Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Mannen gjør svært lite. I dag hadde jeg for første gang "fri" i en time (ordnet til jul) siden fødsel, baby er passert 7 mnd. Det hender han lager mat hvis jeg maser eller gjør litt husarbeid hvis jeg kjefter skikkelig. Sover alltid minimum 8 timer, står svært sjelden opp med baby og nekter å delta i stell (bading, bleieskift etc)

Han hadde selvfølgelig helt andre forestillinger før baby kom og lovet noe helt annet enn det som ble realiteten. 

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er hjemme i permisjon, mens han jobber. Etter jobb og i helgene deler vi på alt. Han tar henne tilogmed om natten noen ganger, hvis hun ikke vil sove (jeg ammer, da). Alt på eget initiativ. 

Skrevet

Lurer veldig på hvordan arbeidsfordelingen har vært hjemme hos enkelte før barn og familieliv ble en realitet, og om enkelte kvinner virkelig trodde at et barn ville få mannen til å tenke "hohoi, på med husfarbuksa, nå skal jeg virkelig ta en helomvending her!".

Sannsynligvis har de fleste av disse mannfolka vært like late og ubrukelige før graviditet og fødsel, og vil fortsette å være like late og ubrukelige uansett hvor mye det klages på kåge. Ærlig talt, ikke si at dere lar dere sjokkere over at mannfolket ikke endret seg totalt bare fordi du fødte barnet hans.

Anonymkode: 46fdf...825

  • Liker 6
Skrevet
2 timer siden, Askmeagain89 skrev:

Mannen gjør svært lite. I dag hadde jeg for første gang "fri" i en time (ordnet til jul) siden fødsel, baby er passert 7 mnd. Det hender han lager mat hvis jeg maser eller gjør litt husarbeid hvis jeg kjefter skikkelig. Sover alltid minimum 8 timer, står svært sjelden opp med baby og nekter å delta i stell (bading, bleieskift etc)

Han hadde selvfølgelig helt andre forestillinger før baby kom og lovet noe helt annet enn det som ble realiteten. 

Dette er mitt mareritt!

  • Liker 2
Skrevet
Den 16.12.2015 at 22.11, kisskissbangbang skrev:

"Hjelper til"? Det er det mest idiotiske jeg hører, som om man burde takke pappaen for å stille opp.

Faren gjorde vel sånn drøyt 50% av ting så fremt han var hjemme. Fordi det er hans baby også. 

Dette var et hett tema på 70-tallet, og lever i beste velgående den dag idag. Mannen var flink som hjalp til. Det var en selvfølge at vi kvinner skulle takle både fullt arbeid, barn og hjem. Jeg sier som Wergeland: "Hvi skrider menneskeheten så langsomt fremad?"

  • Liker 1
Skrevet
Den 16 desember, 2015 at 22.09, AnonymBruker skrev:

Dere som har spedbarn - hvordan er arbeidsfordelingen mellom dere foreldre?

Hjelper barnefar til med babyen, og i så fall hva?

Jeg fullammmer, så tar meg da selvsagt av all mating og alt nattevåk. Ellers også alt av legging, bleieskift osv.

Vi deler på å lage middag og han skifter en og annen bleie.

Nå jobber han, og jeg har permisjon, så skjønner jo at babyen er jobben min. Men med 3 timer alenetid de siste månedene, så vil jeg bare høre hvordan andre gjør det..

Anonymkode: b269e...d43

Fordelinga var litt ulik ut fra om det var første eller andre barnet, og om det var nattevåk utenom amming etc. Men som hovedregel tok jeg babyene om natta siden jeg fullamma. Med første barnet tok han alle bleieskift om natta, så lenge det var behov. Ellers har vi gjort det så enkelt som at den som er på jobb tar minimum halvparten når han/hun er hjemme, og gjerne litt mer i helgene.

Men, selvsagt, ved sykdom og ekstremnetter har begge vært nødt til å bidra om natta uansett hvem som har permisjon. Andremann var mye syk, så da trengte jeg også ei natt der jeg sov borte for å hente meg inn litt. Skal ikke påstå at mannen gjorde det med glede, men han så nok at det var nødvendig. (Det gikk veldig fint selv om mannen hadde grudd seg litt til å ha eneansvaret.)

Alt i alt synes jeg nok jeg har hatt klart mest jobb med barna da de var babyer, men det har vært en selvfølge for mannen å delta på lik linje. Når man ammer så blir det vanskelig å dele alt likt, men det er utrolig viktig at begge foreldrene skjønner at det er hardt arbeid å passe på en baby.

 

3 timer siden, Askmeagain89 skrev:

Mannen gjør svært lite. I dag hadde jeg for første gang "fri" i en time (ordnet til jul) siden fødsel, baby er passert 7 mnd. Det hender han lager mat hvis jeg maser eller gjør litt husarbeid hvis jeg kjefter skikkelig. Sover alltid minimum 8 timer, står svært sjelden opp med baby og nekter å delta i stell (bading, bleieskift etc)

Han hadde selvfølgelig helt andre forestillinger før baby kom og lovet noe helt annet enn det som ble realiteten. 

Dette er jo helt ekstremt. Fortsetter det sånn kommer dere neppe til å bli gamle sammen...

Skrevet

Vi er som et arbeidslag hvor begge jobber på med alt som skal gjøres. Har gård og snart tre barn, og alle må bidra for å komme i mål.

Pga fysiske forutsetninger blir det gjerne litt skjevfordelt i forhold til kjønn, men det er nå en gang det som fungerer best for oss. Begge kan gjøre den andres oppgaver og vi er likestilte i forhold til barnestell og aktivitet med barna.

Helt uaktuelt å være sammen med slike sløvinger som mange her beskriver!

  • Liker 1
Skrevet

Min mann passer den eldste når jeg må forlate rommet for å for eks skifte på babyen eller lage mat. Han har ingen tålmodighet med spedbarn og hadde heller ikke det med nr 1. Han skifter bleier bare hvis han må. Har aldri gitt babyene mat, men ordner skiver til den eldste. Han gjør heller aldri husarbeid annet enn å ta ut av oppvaskmaskin og gå ut med søpla. Jeg gjør alt av nattevåk stoler ikke på at mannen vil ta opp babyen dersom han strever om natta, da han ikke skjønner når babyen uttrykker ubehag og smerter. Babyen har refluks, så må opp mange ganger om natten.

Hvordan man kan få barn med en sånn mann? Fort gjort, han er verdens morsomste og er veldig sjarmerende. Og vi har begge kopiert generasjonen før oss med de respektive kjønnsroller. Så nå steker jeg i mitt eget fett, ja...

Anonymkode: 84af1...673

Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann passer den eldste når jeg må forlate rommet for å for eks skifte på babyen eller lage mat. Han har ingen tålmodighet med spedbarn og hadde heller ikke det med nr 1. Han skifter bleier bare hvis han må. Har aldri gitt babyene mat, men ordner skiver til den eldste. Han gjør heller aldri husarbeid annet enn å ta ut av oppvaskmaskin og gå ut med søpla. Jeg gjør alt av nattevåk stoler ikke på at mannen vil ta opp babyen dersom han strever om natta, da han ikke skjønner når babyen uttrykker ubehag og smerter. Babyen har refluks, så må opp mange ganger om natten.

Hvordan man kan få barn med en sånn mann? Fort gjort, han er verdens morsomste og er veldig sjarmerende. Og vi har begge kopiert generasjonen før oss med de respektive kjønnsroller. Så nå steker jeg i mitt eget fett, ja...

Anonymkode: 84af1...673

Hehe godt du er selvbevisst ihvertfall ;)

Husk, det er ikke for sent å stille krav da, det er kun opp til deg selv om du vil finne deg i dette :)

Skrevet

Ååh, innser at jeg har beste mann! Har flaskebaby, så han hjelper møe te! Han har junior på kvelden og tar han igjen på morrasiden. Jeg tar han den ene ganga på natta. Får da sove fra ca 22-03 og fra 04-09 ca. Pappaen sover ca fra 23-07. Siden han jobber ettermiddag bytter vi på hvem som tsr han på dagtid. Litt avhengig av hva vi gjør osv. 

Vi begge står for husarbeid, mat, husarbeid, klesvask og det som ellers må gjøres i heimen. Så sånn sett gjør vi va 50/50 hver av alt :) 

Anonymkode: 2bea7...212

Skrevet
10 timer siden, Snublefella skrev:

Hehe godt du er selvbevisst ihvertfall ;)

Husk, det er ikke for sent å stille krav da, det er kun opp til deg selv om du vil finne deg i dette :)

Ikke lett å oppdra en mann som ikke er blitt oppdratt skikkelig av egne foreldre. Det er rart hvor usynlig husarbeid er for han. Han ser ikke støv og skitt og smuler på gulvene, for eks. En gang jeg fikk han til å støvsuge, stod han og gnikket munnstykket på samme flekk midt på gulvet og klaget over at det ikke var noe støv. Akkurat der vi går over gulvet feies jo støvet bort av beina våre, prøvde jeg å forklare for å få han til å stikke støvsugerrøret borti krokene og langs veggene. Men han er ikke interessert i å lære slikt og makter ikke høre etter. Så det går inn det ene øret og ut det andre. Jeg har innsett at jeg kan mase og gnåle og kjefte og styre for å kanskje oppnå at han gjør noe, men jeg orker ikke. Tar meg mindre energi å bare fikse det selv. Så det er et slags bevisst valg om å ha fred og harmoni i heimen. 

Jeg elsker han for hans gode kvaliteter, og sutrer ikke for at jeg må gjøre "alt", men når noen spør så gidder jeg heller ikke lyve om stoda. Så er jeg også klar over at jeg en dag kan få nok. Jeg har selvsagt fortalt han hvordan jeg tenker, og han er klar over egne begrensninger, men klarer ikke endre adferd. Jeg kommer til å fortsette i samme spor så fremt jeg klarer det, så lenge vi har barn sammen iallfall. Men jeg tror på bakgrunn av min mann og de fleste av hans helt normale kompiser, at norske menn ikke er så hinsides likestilte som mange skal ha det til. Selv om vi aldri får noen tall på det da...

Anonymkode: 84af1...673

  • Liker 3
Skrevet

Barnefar??

Er du barnemor da eller? Hvem er det du snakker om, er det "far" eller "pappa" kanskje, som også er mannen/samboeren din?

Stusser over at noen bruker uttrykk som "barnefar", det er sånn jeg hører alenemødre bruker om fedre som ikke er særlig delaktige i barnets liv.

Når det er sagt, SELVFØLGELIG delte vi på stell, omsorg og lek med barna da de var spedbarn, og gjør det fortsatt. Ikke 50/50-deling hele tiden, men det gikk begge veier. Hadde vært uaktuelt å ha en mann som ikke gadd eller var interessert i barna våre.

Anonymkode: aa22b...a0d

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Har aldri vært en sånn "hjelper til" pappa. Våre barn, vårt felles ansvar, det har virket helt greit i over 18 år. .

Dere som ikke har menn som stiller opp 100% eller lar mannen deres stille opp 100% har et stort samlivsproblem, større enn hvem som gjør hva... har dere tenkt på at det er gjennom de praktiske oppgavene med barnet man utvikler bånd, nærhet og følelser til hverandre ? Å skifte bleie er mer enn bare å fjerne bæsj !

Hvor har dere funnet disse mennene som ikke stepper opp ? 

Endret av Coolaid
Skrevet

Dere damer som har menn som gjør veldig lite.. Slipper dere de til da?

virker som mange menn havner i bakgrunnen så fort det kommer baby inn i bildet og at de ikke får delta i stellet av barna.

min bror opplevde denne diskrimineringen allerede på nyfødt intensiven!

Anonymkode: 1f0ac...c03

Skrevet
Den 17.12.2015 at 16.46, bush babe skrev:

Er det ikke barnslig å henge seg opp i ordleggingen? "Hjelpe til" er da vel et helt greit uttrykk? Vi "hjelper til" hjemme begge to, vi "passer barna" når den andre er ute, osv osv, det betyr vel ikke noe?

 

Hvorvidt det bare er semantikk vet man ikke før man har forsøkt å snu problemstillingen. Hvordan hadde du reagert på "Hjelper barnemor til med babyen, og i så fall hva?" dersom det hadde vært problemstillingen fra en far i permisjon?

Anonymkode: 60bc6...d2f

  • Liker 1
Skrevet
40 minutter siden, Coolaid skrev:

Har aldri vært en sånn "hjelper til" pappa. Våre barn, vårt felles ansvar, det har virket helt greit i over 18 år. .

Dere som ikke har menn som stiller opp 100% eller lar mannen deres stille opp 100% har et stort samlivsproblem, større enn hvem som gjør hva... har dere tenkt på at det er gjennom de praktiske oppgavene med barnet man utvikler bånd, nærhet og følelser til hverandre ? Å skifte bleie er mer enn bare å fjerne bæsj !

Hvor har dere funnet disse mennene som ikke stepper opp ? 

Selvsagt tenker jeg på det. Prøver også å få han til å reflektere over det. Han mener at han utvikler bånd med barnet gjennom andre aktiviteter, som lek. 

For mitt vedkommende handler det ikke om å ikke slippe han til, selv om jeg har valgt å slutte å mase. Men jeg orker ikke opptre som mora hans ved å peke på alt han kunne/burde gjort. Det handler ikke bare om barna, det kan likegodt handle om å skifte ei lyspære. Så det kommer ned til hans evne til å ta ansvar for noe(n) andre/annet enn seg selv. Det har han sluppet i sin oppvekst som er overbeskytta barn, så det preger livet hans og mitt den dag i dag.

Hvordan ble det så naturlig for deg å ta like mye ansvar på hjemmebane, forresten? Jeg tar gjerne imot tips (som ikke gjør meg til en gneldrekjerring) for hvordan mannen kan forbedre seg.

Anonymkode: 84af1...673

  • Nyttig 1
  • 7 år senere...
Skrevet

Dere er heldige som har funnet en mann som stiller opp med både barn og hjem. Er ikke av typen som klager til andre og sånt, men temaet er der selv 8 år senere (siden innlegget er fra 2015).

Jeg har en mann som ikke gjør noe som helst, han har aldri skiftet bleie, aldri gitt mat, og til eldste (min sønn fra tidligere) lager han mat til om jeg er der å passe på å sir ifra "kan du lage kvelds til han?" Feks. Da skal det og sies, feks med bleieskift, har latt han slippe til, han sagt "nå må bleia skiftes, tar du den?" Får alltid samme svar "hvorfor skal jeg ta den? Jeg gjør det ikke" 

Han har ikke tatt noe ansvar for babyen, aldri vært våken på natten med hennes eller noe. Lettest å legge babyen på gulvet/i babygymmen, så han selv kan gjøre sitt (scrolle på tlf, se tv, game) 

Jeg gjør alt, handler, lage middag (han har aldri laget middag, eller jo pølse i brød da). Steller barna, støvsuger/vaske, skifter dekk på bilen selv gjør jeg osv.  Han har sagt til meg, bare å be meg om hjelp, og jeg har gjort det, men likevel blir det ikke gjort. Feks engang, jeg og barna skulle på besøk, så spurte jeg han om han kunne støvsuge lofttrappa til vi var tilbake (var borte i 5 timer), tror dere trappa var støvsugd, nei.. jeg er så lei av å mase og være hans hushjelper, tjener, kok osv. Over flere år har jeg prøvd å oppdra/lære han ting, men kommer ingen vei. Er tlf/tv/playstation som er og blir hans første pri.

Kunne skrevet mer, men avslutter denne nå.

 

 

Anonymkode: 3bad7...a63

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dere er heldige som har funnet en mann som stiller opp med både barn og hjem. Er ikke av typen som klager til andre og sånt, men temaet er der selv 8 år senere (siden innlegget er fra 2015).

Jeg har en mann som ikke gjør noe som helst, han har aldri skiftet bleie, aldri gitt mat, og til eldste (min sønn fra tidligere) lager han mat til om jeg er der å passe på å sir ifra "kan du lage kvelds til han?" Feks. Da skal det og sies, feks med bleieskift, har latt han slippe til, han sagt "nå må bleia skiftes, tar du den?" Får alltid samme svar "hvorfor skal jeg ta den? Jeg gjør det ikke" 

Han har ikke tatt noe ansvar for babyen, aldri vært våken på natten med hennes eller noe. Lettest å legge babyen på gulvet/i babygymmen, så han selv kan gjøre sitt (scrolle på tlf, se tv, game) 

Jeg gjør alt, handler, lage middag (han har aldri laget middag, eller jo pølse i brød da). Steller barna, støvsuger/vaske, skifter dekk på bilen selv gjør jeg osv.  Han har sagt til meg, bare å be meg om hjelp, og jeg har gjort det, men likevel blir det ikke gjort. Feks engang, jeg og barna skulle på besøk, så spurte jeg han om han kunne støvsuge lofttrappa til vi var tilbake (var borte i 5 timer), tror dere trappa var støvsugd, nei.. jeg er så lei av å mase og være hans hushjelper, tjener, kok osv. Over flere år har jeg prøvd å oppdra/lære han ting, men kommer ingen vei. Er tlf/tv/playstation som er og blir hans første pri.

Kunne skrevet mer, men avslutter denne nå.

 

 

Anonymkode: 3bad7...a63

Jeg forstår det er tungt - men jeg er ikke heldig. Jeg har stilt krav til min partner. Før jeg fikk barn med han. Etter jeg fikk barn med han. Jeg fant meg en mann jeg hverken skulle oppdra eller lære ting. Ellers hadde det ikke vært oss. 

Anonymkode: fd35e...54c

  • Liker 3
Skrevet

Min mann har gjort det meste siden 4de månen i svangerskapet. Rydder, vasker, lager mat. Blir helt bortskjemt 😘

Anonymkode: 703f0...083

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår det er tungt - men jeg er ikke heldig. Jeg har stilt krav til min partner. Før jeg fikk barn med han. Etter jeg fikk barn med han. Jeg fant meg en mann jeg hverken skulle oppdra eller lære ting. Ellers hadde det ikke vært oss. 

Anonymkode: fd35e...54c

Har prøvd, har latt han slippe til, han prøvd å gi etter og gi han ansvar. Det endte med (en gang jeg og minste var borte 1 natt) at han og min sønn (hans stesønn) ikke var u seng før etter midnatt, fordi han lå å spilte med 7 åringen. Dette fikk jeg vite dagen etter, og følte frustrasjon kokte i meg, hvor er ansvaret hen?

Anonymkode: 3bad7...a63

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...