AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #1 Skrevet 19. desember 2015 Jeg har en bror som er tre år eldre enn meg. Han har alltid vært litt spesiell, men som små lekte vi sammen og snakket sammen som relativt vanlige søsken. Da han var rundt 13-14 ble han veldig lite interessert i kontakt med noen. Han satt mer og mer på rommet sitt og spilte "call of duty" og gud vet hva annet han gjorde. Hadde aldri mer noen venner på besøk, snakket aldri med noen av oss andre i familien, og hvis det var noe snakket han bare i en uinteressert tone i veldig korte setninger, og svarte på spørsmål med ett ord. Det var på samme tid som foreldrene mine skilte seg, men jeg aner ikke om det har noen sammenheng. Han var ikke særlig glad i å snakke om "dype" eller følelsesmessige ting før det heller. Men i hvertfall har han bliitt mer og mer isolert, og det virker rett og slett ikke som at han har noe interesse eller behov for sosial omgang. Jeg og han har nesten ikke snakket sammen på mange år, til tross for at begge bor hjemme hos mamma. Slutta å prøve å snakke med ham da han begynte å isolere seg totalt for rundt 5-6 år siden. Han kjøper aldri julegaver/bursdagsgaver til noen heller, og har aldri gjort det. Fyren er 21, og jeg synes helt ærlig at det er noe som skurrer. Ikke at jeg kan gjøre noe med det, men hadde vært greit å vite hva man har å forholde seg til. Synes også det er veldig trist, med tanke på framtiden, og at jeg antakeligvis kommer til å føle meg mer som enebarn og ikke ha noe kontakt med ham. Anonymkode: e1eef...376
minister-mio Skrevet 19. desember 2015 #2 Skrevet 19. desember 2015 Hva sier han hvis du prøver å nærme deg han? Kan du foreslå at dere skal gjøre noe sammen?Det høres ut som om han kanskje ikke har det helt bra. 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #3 Skrevet 19. desember 2015 Hva sier han hvis du prøver å nærme deg han? Kan du foreslå at dere skal gjøre noe sammen?Det høres ut som om han kanskje ikke har det helt bra.TS som skriver. Før jeg sluttet å prøve å snakke med han virket han egentlig bare uinteressert og brydd om noen snaket til ham. Har lest litt rundt på internett og lurer på om han kanskje kan ha Schizoid personlighetsforstyrrelse. Men jeg vet ikke. Ingen i familien min ser ut til å orke å prøve å finne ut av det, siden han er totalt uinteressert i andre mennesker. Folk har liksom akseptert at han "bare er sånn". Anonymkode: e1eef...376
minister-mio Skrevet 19. desember 2015 #4 Skrevet 19. desember 2015 TS som skriver. Før jeg sluttet å prøve å snakke med han virket han egentlig bare uinteressert og brydd om noen snaket til ham. Har lest litt rundt på internett og lurer på om han kanskje kan ha Schizoid personlighetsforstyrrelse. Men jeg vet ikke. Ingen i familien min ser ut til å orke å prøve å finne ut av det, siden han er totalt uinteressert i andre mennesker. Folk har liksom akseptert at han "bare er sånn". Anonymkode: e1eef...376Personlighetsforstyrrelser er veldig alvorlige tilstander og det er umulig å vite av å bare lese litt på nettet. Det krever grundig utredning. 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #5 Skrevet 19. desember 2015 Vet du om han er sosial på nettet? Eller har han isolert seg helt fra omverden?Det høres litt ut som broren min. Han har adhd og var deprimert. Men her pushet mamma veldig på at han måtte begynne å snakke om ting. Hun fikk til slutt overtalt han til å ta kontakt med psykolog. Syns det er litt rart at resten av familien din avskriver det med at "han bare er sånn".Broren min er i dag en oppegående og sosial fyr på 25 år. MEn det er jo bare fordi vi i familien brydde oss nok og sørget for at han fikk hjelp. Anonymkode: cc9a2...910 2
Gjest Blomsterert Skrevet 19. desember 2015 #6 Skrevet 19. desember 2015 TS som skriver. Før jeg sluttet å prøve å snakke med han virket han egentlig bare uinteressert og brydd om noen snaket til ham. Har lest litt rundt på internett og lurer på om han kanskje kan ha Schizoid personlighetsforstyrrelse. Men jeg vet ikke. Ingen i familien min ser ut til å orke å prøve å finne ut av det, siden han er totalt uinteressert i andre mennesker. Folk har liksom akseptert at han "bare er sånn". Anonymkode: e1eef...376Vær så snill og ikke finn disgnoser på alt som ikke er a-4. Det er en uting.Du er ung,og har sikkert tendens til å dramatisere.Vær litt mer opptatt av deg selv,og slutt å vær så opptatt av hva det er med andre! Noen skiller seg ut,pungtum.Om det ikke er verre enn dette så trenger du ikke bekymre deg.Eller du får prøve å trenge igjennom,men,om han ikke vil så kan jeg faktisk forstå! Med en søster/bror som prøver å "analysere".Noen er introverte,noen har personlighetstyper hvor de er mer intelligente,noen har et rikt indre.Disse kan lett misforståes av "vanlige"mennesker.Slutt å gruble over han,stakkars gutt.Lev livet ditt og ta det helt med ro.
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #7 Skrevet 19. desember 2015 Vær så snill og ikke finn disgnoser på alt som ikke er a-4. Det er en uting.Du er ung,og har sikkert tendens til å dramatisere.Vær litt mer opptatt av deg selv,og slutt å vær så opptatt av hva det er med andre! Noen skiller seg ut,pungtum.Om det ikke er verre enn dette så trenger du ikke bekymre deg.Eller du får prøve å trenge igjennom,men,om han ikke vil så kan jeg faktisk forstå! Med en søster/bror som prøver å "analysere".Noen er introverte,noen har personlighetstyper hvor de er mer intelligente,noen har et rikt indre.Disse kan lett misforståes av "vanlige"mennesker.Slutt å gruble over han,stakkars gutt.Lev livet ditt og ta det helt med ro.TS her. Jeg har selv sosial angst og er introvert, så jeg er definitivt ikke noe A4 menneske selv. Du må forstå at jeg lurer og er litt bekymret når nin egen bror som jeg bor sammen med ikke har noe ønske om sosial kontakt med familien eller omværdenen. Selv jeg som er introvert og har sosial angst har behov for kontakt med andre folk. Mennesker er flokkdyr og det ligger i vår natur å ha ønske om sosialt samvær, i hvertfall innomellom. Jeg prøver ikke å være slem, men jeg lønsker å forstå hvordan han tenker og føler fordi han er BROREN min og jeg gjerne skulle hatt et bedre forhold til ham. Anonymkode: e1eef...376 7
Gjest Blomsterert Skrevet 19. desember 2015 #8 Skrevet 19. desember 2015 TS her. Jeg har selv sosial angst og er introvert, så jeg er definitivt ikke noe A4 menneske selv. Du må forstå at jeg lurer og er litt bekymret når nin egen bror som jeg bor sammen med ikke har noe ønske om sosial kontakt med familien eller omværdenen. Selv jeg som er introvert og har sosial angst har behov for kontakt med andre folk. Mennesker er flokkdyr og det ligger i vår natur å ha ønske om sosialt samvær, i hvertfall innomellom. Jeg prøver ikke å være slem, men jeg lønsker å forstå hvordan han tenker og føler fordi han er BROREN min og jeg gjerne skulle hatt et bedre forhold til ham. Anonymkode: e1eef...376Jeg skjønner at du ikke prøver å være slem da.Men vi må ikke tenke diagnoser hele tiden! Vi er ikke like alle,og takk for det. Men ok.Om du vil gjøre noe,så si til han at OM det er noe,så er du der.Det er alt du kan gjøre.Ja,mennesker er flokkdyr,du har rett.Jeg er også,men foretrekker å være "observatør".Vi har en plass og en stilling alle sammen,men trenger ikke å delta.Jeg får nesten panikk om de rundt meg vil "ha meg med",og jeg blir betraktet som sær,men fant min plass i "flokken".Det gjør nok broren din også,gi han litt tid og frihet.Om han jobber,studerer eller liknende,så er han tilstede.Det holder det.Diagnoser uansett aldri pga det du leser på nettet.Fallgruve.
Vival Skrevet 19. desember 2015 #9 Skrevet 19. desember 2015 (endret) Jeg synes det er helt fair at du har gjort deg noen tanker om hva som kan være problemet eller diagnose. Mennesker behøver svar på hvorfor ting er som de er, så det er helt naturlig. MEN, det foreldrene dine burde fokusere på å samarbeide om, er å skaffe han profesjonell hjelp. Og det er heller ikke slik at du kan tipse psykolog/psykiater om hva du tror diagnosen er. En psykolog vil ikke kjappe seg for å fortest mulig finne en diagnose, men heller fokusere på problem og funksjon, årsak og mulighet for bedring. Diagnosen kommer etterhvert som hjelp til å beskrive og til evt medisinering.Lykke til! Endret 19. desember 2015 av ava92 2
WubWub Skrevet 19. desember 2015 #10 Skrevet 19. desember 2015 (endret) TS som skriver. Før jeg sluttet å prøve å snakke med han virket han egentlig bare uinteressert og brydd om noen snaket til ham. Har lest litt rundt på internett og lurer på om han kanskje kan ha Schizoid personlighetsforstyrrelse. Men jeg vet ikke. Ingen i familien min ser ut til å orke å prøve å finne ut av det, siden han er totalt uinteressert i andre mennesker. Folk har liksom akseptert at han "bare er sånn". Anonymkode: e1eef...376Trenger ikke være snakk om personlighetssfortyrrelser. Det er meget mulig han lider av det samme som mange andre - nemlig dataavhengighet. Stadig flere og flere unge mennesker (hovedsakelig gutter) isolerer seg på gutterommet i tenårene, dropper ut av skolen, blir stadig mer isolerte fra både venner og familie , sosiale ferdigheter forsvinner og all fysisk aktivitet opphører.Psykiatrien i Norge ligger langt etter land som Kina og USA hvor det blir opprettet klinikker og "avrusningssenter" for unge mennesker med dataavhengighet. Denne type avhengighet blir klassifisert som alle andre typer avhengigheter som f.eks alkohol avhengighet, spilleavhengighet, sex avhengighet osv osv.Mange ler kanskje av begrepet "dataavhengighet" men det er slettes ikke noe å le av. Dette er alvorlig, så alvorlig at de som sliter med dette kan få livet ruinert og ødelagt for alltid. For i kjølvannet av dataavhengighet utvikler de fleste sterk sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse.Jeg råder TS til å lese disse linkene så prate med foreldrene sine om dette å legge en plan hvor man involverer psykiatrien, for dette kan være et så stort problem at det trengs profesjonelle til å løse det. Uansett :http://www.dagen.no/Samfunn/Når_spillingen_tar_overhånd-68223http://www.forebygging.no/Kronikker/2010-2008/Nar-barn-og-ungdom-fanges-i-den-virtuelle-verden/http://www.nrk.no/livsstil/avhengig-av-data-1.1318170http://www.spillavhengighet.no/veiledning/datarolleonline-spill Endret 19. desember 2015 av WubWub 3
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #11 Skrevet 19. desember 2015 TS som skriver. Før jeg sluttet å prøve å snakke med han virket han egentlig bare uinteressert og brydd om noen snaket til ham. Har lest litt rundt på internett og lurer på om han kanskje kan ha Schizoid personlighetsforstyrrelse. Men jeg vet ikke. Ingen i familien min ser ut til å orke å prøve å finne ut av det, siden han er totalt uinteressert i andre mennesker. Folk har liksom akseptert at han "bare er sånn". Anonymkode: e1eef...376Det er veldig typiske trekk for schizoid personlighetsforstyrrelse, og det blir gjerne utviklet i tenårene. Det kan bli vanskelig å gjøre noe med, for slike personer føler ikke selv at de har et problem. Har du snakket med moren din om hva du føler? Kanskje det kan hjelpe? Hun er kanskje den som kan få han til å søke psykisk helsehjelp, hvis det er mulig. Anonymkode: 9202b...a35
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #12 Skrevet 19. desember 2015 ingenting. hvor har dere det i fra??? Anonymkode: 782da...f34
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #13 Skrevet 19. desember 2015 Trenger ikke være snakk om personlighetssfortyrrelser. Det er meget mulig han lider av det samme som mange andre - nemlig dataavhengighet. Stadig flere og flere unge mennesker (hovedsakelig gutter) isolerer seg på gutterommet i tenårene, dropper ut av skolen, blir stadig mer isolerte fra både venner og familie , sosiale ferdigheter forsvinner og all fysisk aktivitet opphører.Psykiatrien i Norge ligger langt etter land som Kina og USA hvor det blir opprettet klinikker og "avrusningssenter" for unge mennesker med dataavhengighet. Denne type avhengighet blir klassifisert som alle andre typer avhengigheter som f.eks alkohol avhengighet, spilleavhengighet, sex avhengighet osv osv.Mange ler kanskje av begrepet "dataavhengighet" men det er slettes ikke noe å le av. Dette er alvorlig, så alvorlig at de som sliter med dette kan få livet ruinert og ødelagt for alltid. For i kjølvannet av dataavhengighet utvikler de fleste sterk sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse.Jeg råder TS til å lese disse linkene så prate med foreldrene sine om dette å legge en plan hvor man involverer psykiatrien, for dette kan være et så stort problem at det trengs profesjonelle til å løse det. Uansett :http://www.dagen.no/Samfunn/Når_spillingen_tar_overhånd-68223http://www.forebygging.no/Kronikker/2010-2008/Nar-barn-og-ungdom-fanges-i-den-virtuelle-verden/http://www.nrk.no/livsstil/avhengig-av-data-1.1318170http://www.spillavhengighet.no/veiledning/datarolleonline-spillMan utvikler ikke personlighetsforstyrrelse av å spille dataspill. Men om man har en psykisk lidelse er man mer sårbar for å bli avhengig, enten det er av dataspill eller noe annet. Forøvrig er det mange som spiller dataspill uten å bli avhengige, akkurat som mange kan trene uten å bli treningsnarkomane. Men det at han ikke er interessert i noen form for sosial kontakt overhodet, kan derimot tyde på psykisk lidelse, som scizoid pf eller autisme. Anonymkode: 9202b...a35 1
Gjest Franke Ann Skrevet 19. desember 2015 #14 Skrevet 19. desember 2015 Jobber han? Studerer han? Gjør han noe?
WubWub Skrevet 19. desember 2015 #15 Skrevet 19. desember 2015 Man utvikler ikke personlighetsforstyrrelse av å spille dataspill. Men om man har en psykisk lidelse er man mer sårbar for å bli avhengig, enten det er av dataspill eller noe annet. Forøvrig er det mange som spiller dataspill uten å bli avhengige, akkurat som mange kan trene uten å bli treningsnarkomane. Men det at han ikke er interessert i noen form for sosial kontakt overhodet, kan derimot tyde på psykisk lidelse, som scizoid pf eller autisme.Anonymkode: 9202b...a35Om man bare sitter på gutterommet med pcen som eneste selskapet år etter år kan man få sosial fobi ettersom de sosiale ferdighetene og erfaringen forsvinner. Og fortsetter det slik kan man utvikle den ekstreme versjonen av sosial fobi som heter unnvikende personlighetsforstyrrelse.Ja det er helt sant at man ikke trenger bli syk av litt dataspilling. Men om man ikke gjør annet og man mister kontakten med venner, familie for så å droppe ut av studier og arbeidslivet pga spillingen så er det per definisjon snakk om avhengighet.Og det virker som denne gutten TS prater om er avhengig. Isåfall må det være mange unge gutter som har sciozoid pf eller autisme med tanke på at gutter som isolerer seg å trekker seg unna sosial kontakt har skutt i været de siste 10 årene. Jeg holder en knapp på dataavhengighet. 1
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #16 Skrevet 19. desember 2015 Det er veldig typiske trekk for schizoid personlighetsforstyrrelse, og det blir gjerne utviklet i tenårene. Det kan bli vanskelig å gjøre noe med, for slike personer føler ikke selv at de har et problem. Har du snakket med moren din om hva du føler? Kanskje det kan hjelpe? Hun er kanskje den som kan få han til å søke psykisk helsehjelp, hvis det er mulig. Anonymkode: 9202b...a35TS her. Det føles veldig vanskelig for meg å begynne å foreslå overfor et annet menneske at de skal oppsøke psykologisk hjelp. I tillegg tror jeg det må være noe han vil selv og er motivert til, ikke noe som noen pusher ham til. Jeg tror også som du sier at han ikke har peiling selv at han muligens har en diagnose. Jeg skal ikke fastslå at han har noen diagnose, men jeg som bor med han og har opplevd denne kraftige og unormale personlighetsendringen føler det er det som er tilfellet. Og som sagt så stiller ikke så mange i familien, særlig ikke mamma, spørsmål ved hans oppførsel. Pappa er litt mer oppgitt over ham, men tror ikke noen av de har tenkt på psykolog. Trenger ikke være snakk om personlighetssfortyrrelser. Det er meget mulig han lider av det samme som mange andre - nemlig dataavhengighet. Stadig flere og flere unge mennesker (hovedsakelig gutter) isolerer seg på gutterommet i tenårene, dropper ut av skolen, blir stadig mer isolerte fra både venner og familie , sosiale ferdigheter forsvinner og all fysisk aktivitet opphører.Psykiatrien i Norge ligger langt etter land som Kina og USA hvor det blir opprettet klinikker og "avrusningssenter" for unge mennesker med dataavhengighet. Denne type avhengighet blir klassifisert som alle andre typer avhengigheter som f.eks alkohol avhengighet, spilleavhengighet, sex avhengighet osv osv.Mange ler kanskje av begrepet "dataavhengighet" men det er slettes ikke noe å le av. Dette er alvorlig, så alvorlig at de som sliter med dette kan få livet ruinert og ødelagt for alltid. For i kjølvannet av dataavhengighet utvikler de fleste sterk sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse.Jeg råder TS til å lese disse linkene så prate med foreldrene sine om dette å legge en plan hvor man involverer psykiatrien, for dette kan være et så stort problem at det trengs profesjonelle til å løse det. Uansett :http://www.dagen.no/Samfunn/Når_spillingen_tar_overhånd-68223http://www.forebygging.no/Kronikker/2010-2008/Nar-barn-og-ungdom-fanges-i-den-virtuelle-verden/http://www.nrk.no/livsstil/avhengig-av-data-1.1318170http://www.spillavhengighet.no/veiledning/datarolleonline-spilljeg tror egentlig ikke han er dataavhengig. Han kan ha vært det tidligere i tenårene da han aldri var ute av rommet sitt eller gjorde noe annet enn å spille. Nå er han en del ute av rommet sitt, selv om han fortsatt er mye på pc'n også. Han har tidligere trent en del og vært ganske obsessed med det. Men det som gortsatt henger igjen er fraværet av sosial kontakt. Anonymkode: e1eef...376
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #17 Skrevet 19. desember 2015 Jobber han? Studerer han? Gjør han noe?TS her. Han studerer noe avsnserte realfags-greier. Han har alltid vært kjempesmart på sånne ting. Men han bor hjemme mens han studerer. Han er også altid hjemme når jeg kommer hjem fra skolen, på ettermiddagene og i helgene. Det eneste han gjør ute av huset som jeg vet er å dra på butikken, og trene i blant. Han er muligens på forelesninger på dagtid mens jeg er på skolen, men vet ikke noe konkret egentlig. Han har ikke jobb. Anonymkode: e1eef...376
Gjest Franke Ann Skrevet 19. desember 2015 #18 Skrevet 19. desember 2015 TS her. Han studerer noe avsnserte realfags-greier. Han har alltid vært kjempesmart på sånne ting. Men han bor hjemme mens han studerer. Han er også altid hjemme når jeg kommer hjem fra skolen, på ettermiddagene og i helgene. Det eneste han gjør ute av huset som jeg vet er å dra på butikken, og trene i blant. Han er muligens på forelesninger på dagtid mens jeg er på skolen, men vet ikke noe konkret egentlig. Han har ikke jobb. Anonymkode: e1eef...376Ok, så han gjør noe konstruktivt med livet sitt, med andre ord. Vet du hvordan det går med studiene hans?
AnonymBruker Skrevet 19. desember 2015 #19 Skrevet 19. desember 2015 Ok, så han gjør noe konstruktivt med livet sitt, med andre ord. Vet du hvordan det går med studiene hans?ts her. Han gjør det bra så vidt jeg vet. Som sagt er han veldig god i realfag naturlig, og det er jo dette han studerer. Anonymkode: e1eef...376
fullkornspasta Skrevet 19. desember 2015 #20 Skrevet 19. desember 2015 Snakker vi omsorgssvikt, eller? Hvor er foreldrene oppi alt dette? Aksepterer hele familien at broren din har hatt en totalforanding i oppførsel? Er et av de største faresignalene til depresjon, angst og lignende.. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå