Adoptere stebarn etter nors død...?

[AnonymBruker]

Jeg mistet nylig min samboer. Hun hadde ett barn på 7 år som har bodd hos oss, full tid. Dette skjedde ganske nylig, og vi er helt sjokkerte alle sammen. Jeg og barnet har bodd sammen i 5 år og vi er veldig knyttet. Hva gjør jeg nå? Kan jeg adoptere? Biologisk far er for øvrig ute av bildet....

Anonymkode: 7fa66...db6

[AnonymBruker]

http://www.bufdir.no/Adopsjon/Jeg_onsker_a_adoptere/Stebarnsadopsjon/
 

Anonymkode: 6dbfe...8a1

[Gjest morhjertegod]

For det første, kondolere, så ufattelig trist. Vet ikke helt hvordan dette er, men vil tro kanskje besteforeldre på mors side har noe de skulle sakt her. Men om du kan få omsorgen her, så må det nok behandles offentlig og hva barnet selv ønsker betyr også mye. Håper det løser seg, ta vare på hverandre. 

[AnonymBruker]

Huff, så utrolig trist:( Kondolerer masse! Men basert på liken ovenfor her og dine opplysninger virker det som om du kan søke om å få adoptere ja. Men tror nok jeg ville snakket litt med både barnet og besteforeldre før jeg foretok meg noe(selv om jeg nok ville søkt om adopsjon uansett). Håper det ordner seg til det beste!

Anonymkode: 687a6...11e

[AnonymBruker]

Men hvorfor vil du adoptere et stebarn egentlig? Han/hun er jo ikke din. Er du glad i han/henne. Sånn egentlg? Eller ville barnet hatt det bedre hos besteforeldre tror du? 

Anonymkode: 868d4...180

[Lillakitty]

Men hvorfor vil du adoptere et stebarn egentlig? Han/hun er jo ikke din. Er du glad i han/henne. Sånn egentlg? Eller ville barnet hatt det bedre hos besteforeldre tror du? 

Anonymkode: 868d4...180

I all huleste verden hva slags åndssvakt svar var dette!?. At du et skapt slik at det er umulig for deg å se for deg dyp kjærlighet til sin AVDØDE partners barn  er ikke representativt for normale mennesker. Å spørre om TS er egentlig er glad I barnet er  uempatisk og et hån. Skjerp deg! 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Lillakitty skrev:

 I all huleste verden hva slags åndssvakt svar var dette!?. At du et skapt slik at det er umulig for deg å se for deg dyp kjærlighet til sin AVDØDE partners barn  er ikke representativt for normale mennesker. Å spørre om TS er egentlig er glad I barnet er  uempatisk og et hån. Skjerp deg! 

Så fordi mora til den ungen er død, så betyr det at man automatisk skal ELSKE ungen? Høre ulogisk ut. Men der var sånn du fremstilte det.

Jeg bare synes det rart å eeelske sine stebarn. Jeg har ikke noe imot mine stebarn. Men jeg eeeelsker dem Ikke, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg bryr meg om dem, thats it. Hadde aldri i verden frivillig adoptert dem. Ikke om jeg hadde fått en mill med på kjøpet. 

Det er derfor jeg lurer. Kanskje ungen bør være hos folk som er glad i den. Uten at der liksom er påtatt eller på"tvunget". At man føler man "må" være glad i dem fordi det er ungen til sin egen samboer. 

Anonymkode: 868d4...180

[Kontormus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi mora til den ungen er død, så betyr det at man automatisk skal ELSKE ungen? Høre ulogisk ut. Men der var sånn du fremstilte det.

Jeg bare synes det rart å eeelske sine stebarn. Jeg har ikke noe imot mine stebarn. Men jeg eeeelsker dem Ikke, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg bryr meg om dem, thats it. Hadde aldri i verden frivillig adoptert dem. Ikke om jeg hadde fått en mill med på kjøpet. 

Det er derfor jeg lurer. Kanskje ungen bør være hos folk som er glad i den. Uten at der liksom er påtatt eller på"tvunget". At man føler man "må" være glad i dem fordi det er ungen til sin egen samboer. 

Anonymkode: 868d4...180

Så, hvis en adopterer et foreldreløst barn, er det ulogisk å elske det på samme måte som om en skulle født det selv? Eller, er det en forskjell der mellom foreldreløse barn av partnere?

Jo, det finnes voksne som er betingelsesløst glad i stebarna sine. Det er faktisk ikke noe merkelig ved det

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kontormus skrev:

Så, hvis en adopterer et foreldreløst barn, er det ulogisk å elske det på samme måte som om en skulle født det selv? Eller, er det en forskjell der mellom foreldreløse barn av partnere?

Jo, det finnes voksne som er betingelsesløst glad i stebarna sine. Det er faktisk ikke noe merkelig ved det

Tror det er en forskjell der ja. Ihvertfall for meg. Hadde elsket er barn jeg hadde adoptert fra et annet land for eksempel mye mer enn stebarna mine. Vet ikke hvorfor, men jeg bare føler det. Da hadde de vært mitt barn, og ikke "bare" kjæresten min og eksen hans sitt. De har oppdratt ungen, ikke jeg. Et adoptivbarn fra et barnehjem i Somalia for eksempel er ofte små babyer. Og da føler jeg at man starter med blanke ark. Man oppdrar som man vil selv, man får ikke et halvfabrikata fra eksen og eksen hans igjen, som det er min oppgave å fikse. 

Men for all del, bra for ts om ham faktisk er så glad i ungen. Men jeg bare forstår det ikke. 

Anonymkode: 868d4...180

[stan]

En fordel med å adoptere stebarn er at da får de samme rettigheter som egne barn. Spesielt i forhold til arv. 

Men også i endel andre ting, som å ordne pass. 

Som jeg ser det er det flere fordeler enn ulemper, i hvertfall om det ikke er familie som er i mot det. 

[Poppsilopp]

Jeg vet ikke hvordan reglene er rundt dette. Men jeg vil bare si at det høres ut som en fint ting å gjøre. Og jeg vil jo tro at det beste for et barn som nettopp har mistet sin mor er å være med den personen som er nærmest en pappa for henne. Kondolerer, og lykke til  

[Kontormus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er en forskjell der ja. Ihvertfall for meg. Hadde elsket er barn jeg hadde adoptert fra et annet land for eksempel mye mer enn stebarna mine. Vet ikke hvorfor, men jeg bare føler det. Da hadde de vært mitt barn, og ikke "bare" kjæresten min og eksen hans sitt. De har oppdratt ungen, ikke jeg. Et adoptivbarn fra et barnehjem i Somalia for eksempel er ofte små babyer. Og da føler jeg at man starter med blanke ark. Man oppdrar som man vil selv, man får ikke et halvfabrikata fra eksen og eksen hans igjen, som det er min oppgave å fikse. 

Men for all del, bra for ts om ham faktisk er så glad i ungen. Men jeg bare forstår det ikke. 

Anonymkode: 868d4...180

Så, du forstår ikke at noen kan føle annet enn sjalusi overfor barnet på 2 år, og dets ene forelder?

[Arabella]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er en forskjell der ja. Ihvertfall for meg. Hadde elsket er barn jeg hadde adoptert fra et annet land for eksempel mye mer enn stebarna mine. Vet ikke hvorfor, men jeg bare føler det. Da hadde de vært mitt barn, og ikke "bare" kjæresten min og eksen hans sitt. De har oppdratt ungen, ikke jeg. Et adoptivbarn fra et barnehjem i Somalia for eksempel er ofte små babyer. Og da føler jeg at man starter med blanke ark. Man oppdrar som man vil selv, man får ikke et halvfabrikata fra eksen og eksen hans igjen, som det er min oppgave å fikse. 

Men for all del, bra for ts om ham faktisk er så glad i ungen. Men jeg bare forstår det ikke. 

Anonymkode: 868d4...180

Jeg har ikke ord! Hvor kynisk går det an å bli?

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Kontormus skrev:

Så, du forstår ikke at noen kan føle annet enn sjalusi overfor barnet på 2 år, og dets ene forelder?

Handler slett ikke om sjalusi. Ikke legg ord i munnen på meg. Og ungen er ikke 2, men 5 år. Les HI. 

Anonymkode: 868d4...180

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg har ikke ord! Hvor kynisk går det an å bli?

Det er ikke kynisk. Det er fakta. Realiteten er en drittsekk noen ganger. Men det er ikke noe man kan endre på. 

Anonymkode: 868d4...180

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler slett ikke om sjalusi. Ikke legg ord i munnen på meg. Og ungen er ikke 2, men 5 år. Les HI. 

Anonymkode: 868d4...180

Sorry mente 7 år. Bomma på tastene. (Skriver på mob). 

Anonymkode: 868d4...180

[Gjest morhjertegod]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi mora til den ungen er død, så betyr det at man automatisk skal ELSKE ungen? Høre ulogisk ut. Men der var sånn du fremstilte det.

Jeg bare synes det rart å eeelske sine stebarn. Jeg har ikke noe imot mine stebarn. Men jeg eeeelsker dem Ikke, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg bryr meg om dem, thats it. Hadde aldri i verden frivillig adoptert dem. Ikke om jeg hadde fått en mill med på kjøpet. 

Det er derfor jeg lurer. Kanskje ungen bør være hos folk som er glad i den. Uten at der liksom er påtatt eller på"tvunget". At man føler man "må" være glad i dem fordi det er ungen til sin egen samboer. 

Anonymkode: 868d4...180

Hadde du vært stemor til mine barn, så hadde jeg ønsket at du valgte far og hans barn bort. Mine barn er elsket av sine steforeldre, vet dette ikke er en selvfølge, men hvor vanskelig kan det være å bli glad i barn man har omsorg for. Her høres det ut som at ts virkelig bryr seg i dette barnet og ønsker adoptere, at du ikke har et slikt forhold til dine stebarn, betyr jo ikke at alle andre steforeldre tenker som deg. Om mine barn skulle miste sin far og meg, så ville vårt største ønske vært at stefar eller stemor ville tatt over omsorgen for dem, noe de ville gjort med glede. 

[Arabella]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke kynisk. Det er fakta. Realiteten er en drittsekk noen ganger. Men det er ikke noe man kan endre på. 

Anonymkode: 868d4...180

Jeg har rapportert innleggene dine. TS er i sorg over at hans samboer døde nylig, barnet har mistet sin mor. Er du ute av stand til å forstå hvor vondt dette kan være?

[Kontormus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Handler slett ikke om sjalusi. Ikke legg ord i munnen på meg. Og ungen er ikke 2, men 5 år. Les HI. 

Anonymkode: 868d4...180

7-5=2. Barnet var 2 år når TS kom inn i livet dets. 

Jo, det handler om reinspikka sjalusi. Du trenger ikke bekrefte det, det har du alt gjort. "Halvfabrikata fra eksen"...

Du bygger bare opp om alle fordommer som eksisterer mot stemødre.

[Monky]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi mora til den ungen er død, så betyr det at man automatisk skal ELSKE ungen? Høre ulogisk ut. Men der var sånn du fremstilte det.

Jeg bare synes det rart å eeelske sine stebarn. Jeg har ikke noe imot mine stebarn. Men jeg eeeelsker dem Ikke, og det kommer jeg aldri til å gjøre heller. Jeg bryr meg om dem, thats it. Hadde aldri i verden frivillig adoptert dem. Ikke om jeg hadde fått en mill med på kjøpet. 

Det er derfor jeg lurer. Kanskje ungen bør være hos folk som er glad i den. Uten at der liksom er påtatt eller på"tvunget". At man føler man "må" være glad i dem fordi det er ungen til sin egen samboer. 

Anonymkode: 868d4...180

Ouch... Du burde definitivt ikke vært stemor...😨😡😱