Du stemor, du stemor...

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva du begir deg inn på når du blir sammen med en mann med barn fra før, og når du først skjønner det, tar du ikke konsekvensen av det valget du har tatt.

Det ligger i din natur å passe på dine egne barn, og å bli sammen med en mann med barn fra før innebærer at du må være ekstremt bevisst på dette. Ellers kommer du til å gjøre den samme feilen som fryktelig mange av stemødrene her på KG gjør i alle fall:

De liker best sin egen lille kjærnefamilie, altså mor, far (men ikke barna far har fra før) og deres felles barn. Det kan godt hende de liker stebarna, men de er ikke med i kjernen. De rettferdiggjør og argumenterer for ferier og gaver og selskaper, det ene etter det andre.

Det de ikke skjønner selv; de drar far med på dette. Som de fleste menn er far veldig interessert i fred i heimen, og med det lille skrittet etter det andre gir han etter for fredens skyld. Først må det nesten være greit at mor kjøper litt ekstra klær ut over det nødvendige til deres felles barn, for hans barn får jo klær både her og hos mor. Så må det være greit med den ekstra gaven, for hans barn får jo dobbelt med gaver. Så må det være greit med den ferieturen bare for oss, for det er jo ikke slik at hans barn ikke får noen ferie i år, de skal jo på ferie med mor. Stemor kan til og med vingle så langt utenfor den smale sit, at hun innrømmer at hun nyter tiden med kjærnefamilien og trenger den tiden og den ferien - med bare kjernefamilien. Til slutt har stemor tatt en mengde valg for disse stebarna, som hun ALDRI ville tatt for sine egne barn. Siden det ligger i hennes natur å passe på sine egne.

Hvis det da inntreffer et samlivsbrudd her, og sannsynligheten for det er ganske høy - da står mor (tidligere stemor) der alene. Og ikke nok med det; hun har lært opp far hvordan han skal behandle sine særkullsbarn (deres fellesbarn) og at det er greit at den nye stemoren kommer inn og tar en hel del tvilsome valg ang hans særkullsbarn og den samme leksa begynner på nytt - men kjære stemor; nå er det dine barn som kommer til å bli blir ekskludert, bare litt først, deretter mer og mer.

Gratulerer.

Anonymkode: 3f1b1...256

[Biloba]

Ah, endelig et analytisk geni til å sette masse kvinner i samme bås fordi de har en partner med barn.

Og det bygger selvfølgelig på en tråd der far og stemor har mer samvær enn mor, fordi mor er mindre interessert. At moren vil ha dem mindre til og med i jula enn samværsavtalen sier blir forbigått i stillhet så man kan fokusere på å hetse stemor for å ville besøke bestefar til minstebarnet som de ikke får sett ofte da han bor i utlandet. Da er det ekskludering og vanskjøtsel og barnemishandling og jeg vet ikke hva. 

[AnonymBruker]

Du vet ikke hva du begir deg inn på når du blir sammen med en mann med barn fra før, og når du først skjønner det, tar du ikke konsekvensen av det valget du har tatt.

Det ligger i din natur å passe på dine egne barn, og å bli sammen med en mann med barn fra før innebærer at du må være ekstremt bevisst på dette. Ellers kommer du til å gjøre den samme feilen som fryktelig mange av stemødrene her på KG gjør i alle fall:

De liker best sin egen lille kjærnefamilie, altså mor, far (men ikke barna far har fra før) og deres felles barn. Det kan godt hende de liker stebarna, men de er ikke med i kjernen. De rettferdiggjør og argumenterer for ferier og gaver og selskaper, det ene etter det andre.

Det de ikke skjønner selv; de drar far med på dette. Som de fleste menn er far veldig interessert i fred i heimen, og med det lille skrittet etter det andre gir han etter for fredens skyld. Først må det nesten være greit at mor kjøper litt ekstra klær ut over det nødvendige til deres felles barn, for hans barn får jo klær både her og hos mor. Så må det være greit med den ekstra gaven, for hans barn får jo dobbelt med gaver. Så må det være greit med den ferieturen bare for oss, for det er jo ikke slik at hans barn ikke får noen ferie i år, de skal jo på ferie med mor. Stemor kan til og med vingle så langt utenfor den smale sit, at hun innrømmer at hun nyter tiden med kjærnefamilien og trenger den tiden og den ferien - med bare kjernefamilien. Til slutt har stemor tatt en mengde valg for disse stebarna, som hun ALDRI ville tatt for sine egne barn. Siden det ligger i hennes natur å passe på sine egne.

Hvis det da inntreffer et samlivsbrudd her, og sannsynligheten for det er ganske høy - da står mor (tidligere stemor) der alene. Og ikke nok med det; hun har lært opp far hvordan han skal behandle sine særkullsbarn (deres fellesbarn) og at det er greit at den nye stemoren kommer inn og tar en hel del tvilsome valg ang hans særkullsbarn og den samme leksa begynner på nytt - men kjære stemor; nå er det dine barn som kommer til å bli blir ekskludert, bare litt først, deretter mer og mer.

Gratulerer.

Anonymkode: 3f1b1...256

Ser poenget ditt og har sett at det samme har skjedd med ei venninne når hun gikk fra mannen. Men ikke dra alle under en kam er du snill fordi forhold mellom mennesker er forskjellige. 

Anonymkode: 188c3...d85

[smilo]

Dette var så negativt skrevet om stemødre at jeg som kun er mor blir skremt. Hvis dette er din personlige mening så bør du virkelig se deg litt bedre rundt i verden. 

[AnonymBruker]

Mitt barn har en kjempeflott stemor! Mye lettere å samarbeide med henne enn med min eks. Hun har både barn fra tidligere forhold og sammen med min eks, men hun balanserer det så fint som bare det. Selvfølgelig er hun ikke perfekt, men det er jammen ikke jeg heller, og alt blir løst med goodwill og et par kaffekopper. 

Anonymkode: 37c68...38c

[minister-mio]

Mine stebarn er alltid med i kjernen og det kommer de alltid til å være

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til ei jente, hvor jeg og mannen venter en felles. Om det du skriver stemmer med noen stemødre, er det helt forferdelig. Særkullsbarnet skal aldri føle seg ekskludert og har en bundet plass i kjernen. 

Det eneste som kan stemme, noe jeg mener blir litt aktuelt generelt,  ettersom at vi har barnet hans annenhver helg: Felles barn kommer nok til å ha mer klær i skuffene. Likevel handler jo dette om skift ut fra antall dager, og om fellesbarn får det når stebarn er def, så skal det være likt. Deg skal ALLTID være likt mellom dem så langt det lar seg gjøre. 

Noen stemødre har selv vært stebarn (meg) med ei heks av ei trollkjerring som ønsket å bli kvitt meg fra første stund hun ble sammen med min far. Hun klarte det fort egentlig... Å være skilsmissebarn når familiene på begge sider vokser kan være svært vanskelig for barna, nettopp fordi de ser at de havner på utsiden i begge hjem. Jeg håper aldri 'vår' første opplever dette, of vi skal gjøre alt for at hun skal se at hun alltid vil være i kjernen <3

Anonymkode: e1980...438

[AnonymBruker]

Mitt barn har en kjempeflott stemor! Mye lettere å samarbeide med henne enn med min eks. Hun har både barn fra tidligere forhold og sammen med min eks, men hun balanserer det så fint som bare det. Selvfølgelig er hun ikke perfekt, men det er jammen ikke jeg heller, og alt blir løst med goodwill og et par kaffekopper. 

Anonymkode: 37c68...38c

Skulle ønske mine stebarns mor var som deg.. Men hun er altfor opptatt av å dyrke sin egen bitterhet, og fortelle barna om det.. Jeg rakk ut en hånd for lenge siden, i håp om samarbeid.. Takken var å manipulere barna i mot meg og faren..  

Så det er ikke alltid stemor sin feil at samarbeidet er dårlig..  Ikke alle er voksne nok til å se at å det å ha en god tone oss voksne i mellom , gjør at barna ikke føler de må ta "side"...  Det skal ingen barn måtte gjøre!! 

Anonymkode: ba5d8...b4d

[AnonymBruker]

Stemoren til mitt barn er veldig ok. Hun er lett å sammabeide med. Jeg kontakter lett henne før jeg kontakter far da vår komunikasjn ikke er like bra. Stemor er grei og ser hva som e best for banet og ikke hva som er best for seg selv. Nå har de ikke felles barn enda, men jeg får meg ikke til å tro at hun vil endre seg drastisk når hun får sine egne.

Anonymkode: 5aaa2...532

[AnonymBruker]

Mitt barn har en kjempeflott stemor! Mye lettere å samarbeide med henne enn med min eks. Hun har både barn fra tidligere forhold og sammen med min eks, men hun balanserer det så fint som bare det. Selvfølgelig er hun ikke perfekt, men det er jammen ikke jeg heller, og alt blir løst med goodwill og et par kaffekopper. 

Anonymkode: 37c68...38c

Du er svært heldig som har en slik relasjon til den andre delen av barnets familie. Håper at meg, mannen, mor og hennes mann kan klare å kommunisere en dag i fremtiden. Barnets far og mor tåler ikke hverandre, fire år senere og det kan fort bli en tornado om de er uenige om samvær (om det så bare er snakk om tidspunkt for henting den dagen). 

Til ts vil jeg da kommentere at en stemor ønsker det beste for barnet, hvor det starter med å snakke om samarbeid og hvordan det kan bli bedre.  Be far om å puste og si 'det er greit' i en uenighet. Prøve å få til viss kommunikasjon mellom alle under forestillinger etc, hvor barnet ikke opplever konflikt. 

Å være stemor er for meg, og sikkert andre, er svært vanskelig fordi det ikke er samarbeid mellom hjemmene. Det er null kommunikasjon utover en -av og til- sms om samværsavtalen ikke er spesifikk nok, eller ved eventuelle endringer. 

Jeg vil faktisk heller rette pekefingeren mot noen foreldre, over at de ikke klarer å se hvordan det tærer på barnet at foreldrene ikke klarer å snakke sammen,  ikke si hei en gang... At foreldrene snakker stygt om eksen, eller himler med øynene når barnet forteller noe koselig om den andre. 

Selvsagt finnes noe de stemødre som ikke burde vært i et slikt forhold, men igjen så er det opp til mannen som far å oppdage hva hun holder på med! Om far er enig og 'kaster bort' eget barn, så var det hans valg, der han burde valgt annerledes. 

Anonymkode: e1980...438

[Sofia123]

Du vet ikke hva du begir deg inn på når du blir sammen med en mann med barn fra før, og når du først skjønner det, tar du ikke konsekvensen av det valget du har tatt.

Det ligger i din natur å passe på dine egne barn, og å bli sammen med en mann med barn fra før innebærer at du må være ekstremt bevisst på dette. Ellers kommer du til å gjøre den samme feilen som fryktelig mange av stemødrene her på KG gjør i alle fall:

De liker best sin egen lille kjærnefamilie, altså mor, far (men ikke barna far har fra før) og deres felles barn. Det kan godt hende de liker stebarna, men de er ikke med i kjernen. De rettferdiggjør og argumenterer for ferier og gaver og selskaper, det ene etter det andre.

Det de ikke skjønner selv; de drar far med på dette. Som de fleste menn er far veldig interessert i fred i heimen, og med det lille skrittet etter det andre gir han etter for fredens skyld. Først må det nesten være greit at mor kjøper litt ekstra klær ut over det nødvendige til deres felles barn, for hans barn får jo klær både her og hos mor. Så må det være greit med den ekstra gaven, for hans barn får jo dobbelt med gaver. Så må det være greit med den ferieturen bare for oss, for det er jo ikke slik at hans barn ikke får noen ferie i år, de skal jo på ferie med mor. Stemor kan til og med vingle så langt utenfor den smale sit, at hun innrømmer at hun nyter tiden med kjærnefamilien og trenger den tiden og den ferien - med bare kjernefamilien. Til slutt har stemor tatt en mengde valg for disse stebarna, som hun ALDRI ville tatt for sine egne barn. Siden det ligger i hennes natur å passe på sine egne.

Hvis det da inntreffer et samlivsbrudd her, og sannsynligheten for det er ganske høy - da står mor (tidligere stemor) der alene. Og ikke nok med det; hun har lært opp far hvordan han skal behandle sine særkullsbarn (deres fellesbarn) og at det er greit at den nye stemoren kommer inn og tar en hel del tvilsome valg ang hans særkullsbarn og den samme leksa begynner på nytt - men kjære stemor; nå er det dine barn som kommer til å bli blir ekskludert, bare litt først, deretter mer og mer.

Gratulerer.

Anonymkode: 3f1b1...256

Liker hvordan du unnskylder far med at han ønsker fred i heimen, som om det er viktigere enn at HANS barn føler seg elsket, velkommen og inkludert.

[1smash]

Kjære mor. Du som styrer barnefar med jernhånd. Du som nyter å kunne styre to hjem, både ditt eget, og din eks. For den single barnefar føyer seg etter dine behov og ønsker, og tilrettelegger alt som overhode tilrettelegges kan. Alt for sine barn, og for fred.

Kjære mor. Du får deg en real smekk i trynet når din eks går videre i livet, uavhengig om du er forlovet og gravid for lengst selv. For du vil ha i pose og sekk. Ja - du vil helst styre begge familiene. 

Kjære mor. Din eks fortjener lykke, og din eks fortjener familieliv. Uavhengig om du liker det eller ei. Din eks fortjener å se barna sine like mye, og din eks fortjener at barna ikke blir involvert i din bitterhet. Men likevel - i det ny kvinne setter sine føtter innenfor dørstokken, starter du krig. Krig om leggetid. Krig om mat. Krig om klær. Krig om antall hårstrikker. Krig om sengetøy. Krig om antall spill de spiller mens barnet er der. Krig om tidligere avtalte tidspunkt. Krig om den allerede signerte og godt fungerende avtalen. Krig om hver minste lille detalj - som var akkurat det samme før stemor kom inn i bildet. ALT er feil, uansett om ALT var riktig før ny kvinne kom inn i bildet, og alt er likens.

Kjære mor - svelg noen kameler (eller en hel ørken for min del), bit tennene sammen og behold bitterheten og din evige kontrollerende psyke for deg selv. Vi løper ikke rundt som tjener/sjåfør/vaskedame for barnet ditt for å være slem.

[Kontormus]

Jeg kan forstå at TS skriver et slikt HI. Har selv hatt plass på begge sider av bordet, men syns også at stemødrene utmerker seg her ved å klage over alt som er feil med fars gamle familie. Og ja, jeg har også inntrykk av at mange menn skaper avstand til særkullsbarn for å tekkes ny partner. Jævlig dårlig av mennene, men de har altså tendens til å la kvinnene styre på hjemme-fronten.

[Gjest Blomsterert]

Du vet ikke hva du begir deg inn på når du blir sammen med en mann med barn fra før, og når du først skjønner det, tar du ikke konsekvensen av det valget du har tatt.

Det ligger i din natur å passe på dine egne barn, og å bli sammen med en mann med barn fra før innebærer at du må være ekstremt bevisst på dette. Ellers kommer du til å gjøre den samme feilen som fryktelig mange av stemødrene her på KG gjør i alle fall:

De liker best sin egen lille kjærnefamilie, altså mor, far (men ikke barna far har fra før) og deres felles barn. Det kan godt hende de liker stebarna, men de er ikke med i kjernen. De rettferdiggjør og argumenterer for ferier og gaver og selskaper, det ene etter det andre.

Det de ikke skjønner selv; de drar far med på dette. Som de fleste menn er far veldig interessert i fred i heimen, og med det lille skrittet etter det andre gir han etter for fredens skyld. Først må det nesten være greit at mor kjøper litt ekstra klær ut over det nødvendige til deres felles barn, for hans barn får jo klær både her og hos mor. Så må det være greit med den ekstra gaven, for hans barn får jo dobbelt med gaver. Så må det være greit med den ferieturen bare for oss, for det er jo ikke slik at hans barn ikke får noen ferie i år, de skal jo på ferie med mor. Stemor kan til og med vingle så langt utenfor den smale sit, at hun innrømmer at hun nyter tiden med kjærnefamilien og trenger den tiden og den ferien - med bare kjernefamilien. Til slutt har stemor tatt en mengde valg for disse stebarna, som hun ALDRI ville tatt for sine egne barn. Siden det ligger i hennes natur å passe på sine egne.

Hvis det da inntreffer et samlivsbrudd her, og sannsynligheten for det er ganske høy - da står mor (tidligere stemor) der alene. Og ikke nok med det; hun har lært opp far hvordan han skal behandle sine særkullsbarn (deres fellesbarn) og at det er greit at den nye stemoren kommer inn og tar en hel del tvilsome valg ang hans særkullsbarn og den samme leksa begynner på nytt - men kjære stemor; nå er det dine barn som kommer til å bli blir ekskludert, bare litt først, deretter mer og mer.

Gratulerer.

Anonymkode: 3f1b1...256

Dette skulle vel strengt tatt vært postet under "Skråblikk og generaliseringer"? Derfor gidder jeg ikke skrive noe mer utover dette da innlegget ditt ikke inneholder snev sv nyanser og saklighet samt refleksjon.

[palamina]

Hvis det da inntreffer et samlivsbrudd her, og sannsynligheten for det er ganske høy - da står mor (tidligere stemor) der alene. Og ikke nok med det; hun har lært opp far hvordan han skal behandle sine særkullsbarn (deres fellesbarn) og at det er greit at den nye stemoren kommer inn og tar en hel del tvilsome valg ang hans særkullsbarn og den samme leksa begynner på nytt - men kjære stemor; nå er det dine barn som kommer til å bli blir ekskludert, bare litt først, deretter mer og mer.

Gratulerer.

Anonymkode: 3f1b1...256

Bitter much?

[AnonymBruker]

Kjære mor. Du som styrer barnefar med jernhånd. Du som nyter å kunne styre to hjem, både ditt eget, og din eks. For den single barnefar føyer seg etter dine behov og ønsker, og tilrettelegger alt som overhode tilrettelegges kan. Alt for sine barn, og for fred.

Kjære mor. Du får deg en real smekk i trynet når din eks går videre i livet, uavhengig om du er forlovet og gravid for lengst selv. For du vil ha i pose og sekk. Ja - du vil helst styre begge familiene. 

Kjære mor. Din eks fortjener lykke, og din eks fortjener familieliv. Uavhengig om du liker det eller ei. Din eks fortjener å se barna sine like mye, og din eks fortjener at barna ikke blir involvert i din bitterhet. Men likevel - i det ny kvinne setter sine føtter innenfor dørstokken, starter du krig. Krig om leggetid. Krig om mat. Krig om klær. Krig om antall hårstrikker. Krig om sengetøy. Krig om antall spill de spiller mens barnet er der. Krig om tidligere avtalte tidspunkt. Krig om den allerede signerte og godt fungerende avtalen. Krig om hver minste lille detalj - som var akkurat det samme før stemor kom inn i bildet. ALT er feil, uansett om ALT var riktig før ny kvinne kom inn i bildet, og alt er likens.

Kjære mor - svelg noen kameler (eller en hel ørken for min del), bit tennene sammen og behold bitterheten og din evige kontrollerende psyke for deg selv. Vi løper ikke rundt som tjener/sjåfør/vaskedame for barnet ditt for å være slem.

Spikeren på hodet og en realitet for mange! Mannen og meg for eksempel. Nåde vår familie når eksen får nyss om at jeg er gravid! Håper virkelig at de fleste er intellektuelle nok til å sette barnas beste først. Når lillebror/søster kommer, så ønsker jeg et liv for mitt stebarn som jeg aldri fikk: Kjærlighet, inkludering og likestilte søsken. 

Om mor ønsker å blusse opp en ny krig, så håper jeg hun ikke bruker særkullsbarnet som ammunisjon. 

Anonymkode: e1980...438

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn at menn ikke er i stand til å ta vare på særkullsbarna sine og det dermed nærmest er bankers at skillsmissebarn kommer til å lide (noe som selvsagt er tull og tøys) hvis faren ikke forblir singel resten av livet, burde du rette kritikkem din og advarslene dine til folk som gjør ungene sine til særkullsbarn og dessuten ikke forblir single etter skillsmissen. Det du presterer her er fordomsfullt vissvass, og ikke bare mot de voksne. Å påstå at særkullsbarn ikke blir hundre prosent elsket og inkludert av sin egen far er drøyt!

Anonymkode: c1243...7a3

[AnonymBruker]

Stemødre kan være noe herk. Min var/er akkurat som HI. Fikk aldri være med på ferier, kunne aldri sitte ved samme middagsbord, stua var forbeholdt de og nåde meg om jeg fikk vennebesøk. Kunne ikke dusje hvis ho var hjemme i tilfelle ho trengte badet og kunne ikke ha på lyset på rommet (eller noe annet) før 20, da strøm kostet penger. Varte fra jeg var 5 til 16.

Fattern var arbeidsnarkoman og naiv. Så ikke hva som skjedde. Ser fortsatt ikke for å si det sånn. Nå ble jeg ganske gammel før jeg fikk søsken på den siden, så var ikke sånn at de ble prioritert først. Det var mer som at jeg var et unødvendig onde.

Ikke at stefaren min var mye bedre med tanke på "fysisk humor " og ydmykelse. Men han er sånn mot egne barn og. Altså ikke noe personlig. 

Sååå. Steforeldre kan være noe jævla herk. Spesielt når de driver deg til selvmordsforsøk i det man blir tenåring.  

Anonymkode: 8b363...965

[AnonymBruker]

Stemødre kan være noe herk. Min var/er akkurat som HI. Fikk aldri være med på ferier, kunne aldri sitte ved samme middagsbord, stua var forbeholdt de og nåde meg om jeg fikk vennebesøk. Kunne ikke dusje hvis ho var hjemme i tilfelle ho trengte badet og kunne ikke ha på lyset på rommet (eller noe annet) før 20, da strøm kostet penger. Varte fra jeg var 5 til 16.

Fattern var arbeidsnarkoman og naiv. Så ikke hva som skjedde. Ser fortsatt ikke for å si det sånn. Nå ble jeg ganske gammel før jeg fikk søsken på den siden, så var ikke sånn at de ble prioritert først. Det var mer som at jeg var et unødvendig onde.

Ikke at stefaren min var mye bedre med tanke på "fysisk humor " og ydmykelse. Men han er sånn mot egne barn og. Altså ikke noe personlig. 

Sååå. Steforeldre kan være noe jævla herk. Spesielt når de driver deg til selvmordsforsøk i det man blir tenåring.  

Anonymkode: 8b363...965

Leit å høre! Du har åpenbart vært utsatt for omsorgssvikt av foreldrene dine, som skulle beskyttet deg mot så mange negative opplevelser. At stefaren din også var slem mot egne barn er jo helt uvesentlig. Moren din skulle sparket han ut. Faren din skulle også passet bedre på deg. Enkelte voksne kunne med fordel latt være å få barn.

Anonymkode: c1243...7a3

[AnonymBruker]

Herregud for noen bitre mødre.

Steforeldre er like forskjellige som foreldre. Noen er gode og noen er dårlige.

Kjenner jeg er heftig glad for at mannen min valgte åsterilisere seg etter vi hadde fått de barna vi skulle ha så våre barn aldri blir involvert i sånn drama om vi går fra hverandre.  

Anonymkode: c39fe...a7a