Hvordan ville dere ha reagert på dette?

[Meline37]

Jeg datet en mann da jeg var bare 18 år. Det er 20 år siden. Han var en flott mann, men jeg var ikke moden den gangen, og klarte å dumpe han.... Han var min første date. For meg var han spesiell, og jeg glemte han aldri.

20 år etter tar han kontakt med meg, fordi vi hadde en felles bekjent. Vi sendte smser til hveandre, og vi var ganske like, og det har vært kjempekoselig å skrive litt smser som venner til hveandre. Vi skriver som venner. Men han har en kone, og de venter et barn... og jeg føler meg helt idiot som har han som en smsvenn.... Vi møttes en gang bare for å hilse på hveandre da han var i byen , og skulle på et utested med noe fra jobben sin. Fyren var kjempehyggelig og så veldig fin ut. En flott fyr. Hyggelig og livlig var han og.

Vi har skrevet mye om situasjoner i livet til hveandre. Vi begge har hatt vanskelige situasjoner på sett og vis. Vi begynte å betro oss til hveandre om vanskelige situasjoner i livet. Vi snakker om alt mulig.

I dag hadde han ligget et dikt i postkassen min, - for å minne på hvordan vi traff hveandre før første date.. og det var gjennom et dikt i avisen... som han hadde skrevet. Og han var så snill og ga meg et dyrt gavekort på flotte butikker... fordi han følte at jeg hadde hatt det ganske tøfft i det siste, og han ville bare glede meg litt. Han vet at jeg gikk på en knekk etter et brudd med en annen. Noe han vet jeg sliter litt med. Han sier at selv om han er i forhold nå, så stoppet han aldri å tenke på meg. Og at han vil ha meg som venn i livet sitt. For han mener at damer og menn kan være venner. Det er jeg faktisk enig i , selv om dette kan virke litt flørtende ut, og dumt ut... så ... har jeg ikke mange venner, og han er hyggelig å prate med.

Hvordan hadde dere forholdt dere til denne situasjonen? Synes dere at jeg er dum som har kontakt med han bak damens rygg? Bør jeg bryte? Han tør ikke å si noe til damen om at vi har kontakt for det sier han at hun ikke vil like. Hun vet om at jeg er en tidligere date av han sier han, og han får ikke lov å prate med meg av henne egentlig. Jeg ønsker å beholde han som venn. Synes det er fælt å bryte fordi han er av det andre kjønn, siden han er så hyggelig og snill. Hva tenker dere om dette?

 

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[AnonymBruker]

Selvfølgelig liker ikke hun det... Sier seg selv..........  Drit i hele fyren og skaff deg andre venner " beilere ".... Dritkjerr er ordet her! 

Anonymkode: 139de...d44

[Meline37]

Selvfølgelig liker ikke hun det... Sier seg selv..........  Drit i hele fyren og skaff deg andre venner " beilere ".... Dritkjerr er ordet her! 

Anonymkode: 139de...d44

Så du synes at relasjonen ikke er en skikkelig vennerelasjon ?  Jeg føler at jeg gjør noe galt... ovenfor henne... Hadde han vært singel hadde saken vært en annen.... Men han er ikke singel. Har dame og venter barn med henne...

Men det går jo å ha mannlige venner... men denne situasjonen er nok litt for spesiell.. Jeg forstår det. Han har ikke forsøkt seg på meg, og han sier at han vil aldri være utro mot henne. Men jeg vet at denne situasjonen virker mistenksom ut... Man kan tro at han har interessen av noe mer med meg.. Jeg liker han, men jeg vil aldri ha sex med han, siden han er i forhold. Men uansett... et slikt venneforhold blir gjerne feil... Men huff... jeg føler at han er utrolig snill med meg, og det er utrolig vanskelig det der...

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Gjest MadameDeRosa]

Dette er galt ovenfor henne. Og han er "utro" bak ryggen på sin gravide dame. Jeg hadde ikke likt å være den damen, stakkars henne om hun finner ut om dette, midt i graviditeten.

Denne situasjonen er ikke kun vennskap, det vet dere jo.  

[AnonymBruker]

Hvorfor er det bak hennes rygg? Kan du ikke invitere dem på middag så du blir kjent med henne?

Anonymkode: e2700...de8

[Meline37]

Dette er galt ovenfor henne. Og han er "utro" bak ryggen på sin gravide dame. Jeg hadde ikke likt å være den damen, stakkars henne om hun finner ut om dette, midt i graviditeten.

Denne situasjonen er ikke kun vennskap, det vet dere jo.  

 

Vi har ikke hatt sex....og vi har aldri hatt sex noensinne i det hele tatt.. Ikke da vi datet som 18 åringer heller.. . Ingenting sexuellt i det hele tatt. Vi prater kun sammen om alt mulig annet, som venner. Eneste han har sagt er at han traff meg da jeg var 18 år. Jeg dumpet han, og at han aldri kom over meg. 20 år etter har han fortsatt følelser for meg, men at han er i en situasjon og har en kjæreste som han venter barn med, og ikke vil dumpe, for han elsker henne. Men at han er glad i meg og vil ha en vennerelasjon uten sex med meg... Altså at vi kan være venner ... som om vi er gutter begge to, og gå turer i blant, og finne på ting... Men ... dere mener det er gale? Og at det ligger andre intensjoner bak situasjonen fra hans side? .

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Gjest MadameDeRosa]

Vi har ikke hatt sex..... Ingenting sexuellt i det hele tatt. Vi prater kun sammen om alt mulig annet, som venner. Eneste han har sagt er at han traff meg da jeg var 18 år. Jeg dumpet han, og at han aldri kom over meg. 20 år etter har han fortsatt følelser for meg, men at han er i en situasjon og har en kjæreste som han venter barn med, og ikke vil dumpe, for han elsker henne. Men at han er glad i meg og vil ha en vennerelasjon uten sex med meg... Altså at vi kan være venner ... som om vi er gutter begge to, og gå turer i blant, og finne på ting... Men ... dere mener det er gale? Og at det ligger andre intensjoner bak situasjonen fra hans side? .

Men utroskap er så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis være fysisk sex før det er utroskap. Psykisk utroskap, emosjonelt utroskap, er også utroskap. Når han sier at han aldri kom over deg, har du svaret. Da beveger dere dere ut på en ustabil grunn. Han er i et forhold med en gravid dame, og han påstår at han elsker henne. Du sier at dere kan ha et vennskap som om dere er gutter begge to, men her er det bare å innse at dere er ikke gutter begge to, og fortiden deres og tidligere tiltrekning og den tydelige spenningen dere har nå, kommer i veien! Ja, han har andre intensjoner, det er jo helt tydelig hva som ligger i kortene her. Og ja, dette er galt. Dette skjuler han for damen sin, den kontakten han har med deg. Syns litt synd på damen hans jeg... 

Endret 16. desember 2015 av MadameDeRosa

[Hvalen]

Du kan da beholde han som venn, men synes dere skal kutte ut den flørtete tonen. Synes det er dårlig gjort når du vet at han har en kone hjemme. Om dere vil finne på vennskapelige ting sammen, så burde hun få vite om det. Men må være ærlig å si at det virker rart at dere to skal henge sammen.

 

[Meline37]

Hvorfor er det bak hennes rygg? Kan du ikke invitere dem på middag så du blir kjent med henne?

Anonymkode: e2700...de8

Han sier at han har spurt henne tidligere om han kunne få kontakte meg å høre hvordan det gikk med meg. Vi har en felles bekjent, og det var noe han fikk vite , og da ville han fortelle om det til meg. Men da sa hun at han ikke fikk lov, sa han.

Han kunne ønske at han kunne fortelle henne om meg. Men det kan han ikke. Men han forsøker å finne løsninger på det sier han. 

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Gjest MadameDeRosa]

Sånn er livet. Man gifter seg, blir samboere, får barn... (ikke nødvendigvis i nevnt rekkefølge)

Og noen hensyn til partneren sin må man bare ta. Det handler om respekt og lojalitet ovenfor hun han er sammen med. Hun aksepterer ikke deres vennskap, med god grunn, og det burde nok dere begge respektere, i og med at de nå skal få barn sammen.

[Meline37]

Sånn er livet. Man gifter seg, blir samboere, får barn... (ikke nødvendigvis i nevnt rekkefølge)

Og noen hensyn til partneren sin må man bare ta. Det handler om respekt og lojalitet ovenfor hun han er sammen med. Hun aksepterer ikke deres vennskap, med god grunn, og det burde nok dere begge respektere, i og med at de nå skal få barn sammen.

Jeg har ikke i tankene at meg og han skal bli et par. Hvis han var singel så hadde saken vært en annen. Men han er ikke singel.

Jeg valgt å se på han som en venn.

Men forstår på dere at jeg virker ut som en drittsekk som har kontakt med han , selv om jeg vet at hun er imot det, og ikke vet om det. Men jeg tenker at når vi ikke har sex eller noe sånnt, så er det ikke utroskap. Men jeg forstår de som tenker at jeg er en drittsekk i denne situasjonen. Føler meg sånn

Jeg har for ikke så mange måneder siden vært i et forhold der typen min hadde kontakt og møtte eksen sin. Han sa at de kun var venner, og at jeg ikke fikk ødelegge det. Hvis jeg krevde noe annet så ville han ikke ha forhold lengre med meg. Han gjorde som han ville sa han. Jeg aksepterte vennskapet hans med henne selv om jeg var usikker. Nå har jeg en lignende situasjon... der jeg er venner med min tidligere date.... som igjen har en dame som ikke vil like det... .

Ikke enkelt.... Bare gi meg tips til hvordan jeg skal håndtere det, og råd om hva dere synes.

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[AnonymBruker]

Det sier seg selv at dere gjør noe galt når dere går bak ryggen på hans gravide kjæreste. Han føler han gjør noe galt og dermed ikke kan fortelle henne om dette, ergo ER det galt. Du skjønner vel det? Han må introdusere deg for henne og la henne bli kjent med deg, og hun må være klar over deres "vennskap" for at dette skal være greit. Mest sannsynlig vil hun ikke synes dette er greit, naturlig nok.

Jeg har vært denne gravide kjæresten.. Jeg levde i helvete i fem år før han forlot meg for denne andre kvinnen. Det jeg gikk gjennom unner jeg virkelig ingen.

Anonymkode: 5528b...267

[Meline37]

Men utroskap er så mangt. Det trenger ikke nødvendigvis være fysisk sex før det er utroskap. Psykisk utroskap, emosjonelt utroskap, er også utroskap. Når han sier at han aldri kom over deg, har du svaret. Da beveger dere dere ut på en ustabil grunn. Han er i et forhold med en gravid dame, og han påstår at han elsker henne. Du sier at dere kan ha et vennskap som om dere er gutter begge to, men her er det bare å innse at dere er ikke gutter begge to, og fortiden deres og tidligere tiltrekning og den tydelige spenningen dere har nå, kommer i veien! Ja, han har andre intensjoner, det er jo helt tydelig hva som ligger i kortene her. Og ja, dette er galt. Dette skjuler han for damen sin, den kontakten han har med deg. Syns litt synd på damen hans jeg... 

Jeg føler meg som en drittsekk ja.... Han sier at jeg er en annen type enn damen hans.. Og at personligheten min matcher mer han enn damens... Og at han kan betro seg mer om alt i livet til meg, - noe han ikke klarer å gjøre til damen sin. Dermed så er jeg redd for at dette beveger seg mot et emosjojnellt utroskap uten at det er et fysisk utroskap med sex.  Han sier at han har følelser for meg, men elsker damen sin for han føler at hun ikke vil klare seg uten han. Huff... jeg synes denne situasjonen er tragisk... Jeg vet at jeg ikke burde ha skrevet med han på smser... For selv om han ikke er fysisk utro, så er han emosjonellt utro. Han har sagt til meg at han føler at han har gått over streken med å skrive med meg. Og at han har dårlig samvittighet ovenfor henne med det, men at han ikke orker å miste meg...

Jeg kommer aldri til å avsløre dette til damen hans. For jeg er ikke interessert i å ødelegge for han selv om både meg og han har oppført oss som drittsekker som trosser damens ønske anngående hans kontakt med meg.

Huff.... jeg har dårlig samvittighet.  Men jeg føler at han er glad i damen sin og. Men .. jeg vet at denne kontakten høres helt galen ut...

 

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Gjest MadameDeRosa]

Såklart dette er emosjonelt utroskap, spesielt etter det siste du beskriver der. 

Følg samvittigheten din, den er der for en grunn. Du også fortjener å heller bruke tiden din på en som er ledig, enn en opptatt mann. Det ligger jo i kortene hva slags utvikling dette vil få om dere begynner å møtes. Det er ingen vits i å utfordre skjebnen her. 

[Hvalen]

Jeg føler meg som en drittsekk ja.... Han sier at jeg er en annen type enn damen hans.. Og at personligheten min matcher mer han enn damens... Og at han kan betro seg mer om alt i livet til meg, - noe han ikke klarer å gjøre til damen sin. Dermed så er jeg redd for at dette beveger seg mot et emosjojnellt utroskap uten at det er et fysisk utroskap med sex.

Jeg kommer aldri til å avsløre dette til damen hans. For jeg er ikke interessert i å ødelegge for han selv om både meg og han har oppført oss som drittsekker som trosser damens ønske anngående hans kontakt med meg.

Huff.... jeg har dårlig samvittighet.  Men jeg føler at han er glad i damen sin og. Men .. jeg vet at denne kontakten høres helt galen ut...

At du en gang vurderer et vennskap der dere to skal finne på ting sammen er sykt. Kutt det ut før ting går for langt.
 

[Meline37]

Såklart dette er emosjonelt utroskap, spesielt etter det siste du beskriver der. 

Følg samvittigheten din, den er der for en grunn. Du også fortjener å heller bruke tiden din på en som er ledig, enn en opptatt mann. Det ligger jo i kortene hva slags utvikling dette vil få om dere begynner å møtes. Det er ingen vits i å utfordre skjebnen her. 

Det er ikke lett for meg heller... Det var jo litt spesiellt at vi hadde datet for 20 år siden... og at vi pratet så kjekt sammen da vi fikk kontakt igjen. Men dessverre var han opptatt nå.

Jeg var i kjærlighetssorg ovenfor en annen situasjon da han tok kontakt, og brukte han som en venn i denne situasjonen. Snakket med han om hvordan jeg hadde det, og ble veldig glad for hans trøstende melding, og samtidig så avsporet han meg med å snakke om alt mulig som en venn kan gjøre. Var veldig kjekt. Men innimellom så begynte han å fortelle mer om at han egentlig har følelser for meg , og det har han hatt i 20 år....

Jeg sliter med samvittigheten , og jeg bør nok forsøke å prate med han om det.

Jeg har hørt via den felles bekjente vi har tidligere da.. at han har et vanskelig forhold. Damen er ganske bestemt, og kjefter mye på han. Dette har han ikke fortalt til meg, men han har sagt at damen er annerledes enn meg, og at hun kan være nokså sta og bestemt.

Jeg må si et eller annet til han på sms når jeg orker å si det... Jeg klarer ikke å ha samvittighet for å gå bak ryggen på noen.

At det er emosjonellt utroskap , det vil jeg jo si kan se ut til å stemme, selv om han sier at han vil ha meg som venn, og satser på henne, så viser han litt motsatte tendenser.... Huff... tragisk, for han er jo hyggelig mot meg....men samtidig sviker vi damen hans..... og jeg er helt imot å gjøre andre vondt, eller gå bak ryggen.

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Gjest MadameDeRosa]

Uansett hva du bestemmer deg for, så er det bra at du har såpass fornuft og hode til å tenke at dette faktisk ikke er riktig ovenfor henne. At den damen er "vanskelig" eller ikke, har ingenting å gjøre med om at han har kontakt med deg. Det er ingen unnskyldning. Kanskje er det en grunn til at hun er "vanskelig" også. Bestem deg for at dere treffes åpent sammen med henne, eller ikke treffes i det hele tatt, og heller beholder de minnene om det som en gang var som minner, og kun minner. Han er ikke den rette for deg. 

[Meline37]

At du en gang vurderer et vennskap der dere to skal finne på ting sammen er sykt. Kutt det ut før ting går for langt.
 

Jeg vet...Har tenkt på det lenge... Jeg har faktisk sett på han som en venn, for jeg har ikke følt for noe annet med noen etter at mitt siste forhold tok slutt. Men forstår at dette vennskapet blir feil ovenfor hans dame som ikke ønsker det. Og at dersom vi skal være venner så måtte hun ha gitt tillatelse til det. Og det har jo beveget seg til emosjonell utroskap, som dere sier... så uff.

Jeg er så vane med å høre at man kan være venner med ekser og ha venninner i tillegg til forhold nå at jeg tenkte på dette som noe alla det. Men .... jeg ser poenget til dere som kommenterer. Det er ikke noe greit, for det blir en emosjonell utroskap, selv om denne ikke er fysisk.

Endret 16. desember 2015 av Meline37

[Hvalen]

Jeg vet...Har tenkt på det lenge... Jeg har faktisk sett på han som en venn, for jeg har ikke følt for noe annet med noen etter at mitt siste forhold tok slutt. Men forstår at dette vennskapet blir feil ovenfor hans dame som ikke ønsker det. Og at dersom vi skal være venner så måtte hun ha gitt tillatelse til det. Og det har jo beveget seg til emosjonell utroskap, som dere sier... så uff.

Jepp. Bare tenk om det var du som satt i kona sin situasjon. Tror ikke du ville synes noe særlig om det.

[Gjest MadameDeRosa]

Jeg vet...Har tenkt på det lenge... Jeg har faktisk sett på han som en venn, for jeg har ikke følt for noe annet med noen etter at mitt siste forhold tok slutt. Men forstår at dette vennskapet blir feil ovenfor hans dame som ikke ønsker det. Og at dersom vi skal være venner så måtte hun ha gitt tillatelse til det. Og det har jo beveget seg til emosjonell utroskap, som dere sier... så uff.

Jeg er så vane med å høre at man kan være venner med ekser og ha venninner i tillegg til forhold nå at jeg tenkte på dette som noe alla det. Men .... jeg ser poenget til dere som kommenterer. Det er ikke noe greit, for det blir en emosjonell utroskap, selv om denne ikke er fysisk.

Å beholde vennskap etter endt forhold er kanskje vanligere jo yngre en er, men ikke når man har et seriøst samboerskap og holder på å stifte familie. Hvor gamle er dere da?