Vurderer å flytte fra sambo

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker å flytte fra ham, da jeg synes han har endel psykopatiske trekk...

Han har truet med å forlange foreldreretten til barnet vårt dersom det blir slutt en dag. Jeg ønsker selvsagt også å ha foreldreretten, men selvsagt også at han skal ha en vanlig samværsordning på f eks annenhver helg og en kveld i uka.

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

[kitty]

Dette hørtes ikke så greit ut for deg. Tror du han er psykopat (og det virker jo litt sånn akkurat i denne saken i hvertfall) råder jeg deg til å komme vekk med en gang.

Uansett synes jeg ikke det er en greie å true med uansett om man er kvinne eller mann i forholdet. Det gjelder jo et/flere barn.

Jeg vet jo ikke hvordan han er ellers og hva det er i forholdet deres du ikke liker så kan jo ikke si deg hva du bør gjøre.

I fordelingssak om barna tror jeg du står veldig sterkt i forhold til ham fordi du er mor til barna (heldigvis for oss at det er sånn).

Å jobbe 120 % tror jeg ikke akkurat faller i hans favør. Jeg er ikke sikker, men skal han få delt foreldrerett så må han i hvertfall jobbe mindre i de periodene han har barnet.

Har en venninne som ble notorisk mishandlet av samboeren sin, en psykopat av verste sorten. Hun var ikke i jobb verken før eller etter barnet ble født, men fikk full omsorgsrett. Faren fikk vanlig besøksrett (annenhver helg og to ganger i uken) noen han i denne situasjonen ikke burde hatt.

Har kanskje ikke gitt deg så mye råd, men håper du finner ut av det. Lykke til. Føler med deg.

[Gjest Anonymous]

Jeg ønsker å flytte fra ham, da jeg synes han har endel psykopatiske trekk...

Han har truet med å forlange foreldreretten til barnet vårt dersom det blir slutt en dag. Jeg ønsker selvsagt også å ha foreldreretten, men selvsagt også at han skal ha en vanlig samværsordning på f eks annenhver helg og en kveld i uka.

Har han psykopatiske trekk fordi han sier han vil forlange foreldretten til barnet om det blir brudd mellom dere? Jeg syns det er rett og rimelig jeg at han ønsker dette, på lik linje med at du selv ønsker foreldreretten. Du kan jo ha barnet annen hver helg og en kveld i uken du?

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

Dette har ingen betydning i det hele, og det bør det heller ikke ha. At du har valgt å være hjemme, har jo samtidig betydd at han har måtte arbeide. Dette er jo en fordeling dere har vært enige om og ikke noe du skal belønnes for nå. På den annen side spiller det ingen roll at han har tjent mer enn deg, det er jo naturlig siden du har gått hjemme. Og dersom han ønsker å ha barnet i fremtiden, så må han redusere arbeidet sitt, og du jobbe mer.

[Amber]

Man kan si mye dumt i affekt.

Men han stiller svakere enn deg uansett, iallefall hvis han jobber hele tiden.

[mari]

I fordelingssak om barna tror jeg du står veldig sterkt i forhold til ham fordi du er mor til barna (heldigvis for oss at det er sånn).

mener du at det er bra at mor nesten automatisk får foreldre rett? det er i tilfelle ganske forferdelig at mennesker i 2004 fortsatt mener det!

Jeg synes det burde være en selvfølge at mor og far har like mye å si og lik rett til å være hoved forsørger for barnet! Man er ikke nødvendigvis bedre kvalifiset for dette "bare" fordi man er mor!

[Gjest allium]

Jeg ønsker å flytte fra ham, da jeg synes han har endel psykopatiske trekk...

Han har truet med å forlange foreldreretten til barnet vårt dersom det blir slutt en dag. Jeg ønsker selvsagt også å ha foreldreretten, men selvsagt også at han skal ha en vanlig samværsordning på f eks annenhver helg og en kveld i uka.

Sambo sier at det er en selvfølge at han ville fått foreldreretten, siden han jobber og tjener mer enn meg (Han jobber ca 120%, jeg 75%.) Er det en selvfølge? Hva med at jeg har valgt å jobbe redusert nettopp for å ha litt mer tid med barnet vårt da? Teller ikke det noen ting?

Det er absolutt ingen selvfølge. Tvert imot pleier det å lønne seg å ha vært hjemme med barnet fremfor å ha tjent mange penger.

Men du - mener du at han er psykopat fordi han ønsker daglig omsorg ? Han ønsker jo ikke noe annet enn det du ønsker selv.

[Joplaya]

Dere bør/må gå til mekling og få til en ordning som kan passe for dere begge.

Jeg tror ikke du tror han er psykopat eller har den type trekk kun fordi han vil ha foreldreretten. Du forklarte vel bare hvorfor du vil gå fra han - og deretter presenterte ditt dilemma?

Dere står på to ytterkanter nå. Han i den ene enden vil ha foreldreretten. Du i den andre enden vil ha foreldreretten. Og "vanlig" samvær. Kanskje dere bør nærme dere midten littegranne?

[Gjest Anonymous]

Neida, det med psykopatiske trekk har ingenting med hans ønske om samvær å gjøre.

Jeg mener heller ikke at det skal være en automatikk i at kvinnen får foreldreretten, men jeg synes ikke han skal ha hovedomsorgen for barnet vårt pga diverse psykopatiske trekk. Han har foreløbig ikke gjort noe som har vært til skade for barnet, derfor synes jeg det ville være greit om han fikk en normal samværsordning. Men, det jeg spurte om var altså om min mulighet for hovedomsorg er svekket fordi jeg har jobbet deltid, i motsetning til ham. Ikke noe annet.

[Gjest Far til 2]

Neida, det med psykopatiske trekk har ingenting med hans ønske om samvær å gjøre.

Jeg mener heller ikke at det skal være en automatikk i at kvinnen får foreldreretten, men jeg synes ikke han skal ha hovedomsorgen for barnet vårt pga diverse psykopatiske trekk. Han har foreløbig ikke gjort noe som har vært til skade for barnet, derfor synes jeg det ville være greit om han fikk en normal samværsordning. Men, det jeg spurte om var altså om min mulighet for hovedomsorg er svekket fordi jeg har jobbet deltid, i motsetning til ham. Ikke noe annet.

Du sier ingenting om hvorfor du føler behov for å begrense barnets samvær utover at du mener han ikke er egnet til dette. Det kan være et litt tynt grunnlag og jeg vil råde deg til at du dokumenterer årsaken bedre om det skulle gå så langt som til rettsak. I motsatt fall vil det tale mot ditt ønske ettersom det kan synes for utenforstående som om du har personlige årsaker til å begrense hans omsorgsrolle ovenfor barnet. Om han er en uegnet psykopat bør han sansynligvis ikke ha samvær heller.

Mht arbeidssituasjonen tror jeg dette er av mindre betydning. Å ha god inntekt kan være en fordel i enkelte situasjoner. Men om det betyr at en er borte fra barnet mer enn "normalt" vil det tale til hans disfavør. Jeg tror derfor han bør bruke andre argumenter enn arbeidsmengden.

Statistisk Sentralbyrå sier i sin siste rapport at stadig flere foreldre velger felles omsorg av hensyn til barna. Kansje det kunne vært et alternativ for dere også om han ikke er uegnet til samvær og omsorg ? Det vil i det minste gi langt mindre konflikter i ettertid sett fra mitt ståsted (mine foreldre praktiserte felles omsorg da jeg var liten)

Tror du han er psykopat (og det virker jo litt sånn akkurat i denne saken i hvertfall) råder jeg deg til å komme vekk med en gang.

Forøvrig lurer jeg på hvordan kitty har kommet frem til at det virker som om han er psykopat utifra den informasjonen som har kommet frem.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Viktig å sette barnets behov i fokus. Hva mener dere er best for barnet og hvorfor mener dere det? Forsøk å få en dialog. Samarbeid lønner seg både for foreldre og barn. Og søk megling på familievernkontoret. Rettsak anbefales ikke.

Farens rettigheter står sterkt i samværssaker. I vårt tilfelle endte det med retsak. Faren fikk i retten samvær 10 netter pr. mnd til tross for at han er kriminell med en voldssak bak seg. Han har også psykopatiske trekk. Han har ikke mishandlet barna, men de har vært vitne til at han har mishandlet meg. De får derfor traumebehandling ved BUP.

I vårt tilfelle blir det ikke praktisert at han har barna så ofte. Men for han var det viktig å komme i samværsklasse 3 for å betale redusert barnebidrag. Jeg får derfor mindre bidrag enn jeg har krav på. Men så lenge det funker for barna vil jeg ikke krangle pga det økonomiske.

Håper dere finner en god løsning som fungerer bra for dere alle.

[kitty]

[quote]Forøvrig lurer jeg på hvordan kitty har kommet frem til at det virker som om han er psykopat utifra den informasjonen som har kommet frem.[/quote]

Synes bare at en "normalt" oppegående ikke vil bruke penger og økt arbeidsmengde som trussel om at hun ikke får ha barna. Hun skriver jo indirekte at han prøver å psyke henne ned og presse henne til fortsatt å være i forholdet hvis hun vil være sammen med barna. Trusler hører ikke hjemme i et forhold selv ikke når det er i ferd med å avsluttes.

[Johanna]

Det er vel typisk at menn i en slik situasjon vil si noe slikt. Men når skal han få tid til å ta seg ungen når han har 120 % stilling. Tror ikke du har noe å frykte, selv om det er det han vil...

[Gjest Anonymous]

Det er vel typisk at menn i en slik situasjon vil si noe slikt. Men når skal han få tid til å ta seg ungen når han har 120 % stilling. Tror ikke du har noe å frykte' date=' selv om det er det han vil...[/quote']

Hallo, har du tenkt på muligheten at han kanskje vil endre sin jobbpraksis når han eventuelt blir alene med barnet? Det er ingen som sier at han fortsatt må jobbe 120 % stilling for all fremtid, er det vel?

[Gjest allium]

Men da mister han jo argumentet om at han skal ha barnet, siden han tjener mest ?

[Gjest Anonymous]

Men da mister han jo argumentet om at han skal ha barnet' date=' siden han tjener mest ?[/quote']Ja, det argumentet bortfaller, men er også etter mitt syn et dårlig argument.

Like dårlig argument som at mor tjener minst, nettopp fordi hun har vært hjemme med barnet.

Poenget mitt er at samværet fremover ikke skal fastsettes på bakgrunn av den ordningen man har hatt til nå, altså om far har tjent pengene og mor gått hjemme, eller omvent. Det er hva som er den beste løsningen når de ikke lenger skal bo sammen, som må ligge til grunn for avgjørelsen.

Det betyr altså at mor ikke lenger kan være hjemme med barnet om hun får omsorgen, hun må ut og tjene penger. På samme måte kan ikke far lenger jobbe like mye som før og forvente å ha samme inntekt om han får omsorgen, fordi han trenger mer tid hjemme for å ta seg av barnet.

Situasjonen endre altså for begge ved et brudd, og man må nødvendigvis gjøre endringer i sin livssituasjon. Da er det hvem som har best forutsetninger for å ta seg av barnet etter bruddet og disse endringene som bør ligge til grunn for avgjørelsen.

[Gjest Far til 2]

[quote]Forøvrig lurer jeg på hvordan kitty har kommet frem til at det virker som om han er psykopat utifra den informasjonen som har kommet frem.[/quote]

Synes bare at en "normalt" oppegående ikke vil bruke penger og økt arbeidsmengde som trussel om at hun ikke får ha barna. Hun skriver jo indirekte at han prøver å psyke henne ned og presse henne til fortsatt å være i forholdet hvis hun vil være sammen med barna. Trusler hører ikke hjemme i et forhold selv ikke når det er i ferd med å avsluttes.

Et av problemene er vel at en far som krever omsorgen alene "truer" mens en mor som krever omsorgen alene IKKE truer. Ser du det ulogiske i en slik holdning om det er likeverd mellom foreldrene ???

Om begge krever omsorgen alene burde det vært sett på som "trussel" fra begge parter. Det er faktisk ingen selvfølge at mor skal ha omsorgen alene, tiltross for at enkelte tror det.

For far vil det kunne oppfattes like mye som trussel at han fremover ikke skal "få være sammen med barna" ( slik du beskriver problemstillingen.

Mht omsorg samvær blir ALLE MIDLER BRUKT. Det er ingen hemlighet at det har vært mange tilfeller med falske anklager fra en del mødre. Saker som de siste årene har kommet frem i lyset etter nye rettsaker, nye avhør av barna, etc, etc.

Kampen om barna er med andre ord langt viktigere for en del foreldre enn kampen for "barnas beste". Desverre blir det sett på som et nederlag for en del kvinner å gi barna like stor rett til samvær med faren som med moren. Og dette signaliserer vidre til barna at far ikke har samme "verdi" som mor som omsorgsperson.

Resultatet blir at når disse barna vokser opp vil gutter fraskrive seg ansvaret slik de har lært fra forholdet mellom mor og far (eller naboer/ venner), mens jenter på samme grunnlag vil kjempe for fortsatt enerett til omsorg for barna.

Fortsetter dette går vi en gal, gal verden i møte. Og vi er desverre allerede på vei dit når mødre føler det som en trussel at barna skal få lov til å ha like mye samvær med begge.

Far til 2

[sommerfuglene]

[Gjest Anonymous]

Hei far til to

Den har allerede blitt en gal verden når det gjelder barn og skilte foreldre.

[Gjest Siw28]

mener du at det er bra at mor nesten automatisk får foreldre rett? det er i tilfelle ganske forferdelig at mennesker i 2004 fortsatt mener det!

Jeg synes det burde være en selvfølge at mor og far har like mye å si og lik rett til å være hoved forsørger for barnet! Man er ikke nødvendigvis bedre kvalifiset for dette "bare" fordi man er mor!

Det er ikke VI som bestemmer....

Som oftest får mor foreldreretten automatisk. Sånn erre bare!

[Gjest allium]

Det er ikke VI som bestemmer....

Som oftest får mor foreldreretten automatisk. Sånn erre bare!

Nei, sånn er det ihvertfall ikke ! Det er ingen automatikk i dette. Hvert tilfelle må avgjøres individuelt.

En annen sak er at mange menn ikke prøver, fordi praksis har vært at mor har et fortrinn. Men noen automatikk er det ikke, og det er ingen regler for det.