Vurderer å flytte fra sambo

[Gjest Anonymous]

Det er helt riktig at det er ingen automatikk i at mor får den daglige omsorgen etter ett brudd.

Om flere fedre hadde orket å gå rettens vei som er ett sant mararitt i noen år så er jeg sikker på at om ikke så lenge så er det snart delt omsorg som er vanlig praksis.

Hilsen mor til to :-)

[Gjest Far til 2]

Det er helt riktig at det er ingen automatikk i at mor får den daglige omsorgen etter ett brudd.

Om flere fedre hadde orket å gå rettens vei som er ett sant mararitt i noen år så er jeg sikker på at om ikke så lenge så er det snart delt omsorg som er vanlig praksis.

Hilsen mor til to :-)

Jeg tror du har rett i det meste av det du sier.

Samtidig er det tragisk at en far må gå til rettsak for at barna skal få ha like mye samvær med han som med mor. Og når faren går til sak ender det altså med at barna enten mister mye av samværet med mor eller mye av samværet med far. For dommeren har jo ikke lov til å gi barna rett til felles omsorg. Resultatet etter en slik skittetøyvask er at "vinneren" eller "taperen" flytter så langt at barna mer eller mindre mister all kontakt med den andre forelderen pga konfliktene som kommer i kjølevannet av skittentøyvasken.

Men vi ser altså at antall rettsaker øker. Og det øker faktisk ganske kraftig. I hovedsak fordi menn i langt større grad enn tidligere ikke aksepterer at barna skal miste kontakten med dem (fedrene).

Som du sier går det mot felles omsorg. Og det synes for meg som det pr i dag skjer forholdsvis fort. Ikke minst på bakgrunn av hva jeg leste i siste rapporten til SSB.

Likevel er det en hard kjerne av foreldre som gjør sitt ytterste for å begrense barns rett til samvær ved å motarbeide alternativet med felles omsorg. Denne lille gruppen sier klart og tydlig at felles omsorg må unngåes for enhver pris om f.eks. mor ikke er enig i løsningen. Utover det har denne gruppen ikke andre mål enn at en gruppe foreldre skal tilegne seg flest mulig fordeler ved økonomiske overføringer fra staten og påse at maktfordelingen er så ujevn som mulig mellom foreldrene. Det minner en del om komunismen hvor nesten all makt var styrt av en liten elite. Men vi så også at denne metoden for maktovergrep ikke medførte særlig sukses når det ble gjort opprør mot den.

Også i Sør-Afrika måtte Apartheid styret gi etter og deres langvarige arbeid for å knekke de som ønsket likeverd ble knust.

I dag er det vel Palestinerenes kamp for likeverd som er mest kjent av pågående maktkamper.

På samme måte vil menn's kamp for likeverd medføre at barn får mulighet til like mye samvær med begge foreldrene. Men "apartheid-tilhengerene" vil klare å utsette dette enda en tid. Imellomtiden får vi leve med at tusenvis av barn gråter seg i søvn av mangel på samvær med mor eller far. Enten fordi bostedsforelder tar barna og flytter i raseri eller fordi samværsforelder flytter av samme grunn.

Uansett vil barna fortsatt være den tapende parten.

far til 2

[alisia4]

gjest sier:

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

Ikke la deg true. Han sier dette bare for å få kontroll. Du har ingenting å være redd for. Vær åpen for folk for hvordan han oppfører seg, vil jeg si er et pluss. Og han har mindre sjanse for å få foreldre retten, pga. oppførsel og jobben. Hvordan i allverden skal han få tid til barnet ved å jobbe så mye? Sånne mannfolk ser ikke realiteten og innbiller seg at det å ta vare på et barn er å gi det materielle goder. Som de sier så fint mye om.

Å oppdra eller ta seg av et barn er så mye mer enn å gi barnet mat og klær.

[Gjest Unn]

Og han har mindre sjanse for å få foreldre retten, pga. oppførsel og jobben. Hvordan i allverden skal han få tid til barnet ved å jobbe så mye? Sånne mannfolk ser ikke realiteten og innbiller seg at det å ta vare på et barn er å gi det materielle goder. Som de sier så fint mye om.

Å oppdra eller ta seg av et barn er så mye mer enn å gi barnet mat og klær.

Nå må dere gi dere. Hvorfor i all verden skal far straffes for at han har latt mor gå hjemme med barna og sørget for at familien har fått penger nok til å kunne overleve? Burde han kanskje ha sagt opp jobben sin, gått hjemme og heller forlangt at mor skulle gått på jobb og tjent penger? Syns dere det da fortsatt ville vært like naturlig at det var far som fikk foreldreretten? At mor da fordi hun tjente pengene familien levde av ikke skulle få ha barna hos seg?

Det er nå engang slik at noen i familien må tjene penger, og jeg syns det da er hårreisende at dette senere skal brukes i mot en. Om praksisen er slik, vil jo til slutt ingen av foreldrene jobbe, fordi man da vet at om det senere blir brudd så får man ikke daglig samvær med barnet. Hvem skal da betale regningene?

Alternativet er at begge jobber og at ingen får vært hjemme med barnet.

Og at far ikke skal være i stand til å ta seg av barnet om han får den daglige omsorgen fordi han har jobbet mye tidligere er det kun en ting å si: Far kan da vel redusere arbeidsmengden og tilpasse seg sin nye situasjon? Eller er det forbeholdt oss kvinner å tilpasse oss livssituasjonen vår, mens menn liksom må fortsette slik de altid har gjort?

[Gjest Anonymous]

Jeg tror årsaken til at antall rettsaker har økt nettopp er økonomiske motiver. Nå lønner det seg for faren å ha barnet på overnatting. Min eks sparer over 3000 kr pr mnd på 3 barn ved å ha en avtale om overnatting 10 netter pr mnd. Om avtalen blir fulgt opp er han ikke opptatt av så lenge han slipper å betale.

Grunnen til at jeg ikke frivillig gikk med på denne avtalen var ar jeg på forhånd visste at det ikke ville fungere i praksis for verken faren eller barna. Han gikk til rettsak og fikk det som han ville. Men jeg fikk rett i at det i praksis ikke fungerer. Avtaler blir stadig brutt. Av barna eller av faren. Jeg er priviligert fordi jeg får mye tid sammen med barna. Men er jo litt kjedelig å tape så mye økonomisk på det.

[Gjest EvaL]

Nå må dere gi dere. Hvorfor i all verden skal far straffes for at han har latt mor gå hjemme med barna og sørget for at familien har fått penger nok til å kunne overleve? Burde han kanskje ha sagt opp jobben sin, gått hjemme og heller forlangt at mor skulle gått på jobb og tjent penger? Syns dere det da fortsatt ville vært like naturlig at det var far som fikk foreldreretten? At mor da fordi hun tjente pengene familien levde av ikke skulle få ha barna hos seg?

Det er nå engang slik at noen i familien må tjene penger, og jeg syns det da er hårreisende at dette senere skal brukes i mot en. Om praksisen er slik, vil jo til slutt ingen av foreldrene jobbe, fordi man da vet at om det senere blir brudd så får man ikke daglig samvær med barnet. Hvem skal da betale regningene?

Alternativet er at begge jobber og at ingen får vært hjemme med barnet.

Og at far ikke skal være i stand til å ta seg av barnet om han får den daglige omsorgen fordi han har jobbet mye tidligere er det kun en ting å si: Far kan da vel redusere arbeidsmengden og tilpasse seg sin nye situasjon? Eller er det forbeholdt oss kvinner å tilpasse oss livssituasjonen vår, mens menn liksom må fortsette slik de altid har gjort?

Her er jeg helt enig med Unn. Jeg ønsket mer enn noe annet å være hjemme med vår barn da de var små, mannen min kunne også ha tenkt seg dette, men viste hvor mye dette betydde for meg, at han valgte å gi meg den muligheten. Selv om han i perioder måtte jobbe en del overtid for at vi skulle få endene til å møtes økonomisk. Jeg var hjemme med barna helt til yngste mann begynte i 4 klasse.

Skulle jeg da liksom ha brukt dette i mot min mann om vi gikk i fra hverandre? At han gjorde alt han kunne for at mine barn og jeg kunne ha det så fint sammen mens barna var små. Hvordan kan noen straffe fedrene for dette?

Det må i såfall kun være av egoistiske årsaker, der mor for en hver pris skal ha omsorgsretten ved brudd. Da sr man virkelig hvor kyniske mødre kan være i retten om barna.

[Gjest Anonymous]

Det snakkes så mye om å bruke argumenter mot hverandre, om foreldrenes krav, rettigheter og behov. Forsøk heller å tenke på barnet. Hva ville vært best for barnet, hva ønsker barnet??

[*AM*]

Føler mange blander begrepene omsorg og foredre avsvar. Dette er to helt forskjellige ting. Jeg er alene mor, jeg har daglig omsorg og delt foreldre rett.

[Gjest Madam Felle]

Jeg ønsker å flytte fra ham, da jeg synes han har endel psykopatiske trekk...

Han har truet med å forlange foreldreretten til barnet vårt dersom det blir slutt en dag. Jeg ønsker selvsagt også å ha foreldreretten, men selvsagt også at han skal ha en vanlig samværsordning på f eks annenhver helg og en kveld i uka.

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

Burde det være en mer selvfølgelighet, at du fikk foreldreretten? Jeg syns foreldreansvaret burde vært delt. Og ønsker dere begge at barna skal bo hos dere, så får dere få rette til å bestemme hvem som bør få de.

Hvorfor skal han egentlig godta, å få se barna sine en dag i uken, og annenhver helg? Ville du ha gjort det?

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker å flytte fra ham, da jeg synes han har endel psykopatiske trekk...

Han har truet med å forlange foreldreretten til barnet vårt dersom det blir slutt en dag. Jeg ønsker selvsagt også å ha foreldreretten, men selvsagt også at han skal ha en vanlig samværsordning på f eks annenhver helg og en kveld i uka.

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

Det skal ganske sterke skyts til at ungen blir flytta fra moren og til faren.

Ta det med ro.

Søsteren min mista sin unge i retten ovenfor barnefar,men der fantes det utallige ekstreme grunner også.

Han kommer bare med tomme trusler.

Når det kommer til stykket så er det helt sikkert ikke noe tak i ham uansett og skulle han sette igang med noe,så skal du ta det med ro.

[Varja]

Nå må dere gi dere. Hvorfor i all verden skal far straffes for at han har latt mor gå hjemme med barna og sørget for at familien har fått penger nok til å kunne overleve? Burde han kanskje ha sagt opp jobben sin, gått hjemme og heller forlangt at mor skulle gått på jobb og tjent penger?

[Gjest Anonymous]

[Varja]

Dette trenger ikke nødvendigvis å være far sin avgjørelse alene da. Om mor skal være hjemme og tjene 80% så kan det være at far må jobbe 120%..

Jeg ville aldri gått med på å jobbe 120% mens barnet var lite for at far skulle kunne jobbe redusert. Da ville jeg heller hatt dårlig råd så jeg også kunne bruke tid på barnet. Hvis det ikke var mulig av økonomiske årsaker så ville jeg heller forsøke å få far til å gå tilbake til 100% stilling.

[alisia4]

Unn skrev:

Nå må dere gi dere. Hvorfor i all verden skal far straffes for at han har latt mor gå hjemme med barna og sørget for at familien har fått penger nok til å kunne overleve? Burde han kanskje ha sagt opp jobben sin, gått hjemme og heller forlangt at mor skulle gått på jobb og tjent penger? Syns dere det da fortsatt ville vært like naturlig at det var far som fikk foreldreretten? At mor da fordi hun tjente pengene familien levde av ikke skulle få ha barna hos seg?

Jeg har IKKE sagt at far skal straffes fordi han jobber mye og har heller ikke sagt at han skal si opp jobben.

Men tvert imot jeg la frem dette fordi mor fortalte at far MENTE at han har større sjanser til å få foreldre retten på bakgrunn av dette argumentet. Og det vet jeg at det er på et tynt grunnlag. Han truer henne, og vet selv at han IKKE kommer langt med det. Var bare det jeg ville frem til, Unn. Forstår????