Krevende barnefordelingssak (vold og utpressing)

[logginn]

Kort fortalt levde jeg i et voldelig forhold i 6 år. I løpet av den tiden fikk jeg 2 barn med denne mannen. Vold var daglig kost. Med støtte fra barnevernstjenesten kom jeg og barna oss til slutt bort. Jeg klarte å skjerme barna fra sin far og barnevernet mente at far absolutt ikke skulle ha normalt samvær. De anbefalte korte samvær under tilsyn. Far tok ut stevning og første saksforberedende møte fant sted nå i vår. Det var enighet om korte samvær. Med tilsyn. Sakkyndig  (psykolog) i saken mente at fars enorme sinne var befestet i hans personlighet og at han nok aldri kom til å endre seg.

I september fant rettsmøte nr. 2 sted. Da var det plutselig helomvending. Det virker ærlig talt som at sakkyndig blander sammen en del saker og at han ikke har lest alle papirene. Noe skurrer i alle fall. Nå mente han at far skulle få normalt samvær (annenhver helg) og at han nok kom til å kvitte seg med all aggresjon nå. Det kunne jo hende at jeg hadde fremprovosert dette sinnet slik at vi måtte gi far en sjanse. Jeg ble fortalt at det var ingen grunn til å nekte. Jeg og barna er registrert på en annen adresse enn den vi bor på. Jeg nekter å oppgi adressen min da jeg frykter at far vil oppsøke oss. Sakkyndig uttalte at "dette er noe du bare må komme over. Far har rett til å få adressen". For første gang på mange år får jeg sove uten å våkne opp av at jeg har sluttet å puste i søvne. Jeg føler meg trygg. Er det virkelig lovlig å presse noen til å oppgi adressen sin til en som har utsatt vedkommende for vold? 

Jeg har anmeldt far for vold og trusler. Saken ble henlagt, men det skjedde en feil hvor bevismaterialet ikke lå ved i vurderinga hos juristen. Derfor er saken tatt opp igjen nå. Det er foretatt mange avhør av vitner til vold fra far (mot både meg og barna) pluss at det foreligger bevis i form av bilder og truende meldinger (sms). Der i blant drapstrusler. 

Nytt rettsmøte finner sted om få dager. Jeg gruer meg veldig. Foreløpig har jeg ikke blitt hørt og jeg føler meg fullstendig overkjørt. Hvor er hjelpen? Jeg regner med at jeg ikke får så mange svar her inne, men jeg er rådvill. Hva gjør jeg nå? 

[ajarRun]

Gi faen i hva sakkyndig sier, si nei. Dersom han vil ha samvær får han ta deg til retten. Du trenger selvfølgelig ikke oppgi adresse til en sakkyndig. 

[cherry blossomed. gone.]

Hvis de har snudd har han muligens fått en annen diagnose eller det kan ha blitt sådd tvil om din etterrettlighet? Trist. Ikke oppgi adressen du. Om du er 100% ærlig her og ikke troller er det trist at systemet er så kaldt at ingen beskytter deg når du faktisk prøver å bygge et nytt liv for deg og barna dine.

[Gjest Blomsterert]

Kort fortalt levde jeg i et voldelig forhold i 6 år. I løpet av den tiden fikk jeg 2 barn med denne mannen. Vold var daglig kost. Med støtte fra barnevernstjenesten kom jeg og barna oss til slutt bort. Jeg klarte å skjerme barna fra sin far og barnevernet mente at far absolutt ikke skulle ha normalt samvær. De anbefalte korte samvær under tilsyn. Far tok ut stevning og første saksforberedende møte fant sted nå i vår. Det var enighet om korte samvær. Med tilsyn. Sakkyndig  (psykolog) i saken mente at fars enorme sinne var befestet i hans personlighet og at han nok aldri kom til å endre seg.

I september fant rettsmøte nr. 2 sted. Da var det plutselig helomvending. Det virker ærlig talt som at sakkyndig blander sammen en del saker og at han ikke har lest alle papirene. Noe skurrer i alle fall. Nå mente han at far skulle få normalt samvær (annenhver helg) og at han nok kom til å kvitte seg med all aggresjon nå. Det kunne jo hende at jeg hadde fremprovosert dette sinnet slik at vi måtte gi far en sjanse. Jeg ble fortalt at det var ingen grunn til å nekte. Jeg og barna er registrert på en annen adresse enn den vi bor på. Jeg nekter å oppgi adressen min da jeg frykter at far vil oppsøke oss. Sakkyndig uttalte at "dette er noe du bare må komme over. Far har rett til å få adressen". For første gang på mange år får jeg sove uten å våkne opp av at jeg har sluttet å puste i søvne. Jeg føler meg trygg. Er det virkelig lovlig å presse noen til å oppgi adressen sin til en som har utsatt vedkommende for vold? 

Jeg har anmeldt far for vold og trusler. Saken ble henlagt, men det skjedde en feil hvor bevismaterialet ikke lå ved i vurderinga hos juristen. Derfor er saken tatt opp igjen nå. Det er foretatt mange avhør av vitner til vold fra far (mot både meg og barna) pluss at det foreligger bevis i form av bilder og truende meldinger (sms). Der i blant drapstrusler. 

Nytt rettsmøte finner sted om få dager. Jeg gruer meg veldig. Foreløpig har jeg ikke blitt hørt og jeg føler meg fullstendig overkjørt. Hvor er hjelpen? Jeg regner med at jeg ikke får så mange svar her inne, men jeg er rådvill. Hva gjør jeg nå? 

Ikke oppgi adressen din,og kjemp videre! Er så mange tragiske historier,du er ikke alene om det er noen trøst.Vet om et eksempel som ligner mye på din sak.Vet det erbutrolig tøft,men har du advokat? Du bør ha en god en,som kjemper med/for deg.Stå på,og oppdater gjerne.

[logginn]

Gi faen i hva sakkyndig sier, si nei. Dersom han vil ha samvær får han ta deg til retten. Du trenger selvfølgelig ikke oppgi adresse til en sakkyndig. 

Jeg er selvfølgelig enig i at jeg ikke trenger å høre på hva sakkyndig sier. Men jeg håper samtidig at det ikke går til hovedforhandlinger i retten. Utfallet får jeg jo ikke gjort noe med i et slikt tilfelle. Fokuset mitt nå er å få frem at far er en dyktig manipulator. 

Hvis de har snudd har han muligens fått en annen diagnose eller det kan ha blitt sådd tvil om din etterrettlighet? Trist. Ikke oppgi adressen du. Om du er 100% ærlig her og ikke troller er det trist at systemet er så kaldt at ingen beskytter deg når du faktisk prøver å bygge et nytt liv for deg og barna dine.

Han har, så vidt meg bekjent, ikke fått noen diagnose. Tror enkelt og greit at de snudde fordi han ville gi han en sjanse. Det var ordene sakkyndig brukte...

Ikke oppgi adressen din,og kjemp videre! Er så mange tragiske historier,du er ikke alene om det er noen trøst.Vet om et eksempel som ligner mye på din sak.Vet det erbutrolig tøft,men har du advokat? Du bør ha en god en,som kjemper med/for deg.Stå på,og oppdater gjerne.

Fikk meg faktisk ny advokat i dag! Fikk hjelp fra krisesenteret til å finne en ny. Advokaten jeg hadde var vanskelig å få tak i og føltes i grunn som en nøytral part... Takk for støtte! Selvfølgelig ikke hyggelig at det finnes så mange slike saker... 

[MapleSirup]

Jeg har ikke annet å bidra med enn at jeg ønsker deg lykke, lykke til. Dette var vond lesning.

Jeg håper utfallet blir som du ønsker og at du får en fredelig jul med barna dine.  

[AnonymBruker]

Hvis du har tillatt at barna ble utsatt for vold, ja da burde ikke du heller ha omsorg for ungene. Du har vel advokat, ta opp spørsmålene dine med denne. 

Anonymkode: 782ca...b6a

[AnonymBruker]

Hvis du har tillatt at barna ble utsatt for vold, ja da burde ikke du heller ha omsorg for ungene. Du har vel advokat, ta opp spørsmålene dine med denne. 

Anonymkode: 782ca...b6a

Uttalelser av denne typen vitner om svært liten forståelse for mennesker som lever/har levd i voldelige forhold. 

Det er ikke som et vondt måltid hvor du bare kan droppe å spise videre. 

Anonymkode: 64728...b05