grusom opplevelse fra innleggelse

[AnonymBruker]

Jeg ble for en stund siden innlagt på psykiatrisk. Ikke tvangsinnlagt da jeg fikk valget mellom det og frivillig.

Jeg trenger vel ikke å si at jeg var og er veldig langt nede. Jeg kommer aldri mer til å oppsøke hjelp. For det første så var noen av de ansatte veldig nedlatene. De snakket til meg på en barnslig måte og jeg følte meg virkelig liten. De prakket på meg måltid hele tiden som jeg virkelig ikke orket. Da sa det hele tiden på en måte man sier til unger ''jooo du må da spise litt, nå synes jeg du skal ta deg litt sammen''. Det var bare tonen de brukte mot meg som føltes så nedvergende. De snakket ofte om at jeg skulle ta meg sammen når jeg var så langt nede at jeg hadde prøvd å ta livet mitt. Ikke at dette var så ille. Psykologen jeg fikk latterliggjorde meg.

Jeg fortalte ting som satt dyypt inne å si. Da begynte hun å fnise og si ''hva er det egentlig som er galt med deg''? Jeg sa bare at jeg ville bryte kontakten med moren min fordi hun har psykisk skadet meg. Hun har krenket meg og fått meg til å skamme meg over blant annet seksualitet. Jeg kom ikke med de verste eksemplene til psykologen, så hun sa jeg var overdramatisk og at jeg nå var en VOKSEN DAME og måtte oppføre meg som en. Siden meg og mamma krangler hele tiden. Jeg er forresten 18år. Så dagen jeg ble 18 måtte jeg visst ta meg sammen og holde alt inni meg og glemme hvor vond barndommen min var. Jeg tenker bare, det er en grunn til at jeg går til psykolog og ble innlagt. Er det ikke meningen man skal kunne snakke om det?

Jeg fortalte psykologen at jeg hadde tenkt å flytte langt vekk, til et annet fylke og starte et nytt liv. Da manglet jeg visst total bakkekontakt, samtidig som hun smilte og ''lo'' mens hun sa det og sa at ''du er faktisk utrolig barnslig for alderen din, du er faktisk voksen og må begynne å oppføre deg som en''. Jeg har ikke fortalt alt jeg har vært igjennom og jeg tør ikke. For de tingene er FLAUE. Mamma skulle alltid ydmyke meg. Mamma gjorde fysisk verre ting enn dette, men akkurat å føle på skam er det verste enn å bli låst inne på rommet og måtte tisse i søppelet siden jeg ikke fikk gå på do f.eks. 

Hun sa ofte at bæsjen min stinket, at jeg bruke for mye bind, synes jeg brukte lang tid på do (15min) og sa det på ydmykende måter. Høres kanskje ikke så ille ut, men hun sa det på så nedvergende måter. Hun kommentere hver gang jeg fikk en kvise, og sa at jeg har kommet i puberteten, sa jeg ikke trengte bh siden jeg ikke hadde pupper og beskyldte meg for å ville vise meg frem og være horete. Akkurat slike ting er veldig vanskelig å si til en psykolog. Aner ikke hvordan hun hadde reagert. Disse skadet meg mest. En gang fikk vi gratis kondomer på skolen, og hun snoket på rommet mitt og fant de. Ble kjeftet huden full på og sa ''sånn der skal ikke du drive med, jeg kommer til å snakke med lærerene dine og si at du har sex''. Jeg er forresten enda jomfru av en alder på 18.

Uansett..Psykologen sa med det store smilet og lattermilde stemmen sin med store øyne at ''jeg synes du er veldig barnslig, jeg''. Da hadde jeg fortalt en hendelse jeg tenkte på hver dag og som holdt meg våken av angst. Jeg begynte å riste og trodde jeg skulle knekke sammen. Jeg stormet derfor rett ut der i fra og opp til rommet mitt. Da kom psykologen etter meg og sa ''herregud! Vi må nesten snakke om dette på en voksen måte, du oppfører deg veldig umodent nå''.

 

Jeg har ingen jeg stoler på eller kan snakke om ting om untatt på kvinneguiden. Jeg kommer aldri til å tillit til noen. Dette er siste gang jeg snakker om dette. Jeg orker ikke at andre skal reagere med latter. Jeg skammer meg så grusomt.

Anonymkode: 4a816...469

[AnonymBruker]

Herregud. Mora di var en heks og psykologen din et nek. MAsse lykke til i livet, hilsen en som har slitt med noen av de samme tingene, bare endel verre pga utenforstående. Men vold fra de nærmeste er ikke å kimse av.

Anonymkode: bfbc4...eef

[ajarRun]

Psykologen min foreslo en gang at jeg skulle innlegges, jeg sa at det hørtes kjedelig ut og at jeg hadde bedre ting å foreta meg. Flytt langt vekk fra moren din, det gjorde jeg og det funket bra for meg.

[Gjest MadameDeRosa]

Kan jeg spørre hvilken landsdel dette var i? Psykologen din, eller "psykologen" din, høres ikke ut som en kompetent en. Dette skal du klage inn. Du skal bli møtt med respekt og forståelse, ikke med hån.

Og, nei, det er faktisk en sunn tanke å kunne starte på nytt et annet sted, få en ny start, blanke ark. Syns du skal holde på den tanken jeg, for vit at ting vil bli bedre bare du får avstand til de som er skadelige for deg! Og ja, man er voksen som 18åring, men man har lov til å ha følelser og tanker og meninger som er såre, det har de som er eldre enn deg også, uten at man skal bli kalt barnslig/umoden for det. Gå med hevet hode, her er det psykologen din som ikke har peiling på hva hun holder på med.

 

[cherry blossomed. gone.]

De er mange drittsekker i psykiatrien. Og mange ok. Hvis de synes pasientene er så vanskelige burde de ikke jobbe der.

[hittah]

Klag på psykologen din!!

Når du går til psykolog er det for at du skal kunne ha en nøytral person å snakke med, du skal faktisk kunne stole på denne personen. Psykologen skal IKKE komme med slike uttalelser som denne tydeligvis har kommet med til deg. Psykologen skal hjelpe deg med å gå inn i deg selv, og forsøke å hjelpe deg med å komme med løsninger på problemene, ikke gjøre de værre.

 

Og h*n skal IKKE skjemme deg ut.

 

Kjenner jeg blir forbannet over slik uprofesjonell oppførsel!

GOD KLEM til deg TS!

[cherry blossomed. gone.]

Klag på psykologen din!!

Når du går til psykolog er det for at du skal kunne ha en nøytral person å snakke med, du skal faktisk kunne stole på denne personen. Psykologen skal IKKE komme med slike uttalelser som denne tydeligvis har kommet med til deg. Psykologen skal hjelpe deg med å gå inn i deg selv, og forsøke å hjelpe deg med å komme med løsninger på problemene, ikke gjøre de værre.

 

Og h*n skal IKKE skjemme deg ut.

 

Kjenner jeg blir forbannet over slik uprofesjonell oppførsel!

GOD KLEM til deg TS!

Dette er så sant, og kan jeg bare si faktisk, om du får valget mellom frivillig og tvanginnleggelse er ikke det noe reelt valg. For noen drittsekker.

[AnonymBruker]

Synes det er veldig leit at du har blitt møtt på et slikt vis. Dessverre er dette virkeligheten for mange. Det er mange mennesker der ute i "omsorgsyrker" som ikke rommer den generøsitet som skal til. Det beste er å klare seg selv og komme seg lengst mulig vekk fra mennesker som skal "hjelpe" deg og mennesker som skader deg. 

Håper du får til å flytte bort fra moren din, hvis du enda bor det. Som myndig har du krav på støtte fra NAV, om du ikke har inntekt. 

Anonymkode: 3e4de...604

[AnonymBruker]

Helt forferdelig. Har selv KUN negative opplevelser og observasjoner fra når jeg var innlagt selv.

Ansatte som bare sitter å ser tv, og når noen kommer ut fra rommet på natta med hallusinasjoner og ber om hjelp får de bare et frekt svar om at "har du ikke sovna enda??!?!! UFF GÅ Å LEGG DEG!" , ansatte som begynner å snakke på fransk seg i mellom foran paranoid pasient (hallo!) , overmedisinering som fører til enda fler medikamenter (ala slik på gamlehjem hvor vi bare får masse piller for å bedøves og nedsløves sånn at de slipper å ta ansvar for oss) , jeg var der fordi jeg var suicidal og broren min påpekte at rommet jeg fikk ikke var trygt/sikret nok, da kommenterte de etter han gikk at "haha ja du får ikke gjøre noen av triksene broren din sa nå da å henge deg!" jeg bare ehhhh (virket som de ville det) ...... jeg ble tvunget til å skrive under på et papir om at jeg ikke skulle ha kontakt med de andre pasientene fordi de mente jeg satt de andre pasientene opp mot de, men faktum var at det var de andre pasientene som fortalte meg sine opplevelser og jeg var den eneste som var tøff nok og klar nok til å konfrontere de ansatte med at sånn går det faktisk ikke ann å oppføre seg mot psyke folk, jeg ble bokstavelig talt forfulgt på min ene frihelg (jeg var der også frivillig så fikk perm en helg) og ble konfrontert med hver eneste bevegelse (bla hva jeg hadde handlet på butikken!!!) jeg hadde gjort den helgen. I tillegg skrev de ned masse løgn om meg.....
Skikkelig opprørende å lese din historie også - ikke rart at man mister tillitten til dette systemet!!!!! Klag det til videre innstans!!!!!

Anonymkode: 880a0...774

[AnonymBruker]

TS, di har min dypeste sympati og forståelse. Her har du det vondt fra før av, og i tillegg må du takle denne idiotiske psykiatrien. Bare vit at du ikke er alene om å sitte igjen med slike opplevelser, for jeg har også erfart psykiatrien på den måten. Tidligere i år gikk hjernen og kroppen min i svart, noe den til tider gjør, og for første gang tok jeg det nedverdigende steget å be om hjelp av psykiatrisk ambulandseteam. Etter laaang venting fikk jeg endelig snakke med to psykologer, og de gjorde alt for å få meg til å le. Dro noen spøker, minimaliserte mine følelser, dro atter noen spøker igjen. Å sitte der som 30-åring (som selv har studert psykologi), og liksom bli "oppmuntret" med vås og fjas - alt føltes som en stor vits. Til slutt sa jeg: "Jeg ser at dere prøver å få meg i bedre humør, kun for å unngå et selvmord på deres vakt." Kan love deg jeg fikk to strenge blikk da. Og så ble jeg sendt ut døren. Og sånn helt på tampen før jeg kjørte min vei, ville de ha meg til å delta i et forskningsprosjekt om selvmord. Jeg takket pent nei. For en uverdig måte å bli behandlet på når man står på kanten av livet sitt. Jeg kjørte hjem og fortalte aldri til noen hvor jeg hadde vært den dagen. Og i dag, 8 måneder senere, gjør det fortsatt vondt å vite at de var mer interessert i fjas og forskningsprosjektet, enn de var i å redde meg fra meg selv.

Jeg burde vel kanskje anbefale deg, TS, å få fastlegen til å ordne med en bedre psykolog til deg, for de finnes nok. Men pga egne erfaringer holder jeg meg LANGT unna psykiatrien i dette landet. Lett å bli en kasteball som ikke blir tatt seriøst fordi man ikke SER psyk nok ut. Når man må overbevise den første, andre og tredje om at man har det helt råttent innvendig, og man fortsatt ikke blir trodd, da må man heller ta tak selv. Komme seg bort fra menneskene/omgivelsene som gjør deg vondt, og starte på nytt et annet sted. Du har bare dette ene livet, og til sist er det kun du som kan bestemme kvaliteten på det. Du fortjener et godt liv, TS.

Anonymkode: 718dc...8ae

[AnonymBruker]

Spør etter en annen psykolog. Og tenk litt etter, kanskje du faktisk har en ganske umoden tankegang. Selv om man ikke liker å høre sånne ting er det ikke alltid det ikke er sant. Kanskje om du skifter fokus og går litt inn i deg selv så får du en annen innfallsvinkel som kan hjelpe deg og bearbeide.  Det gagner deg uansett ikke å fokusere på selvmedlidenheten, på den måten vil du iallefall ikke få det bedre. Lykke til videre! Håper du får en annen psykolog.

Og du.....spise må man faktisk gjøre, det vet du. Så lenge du ikke gjør det frivillig vil de ansatte prøve å få i deg mat. Det er en del av jobben deres.

Anonymkode: d59ef...8f9

[AnonymBruker]

De er mange drittsekker i psykiatrien. Og mange ok. Hvis de synes pasientene er så vanskelige burde de ikke jobbe der.

Nåja....det er jo en grunn til at pasientene er der. De fleste er vel ikke akkurat objektive. 

Anonymkode: d59ef...8f9

[Kriska]

Jeg har lyst å hjelpe deg TS. Har også vært innlagt for 11år siden, men har kommet meg helt ut av det og har lyst å hjelpe andre i lignende situasjoner. Send meg en privat melding om det skulle være ønskelig TS

[AnonymBruker]

Etter en kort tid som ansatt i psykiatrien så er jeg ikke overrasket. Hva er poenget med det matmaset hver 2.time? Hvis en pasient ikke orker så blir det rabalder. Mye idioter i psykiatrien og vi som er friske aner ikke hvor heldige vi er.

Anonymkode: fb651...446

[Jolene]

Stor klem til deg TS

[mandel92]

Jeg er dessverre heller ikke overassket. Som pasient har jeg heldigvis stort sett blitt behandlet bra, men har også møtt på de som overhodet ikke burde jobbet med mennesker.

Jeg var innlagt på en akuttavdeling, de ansatte var stort sett snille mot meg, men merka at noen av de ansatte snakket skikkelig nedlatende og stygt til andre pasienter.