Kognitive forandringer etter depresjon

[AnonymBruker]

Har vært gjennom noen harde år med depresjon. Jeg merker dette har påvirket meg en del kognitivt på en negativ måte. Som feks at konsentrasjonen er dårligere når jeg skal utføre kjedelige eller krevende oppgaver, som å regne mange mattestykker på rad, jeg orker ikke prøve en gang. Eller det å lese bøker, noe jeg elsket å gjøre tidligere. Nå er det bare irriterende.Men det jeg kanskje har mest problemer med er når jeg snakker med andre eller skriver. Det flyter ikke slik som før hvor ordene kom av seg selv og jeg fant argumenter lett i en diskusjon eller når jeg skrev. Det å være sammenhengende i både tekst og tale er også et problem, jeg faller ofte ut av det jeg skulle si men tenker dette også kan ha med konsentrasjonen å gjøre.

Så er det noen som har opplevd lignende og har noen tips til bedring? Jeg mener , jeg merker jo at det går fremover men det går så sakte! Vil bli meg selv igjen så fort som mulig!

 

Anonymkode: 5c8d2...eb7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette! Har ikke noen andre tips enn at du må tvinge deg selv til å gjøre slike ting. Hjernetrim er viktig! Jeg løser su doku og kryssord og slikt for å holde meg "sharp". Samtaler med andre er litt vanskelig. Merker det spesielt på jobb, hvis jeg skal avlegge en rapport til en kollega under stressede rammer f eks. Da uttaler jeg mange ord feil og roter fælt. 

Anonymkode: 8d72c...7ca

[AnonymBruker]

En slik kognitiv svikt kan skje flere ganger i livet av mer eller mindre alvorlig art. Kan bare si at øvelse gjør mester. Man må nok jobbe med hjernen for å bedre den. Har opplevd det flere ganger, for så å yte på topp igjen, så det er håp. Men livet er et lite matte-stykke, man trenger ofte noe som gir energi på et område for å bruke den på et annet som er litt kjedeligere. Har man ikke noe lystbetont, så blir alt tungt å utføre. Så trikset er å også fokusere på det som gir energi, ikke bare det som tar.

Anonymkode: 4b049...ce4

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar begge to! Det letter litt å høre at det er mulig å bedre funksjonen og kanskje bli tilnærmet normal igjen og samtidig høre at det også er andre som opplever det. Dette er noe jeg har klart å identifisere i det siste, tidligere har alt bare føltes vanskelig uten at jeg forsto hvor problemet lå. Jeg har også til tider følt meg delvis som et barn i tankegangen rett etter jeg kom ut av depresjonen. Men da får jeg finne frem kryssord og kulepenn og begynne med litt hjernetrim. Takk igjen! 

Anonymkode: 5c8d2...eb7

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også veldig igjen i dette. I sommer leste jeg faktisk ut min første bok på fem år, og var kjempestolt. Før leste jeg ut en bok i uka. Jeg har også begynt å stamme hvis jeg diskuterer med noen, det er himla irriterende. Men jeg er bedre enn jeg var, og jeg tror man bare må ta tiden til hjelp. Skulle ønske jeg hadde noen bedre råd til deg. Lykke til  

Anonymkode: 543c4...f85

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Jeg har hatt flere dype depresjoner, så jeg har aldri kommet meg helt? Jeg orker ikke å konsentrere meg lenge av gangen. Jeg kan også lese i en bok og plutselig "falle ut", sånn at jeg ikke husker hva jeg har lest. Vet ikke om det skyldes depresjon eller noe annet. 

Anonymkode: 77e1d...fe5

[AnonymBruker]

Langvarig depresjon og/eller flere perioder med alvorlig depresjon kan medføre reduksjon av størrelse på hippocampus, som er en viktig hukommelsesstruktur i hjernen.

Anonymkode: afcd3...5d5

[AnonymBruker]

Ja når jeg var deprimert følte jeg meg som en grønnsak, og selvom jeg ikke er like deprimert lenger (frisk i forhold til så langt nede jeg var) så sliter jeg fryktelig med det kognitive. Moren min sier at det samme skjedde hun, for depresjonen "legger et slør på hjernen" , og det kan ta mange år å trene opp igjen.... Psykologen min anbefalte meg treningsprogrammer fra nett og fra biblioteket, med kognitve oppgaver og alminnelig hukommelsestrening, jeg startet aldri på noe sånt program, men kanskje det kan hjelpe deg om du er motivert for det?

Anonymkode: 4e0c1...969

[AnonymBruker]

Jeg leste i dag at kognitiv svikt ved depresjon tidligere ble antatt å avta samtidig med de andre depresjonssymptomene. Denne undersøkelsen det vart skrevet om hadde derimot fastslått at kognitiv svikt kunne sitte i inntil et halvt år etter at depresjonen hadde opphørt, og jeg tolker det dit hen at vi som opplever en tilbakevendende eller kronisk depresjon kanskje aldri er helt på topp kognitivt sett? Det er uansett helt vanlig, og noe en behandler eller lege bør være kjent med. 

Anonymkode: ac2cb...451

[cherry blossomed. gone.]

Har akkurat samme problem.

[AnonymBruker]

Ts her. Rart å se så mange slite med mange av de samme tingene som meg. Jeg hadde veldig problemer med hukommelsen tidligere men dette har bedret seg kraftig og det er ikke noe jeg plages med lenger. Men som sagt de andre tingene jeg nevnte virker som tar tid. 

Takk for at dere deler 

Anonymkode: 5c8d2...eb7

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen, trådstarter! Har det likedan, hjernen orker ikke å forsøke engang. Fått nok, på en måte. 

Anonymkode: c1772...4d4

[Gjest Cocoloco]

Jeg har samme problemene og tenker at øvelse gjør mester. Når det kommer til skriving har jeg samme flyten som tidligere, argumentene kommer fortere enn jeg rekker å skrive og jeg greier å uttrykke meg godt gjennom en tekst. Det er vanskelig å snakke, ord stokker seg om, spesielt om jeg skal snakke for større forsamlinger. Jeg har ingen kontroll på det og uansett hvor hardt jeg konsentrerer meg, kommer ord ut i feil rekkefølge, noen ord blir uttalt feil og noen ord forsvinner helt fra tankene mine og gjør at setningen ikke fullføres. Bøker sliter jeg med å lese fordi fantasien vandrer avgårde i en helt annen retning. Konsentrasjonen greier jeg å vedlikeholde som oftest, men på dårlige dager er den ikkeeksisterende og umulig å få tak i. Hukommelsen er mildt sagt elendig, har lenge vært bekymret for at jeg har en underliggende sykdom, men er visst bare depresjonen som forårsaker dette. Både korttidshukommelsen og langtidshukommelsen er dårlig. 

Om du har fått depresjonen litt på avstand vil du sakte men sikkert bedre deg og finne tilbake til deg selv. Det tar tid og øvelse, bare ikke gi opp.  Jeg har dessverre ingen konkrete råd å komme med når jeg selv sitter litt fast, men dette er mine erfaringer iallefall.