Med add/adhd i yrkeslivet, erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer og får tilbakemelding på at både barn og foreldre setter pris på meg og jobben jeg gjør. Kollegaer synes også at jeg gjør en bra jobb med barna og de setter pris på mitt gode humør og at jeg ikke er sur og negativ på jobb. De siste årene har jeg vært i vikariat i et par barnehager i kommunen. Den ene barnehagen har jeg fått fast jobb i og skal tilbake i mars etter fødselspermisjon.

 Jeg gruer meg til å begynne igjen, da sjefen sa at de andre ble så frustrerte over meg fordi jeg er noe vimsete og etter dette begynte jeg å merke at det var en del som oppførte seg som om de irriterte seg over meg - spesielt en, som er den som har jobbet lengst i barnehagen. Det er ikke slik at jeg er vimsete med noe som har med barn å gjøre, de irriterer seg over. Det har med at jeg ved et par anledninger har glemt å tørke av kjøkkenbenken, når det er jeg som ordner til mat, at jeg har glemt å sette på oppvaskmaskinen en gang, at jeg mange ganger har glemt å ta opp brød fra fryseren med en gang jeg kommer på tidligvakt - altså ting som ikke har med det jeg er utdannet til, men som er noen av mIne oppgaver.  

Årsaken til at jeg glemmer, er de fleste gangene at det kommer et barn som trenger hjelp, at telefonen ringer eller at jeg må snakke med/ ta i mot noen som kommer.Dette har igjen ført til at om noen har glemt noe, eller at det er uregelmessigheter, så er det jeg som får skylda og så mumler noen seg i mellom. Det fører også til at om jeg er i aktivitet med noen barn og går fra stedet fordi barn trenger hjelp til noe, så tror de at jeg bare går uten å rydde etter meg og så er det en eller annen som i følge sjefen irriterer over at jeg bare forlater ting, - så der fikk jeg jo svaret på hvorfor jeg og barna kan gå for å hente noe vi trenger og så har noen pakket bort alt vi drev på med når vi kom tilbake. 

Vet at jeg nok har ADHD uoppmerksom type og jeg sliter noe med uoppmerksomhet, uten at det i voksen alder har skapt noen store problemer for meg. Har barn, søsken og slektninger med diagnosen og kjenner godt til hvordan det fungerer, Har ikke orket å få meg selv utredet, fordi jeg klarer meg såpass bra.

Har hatt en annen type jobb, der jeg aldri var plaget med det jeg kaller for " snurping" fra kolleger. Om noen f.eks hadde glemt noe i tidligere yrke, så sa vi det bare til vedkommende og så fikset man det, uten  noe om og men. Hadde mer problemer da jeg var fra 10-18, men har likevel alltid gjort det bra i skole.  Jeg var et ganske typisk eksempel på jente med ADHD, mht oppførsel ( rolig, sjenert, vimsete, drømmende, fantasifull, fulgte dårlig ned i timene, selv om jeg var skoleflink). Nå er jeg en dame som blir sett på som morsom, tillitsvekkende,fantasifull og kunstnerisk og som kommer godt overens med folk.

Jeg spør meg selv: skal jeg virkelig få meg selv utredet og begynne på medisin som har en del bivirkninger, bare fordi noen irriterer seg over at jeg glemmer disse harmløse tingene? Jeg synes at de bare kunne spørre meg, uten å bruke så mye energi på å irritere seg over det. Det nytter ikke å si at jeg faktisk bare er en smule vimsete,men at jeg kommer på det etterhvert. 

Har ellers gode evner, med et snitt mellom a og b fra studiet og flotte omtaler fra praksisene jeg har hatt.  Jeg blir ordentlig lei meg o

 

Anonymkode: 1573c...290

[AnonymBruker]

..den siste setningen skulle fortsette med: over at det er slike bagateller som fører til at jeg skal føle at jeg ikke vil tilbake og at det er merkelig at vi i barnehagen, der vi liksom skal ha rom for forskjelligheter, ikke takler når det er en ansatt som ikke er totalt a4, når det er ting som ikke er relatert til barna det er snakk om.  

Har alltid vært åpen på at jeg er distré.

Anonymkode: 1573c...290

[ajarRun]

Når jeg tok Ritalin og Concerta var eneste bivirkning at jeg ville røyke mer, sex ble bedre og jeg ble tynnere. Nå som jeg har sluttet blir folk gretten over at jeg er distrè. 

[AnonymBruker]

Når jeg tok Ritalin og Concerta var eneste bivirkning at jeg ville røyke mer, sex ble bedre og jeg ble tynnere. Nå som jeg har sluttet blir folk gretten over at jeg er distrè. 

jeg hadde tatt det om jeg hadde større problemer og vet at om jeg begynner på det, kommer jeg til å bli litt snurt fordi jeg føler meg tvunget.   Kollegaene er også skeptisk til slike medisiner når foreldre velger de til barna sine, så jeg kommer til å ta det opp på møte om det blir slik, at jeg tar de, fordi jeg vil slippe baksnakking, irritasjon og klaging til sjefen om ting som de bare kan si fra om til meg. Jeg tror at de som irriterer seg, mener at jeg gjør det med vilje eller fordi jeg ikke bryr meg.

Anonymkode: 1573c...290

[ajarRun]

jeg hadde tatt det om jeg hadde større problemer og vet at om jeg begynner på det, kommer jeg til å bli litt snurt fordi jeg føler meg tvunget.   Kollegaene er også skeptisk til slike medisiner når foreldre velger de til barna sine, så jeg kommer til å ta det opp på møte om det blir slik, at jeg tar de, fordi jeg vil slippe baksnakking, irritasjon og klaging til sjefen om ting som de bare kan si fra om til meg. Jeg tror at de som irriterer seg, mener at jeg gjør det med vilje eller fordi jeg ikke bryr meg.

Anonymkode: 1573c...290

Om du medisinerer deg eller ikke angår jo ikke dem. Du kan jo omså ta ut resept og ikke ta dem men si du tar dem. Ingen av dem vet jo noe om det.

[AnonymBruker]

Mulig denne tråden burde vært på kropp og helse, da det handler om en slags funksjonssvikt.  Håper likevel at noen med erfaringer ser den. 

Anonymkode: 1573c...290

[AnonymBruker]

Bump, bump, bump. 

Anonymkode: 1573c...290

[AnonymBruker]

Jeg har ADD, og er ikke ferdig med utdanning og relevant jobb til det(er 23) ennå, men jeg tror at det generelt har mye med interesse å gjøre. Hvis man er veldig interessert i det man holder på med, klarer man fullt å fokusere på jobben sin. Man skal også tenke på hva slags personlighetstype man er. Jeg er ikke hyperaktiv, men tror hyperaktive passer utmerket i barnehagejobb. Det krever jo at man er litt aktiv og "sporty". Jeg har selv jobbet i barnehage, er generelt ganske vimsete og distre selv, men klarte meg fint uten klager.

Ingen er perfekte, å være litt distre ser jeg på som et lite problem i forhold til mye annet.

Hadde utredet meg, om jeg var deg. Medisiner er verdt et forsøk hvert fall. Hvis du ikke liker de, er det ikke verre enn at du dropper de.

Anonymkode: 2438d...b4c

[AnonymBruker]

Jeg har ADD, og er ikke ferdig med utdanning og relevant jobb til det(er 23) ennå, men jeg tror at det generelt har mye med interesse å gjøre. Hvis man er veldig interessert i det man holder på med, klarer man fullt å fokusere på jobben sin. Man skal også tenke på hva slags personlighetstype man er. Jeg er ikke hyperaktiv, men tror hyperaktive passer utmerket i barnehagejobb. Det krever jo at man er litt aktiv og "sporty". Jeg har selv jobbet i barnehage, er generelt ganske vimsete og distre selv, men klarte meg fint uten klager.

Ingen er perfekte, å være litt distre ser jeg på som et lite problem i forhold til mye annet.

Hadde utredet meg, om jeg var deg. Medisiner er verdt et forsøk hvert fall. Hvis du ikke liker de, er det ikke verre enn at du dropper de.

Anonymkode: 2438d...b4c

Har aldri fått klager på noe annet og passer utmerket I jobben osv.. Det er bare det at jeg er distré som tydelig irriterer vettet av noen, selv om det ikke egentlig går ut over noen. Andre bryr seg ikke i det hele tatt. 

Kanskje du burde lese det bedre? Det handler om at sider ved meg som går ut over noe som egentlig er uvesentlig, i forhold til de egentlige oppgavene og som bare er bagateller, blir blåst opp, slik at jeg blant annet får skylden for alle små uregelmessigheter i tillegg til de jeg iblant gjør selv. Dette gjør slik at jeg ikke trives på jobb og gruer meg til å komme tilbake, selv om jeg er faglig sterk og gjør en bra jobb i det som skal være hovedfokus.

Anonymkode: 1573c...290

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 1573c...290

[AnonymBruker]

Hvis du føler at det kun er bagateller de irriterer seg over, kan det kanskje være nyttig for deg å lage en liste over det som det forventes at du skal gjøre? Så at du nevnte praktiske ting som å ta opp brød og diverse, men som du glemte å gjøre. Ta en titt på listen med jevne mellomrom og tenk over om du har utført "oppdraget".

Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan du også snakke med sjefen din om det kunne være aktuelt med et uformelt møte der alle kan snakke sammen og ta opp det som gnisser. Kanskje ikke så rart at enkelte irriterer seg hvis de tror du bare går fra alt med overlegg, og de ofte må rydde opp etter deg. Det er gjerne sånn at når noen først har begynt å irritere seg over noe/noen, legger de lettere merke til alt mulig av bagateller også.

Anonymkode: 2e442...fa5

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal sette igang et helt apparat med utredninger vare fordi noen irriterer seg over at du er distré. Gjør ditt beste. De har valgt å ansette deg, det ville de ikke gjort hvis de ikke anså dine kvaliteter for å overgå dine mangler. Husk det!!! 

Det finnes ofte en sur gammel hurpe på alle arbeidsplasser, som misliker nykommere og alltid skal ha ting på sin måte. Bare gi blaffen i henne. Vær deg selv, gjør en god jobb og vær ærlig på at du er distré (ikke mas med ADHD) og be kolleger minne deg på ting hvis du glemmer. 

Dette kommer til å gå fint!!! Gratulerer med ny jobb!

Anonymkode: 54c1c...c0f

[AnonymBruker]

Den Friday, December 18, 2015 at 22.33, AnonymBruker skrev:

Har aldri fått klager på noe annet og passer utmerket I jobben osv.. Det er bare det at jeg er distré som tydelig irriterer vettet av noen, selv om det ikke egentlig går ut over noen. Andre bryr seg ikke i det hele tatt. 

Kanskje du burde lese det bedre? Det handler om at sider ved meg som går ut over noe som egentlig er uvesentlig, i forhold til de egentlige oppgavene og som bare er bagateller, blir blåst opp, slik at jeg blant annet får skylden for alle små uregelmessigheter i tillegg til de jeg iblant gjør selv. Dette gjør slik at jeg ikke trives på jobb og gruer meg til å komme tilbake, selv om jeg er faglig sterk og gjør en bra jobb i det som skal være hovedfokus.

Anonymkode: 1573c...290

Nå vet jeg ikke hvor ofte oppgaver blir avglemt eller hvilke konsekvenser forglemmelsene kan føre til for f.eks resten av dagen/barna/personalgruppa eller planlagte aktiviteter evt. - men jeg tenker som så at i tillegg til det pedagogiske og barnefaglige bør pedagogisk leder ha god oversikt over hva som må gjøres for at barnehagehverdagen skal flyte og for at de daglige gjøremål/rutiner kan gjennomføres i tillegg til planlagt aktivitet/pedagogisk innhold.

Det du nevner er forsåvidt bagateller i det store og hele, men dersom tidligvakta har som en av sine oppgaver å ta opp brød på morgenen og dette blir avglemt kan eksempelvis dette føre til at det ikke er noe opptinet brød å spise når det blir lunsjtid. Dette kan alltids løses ved å improvisere eller at brødet erstattes med havregrøt/kornblanding/knekkebrød e.l - men om sånt skjer relativt ofte og skaper unødvendig styr for personalet så kan jeg skjønne at de blir leie. 

Samme med eksemplet du nevner med å starte oppvaskmaskinen - der jeg jobber kjøres denne for å bli ferdig i tide til tømming og ny innsetting/vask - om det til stadighet skulle hope seg opp unødvendig på kjøkkenet med skitne kopper fordi den vakta som har ansvat for å sette i gang maskinen ikke greier å huske på en av de faste oppgavene tilknyttet sin vakt - så vil dette bli et irritasjonsmoment. 

Dette kan overføres til planlagte aktiviteter som stadig ikke kan gjennomføres/må endres/utsettes eller kriseløsninger må til fordi en i utgangspunktet liten bagatell/detalj forglemmes - foreldre har ikke fått riktige beskjeder,  bleier er ikke pakket med i tursekken, barnehagens mobiltelefon er strømløs fordi den ikke ble satt på lading, en av ungene kan ikke ta del i fellesmåltidet for ingen tenkte på allergien hans/hennes o.s.v

Jeg synes iallefall at hyppighet og konsekvenser/hvilke problemer forglemmene skaper har stor betydning i en slik sak. Det er uansett dårlig av kollegaene å ikke ta det opp med deg, men heller gå til styrer - har du tatt det opp med dem? Hvordan reagerer styrer på klagene?

Jeg ville som en over nevner forsøkt å se nærmere på de feilene som begås, hvor alvorlig er det, hvor ofte skjer det - hva kan jeg gjøre med dette evt.

Videre ville jeg tatt opp temaet på neste avdelingsmøte og fortalt dem at du ønsker de skal komme og fortelle sånt direkte når det skjer (om det er dette du vil da)

Lykke til

Anonymkode: 557fb...2b6

[AnonymBruker]

Når det gjelder disse forglemmelsene, så har de hatt lite innflytelse på dagliglivet, annet enn at lunsj som en gang ble utsatt i 10 minutter fordi jeg måtte tine brød i microen. Bortsett fra det, så har jeg oppdaget det, når jeg ryddet etter frokost. Det skjedde  iat noen har oppdaget det før meg og tatt opp brød. Når det siste skjedde ble vedkommende litt irritabel mot meg, uten å si hva det var. Resten av tiden går hun gjerne etter meg på kjøkkenet og sjekker, men forteller ikke meg om hun finner noe å sette fingeren på, men sjefen min får visst høre om det. 

 

Føler meg i grunn noe mobbet,

Anonymkode: 1573c...290