Dere som anser dere selv som mindre pene....

[AnonymBruker]

.... hvordan opplever dere livet ?

 

Vi er jo sykelig opptatt og kropp og skjønnhet i vår tid. Hvordan påvirker det deg i hverdagen, på jobb, skole, trening, med kjæreste eller i søken på en kjæreste ?

(Og er du egentlig sikker på at du ikke er noe særlig pen ? )

Anonymkode: f8261...dce

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem. Det påvirker meg lite, da jeg ikke er opptatt av å være vakker. Jeg har en god jobb, en lang og spennende utdanning, og et godt liv. Jeg har noen pene venninner, og jeg misunner dem ikke der de higer etter oppmerksomhet ved å bytte facebookbilder flere ganger i uken, og bruker lang tid foran speilet hver dag... Jeg vet de liker å ha meg med ut, for da får de mye oppmerksomhet. I ungdommen ville jeg være snill og sa ja til å bli med, men nå er jeg tøffere og går bare ut på mine egne premisser.

Kanskje er det en naturlig greie, at vi som ikke er så vakre tilpasser oss ved å ikke være så opptatt av å bli det, heller? Jeg har aldri vært den som har flydd etter guttene, men hatt mine egne hobbyer som jeg har dyrket. Gjennom nerdete hobbyer der det var stor overvekt av gutter, hadde jeg mange guttevenner. Slik møtte jeg en mann og fikk en kjæreste som heller ikke er spesielt vakker av utseende. Men vi er stabile og har et trygt liv. Ingen av oss blir flørtet med på byen eller av fremmede, eller er interessert i slikt. Da er grensa for utroskap mye høyere. Hvem vet, kanskje jeg også ville vært mer rastløs dersom jeg hadde vært pen?

I møte med fremmede blir jeg fort usikker og ønsker meg ti mil vekk. På konferanser og slikt. Jeg tenker at jeg bare er sjenert, men hvis meg må finne dypere grunner, har det sikkert med usikkerhet på seg selv å gjøre, som spesielt er relatert til utseendet. Det hemmer meg i slike situasjoner, men ikke i hverdagen ellers, med mann, bil, barn.

Anonymkode: 5e9da...29e

[Wenda]

Påvirker meg ikke så mye. Innså tidlig at vi alle har forskjellig smak og preferanser. 

Jeg syns ikke at jeg er så pen, men de jeg har vært sammen med har tydeligvis ment at jeg er vakker og sexy.  Blir på samme måte som at jeg kan syns at en skuespiller er stygg mens en annen syns den samme personen er verdens kjekkeste. 

 

Og jeg ser ikke hvordan det skal påvirke jobb, fritid og venner

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... hvordan opplever dere livet ?

 

Vi er jo sykelig opptatt og kropp og skjønnhet i vår tid. Hvordan påvirker det deg i hverdagen, på jobb, skole, trening, med kjæreste eller i søken på en kjæreste ?

(Og er du egentlig sikker på at du ikke er noe særlig pen ? )

Anonymkode: f8261...dce

For å ta det siste først, ja. I hverdagen har det lite å si, det er egentlig deilig å slippe tenke på at man må ha et perfekt ytre (siden det ikke er mulig). Ser jo at mange av de veldig pene blir fryktelig opptatt av å flikke på utseendet, bruker evigheter på sminke etc. Det kjedelige med å være mindre pen er at man ofte sliter med å gjøre gode førsteinntrykk på jobbintervjuer o.l. Folk har overraskende ofte tro på at utseende og evner henger sammen. Man trenger bare se på diverse talentshow når en mindre pen kommer inn. Og hvor sjokkert folk blir hvis vedkommende viser seg å ha en fantastisk stemme. Mens de pene folkene uten særlig talent ofte får høre ting som "jeg synes det er noe der, du må få en ny sjanse".

Anonymkode: 6e744...303

[Rosaboble15]

Jeg er så sikker som jeg kan få blitt. 

Det påvirket meg veldig når jeg gikk på ungdomsskolen og til dels på videregående. Da var det et veldig fokus på utseendet overalt, og det påvirket meg. 

Det har aldri påvirket meg på jobb, jeg er opptatt av å se ren og velstelt ut, men jeg bryr meg ikke om at de fleste andre er penere enn meg.

På trening er jeg opptatt av å trene, så der enser jeg ikke de rundt meg uansett. 

Jeg har aldri hatt noe problem med å få kjæreste når jeg har hatt lyst på det, jeg kan være ganske sjarmerende hvis jeg vil.

Hvis jeg har en veldig dårlig dag hender det at jeg lar meg påvirke av hvordan jeg ser ut. På slike dager liker jeg å se best mulig ut, og når jeg ikke blir fornøyd med det jeg ser i speilet, blir jeg ofte litt oppgitt og lei meg. 

[Anglofil]

Jeg opplever livet mitt som veldig bra. Jeg er sammen med noen jeg er glad i og som er glad i meg, jeg har en jobb jeg elsker og bor i en by og en leilighet jeg trives godt i.

Jeg skiller primært mellom meg som person (på innsiden, mine meninger, hva jeg får til, evner osv) og utseendet mitt. Det ble tidlig en overlevelsesmekanisme da jeg var yngre og ble mobbet. På den måten "overlevde" jeg; jeg klarte å gjøre det godt på skolen, drive med fritidsinteresser og ha andre venner utenom skolen. Det var vondt, men det gjorde meg i stand til å se på evnene og den jeg er inni meg som én del og utseendet mitt som en egen separat del som i grunn ikke har så mye med "meg" som person å gjøre. Klart det har det, sånn egentlig, og jeg føler jo på det hvis noen kommenterer negativt rundt mitt utseende, men jeg har lært meg til at det ikke lenger er like viktig som det var.

Heldigvis har min strategi ihvertfall ført til at jeg tross alt kan leve et lykkelig og fint liv. Så får det bare være at jeg ikke klarer å se det samme som min samboer (som liker meg akkurat slik jeg er).

Og om jeg er sikker? Vel, mobbingen bekreftet det i grunn for min del. Og jeg klarer ikke se noe annet enn det jeg ser i speilet. Sånn er det bare. Blir man kalt stygg mange nok ganger er det vanskelig å tro noe annet. Og jeg sier ikke dette for å synes synd på meg selv, det er ikke heller slikt ment, men jeg klarer oppriktig ikke å se noe annet enn det jeg har blitt fortalt så uenderlig mange ganger før. Det er helt greit det, ikke alle kan være pene eller vakre. Det som riktignok er viktig er at min samboer synes jeg er vakker, og da spiller det i grunn ikke så mye rolle hva andre måtte mene. Jeg ble tidlig lei av å prøve å leve opp til idealer som det ikke var mulig å leve opp til. I dag prøver jeg derfor å tenke minst mulig på det og være fornøyd med den jeg er som person og menneske.

Mvh Yvonne

Endret 22. desember 2015 av Yvonne

[Gjest Emma Sophie]

Lurer litt på om de som skriver her tenker at de er mindre pene, men at det egentlig ikke er slik. Men syns det er litt stygt å tenke sånn, så kanskje derfor jeg tenker det.