Nedlatende holdning ovenfor meg i helsevesenet?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er jo et poeng også. Hehe, det skjer jo med meg og. Da jeg hadde brukket ribbein trodde de også at det var psykisk, så tok de røntgen etter mye om og men og da var det 3 brukne ribbein pluss at de kunne se at jeg hadde brukket to fra før også som var grodd (da gikk jeg ikke til legen nettopp fordi jeg var redd for å ikke bli trodd).

Hmm. Det er motsatt av hva jeg pleier å få høre, så vet ikke hvor mye jeg skal legge i det. Utenom arbeid så lever jeg et normalt liv med normal omgangskrets, jeg er gift, har gode venner, jeg har en hund som jeg konkurrer i diverse med og jeg har vært konkurrerende utøver innenfor en sport tidligere (mens jeg var syk). Jeg har en deltidsjobb nå (kan ikke ta meg betalt pga nav-regler), og har hatt flere deltidsjobber før. Hva gjelder arbeidslivet er det nav som stopper meg (hovedsaklig fordi de ikke vil hjelpe meg ifht å få meg en utdannelse da de mener jeg er for syk til å jobbe) føler jeg, men det er en annen diskusjon. Jeg satser nå på å drive med gjeldende deltidsjobb og starte eget firma når jeg har vært ufør lenge nok til å kunne ha ekstrainntekt. Om jeg på et tidspunkt klarer å jobbe nok til at jeg ikke trenger nav så skal jeg love deg at de skal slippe å se meg mer der. 

Jeg har ikke noen psykiatriske diagnoser utenom den angstdiagnosen som står litt sånn "til og fra" på. Nå er den borte, men jeg hadde den for 1,5 år siden. Men trist å høre at du har det sånn. Har prøvd det med pårørende jeg også som skrevet over, men jeg føler også at noen gjerne oppfatter det som at jeg er lite selvstendig og ikke klarer meg selv, så prøver å ikke gjøre det hver gang. Håper det løser seg for deg! Du har min medfølelse også.

Jeg har vært hos sikkert 15 psykologer opp igjennom tidene. Siste jeg var hos sendte legen et brev om at en fysisk avklaring må til før de kan vurdere om jeg i det hele tatt har angst. Det har skjedd 2 ganger før også (at de har sendt det som svar til legen etter vurdering hos dps f. eks.). Ingen av psykologene jeg har vært hos tror at det jeg feiler er psykosomatisk og jeg oppfyller ikke vilkår for hypokondri. Takk skal du ha. Ja, ikke sant!

Nettopp, det er derfor jeg nå bare har gått over til å bare "ta imot". Hos den forrige legen min klagde jeg fordi han sendte meg hjem med nyrebekkenbetennelse og da fikk jeg akutttime etter helgen (det var på en fredag) hvorpå jeg ble sendt med ambulanse til sykehuset fordi jeg tisset rent blod og hadde utslag på alt (som legen sa det). Etter det behandlet han meg veldig dårlig og foreslo at jeg hadde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse på bakgrunn av at jeg sendte den klagen (jeg hadde vært hos psykolog og var ferdig der 3 uker før. Det var en full utredning av alt, også personlighetsforstyrrelser). 
Så ja, nå prøver jeg å bare være blid og søt og takke for hjelpen og jatte med. 

Tuuusen takk for fint innlegg! <3 Og klemmen. Det varmer!

Nå som jeg har fått sovet og gjort klart til jul og litt sånn føles ting litt lysere igjen. Jeg har bestilt en siste time hos den private spesialisten for litt hjelp til hvordan jeg skal gå videre med ting så får vi nytt år gir nye muligheter :-)
Tusen takk til alle som har svart meg. Jeg føler meg såå mye bedre nå :-D

Anonymkode: 766f7...b10

Klag inn til pasientombudet! Det skal ikke være sånn. 

Anonymkode: 275f6...594

[AnonymBruker]

Har du lest journalen din? Kan hende det står at du er hypokonder eller noe slikt, har inntrykket av at noen i helsevesenet bagatelliserer også de med hypokonder-diagnoser. 

Selv har jeg møtt med fysiske plager, som har vært utrolig plagsomt over tid. Men nettopp fordi jeg har vært hos psykolog for noen år tilbake (på grunn av voldtekt, tror ikke den nye fastlegen vet det for det har aldri vært et tema på legekontoret), så ble det slått fast at det var psykisk. Etter mye om og men ble det tatt blodprøver, de viste lave verdier både her og der. Har det litt bedre nå, men ble skremt av hvordan jeg ble møtt. "Det er 'bare' psykisk". For det første er psykiske plager også verdt respekt og hjelp, for det andre er det ikke "bare". 

Anonymkode: 9d746...936

[AnonymBruker]

Den 27. desember 2015 at 15.00, AnonymBruker skrev:

Har du lest journalen din? Kan hende det står at du er hypokonder eller noe slikt, har inntrykket av at noen i helsevesenet bagatelliserer også de med hypokonder-diagnoser. 

Selv har jeg møtt med fysiske plager, som har vært utrolig plagsomt over tid. Men nettopp fordi jeg har vært hos psykolog for noen år tilbake (på grunn av voldtekt, tror ikke den nye fastlegen vet det for det har aldri vært et tema på legekontoret), så ble det slått fast at det var psykisk. Etter mye om og men ble det tatt blodprøver, de viste lave verdier både her og der. Har det litt bedre nå, men ble skremt av hvordan jeg ble møtt. "Det er 'bare' psykisk". For det første er psykiske plager også verdt respekt og hjelp, for det andre er det ikke "bare". 

Anonymkode: 9d746...936

Ja, dessverre så har jeg lest den. Det er vel kanskje det hittils dummeste jeg har gjort i mitt liv. Det var ganske jævlig.

Din historie ligner på min, bare at det ligger mer enn bare voldtekt de kan bruke mot meg. 
Jeg har vært en psykologisk "nøtt" (noe de idag mener er fordi det er det fysiske som ligger til grunn for mine psykiske plager som de forøvrig ikke er så sikre på at er psykiske i det hele tatt lenger) og blitt sendt mye hit og dit. Jeg har blitt diagnosistert med sikkert 5-10 ulike diagnoser opp igjennom og alle er fjernet (de fleste innen en uke/en måned etter de er satt) utenom angst-diagnosen som står sånn med spørsmålstegn bak (fordi jeg får ingen tanker om at jeg er redd eller lignende, det arter seg rent fysisk og jeg blir gjerne dårlig uten at det er noe som kan gi angst).

Når jeg leser journalen min skjønner jeg godt at jeg fremstår som helt "koko", men hvis de hadde møtt meg med et åpent sinn og hørt på det jeg sier og tatt meg for den jeg er tror jeg bare de ville hatt en veldig annerledes oppfatning. Jeg føler jeg er en snill, omgjengelig, morsom, hyggelig, enkel, effektiv og ærlig person. Jeg prøver ikke å lyge meg unna, være bedrevitende eller lage problemer. Sier legen nei aksepterer jeg det uansett hvor latterlig det er (og det viser seg jo gang på gang hvor feil de stadig vekk tar). Jeg tror mange pasienter er mye vanskeligere enn meg, men jeg føler de bare ser den de leser om i journalen og ikke den jeg er (og det står forøvrig mange usannheter i journalen min, ting er overdrevet, vridd på og tatt ut av kontekst). Har faktisk fått en advokat til å se på journalen (var i forbindelse med en rettssak), og han mente flere av tingene de hadde skrevet var ikke engang lov for de å skrive (såvidt han kunne skjønne skal beskrivelsene være objektive, noe de absolutt ikke er). Han syns det han leste var grovt og han sa selv at han hadde fått vondt i magen etter å ha lest det. Heldig han som bare fikk et kort utdrag.

For å sette det på spissen: Det føles nesten litt som å ha en tung ankellenke jeg ikke blir kvitt. Den journalen henger på meg som en parasitt jeg ikke blir kvitt.

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Bytt fastlege og ta bare med de viktigste (riktigste) epikrisene. Stryk ut synsing eller faktafeil. 

Anonymkode: 4eb05...9f5

[AnonymBruker]

Det heter overfor

Anonymkode: 9e806...9f4

[AnonymBruker]

Hvis det er nedlatende at de forteller deg hvor flott og flink du er, har du et problem med deg selv

Anonymkode: 9e806...9f4

[EvaLena]

Bytt fastlege da vel 😊

[BlendaSensitive]

Her var det mye merkelig.

For det første, at ALLE du møter er nedlatende? Dette tviler jeg sterkt på at er reellt. Men mulig noe som DU faktisk opplever (subjektivt), men som ikke faktisk skjer (objektivt). Men du selv fremholder deg selv som ALLTID snill, høflig, tar imot etc.

Sitat:  "Jeg føler jeg er en snill, omgjengelig, morsom, hyggelig, enkel, effektiv og ærlig person. Jeg prøver ikke å lyge meg unna, være bedrevitende eller lage problemer. Sier legen nei aksepterer jeg det uansett hvor latterlig det er (og det viser seg jo gang på gang hvor feil de stadig vekk tar). Jeg tror mange pasienter er mye vanskeligere enn meg, men jeg føler de bare ser den de leser om i journalen og ikke den jeg er (og det står forøvrig mange usannheter i journalen min, ting er overdrevet, vridd på og tatt ut av kontekst)."

Hadde det vært noen enkelte som er dust (som det i alle grupper finns), så hadde jeg vært med deg. Men alle, til tross for den mengden leger, psykologer, sykepleiere, etc du møter, er nedlatende tviler jeg på er rett. Objektivt sett.

 

Du har en lang historie, sykdommer, sykehus, voldtekt, brukne ribben TO ganger, rettsak, angst, nyrebekkenbetennelse, med mer. Har du fundert over hvorfor du er så utsatt? For dette er ikke normalt.

 

Så kan jeg tillegge, årsaken til 50% av alle sykdommer kjenner vi ikke til. Innen psykiatriske diagnoser, enda færre. Det er ikke sånn at leger kan løse alle sykdommer, problemer vi mennesker har.

 

Ønsker deg i alle fall lykke til. Og tror en psykriater du har god kommunikasjon (tillitt i første omgang) med er en god begynnelse.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bytt fastlege og ta bare med de viktigste (riktigste) epikrisene. Stryk ut synsing eller faktafeil. 

Anonymkode: 4eb05...9f5

Men når jeg har byttet fastlege før har de jo fått den elektronisk? Skjer ikke det automatisk? Kan ikke huske at jeg har bedt om det..

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er nedlatende at de forteller deg hvor flott og flink du er, har du et problem med deg selv

Anonymkode: 9e806...9f4

Det har jeg da heller ikke sagt..

10 timer siden, EvaLena skrev:

Bytt fastlege da vel 😊

Fastlegen er ikke så verst. Dvs. han var ikke så grei i starten, men nå har han forandret mening om mye. Han er kanskje litt treg, men det er vel de fleste pga mange pasienter, overtid og papirarbeid. 

9 timer siden, BlendaSensitive skrev:

Her var det mye merkelig.

For det første, at ALLE du møter er nedlatende? Dette tviler jeg sterkt på at er reellt. Men mulig noe som DU faktisk opplever (subjektivt), men som ikke faktisk skjer (objektivt). Men du selv fremholder deg selv som ALLTID snill, høflig, tar imot etc.

Sitat:  "Jeg føler jeg er en snill, omgjengelig, morsom, hyggelig, enkel, effektiv og ærlig person. Jeg prøver ikke å lyge meg unna, være bedrevitende eller lage problemer. Sier legen nei aksepterer jeg det uansett hvor latterlig det er (og det viser seg jo gang på gang hvor feil de stadig vekk tar). Jeg tror mange pasienter er mye vanskeligere enn meg, men jeg føler de bare ser den de leser om i journalen og ikke den jeg er (og det står forøvrig mange usannheter i journalen min, ting er overdrevet, vridd på og tatt ut av kontekst)."

Hadde det vært noen enkelte som er dust (som det i alle grupper finns), så hadde jeg vært med deg. Men alle, til tross for den mengden leger, psykologer, sykepleiere, etc du møter, er nedlatende tviler jeg på er rett. Objektivt sett.

Du har en lang historie, sykdommer, sykehus, voldtekt, brukne ribben TO ganger, rettsak, angst, nyrebekkenbetennelse, med mer. Har du fundert over hvorfor du er så utsatt? For dette er ikke normalt.

Så kan jeg tillegge, årsaken til 50% av alle sykdommer kjenner vi ikke til. Innen psykiatriske diagnoser, enda færre. Det er ikke sånn at leger kan løse alle sykdommer, problemer vi mennesker har.

Ønsker deg i alle fall lykke til. Og tror en psykriater du har god kommunikasjon (tillitt i første omgang) med er en god begynnelse.

ALLE? Hvor har du lest at alle er nedlatende? ... Når jeg lager et innlegg om at jeg blir møtt med nedlatende holdninger snakker jeg om der det har skjedd, ikke alle gangene det ikke har skjedd. Beklager hvis jeg har skrevet klossete, men jeg har aldri ment at dette gjelder alle. Kanskje ca halvparten av de jeg har møtt gjennom det offentlige av utredninger osv (altså gjelder ikke legevakt eller sykehusinnleggelser med i den beregningen). 

Jeg har svart tidligere i tråden at jeg har hatt med meg forskjellige personer til utredning/kontroller etc hvis jeg føler de kanskje har vært litt nedlatende. Mamma har vært med, pappa har, min svigermor, min tante, min mann, min søster. Det er jo litt rart at de er enig med meg hvis det er bare inni mitt hode?

Det er som sagt ikke snakk om så mange. Jeg har heller ikke vært hos sååå mange, men for eksempel hun ene som er nevnt som eksempel tidligere her har jeg jo gått hos ganske mange ganger (6-8 ganger ca), og hun har vært sånn hver gang. Men det betyr jo ikke at det er mange. Det er bare mange hendelser hos samme person. 

Utsatt? Hva mener du med det? Det er da vel ikke unormalt å brekke ribbein (det er jo forøvrig det eneste jeg har brukket, min mann har for eksempel brukket den samme armen 3 ganger + andre brudd så...?). Er forøvrig beinskjørhet i familien (uten at jeg vet om jeg er det eller er disponert for det). Nyrebekkenbetennelse er jeg kanskje mer utsatt for pga jeg har hatt det flere ganger før og fått litt skader på nyrene pga det. Dette pga jeg har gått med urinveisinfeksjoner for lenge eller det har vært resistente bakterier (for eksempel da jeg fikk det i 2014 og fikk nyrebekkenbetennelse fordi de ikke fikk tatt knekken på bakteriene før jeg var på 5. penicillinkuren (måtte ha forskjellige typer mens de ventet på å få vite hvilken bakterie det var siden ikke alle typer penicillin virker når det er resistente). Rettssaken kom som følge av noe som skjedde i kjølvannet av voldtekten. Leste i avisen at 1/3 jenter har blitt utsatt for en form for overgrep så det er vel ikke det mest unormale man kan tenke seg heller. Sykehus har jeg vært en del på ja, fordi jeg har blant annet har astma (er vel ganske vanlig, vi var vel iallefall 8 stk som jeg kan komme på som hadde det i klassen. Hele svigerfamilien min har det også). Har også vært mye plaget av et magevirus jeg fikk i Syden da jeg var 11 år som har blusset opp flere ganger (antar de, for de fant aldri helt sikkert ut hva det var annet enn at de ringte til et sykehus der jeg hadde vært hvor andre hadde blitt innlagt med samme type symptomer). Ettersom jeg har hatt refluks og magekatarr siden jeg var spedbarn er det vel enten et eller annet galt i magen min (legen ønsker å undersøke meg for andre betennelsestilstander for å se om det kan være en årsak) eller noe med stressnivået som gjør at det kommer igjen og igjen og også har gjort at jeg har fått magesår i perioder.

Jeg forventer ikke at legen skal vite hva som feiler meg eller hvorfor eller fikse det. Men jeg ønsker ikke å bli møtt med stygge kommentarer på bakgrunn av ting jeg har opplevd. For eksempel så begrunner de fleste mine fysiske plager med at jeg har blitt voldtatt. 1) De oppstod før jeg ble voldtatt. 2) Jeg ble ikke voldtatt på en sånn veldig grusom måte at det har gitt meg noen skader. Jeg anmeldte det ikke før det skjedde for 2. gang (som var litt verre enn første), men da var jeg til vurdering hos voldtektsmottaket eller hva det het og de sa jeg virket fin og klar i hodet og sterk psykisk og at jeg taklet det mye bedre enn andre på min alder. I vurderingen de skrev til politiet stod det at de ikke oppfattet meg som traumatisert eller psykisk ustabil og jeg hadde ikke symptomer på PTSD, men de fant at de følelsene jeg hadde rundt det stemte overens med hva som var vanlig (som for eksempel at jeg tok mye av skylden for det selv). Men nå er jo denne voldtekten faktisk veldig lenge siden skjedde og det er ikke akkurat noe jeg tenker på til vanlig. Dog litt irriterende at alle andre er så opptatt av det når jeg føler jeg har gått videre. 

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Ja, PS: Er visst også vanligere å ha nyrebekkenbetennelse hvis man har nyresteiner og det har jeg hatt noen ganger. Det har også min far, hans far og hans far igjen hatt så det ligger vel i familien som jeg har forstått det ettersom vi alle har hatt samme type nyrestein. 

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Haha, beklager, jeg ser jo nå at jeg var mer på "tuppa" når jeg skrev dette enn jeg husket. Jeg ser at jeg har fremstilt det som at det er hver gang. Det var ikke meningen. Jeg var bare frustert etter den siste personen jeg var hos, for hun er den verste jeg har møtt. Helt merkelig hele greien. Da får jeg ta "misinformeringen" på min kappe!

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Jeg kjenner godt til den nedlatende holdningen du beskriver at du blir møtt med.

Noen få av eksemplene jeg, og noen av mine nærmeste har blitt møtt med.

Smerter i ankel etter overtråkk= depresjon, sikkert bare ute etter smertestllende. (Privat billeddiagnostikk viste dislokasjon.)
Smerter i ankel etter overtråkk = ingenting galt, sikkert bare ute etter smertestillende. ( Privat billeddiagnistikk viste store leddbåndskader, betennelser, og ... *ta-da* ... brudd.)
Sterke magesmerter, diaré = irritabel tarm, prøv low Fodmap.  Etter å ha mast på videre utredning ble konklusjonen to kroniske diagnoser, hvorav en autoimmun,
Sterke magesmerter, feber, forstoppelse = kolikksmerter.  Ta to paralgin forte, og kontakt fastlege på mandag.  Mandag hasteoperert på grunn av sprukket tarm, bukhinnebetennelse, og 3 mnd på sykehus. 
 

Det er mange i helsevesenet som er veldig flinke, men det virker som om en del enten er veldig stresset på grunn av for mange pasienter på kort tid, eller veldig vant med å bli oppsøkt på grunn av bagateller, og dermed glemmer at de også kan få inn litt mer alvorlige tilfeller.

 

Anonymkode: af192...697

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner godt til den nedlatende holdningen du beskriver at du blir møtt med.

Noen få av eksemplene jeg, og noen av mine nærmeste har blitt møtt med.

Smerter i ankel etter overtråkk= depresjon, sikkert bare ute etter smertestllende. (Privat billeddiagnostikk viste dislokasjon.)
Smerter i ankel etter overtråkk = ingenting galt, sikkert bare ute etter smertestillende. ( Privat billeddiagnistikk viste store leddbåndskader, betennelser, og ... *ta-da* ... brudd.)
Sterke magesmerter, diaré = irritabel tarm, prøv low Fodmap.  Etter å ha mast på videre utredning ble konklusjonen to kroniske diagnoser, hvorav en autoimmun,
Sterke magesmerter, feber, forstoppelse = kolikksmerter.  Ta to paralgin forte, og kontakt fastlege på mandag.  Mandag hasteoperert på grunn av sprukket tarm, bukhinnebetennelse, og 3 mnd på sykehus. 
 

Det er mange i helsevesenet som er veldig flinke, men det virker som om en del enten er veldig stresset på grunn av for mange pasienter på kort tid, eller veldig vant med å bli oppsøkt på grunn av bagateller, og dermed glemmer at de også kan få inn litt mer alvorlige tilfeller.

 

Anonymkode: af192...697

Oi, stakkars deg/disse menneskene!!! Det der er jo helt drøyt! Forkastelig. 

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Høres ut som du er mye hos lege/helsepersonell.

Det var da voldsomt så mange plager, diagnoser og sykdommer du har.

 

 

Anonymkode: 8f8b5...287

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi, stakkars deg/disse menneskene!!! Det der er jo helt drøyt! Forkastelig. 

Anonymkode: 766f7...b10

Det har vært en del tøffe tak ja, men for balansens del må jeg også si at jeg/vi har møtt masse fantastiske mennesker i helsevesenet også.
For eksempel, det var en lege som ikke tok magesmerter på alvor, men når tarmen først sprakk var det et fantastisk helseteam bestående av et titall leger og sykepleiere som reddet den personen som ble rammet, og det var sykepleiere, leger, fysioterapeuter osv som under den videre oppfølgingen viste enorm omsorg og ga oss mye hjelp.

Og senest i går så jeg lyset bli tent i en leges øyne da han ble presentert for en liten diagnostisk utfordring, og den store gleden han viste da han så at han kunne hjelpe.
En helt fantastisk mann.

Anonymkode: af192...697

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du er mye hos lege/helsepersonell.

Det var da voldsomt så mange plager, diagnoser og sykdommer du har.

Uhm.. Mener du dette på en negativ måte? Det er vel ikke min skyld at jeg feiler ting? Det er jo ikke sånn at har man èn ting, kan man ikke ha noen andre.. Men tja, mye og mye. Kommer vel helt an på øyet som ser. Har vært dårlig siden jeg var spedbarn så har vel sikkert rukket å være mer hos lege enn de som er frisk hele livet. Har også feilt veldig mye forskjellige greier opp igjennom. Men føler ikke det er min feil..
 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært en del tøffe tak ja, men for balansens del må jeg også si at jeg/vi har møtt masse fantastiske mennesker i helsevesenet også.
For eksempel, det var en lege som ikke tok magesmerter på alvor, men når tarmen først sprakk var det et fantastisk helseteam bestående av et titall leger og sykepleiere som reddet den personen som ble rammet, og det var sykepleiere, leger, fysioterapeuter osv som under den videre oppfølgingen viste enorm omsorg og ga oss mye hjelp.

Og senest i går så jeg lyset bli tent i en leges øyne da han ble presentert for en liten diagnostisk utfordring, og den store gleden han viste da han så at han kunne hjelpe.
En helt fantastisk mann.

Anonymkode: af192...697

Ja, det har jeg også. Heldigvis er det mange gode :-D

Anonymkode: 766f7...b10

[AnonymBruker]

Den 6.1.2016 at 2.29, AnonymBruker skrev:

Ja, dessverre så har jeg lest den. Det er vel kanskje det hittils dummeste jeg har gjort i mitt liv. Det var ganske jævlig.

Din historie ligner på min, bare at det ligger mer enn bare voldtekt de kan bruke mot meg. 
Jeg har vært en psykologisk "nøtt" (noe de idag mener er fordi det er det fysiske som ligger til grunn for mine psykiske plager som de forøvrig ikke er så sikre på at er psykiske i det hele tatt lenger) og blitt sendt mye hit og dit. Jeg har blitt diagnosistert med sikkert 5-10 ulike diagnoser opp igjennom og alle er fjernet (de fleste innen en uke/en måned etter de er satt) utenom angst-diagnosen som står sånn med spørsmålstegn bak (fordi jeg får ingen tanker om at jeg er redd eller lignende, det arter seg rent fysisk og jeg blir gjerne dårlig uten at det er noe som kan gi angst).

Når jeg leser journalen min skjønner jeg godt at jeg fremstår som helt "koko", men hvis de hadde møtt meg med et åpent sinn og hørt på det jeg sier og tatt meg for den jeg er tror jeg bare de ville hatt en veldig annerledes oppfatning. Jeg føler jeg er en snill, omgjengelig, morsom, hyggelig, enkel, effektiv og ærlig person. Jeg prøver ikke å lyge meg unna, være bedrevitende eller lage problemer. Sier legen nei aksepterer jeg det uansett hvor latterlig det er (og det viser seg jo gang på gang hvor feil de stadig vekk tar). Jeg tror mange pasienter er mye vanskeligere enn meg, men jeg føler de bare ser den de leser om i journalen og ikke den jeg er (og det står forøvrig mange usannheter i journalen min, ting er overdrevet, vridd på og tatt ut av kontekst). Har faktisk fått en advokat til å se på journalen (var i forbindelse med en rettssak), og han mente flere av tingene de hadde skrevet var ikke engang lov for de å skrive (såvidt han kunne skjønne skal beskrivelsene være objektive, noe de absolutt ikke er). Han syns det han leste var grovt og han sa selv at han hadde fått vondt i magen etter å ha lest det. Heldig han som bare fikk et kort utdrag.

For å sette det på spissen: Det føles nesten litt som å ha en tung ankellenke jeg ikke blir kvitt. Den journalen henger på meg som en parasitt jeg ikke blir kvitt.

Anonymkode: 766f7...b10

Hei!

Hvor kan jeg lese om lover og regler for dette om at beskrivelsene skal være objektive, og evt andre lover og regler i forbindelse med det behandlere (psykologer, leger og andre) skriver i journalene?

Anonymkode: 44e55...a67

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Hvor kan jeg lese om lover og regler for dette om at beskrivelsene skal være objektive, og evt andre lover og regler i forbindelse med det behandlere (psykologer, leger og andre) skriver i journalene?

Anonymkode: 44e55...a67

"han mente flere av tingene de hadde skrevet var ikke engang lov for de å skrive (såvidt han kunne skjønne skal beskrivelsene være objektive"

Ettersom jeg har skrevet "han mente" og "såvidt han kunne skjønne" så betyr det at dette ikke er noe jeg vet sikkert. Det var det han sa, altså "jeg kan ikke skjønne" fordi han mente det skal være rene observasjoner og ikke for eksempel "jeg er så jævlig irritert på den svarte klesstilen til pasienten" (jeg bare tok et random eksempel fra luften, jeg har ikke svart klesstil :p). Men han henviste meg ikke til noen lov eller sånn, ettersom det ikke hadde noe med rettssaken å gjøre (hadde med journalen fordi ulike uttalelser derfra var relevant for rettssaken, men rettssaken handlet om noe helt annet enn meg og min journal). Jeg aner altså ikke noe om dette selv. Det var på en måte mer som kommentarer på sidelinjen. Men hvis du vil lete etter sånn type informasjon kan kanskje lovdata være aktuelt? Jeg har ikke lest om det selv, så jeg kan dessverre ikke hjelpe.

Anonymkode: 766f7...b10

[BlendaSensitive]

Jeg tror dere har misforstått hensikten med journaler. Journalene skal avspeile behandling, men også mulige funn, toklninger, ideer, rundt hva som kan feile pasienten. Dette fordi neste lege/sykepeier skal se hva tidligere behandler har tenkt på, og se videre på dette. Eller avbekrefte.

 

En resept er objektiv. En diagnose er på ett vis objektiv. Journalen er på en måte leger og sykepleiernes loggføring, både av behandling, men også funderinger.

 

Alle diagnoser som ikke kan påvises med konkrete funn, det vill veldig mange diagnoser, er ren synsing. For å være krass. Man ser på symptomer, helhetsbildet og danner seg ett inntrykk. Og der er helt klart noen flinkere enn andre. Eldre erfarne leger/sykepleiere kan lese mye av bare se på pasienten. På hud, gange, tale, øyne, etc.

 

Mange helsepersonell er skeptiske til å la pasienter få innsyn, da ikke pasienter (oftes) har kunnskap til å lese journalen, og kan bli skremt fordi de tolker ting annereledes enn utdannet medisinsk personell.

 

Her står litt om helsejournal: https://helsenorge.no/rettigheter/pasientjournal

"En pasientjournal er en samling av opplysninger om din kontakt med helsetjenesten. Det skal opprettes en journal på hver virksomhet hvor du har fått helsehjelp, for eksempel sykehus eller fastlegekontor.

Hva skal journalen inneholde?

En journal skal blant annet inneholde opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling."

[AnonymBruker]

48 minutter siden, BlendaSensitive skrev:

Hva skal journalen inneholde?

En journal skal blant annet inneholde opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling."

Pasienten bør likevel ha rett til å bestemme hva som skal stå i journalen og hva som skal utelates eller formuleres på en annen måte. Legen bør derfor skrive alle journalnotater i samråd med pasienten, slik at de er enige om innhold og ordvalg.

Anonymkode: 4f06b...bd7