er det nok ikke jeg som trenger hjelp til å forbedre kommunikasjon   TS

Anonymkode: dc7c1...738

[Arkana]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Er barn uaktuelt, så er det da virkelig ikke noe å hemmeligholde? På samme måte som når en ikke får til å lage barn og gir uttrykk for det på en "innpakket" måte, for å stoppe munnen og spørsmålsstrømmen fordi den er ubehagelig. 

Anonymkode: b3f8c...671

 

Ikke alle er komfortable med å fortelle om ufrivillig barnløshet og det skal man respektere. Man har ikke rett til å få vite hvorfor andre ikke har barn.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe problem at folk spør. Syns det er like greit å spørre om som f.eks om vi har tenkt til å kjøpe oss hus istedenfor den lille leiligheten vår.

Anonymkode: a1fb0...5c1

[AnonymBruker]

Vær ærlig og direkte: Vet du, jeg synes det er litt frekt av deg å mase om noe så personlig hver gang vi ser hverandre. 

Folk går gjerne i forsvar nå du kaller dem frekke, men min erfaring er at det er den mest effektive måten å få dem til å klappe igjen på. 

Anonymkode: 44095...a88

[Gjest Sunflower-Delight]

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

For vår del (vi er i slutten av 20-årene), kommer dette spørsmålet hver gang vi sees omtrent. Så hver eneste gang må vi svare, for det kan jo ikke tenkes at svaret er det samme ikke sant? Jeg er rimelig lei, for hadde vi planlagt barn, hadde vi nok greid å formidle det selv. Det er ikke sånn at vi har "glemt" noe.

Så jeg valgte en litt krass måte å svare på, rett og slett et "nei". Da de fulgte opp med at "ting kan jo skje", ble svaret mitt at "ting kan skje og da finnes det heldigvis metoder for å avbryte det. Planleggelse er en fin ting". Da ble det stilt gitt! Pleier vanligvis ikke å være så krass, men man blir jo lei av spørsmål hele tiden. Jada, vi har vært sammen i mange år, men det betyr jo ikke at barn er det eneste som man kan ha for å fylle livet sitt. Vi ønsker å ha ting på stell, ikke bli mast ned om barn.

Jeg synes regelrett det er en uting å grave i andres privatliv på den måten. For hva er det egentlig spørreren får ut av det, annet enn klein stemning? Dessuten så er det alltid jeg som får spørsmålet, aldri kjæresten min. Til tross for at det er hans familie... Hurra!

Anonymkode: dc7c1...738

Skjønner deg godt her at du svarte på denne måten tilbake. Ja, det var et svært skarpt svar, men det er veldig forståelig også. Hvis samme person(er) fortsetter med å spørre og grave hver gang dere møtes og du har gang på gang gitt samme svar, så er det ikke rart at du vil koke over på et seinere tidspunkt. Det er fort gjort å reagere på den måten, og noen ganger så trengs det med å komme med en sånn reaksjon for at disse personene skal forstå det bedre, eller å skjønne at nok er nok.  

Du kan også alltids beklage deg for måten du svarte på hvis du føler behov for dette seinere. 

[AnonymBruker]

vært der og synes også det er irriterende. Uansett grunn, så har ikke andre noe med det. Siden dette har pågått en stund og du har svart høffelig er det jo  mange måter du kan svare på:

1)Nei, per dags dato ikke, men du får nok vite det dersom jeg blir gravid en gang

2) jeg ønsker ikke å diskutere så privat ting med deg.

3) du kan le det bort og si noe ala "ja, du jeg vet hvordan barn blir til, så du trenger ikke bekymre deg for den biten iallefall"

4) du kan stille et helt annet random spørsmål til den som spør eller en annen i rommet, som om du ikke har hørt hva personen spurte om "du, den julesilden var god. Har du oppskrift på den?"

5) du kan svare frekt med ubehagelig spørsmål tilbake "når hadde du sex sist?" "fikk du orgasme?"

Anonymkode: c38dc...eca

[Minya]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

For vår del (vi er i slutten av 20-årene), kommer dette spørsmålet hver gang vi sees omtrent. Så hver eneste gang må vi svare, for det kan jo ikke tenkes at svaret er det samme ikke sant? Jeg er rimelig lei, for hadde vi planlagt barn, hadde vi nok greid å formidle det selv. Det er ikke sånn at vi har "glemt" noe.

Så jeg valgte en litt krass måte å svare på, rett og slett et "nei". Da de fulgte opp med at "ting kan jo skje", ble svaret mitt at "ting kan skje og da finnes det heldigvis metoder for å avbryte det. Planleggelse er en fin ting". Da ble det stilt gitt! Pleier vanligvis ikke å være så krass, men man blir jo lei av spørsmål hele tiden. Jada, vi har vært sammen i mange år, men det betyr jo ikke at barn er det eneste som man kan ha for å fylle livet sitt. Vi ønsker å ha ting på stell, ikke bli mast ned om barn.

Jeg synes regelrett det er en uting å grave i andres privatliv på den måten. For hva er det egentlig spørreren får ut av det, annet enn klein stemning? Dessuten så er det alltid jeg som får spørsmålet, aldri kjæresten min. Til tross for at det er hans familie... Hurra!

Anonymkode: dc7c1...738

Neste gang kan du prøve å presse frem noen krokodilletårer og bare snu deg bort med verdens tristeste fjes og bare holde kjeft.
Da hinter du med slegge om at du kanskje har fått beskjed fra lege om at du ikke KAN få barn, og DA holder de fort kjeft da, for er det noe som er ekstremt tabu å spørre om, er det om du er ufruktbar.