Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Viss jeg møter nye mennesker er det typisk de spør hva jeg driver med. Når jeg sier jeg er jobbsøker svarer mange; så du driver å NAVer, chillern hjemme, tar livet med ro. De kaller meg også heldig. De sier det på en slik nedlatende måte at jeg faktisk blir kvalm. Åja, så du snylter på skattepengene jeg må jobbe for hver dag. Åja, så du tar deg en øl på MIN regning (skattepenger). Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare tilbake.

Jeg har veldig angst og depresjoner som ikke forsvinner. Sikkert intet nytt her på kg. Det er ikke poenget, jeg bare nevner at jeg ikke bare sitter på latsiden i sofakroken dagen lang. Jeg har søkt mange jobber og vært på intervju. Er veldig stolt for at søknadene var gode nok til å bli innkaldt. Men jeg er sjenert og sliter med angst så inntrykkene jeg gir på intervjuene er ikke like bra som de som er ekspert på small-talk. Har dermed ikke fått napp. Jeg hater å bli kalt lat for den grunn. Nei, jeg er ikke heldig som går i veggene hjemme. Føler meg udugelig og som en taper. Blir behandlet som det av mange også. Føler meg som en stor byrde som ikke fortjener å bli snakket til på en normal måte, av andre. Det blir brukt i mot meg at jeg går på nav. Til og med på NAV føler jeg saksbehandler bare mener jeg må ta meg sammen og at jeg er enda en lat ungdom. Hva mer skal jeg gjøre når jeg gjør mitt beste på intervju og mitt beste ikke er godt nok? 

Jeg sliter med psyken og har ikke all verdens energi selvom jeg ikke har jobb. Viss jeg takker nei til å passe et lite barn en hel dag så fnyser tanten min av meg. Ååja for du har jo såå mye å gjør på, får jeg høre. Nei det skulle vel bare mangle at jeg vasket hele huset og passet barna til familien hver dag da jeg tross alt får deres skattepenger. En av grunnene til at jeg ikke liker å gjøre så mye er i frykt for å bli hetset. Det tærer på psyken å føle seg som et null. Jeg tør ikke gå ut eller være med venner før jeg har fått meg jobb. Er redd for å drikke en øl ute for da lever jeg vel i luksus her på nav. ''Vennene'' mine har også den forhatte holdningen.

Håper virkelig at jeg får meg jobb i Januar. Jeg takler ikke dette lengre. Jeg fortjener ikke å bli behandlet som likeverdig av andre før jeg får jobb, tydeligvis. Jeg har spurt NAV om å få hjelp til utplassering, hvor som helst, men de sender men kun på tiltak. Mitt nyttårsforsett er å få mer selvtillit og jobb. Er lei av å isolere meg og unnskylde meg for å leve. 

Anonymkode: 16b87...30e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff, det høres ut som du har vært borti en del idioter i det siste. Du søker på jobber og går på intervjuer til tross for at du sikkert gruer deg og synes det er vanskelig. Hva mer kan du gjøre? Det er mange som sliter med å jobb for tiden. Du har ingen ting å skamme deg over så ikke la folks fordommer bestemme hvem du er eller hva du er verdt. 

Jeg tror det er ganske få mennesker som liker jobbintervjuer. Kanskje du kan få hjelp av noen du kjenner godt og øve sammen med han eller hun før du skal i ilden? I tillegg er det sikkert ingen dum ide å jobbe med selvtilliten og kanskje (hvis du orker) ta en alvorsprat med noen av disse nedlatende menneskene du beskriver. Det kan være noen av dem bare formulerte seg litt dårlig og at du tolker det som nedlatende nettopp fordi du har dårlig selvtillit.

Skrevet

Håper det ordner seg med jobb! Folk som dømmer og som tror det handler om latskap har ikke kunnskap eller forståelse nok til å skjønne hva det dreier seg om. Folk som tror det er et luksusliv på nav-penger må ha levd under en stein etter all kritikken av nav i media de siste årene. 

Anonymkode: c16de...c62

  • Liker 1
Skrevet

 Velkommen til klubben.....

Anonymkode: 05066...a1e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...