Har du adoptert ett barn?

[AnonymBruker]

Hei!

Samboeren og jeg har begynt å snakke litt løst om adopsjon. Vi vet enda ikke om det er noe vi vil eller ikke. Men er veldig nysgjerrig på om det kan være noe for oss. Noen som vil fortelle litt om egne erfaringer med å adoptere ett barn? 

Kan ikke så mye om dette, men vet at prosessene ofte er veldig lange. Vil tro det kan være tøft psykisk, med tanke på å ikke vite og mye ventetid? Har lest litt om enkelte krav til de forskjellige landene. Får de fleste adoptere? Vi har ett barn fra før av. Vi har begge høyere utdannelse, jobber fulltidsjobber, eier hus og har vært sammen i 6 år. Vi er enda ikke 25 år så dette vil ikke være noe vi skal gjøre med det første. 

Hadde vært takknemlig for noen tilbakemeldinger på hvordan du/dere syntes det var?

Anonymkode: 3afb2...7ca

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor dere vil adoptere når dere er i stand til å få egne barn?

Anonymkode: eeecd...f49

[Version 2.0]

Lurer på hvorfor dere vil adoptere når dere er i stand til å få egne barn?

Anonymkode: eeecd...f49

Og hvorfor insuinerer du at de kan få egne barn?

[AnonymBruker]

Og hvorfor insuinerer du at de kan få egne barn?

Vi har ett barn fra før av

Anonymkode: 3afb2...7ca

Derfor.

Anonymkode: eeecd...f49

[mjauritz]

Lurer på hvorfor dere vil adoptere når dere er i stand til å få egne barn?

Anonymkode: eeecd...f49

Sikkert fordi det er veldig mange barn der ute som trenger et fint og trygt hjem.

De aller fleste vil ha egne barn, så de som har gode hjem å tilby et barn og ønsker å adoptere syntes i hvert fall jeg at gjør en fantastisk ting.

Adopsjon er ikke KUN for dem som ikke kan få barn på egenhånd.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg synes det er skikkelig fint at dere vurderer å adoptere i tillegg til egne. 

Creds! Og lykke til, håper dere får det i orden om ikke for lang tid. <3

Anonymkode: 6ef49...b0a

[AnonymBruker]

Det er få barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon så ja, det kan ta lang tid.

Anonymkode: 9f124...e4b

[AnonymBruker]

Det er få barn som blir frigitt til utenlandsadopsjon så ja, det kan ta lang tid.

Anonymkode: 9f124...e4b

Ja, det kan ta lang tid. Noen ganger veldig lang, andre ganger ganske kort. Dette varierer fra land til land over tid, og kan både være forutsigbart og ikke forutsigbart, og avhenger av en mengde faktorer.

Kina, for eksempel, som friga masse babyer til utenlandsadopsjon for 10-15 år siden, har nå en ventetid på 7-8 år (noe som gjør at adopsjonsorganisasjonene ikke anbefaler det, og det er vel heller ikke så mange som ønsker å stå så lenge i kø). Samtidig er det noen land, blant annet Korea, Taiwan og Ungarn, der tilgangen er større enn etterspørselen, og organisasjonene aktivt ønsker flere søkere på det programmet. Hvis man gjør litt research finner man ut hvilke program som kan være aktuelle. Uansett må man påregne en del ventetid, det er rett og slett et langt "svangerskap" uansett, i de fleste tilfeller.

En annen ting som påvirker ventetiden, er ønskene fra adoptivforeldrene. Små, friske babyer har lang ventetid. Søskengrupper, litt eldre barn, eller barn med helseanmerkninger (det kan være lite eller stort, fra hareskår til hjertefeil) blir ofte stående lenge uten interesserte foreldre. Så har man gode ressurser til å ta en litt større utfordring, så er dette en god vei å gå. Og disse barna trenger jo ofte foreldre vel så mye som de friske små!

Til prosessen, så er det i Norge mesteparten av jobben foregår. Dere må søke om formidlingsbekreftelse hos en organisasjon, og så om forhåndssamtykke fra Bufetat. Det siste innebærer et lass med dokumenter, kurs, og flere samtaler med barnevernstjenesten. Formålet er å finne ut om dere egner dere som adoptivforeldre. De fleste blir godkjent, men det har også vært saker der avslag blir gitt på litt gyngende begrunnelser, fordi dette i all hovedsak er en skjønnsvurdering (det har vært en del kritikk i media, blant annet). Men for de fleste går det altså bra.

De norske kravene er såpass strenge (noen mener at de er for strenge) at hvis dere blir godkjent her blir dere høyst sannsynlig godkjent i utlandet også. Men her varierer kravene litt, noen land legger vekt på ekteskapets lengde, andre på alder, noen på livssyn. Dette kan organisasjonen hjelpe dere med.

Men når dette er i boks, blir søknaden sendt til utlandet, og da begynner den lange (eller ikke så lange, eller veldig lange) ventetiden.

VI er i prosessen selv og har flere venner som har adoptert. Samtlige sier at det er en fantastisk måte å bli foreldre på. Jeg anbefaler dere absolutt å sjekke det videre ut, for selv om alle sier at "det er så få barn, det er egoistisk å adoptere når dere kan få barn selv" så er dette definitivt en sannhet med modifikasjoner. Det er mange barn som trenger et hjem, og har dere den rette motivasjonen og innstillingen, og ork og økonomi til å gå igjennom prosessen, så tror jeg det blir flott for alle parter. Angående alder, hvis dere er 24 eller mer, kan dere vel like gjerne kontakte en organisasjon og begynne prosessen nå, for det tar tid i Norge også (varierer lokalt, fra 3-4 måneder til bortimot et år). Er dere tidlig i 20-årene kan dere kanskje legge det på is en stund.

Lykke til med beslutningsprosessen, og med adopsjonsprosessen hvis dere bestemmer dere for å sette i gang!

 

 

Anonymkode: 60ad7...7ca

[AnonymBruker]

* tillegg: Kina har som sagt superlang ventetid på friske babyer, men de har mange barn med helseanmerkninger som trenger foreldre. Så det er en mulighet hvis dere er interessert i det landet. Måtte bare få det med, så det ikke høres ut som Kina er et håpløst prosjekt, for det er det ikke hvis dere er åpne for barn med en ekstra utfordring eller to

Anonymkode: 60ad7...7ca

[AnonymBruker]

* tillegg: Kina har som sagt superlang ventetid på friske babyer, men de har mange barn med helseanmerkninger som trenger foreldre. Så det er en mulighet hvis dere er interessert i det landet. Måtte bare få det med, så det ikke høres ut som Kina er et håpløst prosjekt, for det er det ikke hvis dere er åpne for barn med en ekstra utfordring eller to

Anonymkode: 60ad7...7ca

Dette stemmer, men det er ikke SÅ mange barn med spesielle behov som tildeles til Norge fra Kina heller, dessverre. Har et vennepar som absolutt var åpne for dette, men ettet flere års venting, byttet de land for å komme i mål. Vi har ikke adoptert, men vurderte det da vi strevde med å få egenfødte barn. Nå ble vi gravide og valgte da å legge adopsjonsprosjekter på is, iom at det er så mange barnløse som heller bør komme foran oss i køen. Det er så få barn som frigis for adopsjon , så myten om at så mange barn trenger et hjem, er bare halvveis riktig. Det er riktignok sant på verdensbasis, men svært få av disse barna adopteres bort! Køene av foreldre som venter på barn er derfor lange, men det er sant at man kan komme raskere i mål om man er åpne for søsken, eldre barn eller barn med helseanmerkninger. I tillegg er det verdt å følge med på om Norge opprettet avtaler med nye land, da køene ofte er kortere der!

Anonymkode: 717f3...269

[AnonymBruker]

Hvorfor er kravene for adopsjon så utrolig tidskrevende? Når hvem som helst kan føde egne unger skjønner jeg ikke den vanvittige etterforskningen rettet mot adopsjonsforeldre.

Jeg og mannen sto lenge i køen for adopsjon da vi ønsket å tilby et barn et godt hjem og mye kjærlighet, men det viste seg å være et vanvittig prosjekt. Så vi la det på is og fikk unger den naturlige veien, men jeg føler med de som ikke kan få egne barn. Adopsjonsprosessen er utmattende.

Anonymkode: 719d3...f12

[Pastalovah]

Hvorfor er kravene for adopsjon så utrolig tidskrevende? Når hvem som helst kan føde egne unger skjønner jeg ikke den vanvittige etterforskningen rettet mot adopsjonsforeldre.

Jeg og mannen sto lenge i køen for adopsjon da vi ønsket å tilby et barn et godt hjem og mye kjærlighet, men det viste seg å være et vanvittig prosjekt. Så vi la det på is og fikk unger den naturlige veien, men jeg føler med de som ikke kan få egne barn. Adopsjonsprosessen er utmattende.

Anonymkode: 719d3...f12

ja, hvem som helst kan føde egne barn, men det vil ikke dermed si at de er gode foreldre. Barnevernet har vel nok å gjøre rundt om i norge, og det er det en grunn til. Adopsjonskontorene vil ikke at barn som allerede har hatt en traumatisk nok start på livet enkelt skal kunne adopteres bort til dårlige foreldre. 

[AnonymBruker]

Jeg så på et program på tv at India kommer til å åpne opp for flere adopsjoner snart, så hvis noen av dere har tenkt å adoptere så er det sikkert lurt å søke om et barn fra India.

Anonymkode: e3d16...95d

[Vera Vinge]

Den 19.12.2015 at 20.56, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er kravene for adopsjon så utrolig tidskrevende? Når hvem som helst kan føde egne unger skjønner jeg ikke den vanvittige etterforskningen rettet mot adopsjonsforeldre.

Jeg og mannen sto lenge i køen for adopsjon da vi ønsket å tilby et barn et godt hjem og mye kjærlighet, men det viste seg å være et vanvittig prosjekt. Så vi la det på is og fikk unger den naturlige veien, men jeg føler med de som ikke kan få egne barn. Adopsjonsprosessen er utmattende.

Anonymkode: 719d3...f12

Ja, hvem som helst kan føde barn, men det er klart det offentlige må vite noe om omsorgsevnene når man en gang kan planlegge og det offentlige er involvert. Og så vil jo mange adoptivbarn ha med seg en bagasje som gjør at de kan kreve mer av foreldrene sine, og da kan det jo ikke være såvidt bra nok.

[AnonymBruker]

Den 19. desember 2015 at 22.44, Pastalovah skrev:

ja, hvem som helst kan føde egne barn, men det vil ikke dermed si at de er gode foreldre. Barnevernet har vel nok å gjøre rundt om i norge, og det er det en grunn til. Adopsjonskontorene vil ikke at barn som allerede har hatt en traumatisk nok start på livet enkelt skal kunne adopteres bort til dårlige foreldre. 

Hvis du spør meg burde alle foreldre gå gjennom en lignende prosess, også de som får biologiske barn. Og så burde man ikke få lov til å få barn om man ikke oppfyller kravene. Jeg innser at det ikke er realistisk mtp ressursene det ville kreve, men i en perfekt verden... Man er ikke automatisk en god forelder med god omsorgsevne bare fordi man klarer å lage barnet på egen hånd.

 

 

Anonymkode: d0e43...217

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg huet.

Kravene og prosessen rundt godkjenning er det for en grunn. Det skal ikke "bare" være å adoptere, det er klart at de blivende foreldrene må sjekkes grundig. Men som sagt er Norge blant de mest rigide, og retningslinjene er ganske smale og skjønnspregede, og selv om det er ønskelig med en grundig prosess må det være greit å innvende at det faktisk er en fare for at det beste blir det godes fiende. Men at det til en viss grad må være en omstendelig prosess ligger i kortene når ett land faktisk gir bort statsborgere (små, forsvarsløse sådan) til et annet

Noe som kan være relevant for TS er at i henhold til norske retningslinjer skal adoptivbarnet være minst to år yngre enn familiens yngste barn, så hvis hun ser for seg å kombinere egenfødte barn og adoptivbarn må hun være obs på dette.

Anonymkode: 60ad7...7ca