har aldri trivdes i jobb

[AnonymBruker]

har aldri hatt en jobb jeg har trivdes godt i. Liker å jobbe fordi det gir mening, struktur og lønn, men har aldri gledet meg til å gå på jobb. Er dette vanlig?

Anonymkode: 2f65b...5a4

[kaleidoskop]

Hvis jeg gir deg mening, struktur og lønn?
Er ikke det en liten glede?
Eller hva trives du ikke med? Er det kollegaene?

Jeg trives i min jobb, ikke alltid jeg gleder meg til å gå dit eller gjøre den. 
Men det er helt ok de dagene også. 

[AnonymBruker]

Kollegene er greie, det er arbeidsoppgavene. Jobber med ting jeg ikke synes er interessant eller viktig, men kan ikke være kresen siden jeg ikke har tatt en "lur" utdanning. Jeg gruer meg ofte til jobb, søndager er verst. Har aldri hatt en jobb hvor jeg føler at jeg får brukt meg selv eller gleder meg til å gjøre

Anonymkode: 2f65b...5a4

[AnonymBruker]

Kollegene er greie, det er arbeidsoppgavene. Jobber med ting jeg ikke synes er interessant eller viktig, men kan ikke være kresen siden jeg ikke har tatt en "lur" utdanning. Jeg gruer meg ofte til jobb, søndager er verst. Har aldri hatt en jobb hvor jeg føler at jeg får brukt meg selv eller gleder meg til å gjøre

Anonymkode: 2f65b...5a4

Hva slags type jobb er det?

Du vil ikke prøve noe annet for en liten stund, for å se hvordan det kjennes?

Anonymkode: 0b9c2...70c

[AnonymBruker]

Hva slags type jobb er det?

Du vil ikke prøve noe annet for en liten stund, for å se hvordan det kjennes?

Anonymkode: 0b9c2...70c

Det er en ekstremt stressende jobb med mye menneskekontakt, passer overhodet ikke til det, presser meg så mye at jeg blir helt gåen, gjør ingenting bortsett fra å jobb, null overskudd. Bytte jobb mener du? Jeg kan ikke si opp/bytte jobb i dagens arbeidsmarked her jeg bor, skal være sjeleglad jeg overhodet har jobb. Men jeg mistrives sterkt

Anonymkode: 2f65b...5a4

[AnonymBruker]

Vær forsiktig så du ikke møter veggen, jeg har vært der du er nå og presset meg til det simpelthen ikke gikk mer. Husk at det kan ta lang lang tid å komme tilbake til normalen igjen hvis du går inn i en depresjon. Ta vare på deg selv.

Anonymkode: d0404...431

[AnonymBruker]

Det er en ekstremt stressende jobb med mye menneskekontakt, passer overhodet ikke til det, presser meg så mye at jeg blir helt gåen, gjør ingenting bortsett fra å jobb, null overskudd. Bytte jobb mener du? Jeg kan ikke si opp/bytte jobb i dagens arbeidsmarked her jeg bor, skal være sjeleglad jeg overhodet har jobb. Men jeg mistrives sterkt

Anonymkode: 2f65b...5a4

Det litt sånn jeg har det om dagen og. Jeg har en jobb som jeg ikke passer til overhodet, men samtidig så føler jeg ikke at jeg kan si opp jobben i dagens arbeidsmarked (bor i Oslo). Jeg liker egentlig ingenting med jobben min, så jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg har gått på veggen to ganger i den jobben jeg har, men har fortsatt ikke sagt opp. Sykmeldt i perioder, men ikke sagt opp. 

Anonymkode: 7b60c...5da

[AnonymBruker]

Det litt sånn jeg har det om dagen og. Jeg har en jobb som jeg ikke passer til overhodet, men samtidig så føler jeg ikke at jeg kan si opp jobben i dagens arbeidsmarked (bor i Oslo). Jeg liker egentlig ingenting med jobben min, så jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg har gått på veggen to ganger i den jobben jeg har, men har fortsatt ikke sagt opp. Sykmeldt i perioder, men ikke sagt opp. 

Anonymkode: 7b60c...5da

hva stod på sykemeldingen din? 

Anonymkode: d0404...431

[Kara W]

Har du tenkt igjennom hva det er du faktisk vil da?  Og hva gjør du for å nå det målet?  Jeg finner at det er mye lettere å holde ut situasjonen dersom man jobber aktivt for å komme ut av den.  Dersom du føler at du trenger med utdannelse kan du f.eks ta nettstudier ved siden av.  Har du mulighet til det kan du kanskje søke om redusert arbeidstid for å få mer tid til å studere.  Alternativt kan du søke jobb i den bransjen du ønsker å jobbe, selv om det ikke blir nøyaktig med det du ønsker å jobbe med.  Jeg startet f.eks som resepsjonist og har jobbet meg oppover til en stilling som jeg elsker.

Men begynn som sagt med å finne ut hva det er du vil.  Det trenger ikke å være en helt konkret stilling du tenker på, men et sted må du starte.  F.eks "Jeg ønsker en rolig kontorjobb uten for mye ansvar" eller "Jeg ønsker en jobb der jeg bidrar med å hjelpe de svake i samfunnet" eller "Jeg ønsker en jobb med mye fart og spenning."

[AnonymBruker]

Vær forsiktig så du ikke møter veggen, jeg har vært der du er nå og presset meg til det simpelthen ikke gikk mer. Husk at det kan ta lang lang tid å komme tilbake til normalen igjen hvis du går inn i en depresjon. Ta vare på deg selv.

Anonymkode: d0404...431

har vært gjennom denne runden.. Men jeg føler at jeg må ta det jeg får og at jeg aldri kan stille krav til jobb. Det er i alle fall det jeg fikk høre da jeg under en periode var under NAV, jeg måtte ta alt og kunne ikke være kresen, jeg hadde jo hull i CV`en og håpløs utdannelse.  

Anonymkode: 2f65b...5a4

[AnonymBruker]

Har du tenkt igjennom hva det er du faktisk vil da?  Og hva gjør du for å nå det målet?  Jeg finner at det er mye lettere å holde ut situasjonen dersom man jobber aktivt for å komme ut av den.  Dersom du føler at du trenger med utdannelse kan du f.eks ta nettstudier ved siden av.  Har du mulighet til det kan du kanskje søke om redusert arbeidstid for å få mer tid til å studere.  Alternativt kan du søke jobb i den bransjen du ønsker å jobbe, selv om det ikke blir nøyaktig med det du ønsker å jobbe med.  Jeg startet f.eks som resepsjonist og har jobbet meg oppover til en stilling som jeg elsker.

Men begynn som sagt med å finne ut hva det er du vil.  Det trenger ikke å være en helt konkret stilling du tenker på, men et sted må du starte.  F.eks "Jeg ønsker en rolig kontorjobb uten for mye ansvar" eller "Jeg ønsker en jobb der jeg bidrar med å hjelpe de svake i samfunnet" eller "Jeg ønsker en jobb med mye fart og spenning."

føler at det jeg vil og det jeg må, alltid kolliderer her i livet. 

Anonymkode: 2f65b...5a4

[Kara W]

har vært gjennom denne runden.. Men jeg føler at jeg må ta det jeg får og at jeg aldri kan stille krav til jobb. Det er i alle fall det jeg fikk høre da jeg under en periode var under NAV, jeg måtte ta alt og kunne ikke være kresen, jeg hadde jo hull i CV`en og håpløs utdannelse.  

Anonymkode: 2f65b...5a4

Kresen bør du nok ikke være, og det er stort sett bedre å ha en jobb enn å ikke ha en, men å si at du ikke kan stille krav blir feil.  Man bør alltid stille krav og ikke la seg bli utnyttet.  Selv om man ikke har en sterk posisjon, så kan man alltid diskutere med arbeidsgiver og legge frem et krav.  Hva som skjer videre har du kanskje ikke så mye kontroll på, men om du ikke fremmer dine krav så er det ingen andre som gjør det heller.  Man bør selvfølgelig realitetsorientere seg og sørge for å komme med relativt realistiske krav (hvem ønsker ikke å kreve 1 mill i lønn for en 40% stilling?), men ikke gå rundt og vær takknemlig for at arbeidsgiver gadd å ansette deg, eller å ikke stå på rettighetene dine i frykt for å såre noen eller skape trøbbel.

Hva slags utdannelse er det du har som er så håpløs?  Eller er det mangel på utdannelse du fokuserer på?  For begge deler går det fint an å gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Kresen bør du nok ikke være, og det er stort sett bedre å ha en jobb enn å ikke ha en, men å si at du ikke kan stille krav blir feil.  Man bør alltid stille krav og ikke la seg bli utnyttet.  Selv om man ikke har en sterk posisjon, så kan man alltid diskutere med arbeidsgiver og legge frem et krav.  Hva som skjer videre har du kanskje ikke så mye kontroll på, men om du ikke fremmer dine krav så er det ingen andre som gjør det heller.  Man bør selvfølgelig realitetsorientere seg og sørge for å komme med relativt realistiske krav (hvem ønsker ikke å kreve 1 mill i lønn for en 40% stilling?), men ikke gå rundt og vær takknemlig for at arbeidsgiver gadd å ansette deg, eller å ikke stå på rettighetene dine i frykt for å såre noen eller skape trøbbel.

Hva slags utdannelse er det du har som er så håpløs?  Eller er det mangel på utdannelse du fokuserer på?  For begge deler går det fint an å gjøre noe med.

dessverre er det det jeg sitter igjen med etter tiden på NAV, at jeg skal være evig takknemlig for at noen gadd å ansette meg. Følelsen av at jeg ikke kan forvente noe eller skape trøbbel sitter veldig dypt. Har en generell utdannelse innen samfunnsfag, 3-årig bachelor, som ikke gir noen tittel. Arbeidsgivere i dag kan velge og vrake og ansetter bare folk med perfekte CV`er. 

Anonymkode: 2f65b...5a4

[Kara W]

dessverre er det det jeg sitter igjen med etter tiden på NAV, at jeg skal være evig takknemlig for at noen gadd å ansette meg. Følelsen av at jeg ikke kan forvente noe eller skape trøbbel sitter veldig dypt. Har en generell utdannelse innen samfunnsfag, 3-årig bachelor, som ikke gir noen tittel. Arbeidsgivere i dag kan velge og vrake og ansetter bare folk med perfekte CV`er. 

Anonymkode: 2f65b...5a4

Jeg var kanskje litt krass i forrige innlegg.  Jeg har jo vært der selv, med hull i CVen, ingen relevant utdannelse, og bare masse vikariater å vise til.  Det er helt greit å være takknemlig for at noen gir deg en sjanse.  Det er jo en bra ting!  Men pass på at den takknemligheten ikke tar over i lengre tid.  Når han først har ansatt deg, så er det din oppgave å vise at du er verdig stillingen.  Du skal ikke være takknemlig for at du får lov til å gjøre jobben din, om du skjønner forskjellen.  Når du først er ansatt og har gjort en OK jobb er det på tide å stå på kravene sine.  

Du har jo tross alt en bachelor, og selv om den kanskje ikke føles så veldig nyttig, er det mer enn mange andre har.  Kan du tenke deg å bruke utdannelsen til noe konkret (jeg kjenner ikke til samfunnsdagstudiene så godt, men hører jo at det er noe som kan brukes til "alt")?

Jeg tror det du trenger aller mest er en god dose selvtillit, og ikke minst selvverdi.  Det er svært vanskelig å bygge på egenhånd, så helst burde du ha noen som kan stå og peppe deg opp før hvert vanskelig valg.  Et triks jeg har brukt til hell å rett og slett å late som jeg selvtillit, spille skuespill.  Inni hodet mitt later jeg som om jeg  ikke lenger er lille usikre meg, men f.eks verdensvante og superflinke "Anna".  Anna er ikke redd for å gå til sjefen sin og be om andre oppgaver.  Anna vet at hun hadde passet mye bedre til å selge enn å bare svare på kundehenvendelser, f.eks, og er ikke redd for å si det.  Og så prøver jeg å late som om jeg er "Anna" og gjøre som hun gjør.  Kanskje det kan hjelpe for deg også?

 

[AnonymBruker]

Jeg tror også det er viktig å ikke ha skyhøye forventninger til arbeidslivet. Det er jo en grunn til at vi får betalt for å gå på jobb... Det å gå og gruble for mye ("trives jeg NOK i denne jobben?" "Er gresset grønnere på den andre siden?") kan kanskje være mer skadelig enn sunt. Slik er det jo med alt.

Så lenge jobben ikke tapper deg for energi på fritiden, eller ødelegger fridagene dine ved at du gruer deg til neste arbeidsdag, ville jeg sagt at dette er helt normalt. Det er i allefall slik jeg har det. Jeg skulle helst slippet å gå på jobb, tror det finnes mange andre jobber som jeg ville vært mer egnet til, og kanskje en gang i fremtiden slutter jeg. En får ha øynene åpne for ledige stillinger, mens man gjør en god jobb på det stedet man er. Jeg er i allefall glad for å ha en jobb i dagens pressede arbeidsmarked.

Anonymkode: 62694...652

[Gjest 2Bhonest]

Om du ikke liker å flippe burgere, så skift jobb...

[AnonymBruker]

Velg noe du liker, uansett hvilken lønn det gir deg. Velg med hjertet og finn en jobb du faktisk kan glede deg til 

Anonymkode: b2ee2...ace

[Kara W]

Om du ikke liker å flippe burgere, så skift jobb...

Jeg liker ikke å flippe burgere og jobber som økonom.  Hva forslår du at jeg bytter til?

[AnonymBruker]

 

Jobben tapper meg for energi, tar på meg for mye og er altfor pliktoppfyllende. Det beste hadde vært en jobb med lite kontakt med mennesker, men den jobben finnes vel ikke i dag. Har bare blitt værende fordi jeg føler at jeg ikke har alternativer, når jeg ser dagens arbeidsmarked tenker jeg at jeg ikke har en sjanse. 

Anonymkode: 2f65b...5a4

[AnonymBruker]

Om du ikke liker å flippe burgere, så skift jobb...

Dette er ikke så veldig enkelt.
 Jobb-markedet kan være ganske tøft, til tider...

Anonymkode: 98ac6...7c3