Utakknemlig lillesøster

[Gjest Helicase]

Du får gi henne 10 kullbiter neste gang 

[Vattenflaska]

Slutt å gi henne gaver når hun driver på sånn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mis(s)Understood skrev:

Njaaa.... en sannhet med modifikasjoner den der.....

Hun er 15 og når mor ikke har så mye penger så blir det ennå viktigere å ikke skille seg ut og å være nøyaktig som alle andre.

Det er oftest de med mye penger som setter 'standarden' i den alderen, og alle de andre er villige til nærmest å gå over lik for å ha de samme tingene, de samme klærne, den samme parfymen og sminken akkurat der og da (om de får det et halvt år senere så har det jo gått fra å være det eneste ene til å være håpløst gammeldags og helt 'ut'. Da er du en taper).

 

Tja, der har vi vel forskjellig erfaring.

Jeg vokste opp i et ressurssterkt miljø og det var ofte de fra litt dårligere kår som var mest opptatt av merkeklærne. Spesielt noen jenter med alenemødre fikk oftere nye ting og det var tydelig at det ble viktig for foreldrene å markere seg og vise at de var "like gode" som de andre barnas foreldre som var advokater og leger. Om barna kom hjem og spurte etter ditten og datten ble det kanskje oppfattet som et veldig reellt press fordi de selv følte de var underlegne. Voksne føler like sterkt på disse tingene som tenåringer - ikke i form av gruppepress, men sosiale skiller. Vi ser jo hvor mange voksne som skammer seg, og kanskje underbevisst er ute etter å kompensere. 

Uansett synes jeg det TS beskriver ligger ganske langt utenfor normal oppførsel. Det å begynne å "gråte og skrike" foran moren er helt drøyt i mine øyne. Som tenåring ville jeg også ha det andre tenåringer hadde, men å skrike til foreldre har regelrett aldri skjedd. Jeg ville heller aldri vist så lite respekt mot moren min at jeg var åpenlyst utakknemlig for det de hadde kjøpt til meg - selv om de hadde råd til å kjøpe så og si hva som helst.

Så jeg tror nok TS mor' trenger å ta en liten "oppvask" med datteren her. Det krever sitt å endre et dårlig mønster som antakeligvis er dannet over flere år, men de må ta tak nå så hun ikke drar med seg noen av disse karaktertrekkene i voksen alder. 

Anonymkode: 181f9...58b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, skinnjakke skrev:

Nei, men tror det hadde vart bra. Men da må hu få seg et jobb og. Finns ikke mye i denne byen :/

Hør på et sykehjem e.l. De har ofte behov for ekstra hender og ungdom er billig arbeidskraft. Pluss at det kan fort bli ganske tungt å være på beina i 8 timer og løfte, bære og holde.

Anonymkode: 97341...52a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hør på et sykehjem e.l. De har ofte behov for ekstra hender og ungdom er billig arbeidskraft. Pluss at det kan fort bli ganske tungt å være på beina i 8 timer og løfte, bære og holde.

Anonymkode: 97341...52a

Eller omsorgsboliger(utviklingshemming, funksjonshemming osv.)

Anonymkode: 97341...52a

[Mis(s)Understood]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, der har vi vel forskjellig erfaring.

Jeg vokste opp i et ressurssterkt miljø og det var ofte de fra litt dårligere kår som var mest opptatt av merkeklærne. Spesielt noen jenter med alenemødre fikk oftere nye ting og det var tydelig at det ble viktig for foreldrene å markere seg og vise at de var "like gode" som de andre barnas foreldre som var advokater og leger. Om barna kom hjem og spurte etter ditten og datten ble det kanskje oppfattet som et veldig reellt press fordi de selv følte de var underlegne. Voksne føler like sterkt på disse tingene som tenåringer - ikke i form av gruppepress, men sosiale skiller. Vi ser jo hvor mange voksne som skammer seg, og kanskje underbevisst er ute etter å kompensere. 

Uansett synes jeg det TS beskriver ligger ganske langt utenfor normal oppførsel. Det å begynne å "gråte og skrike" foran moren er helt drøyt i mine øyne. Som tenåring ville jeg også ha det andre tenåringer hadde, men å skrike til foreldre har regelrett aldri skjedd. Jeg ville heller aldri vist så lite respekt mot moren min at jeg var åpenlyst utakknemlig for det de hadde kjøpt til meg - selv om de hadde råd til å kjøpe så og si hva som helst.

Så jeg tror nok TS mor' trenger å ta en liten "oppvask" med datteren her. Det krever sitt å endre et dårlig mønster som antakeligvis er dannet over flere år, men de må ta tak nå så hun ikke drar med seg noen av disse karaktertrekkene i voksen alder. 

Anonymkode: 181f9...58b

Du skriver mye som stemmer for svært mange.

Så har jeg lyst til å legge til et lite poeng i ditt siste avsnitt: Nemlig den lille sannsynligheten for at TS mor kjenner på en håpløshet og en skyldfølelse, en oppgitthet, ved å aldri ha nok til å gi sin datter det 'alle de andre har'. 

Det er vanskelig å ta en oppvask for den som opplever å bære på skyldfølelse over å ikke kunne gi sine barn det de andre barna har.

Jeg har på nært hold sett mange nok eksemplarer fra 'lavere middelklasse' som bruker hvert sekund til å fortelle om hvilke merke ennå en ny jakke er av, hvor mannen i forholdet åpenlyst føler seg kry over å si "Hun bestiller, og så legger jeg bare inn kortdetaljene og betaler uten at hun vet det".

Å forsøke å kjøpe seg en kulturell status har blitt et kjennetegn på den oppgangsperioden som nå er over.

[Gjest SykkelJenny]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, der har vi vel forskjellig erfaring.

Jeg vokste opp i et ressurssterkt miljø og det var ofte de fra litt dårligere kår som var mest opptatt av merkeklærne. Spesielt noen jenter med alenemødre fikk oftere nye ting og det var tydelig at det ble viktig for foreldrene å markere seg og vise at de var "like gode" som de andre barnas foreldre som var advokater og leger. Om barna kom hjem og spurte etter ditten og datten ble det kanskje oppfattet som et veldig reellt press fordi de selv følte de var underlegne. Voksne føler like sterkt på disse tingene som tenåringer - ikke i form av gruppepress, men sosiale skiller. Vi ser jo hvor mange voksne som skammer seg, og kanskje underbevisst er ute etter å kompensere. 

Uansett synes jeg det TS beskriver ligger ganske langt utenfor normal oppførsel. Det å begynne å "gråte og skrike" foran moren er helt drøyt i mine øyne. Som tenåring ville jeg også ha det andre tenåringer hadde, men å skrike til foreldre har regelrett aldri skjedd. Jeg ville heller aldri vist så lite respekt mot moren min at jeg var åpenlyst utakknemlig for det de hadde kjøpt til meg - selv om de hadde råd til å kjøpe så og si hva som helst.

Så jeg tror nok TS mor' trenger å ta en liten "oppvask" med datteren her. Det krever sitt å endre et dårlig mønster som antakeligvis er dannet over flere år, men de må ta tak nå så hun ikke drar med seg noen av disse karaktertrekkene i voksen alder. 

Anonymkode: 181f9...58b

Det er også min erfaring. Jeg vet om mødre som har skakkjørt hele økonomien for at barnet ikke skal virke å komme fra et lavere sosialt miljø enn sine venner. 

[skinnjakke]

Men eg skjønner ikke helt att de må være samme ferge eller lukt. Hva skjedde med å ha på seg det man selv syns er fint/lukter godt? Kan jo ikke vare gøy for venninnen når hun kopierer henne rakt av. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, skinnjakke skrev:

Min lillesøster er så sykt utakknemlig. Nå etter julen så har hun fått kjempefine og dyre gaver. Hun vil bytte ting hu har fått til samme ferge som venninen hennes, vil ha samme klær og parfyme. Vil ikke ha noe som ikke venninnene har.  Får hu ikke det så begynner hu å gråte og skrike. Eg bor ikke hjemme, men min mor tjener ikke så mye penger og det blir vanskelig for hun og oppnå alle dyre ting som venninnene hennes får fra sine forelder hele tiden. Når hu har fått gavene sine så driter hun i alle. Neste år har eg ikke lyst å kjøpe noenting eller typ EN gave og ikke 20. Bare for å sette ned foten. Hu må jo begynne skjønne at penger ikke faller fra himmelen. Hun er 15. 

Hva kan man gjøre for å få henne til å skjønne verdien av penger?

Og søskenkjærligheten mellom lillesøster og storesøster blomstrer? Hvordan var du Selv for fem år siden? (Og er det nødvendig å henge ut en sårbar søster på 15 år på nettet?)

Anonymkode: e8ccb...ed6

[skinnjakke]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og søskenkjærligheten mellom lillesøster og storesøster blomstrer? Hvordan var du Selv for fem år siden? (Og er det nødvendig å henge ut en sårbar søster på 15 år på nettet?)

Anonymkode: e8ccb...ed6

Eg kunde aldrig vare så utakknemlig for gaver. Henge ut min "sårbare" lillesøster? 

hadde eg ikke vart glad i henne så hadde hun vel ikke fått så mange gaver?

[Gjest Sunflower-Delight]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt sterkt formulert, men det er jo så enkelt som at foreldre oppdrar sine barn, gir dem en virkelighetsforståelse og egne referanserammer. Etter et visst punkt er de selvsagt voksne og verden utenfor spiller en større rolle i livet deres, men i hvert fall mens man er hjemmeboende er det foreldre som er (eller skal være) de mest innflytelsesrike. 

En person kan ikke være bortskjemt uten å ha blitt skjemt bort, eller ikke stilt krav til. Noen ganger er problemet at foreldrene ikke er våkne nok, eller til stede. 

Grunnen til at man sier det er jo rett og slett fordi folk skal tenke over hva det kan være ved oppveksten som kan ha ledet til de problemene man har med barna. Ingen foreldre er perfekte og man ser som regel feilene man har gjort i etterkant. Og slik er det for alle. Men man skal tenke over det, fremfor å skylde på samfunnet, vennekretsen, eller barna selv. 

Anonymkode: 181f9...58b

Kan være delvis enig i dette. Det er klart at hvordan en er oppdratt har mye å si for barn's oppførsel, i mange settinger så er jo dette et vanlig psykologisk mønster å se etter. Det var et tilfelle der jeg husker om en mann som kom til ungdomsskolen jeg gikk på da jeg var tenåring, han var oppvokst i et hjem der mora hans var alkoholiker. Helt siden han var barn måtte han ta vare på alt av huslig arbeid, kjøpe inn mat, lage middag, o.s.v... Han hadde ikke en lett oppvekst men sjølv om mora hans var ikke av beste innflytelse for han så vokste han opp til å bli et veloppdragent og høflig menneske. 

Sjølv om hvordan oppveksten var for mange mennesker har en del å si for hva slags oppførsel de vil få i seinere alder, så vil ikke dette gjelde for alle sammen. Noen kan ha blitt oppvokst i et vanskelig hjem og alikevel bli en av de mest veloppdragne og høflige mennesker du kjenner til.

Endret 27. desember 2015 av Sunflower-Delight
Retting av ord.