Hodet eller hjertet?

[eplekarten]

Sånn som det ser ut nå vurderer jeg å ta juss, flere økonomifag, eller sykepleie på den rasjonelle sida. På "hjertesida" eller andre delen av hjerna eller hvanådeter står sosionom, barnevern, landskapsarkitekt (faktisk!) og litt sånne ting.

Hva tror dere kan være lurt å ta?
Virker skikkelig bekvemt å ha en kontorjobb med rolige rutinerte dager, men virker givende å kunne hjelpe noen som virkelig trenger min hjelp her og nå - men så er jeg litt flinkere på tingene som passer inn i feks barnevernet enn feks sykepleien tror jeg. Er veldig skoleflink så skulle nok klart juss og sånt forsåvidt.

Noen råd?

[Knirke]

Den 12/20/2015 at 19.34, AnonymBruker skrev:

Det kan være fordi man er mer motivert for å gjøre noe man trives med enn bare noe man lønnes for (og mistrives med). Man holder gjerne ut lange dager og dårlig lønn mot lidenskapelig arbeid. Selv har jeg sagt opp en godt betalt (og lite givende) jobb, for å drive med pasjonen min. 

Anonymkode: c294b...94b

Kan så være... men jeg tror ikke helt og fullt på deg før du oppgir hva slags jobb det er som er så givende, og hvilket reelt valg du gikk fra som var mer innbringende. 

Det irriterer meg at enkelte mennesker tror det er en direkte negativ sammenheng mellom penger og trivsel. Altså at man må velge mellom de to. I virkeligheten er ofte pengene det ubehagelige valget (dvs "hjerne"-valget) fordi det er mer krevende, men når man først har gått veien og nådd målet sitt er det mye mer tilfredstillende enn den enkle veien ("hjerte"-valget)

 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Knirke skrev:

Kan så være... men jeg tror ikke helt og fullt på deg før du oppgir hva slags jobb det er som er så givende, og hvilket reelt valg du gikk fra som var mer innbringende. 

Det irriterer meg at enkelte mennesker tror det er en direkte negativ sammenheng mellom penger og trivsel. Altså at man må velge mellom de to. I virkeligheten er ofte pengene det ubehagelige valget (dvs "hjerne"-valget) fordi det er mer krevende, men når man først har gått veien og nådd målet sitt er det mye mer tilfredstillende enn den enkle veien ("hjerte"-valget)

 

Hvorfor skulle det ikke kunne være en negativ sammenheng? Det behøver selvsagt ikke være det, men det kommer jo igjen helt an på hva man interesserer seg for. Hvis man tilfeldigvis er interessert i fagene innenfor ulike profesjonsutdanninger eller andre tyngre utdannelser som ofte også gir en god lønn og en god karriere er det jo selvsagt ikke noe som er bedre enn det. Dersom en derimot ikke har interesser innen disse fagene så kan man få et tungt arbeidsliv, man skal jo jobbe med det også etter endt utdannelse. 

Anonymkode: e2775...8f6

[AnonymBruker]

I dagens arbeidsmarked er det viktigste rett og slett å tenke på hvor du har evner. Jeg hører mange snakke om hva de har lyst til, hva som betaler bra osv.

Men for å få en karriere er faktisk det viktigste å anerkjenne i hvilke felt du har gode evner og dyrke disse evnene. Altfor mange er ikke bevisst hva de faktisk er gode på og hva de er mindre gode på. Du synes kanskje PR er morsomt, men det er ikke sikkert at du har evner til det av den grunn. Og da vil arbeidslivet bli tungt, rett og slett fordi det er et område det ligger mye press på, og du vil ikke klare å briljere i konkurranse med de som faktisk har evner i feltet. Det å synes noe er morsomt er ikke synonymt med å ha en gudegitt gave i feltet. Man kan selvsagt bli bedre ved at man får erfaring, men kommer fortsatt til noe kort ved siden av de som både jobber hardt og har en gave. 

Sykepleie og økonomi er to ganske forskjellige ting. Du burde nok bruke mer tid på å finne ut hvor dine evner kan møte noe du liker og som det er behov for. Jeg ville prøvd å få en assistentstilling i noe du vurderer og ta det derfra. 

Anonymkode: 4fe66...77a

[AnonymBruker]

11 timer siden, Knirke skrev:

Kan så være... men jeg tror ikke helt og fullt på deg før du oppgir hva slags jobb det er som er så givende, og hvilket reelt valg du gikk fra som var mer innbringende. 

Det irriterer meg at enkelte mennesker tror det er en direkte negativ sammenheng mellom penger og trivsel. Altså at man må velge mellom de to. I virkeligheten er ofte pengene det ubehagelige valget (dvs "hjerne"-valget) fordi det er mer krevende, men når man først har gått veien og nådd målet sitt er det mye mer tilfredstillende enn den enkle veien ("hjerte"-valget)

 

Jeg ønsker ikke å oppgi yrke, fordi det er få som driver med dette i Norge. Men jeg hadde en lønn på 600K og er i dag student, så inntekten har sunket drastisk. Det tar noen år dør jeg er ferdig og da er det litt opp til meg selv hva jeg tjener (bredere utdanning enn mitt tidligere smale yrke). 

Jeg mener ikke at det alltid er enten eller når det gjelder lønn og lykke/trivsel. Men vet mange holder ut i en jobb (og arbeidsmiljø) de ikke trives i, kun pga lønna. Keg prøvde i flere år, men det gikk utover helse og humør (og samboerskap). Det var nok for meg.

Anonymkode: c294b...94b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I dagens arbeidsmarked er det viktigste rett og slett å tenke på hvor du har evner. Jeg hører mange snakke om hva de har lyst til, hva som betaler bra osv.

Men for å få en karriere er faktisk det viktigste å anerkjenne i hvilke felt du har gode evner og dyrke disse evnene. Altfor mange er ikke bevisst hva de faktisk er gode på og hva de er mindre gode på. Du synes kanskje PR er morsomt, men det er ikke sikkert at du har evner til det av den grunn. Og da vil arbeidslivet bli tungt, rett og slett fordi det er et område det ligger mye press på, og du vil ikke klare å briljere i konkurranse med de som faktisk har evner i feltet. Det å synes noe er morsomt er ikke synonymt med å ha en gudegitt gave i feltet. Man kan selvsagt bli bedre ved at man får erfaring, men kommer fortsatt til noe kort ved siden av de som både jobber hardt og har en gave. 

Sykepleie og økonomi er to ganske forskjellige ting. Du burde nok bruke mer tid på å finne ut hvor dine evner kan møte noe du liker og som det er behov for. Jeg ville prøvd å få en assistentstilling i noe du vurderer og ta det derfra. 

Anonymkode: 4fe66...77a

Tja. Ikke alltid enig i dette, det kommer an på hvor høyt du sikter. De aller fleste er ganske gjennomsnittlige, og om man er villig til å jobbe mer enn de som har evner så kan man komme ganske langt likevel i mange bransjer, selv om man nok ikke kommer til topps. Men dette er det kun de aller færreste som gjør, selv blant de som både har evner og jobber hardt, da det krever store oppofrelser. 

Anonymkode: e2775...8f6