Baby eller skolegang?

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en på 26, og vi har vært sammen et par år nå. (Og kjent hverandre i 5 år) Problemet her ligger i at jeg tar et 5´årig master prog. på Universitetet i Bergen, og bor nå med min samb. i Bergen sentrum. Dere tenker sikkert hva er problemet? Jo problemet er at jeg kunne godt tenkt meg å hoppet rett i jobb, jeg har lyst på barn - og jeg kunne tenke meg å etablere meg slik at jeg er klar for de neste tiårene. Jeg er en person som liker å vite hva jeg har fremfor meg, og jeg har vell egentlig alltid vært "moden" for alderen om man har lov til å si det selv. Men så er det dette med skole. Jeg har 3 år igjen på masteren min, men eier ikke motivasjon for å fullføre. Jeg kunne mye heller tenkt meg å jobbe 100% i kanskje eventuelt et år til, og deretter tenke på å kanskje eventuelt utvide den lille familien her til 3 :-) Familielivet frister mer Vi eier begge leiligheter, så vi leier ut en - og bor i en - så bosted er ikke noe vi bekymrer oss for ifht til barn osv. 

Problemet her ligger da i at familie, og kanskje egentig meg selv har forventninger til at jeg skal gjøre ferdig skolen før jeg i det hele tatt tenker tanken på noe baby. Hvordan hadde dere prioritert? Skal også legge til at jeg har vokst opp med 4 småbrødre (fra 0-8 år i tidsrom jeg bodde hjemme) som jeg tok meg mye av da min mamma var syk, så jeg vet også hva det innebærer med barn. 

Hva hadde dere gjort? Valgt skole, og forskyvning av baby - 
eller baby - og forskyvning av skole? 



 

Anonymkode: 9d98d...c35

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt skole.

Anonymkode: 08b34...140

[AnonymBruker]

Utdannelse først.

Anonymkode: af68c...121

[Jerry Lee]

Drøy baby, gjør ferdig utdannelsen. 🎅

[Sofia123]

Skole helt klart. Fordet om du har passet baby før vil du ikke vite hvordan din baby er, eller hvordan du blir som mor. Det er mange som klarer å kombinere utdannelse og baby, men det er også mange som sliter. Du har 3 år igjen, synes du skal gi gass og bli ferdig! For meg er det uaktuelt med barn så lenge jeg studerer, jeg skal bli ferdig og ut i jobb før den tid.

[AnonymBruker]

Kan du få jobb med bacheloren du har nå? Hvis ikke, ville jeg i hvert fall fullført master. Hvis du kan få en grei jobb du kan trives i, er det ikke noe fasitsvar. Det er tungt med studier man ikke er motivert for. Men du kan samtidig komme til å angre senere dersom jobb og karriere er viktig for deg.

Anonymkode: d7bb4...6e4

[AnonymBruker]

Du er så ung ennå at det ikke er noen krise om du utsetter barneplanlegging en stund. Du bør i alle fall få gjort ferdig bacheloren før du går ut i jobb. Så kan dere vurdere om du kan jobbe ett år (tjene opp penger til fødselspermisjon) før dere planlegger baby. Husk på den økonomiske siden her. Om begge er studenter og ikke får jobb (se an tidene nå..!) kan det bli trangt økonomisk, selv om det finnes ordninger via Lånekassen m.m. Du må også ha motivasjon for å studere videre med barn. Det blir et helt annet studentliv enn du lever nå.

 

Anonymkode: 217e6...853

[AnonymBruker]

SKOLEGANG! Det vil gi deg mye høyere lønn i lengden, og dermed mer fritid, og bedre tilbud og tilrettelegginger for barn og familieetablering.

Anonymkode: 43767...e6c

[AnonymBruker]

Gjør ferdig utdannelsen først, arbeidsmarkedet er trangt og kunnskap er veien til jobb for de aller fleste. Da har du også mulighet for å skaffe deg jobb og opptjene rett til permisjonspenger mens du prøver å bli gravid, så har du en jobb å gå tilbake til når permisjonen er over. Det er mye tryggere økonomisk og for din egen fremtid enn å få baby uten ferdig utdannelse. Dessverre er det slik at halvparten av alle forhold ryker, så du bør også tenke på å legge ett godt grunnlag for deg selv om du skulle bli alene. 

Anonymkode: 7fdf3...c8d

[AnonymBruker]

Utdannelse, uten tvil.

Jeg ser andre kvinner som har valgt baby og de sliter veldig nå. De er 'fanget' i mammarollen og i dagens arbeidsmarked kommer de rett og slett ingen vei uten utdannelse. Eneste svaret blir å få flere barn og omfavne morsrollen og rett og slett gi opp karriereplanene. Det virker ok når man har "babyfeber" men etter noen år får man alltid behov for mer stimuli. 

Anonymkode: 7c427...e75

[Fiberhusk]

Hvor lenge har du igjen av studiet? Like greit å fullføre det først som sist  Lykke til!

[engelenmin]

Jeg hadde valgt baby, men du må selv finne ut hva du ønsker. Er motivasjonen borte er det sikkert med litt pause uansett. Jeg fikk selv baby under studier (27 år) og kunne fortsette studiene, som deltid mens jeg hadde permisjon. Det var heller ikke så dumt i forhold til lånekassen. 

[Gjest Mats]

Velg skole. De fleste forhold ender når det kommer en baby til verden. Dessuten har du god tid på deg til å få barn. Mye bedre å bli ferdig med utdanning og leve livet i det fri mens du enda er ung. 

[Puny]

Skolegang først! Skjønner du har veldig lyst på barn, men er det ikke bare fint å glede seg en stund da? Du er enda ung og har god tid til å få barn  

[Gjest Uhumskheter]

Skole, helt klart. Det er innmari vanskelig å starte igjen når du har sluttet, og spesielt om du får deg jobb, og barn. Du har tre år igjen, bit tenna sammen og se babyen som en kjempestor premie når det er over.

[stan]

Skole først. Og du bør helst komme deg ut i jobb før du får barn. 

Slik sikrer du at du kan stå på egne bein, og slipper å være avhengig av noen til å forsørge deg. 

Du vet ikke hva fremtiden vil bringe. 

 

[FebruarMamma]

Hadde fullført utdannelsen først!
Her har jeg en bachelor i et profesjonsyrke der de skriker etter folk. Trives ikke, og vurderer nå å ta 3 nye år på skole. Tenker at nå får vi barn nr 1 først, så kommer permisjon, så noen måneder med jobbing - før jeg evt begynner på skolen igjen. Vi vil ha 2 barn, nokså tett - så hvordan vi løser barn nr 2 hvis jeg går på skolen må vi nesten se an. Men nå har jeg hvertfall en utdannelse i "bakhånd". Hadde nok ikke turt å begi meg ut på barn dersom jeg ikke hadde den fra før (selvom jeg ikke trives). Det er noe med å vite at man har en slags økonomisk trygghet synes jeg.

[Gjest Sisti]

Her er det to separate problemstillinger, ser jeg. Det ene er at du mistrives på studiet og heller ønsker å jobbe. Det andre er at du ønsker barn. Ikke la barneønsket påvirke den første avgjørelsen. Det er idiotisk å avslutte utdanning for å få barn. Det er ikke like idiotisk å avslutte utdanning fordi du gjør det dårlig på studiet og ikke egner deg til den utdannelsen. Så ignorer barnetanken fullstendig først, og ta en avgjørelse om studiet ditt.