Mamma mistenker pappa for utroskap

[AnonymBruker]

Mine foreldre har alltid hatt et problematisk forhold, helt siden jeg var liten har de hatt perioder med problemer. Det har ordnet seg, men så er det et eller annet som skjer og så er det i gang igjen. 

Min far er en vanskelig person, veldig sta og gjør som han selv vil. Han er en sånn type som ofte som ofte har holdninger som: min vei eller ingens vei. 

Min mor, er også en vanskelig person. Hun er selv sta, skaper litt drama ved å dra opp samme problemer om og om igjen, kommer med daglige stikk osv. 

Sammen så sier det seg selv at det ikke er en god kombinasjon. Jeg er veldig glad i foreldrene mine, og de har sine fantastiske sider. Begge to er omsorgsfulle, de bryr seg om hverandre og viser det på hver sin måte, og ikke minst veldig glade i oss ungene. De har flotte kvaliteter på mange måter selv om de er vanskelige personer. 

Jeg er selv i slutten av 20årene og reiser hjem med jevne mellomrom for middag og rett og slett besøk, noen ganger går det kjempefint mens andre ganger sitter jeg og teller ned timene til jeg kan dra. Nå er de inne i en periode hvor ting er ikke helt ok. Noe man merker på stemningen når man drar hjem. 

Jeg ble kjørt hjem av min far i kveld, og det var en diskusjon om noe arv og penger som min mor har etter sin mor (altså mormor). Faren min er uenig og diskuterer dette med meg, men jeg gidder ikke og han merker at det ikke er noe jeg orker å diskutere med ham. Resten av turen hjem er bedre og vi har en god tone mellom oss. Når jeg er hjemme sender jeg en melding til min mor og ber henne ikke diskutere denne saken akkurat i kveld med han, pga han var litt sur. Det er bedre å diskutere dette når de begge er mer rolige og ikke så irriterte på hverandre. Det ender opp med at vi ringes, og hun spør hva som skjer. Jeg forklarer og sier bare, at det er ikke noe men jeg tror det er best om dere bare venter. Gi det litt tid, så diskuterer dere saken når dere har fått det litt på avstand. 

Her kommer min mor inn med noen kommentarer og plutselig sier hun at: Jaja jeg har nå sett at han sitter inne på Møteplassen. Jeg hadde tenkt å diskutere dette i kveld men kan droppe det. Jeg blir litt satt ut og spør om hun vet at han har en profil der eller om det er noe hun bare antar. Hun sier nei hun så noe om Møteplassen da han var på sin pc en kveld, hun så mange bilder av pene damer. Så han er vel på jakt etter en ny dame. 

Allerede her føler jeg hun går over streken. Jeg er datteren hennes, ikke hennes bestevenninne eller psykolog og dette er noe jeg ikke vil blandes inn i på denne måten. Jeg spør igjen, og påpeker at det ofte er reklamer på sidene, og jeg selv har opplevd at det popper opp reklamer i store vinduer for sånne dating sider på min egen pc. Så med mindre hun vet at han faktisk har en profil der inne, så er det spekulering. Ikke minst at det er noe hun ikke burde si til meg. 

Er pappa utro? Jeg hadde aldri trodd noe sånt om han, jeg er kanskje ikke objektiv i en sånn situasjon men jeg føler jeg kjenner min far såpass at han heller ville ha skilt seg før han var utro. Det samme gjelder min mor. Men igjen, jeg vet jo ikke. 

Moren min er den personen som alltid diskuterer slike ting med meg, selv fra da jeg var ung jente har hun diskutert sine problemer med han med meg. Noe jeg alltid har følt er feil. På et tidspunkt i en opphetet krangel bad jeg henne skaffe seg en psykolog og slutte å bruke meg som sin hobbypsykolog. Etter det roet hun seg, før hun igjen begynte med kommentarer som: Ah.. ja faren din er sint på meg igjen. Men jeg kan ikke diskutere det med deg du vil ikke vite.. 

Hun er veldig flink med stikk på denne måten, og jeg ser selv at hun kommer med stikk mot min far selv i hverdagen. Så på en måte skaper hun mye drama selv. Min far er heller ikke perfekt og har kort lunte. Han "klikker" ofte for ting og kjefter, eller blir skikkelig sur. Så de er ikke verdens letteste personer. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg har gledet meg til jul mens nå begynner jeg å tenke at jeg ikke orker mer. Skal det igjen bli en jul hvor folk er sure, det er trykket stemning? Akkurat nå har jeg lyst å kutte dem ut begge to. Men dette er den eneste familien jeg har, det er kun oss. Vi har ikke mer familie. 

Hvordan håndterer man en sånn situasjon? Jeg føler dette bare kan komme til å bli verre, og det kan eksplodere i en stor krangel rett før jul..  

Anonymkode: 062cd...7e5

[AnonymBruker]

Det første du kan gjøre er å holde deg langt unna forholdet deres og ikke blande deg. De er kjærester. Kjærester har opp å nedturer. Om mor eller far kommer med betroelser om forholdet sitt så si i fra at du ikke vil vite slik. 

Anonymkode: ec3ec...448

[AnonymBruker]

Wow, tror jeg hadde syntes det var veldig merkelig om foreldrene mine blandet meg såpass mye inn i det som er mellom de to.
Klarer ikke helt å sette meg inn i situasjonen en gang.

Anonymkode: 46b7c...4e9

[Gjest Balian de Ibelin]

Gi klar beskjed at deres ekteskap eller problemer ikke har noe med deg å gjøre.

Noen ganger må man rett og slett gi kraftig beskjed til sine foreldre at de problemer de har seg i mellom ikke har noe med deg å gjøre. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for råd  Jeg har gitt beskjed, men det er lenge siden så det bør gjentas. TS

Anonymkode: 062cd...7e5