Flere som føler det slik?

[AnonymBruker]

Ifjor høst kom jeg inn på en ettertraktet utdannelse, som anses som over gjennomsnittet vanskelig å komme seg inn på. Jeg gikk gjennom ett opptak utover et par dager, som jeg brukte lang tid på å forberede meg til. Jeg tenkte at jeg endelig hadde funnet det jeg ønsket å bli. 

Nå sitter jeg her.. 1,5 år senere med mye hodevondt og knyting i mage og bryst. Det siste året har vært spesielt utfordrende mtp mengde teori og eksamener som måtte gjennomføres, forventninger lærere og klassekamerater har til meg, og hvor lett jeg ser flere blir "glemt" hvis de ikke greier å holde tritt med de andre. Karakterene mine er greie, iallefall i forhold til hva jeg trodde jeg skulle prestere. Etter fullført eksamen så greier jeg ikke å få noe mestringsfølelse, men starter å grue meg til neste. 

Foreldrene mine og omgangskretsen nevner hele tiden hvor stolt de er av det jeg gjør, noe som gir meg enda mer magevondt. Jeg som føler at jeg må ta en dag om gangen.. og har flere ganger vurdert å droppe ut fordi jeg ikke har følt at jeg har det som trengs i denne utdanningen. Jeg tenker automatisk at jeg kommer til å feile, og skuffe alle rundt meg, spesielt min samboer som allerede har en lang og tung utdannelse. 

Greier virkelig ikke å nyte juleferien.. tenker bare på hva som kommer etter.. 

Noen studenter som føler det samme?

Liten utblåsning fra en meget sliten student 

Anonymkode: c9487...3af

[AnonymBruker]

Jeg studerer Ingeniør innen et svært spesialisert område. Det er til tider krevende, men verdt det inn the long run.

Anonymkode: fbe79...a08

[AnonymBruker]

Litt som å lese om meg selv denne julen. Går også på et tøft studie og bruker julen til å hvile ut og gruer meg til neste semester. 

Leste på et student-forum at flere følte det slik, da man hele tiden blir kastet inn i noe nytt, så får man ikke særlig mestringsfølelse. Men studiet er kjent for å være tøft, så jeg tenker at det er normal å slite til tider. 

Anonymkode: ed509...0d9

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig ts.

 

Anonymkode: f3b7d...15e

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig og man kommer som regel gjennom. Ganske normalt at det er svært krevende til tider. 

Likevel ville jeg tatt det på alvor hvis det blir helt uutholdelig, det er lov å spørre seg om man passer til dette om man aldri føler noen glede over det. Dersom man hele tiden er utslitt og alltid gruer seg så bør man ta signalene på alvor og kanskje se seg om etter et annet yrke. Om du føler det slik så vil du møte mange som sier hold ut og fullfør. Ja, det er selvfølgelig bedre å fullføre, men det kan også være et tveegget sverd. Det å fullføre et løp og få en jobb du kanskje ikke passer til vil være svært slitsomt i lengden, husk at du skal jobbe i mange tiår. Det blir ikke nødvendigvis bedre når du kommer i ut jobb, min erfaring er at arbeidslivet er mye tøffere enn studiet noen gang var selv om det også var tøft nok. Svært lange arbeidsdager, lite fri (har ikke hatt sommerferie av betydning på mer enn 5 år nå) og krav om å måtte kaste seg inn i nye arbeidsoppgaver kontinuerlig. Vet ikke om jeg hadde valgt dette på nytt og skulle gjerne visst mer da jeg valgte utdanning. 

Kort sagt, jeg lærte at man bør ta signalene på alvor mens man er ung og fortsatt har muligheten. Sier ikke at du skal slutte, men tenk etter om dette er noe du har lyst til å jobbe med i all overskuelig fremtid. Det vil til syvende og sist bare gå utover deg selv om du velger feil, og du tjener ingenting på å gå inn i et karriereløp der du blir utmattet eller i verste fall syk. 

Anonymkode: 142b0...50b