Forventer jeg for mye...?

[AnonymBruker]

Jeg har gått gjennom en nokså tung periode nå i det siste. Jeg har ikke så mange venner, men jeg regnet med at de få vennene jeg faktisk har kom til å stille opp for meg. Slik jeg alltid har gjort for dem.

Når det stod på som verst for et par uker siden hadde jeg et behov for å snakke med noen. (Egentlig har jeg behov for å snakke med noen enda, for jeg har ikke fått snakket ut). Da tenkte jeg at disse to vennene mine ville stille opp. Hun ene sa bare "du må gjøre det som er best for deg", det var det. Samtalen som jeg hadde behov for å ha var dermed over etter 2 min. Fra den andre fikk jeg bare kort beskjed om at "bare vær glad det ble som det ble" og "det er ikke vits å bruk tid på å være lei seg over noe slik som dette". Den samtalen var også over etter 5 min.

Dette er to personer jeg har stilt opp for omtrent uansett hva det er. Om det er jobbsøking, barnepass, lange samtaler når de har hatt problemer de har gått gjennom osv. Når jeg da har et reelt behov for å snakke med noen, så avfeier de det akkurat som ingenting. Jeg forventet faktisk at de kom til å stille opp...

Disse personene har også en tendens til å "glemme" avtaler, ikke svare på melding eller tlf når vi har avtalt å møtes og er litt likegyldige i forhold til å bryte avtaler kort tid før vi har avtalt å møtes.

Jeg har ikke så mange venner, så jeg vil jo helst ikke miste de få jeg har. Men, forventer jeg for mye når jeg ønsker at de skal stille opp når jeg har behov for å snakke med noen? Forventer jeg for mye når jeg ønsker at de gir beskjed om de allikevel ikke kan møtes osv.?

Anonymkode: 8ee1f...747

[Daniel123]

Jeg synes ikke du forventer deg for mye - emosjonell støtte er noe man bør forvente seg i et nært vennskapsforhold. Her vil jeg faktisk si at dine venner feilet som venner.

Endret 14. desember 2015 av Daniel123

[Testosteron]

Jeg har ikke så mange venner, så jeg vil jo helst ikke miste de få jeg har. Men, forventer jeg for mye når jeg ønsker at de skal stille opp når jeg har behov for å snakke med noen? Forventer jeg for mye når jeg ønsker at de gir beskjed om de allikevel ikke kan møtes osv.?

Anonymkode: 8ee1f...747

Nei. Du forventer ikke for mye, og jeg skjønner at du er skuffet over dem. Det har du grunn til

[Gjest Tigress]

Kanskje det eigentleg er så lett som dei sa?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du forventer deg for mye - emosjonell støtte er noe man bør forvente seg i et nært vennskapsforhold. Her vil jeg faktisk si at dine venner feilet som venner.

Takk for svar! Emosjonell støtte var og en to-veis-dialog var akkurat det jeg hadde behov for. Men, å bli avfeid på den måten etter jeg så vidt hadde sagt 1,5 setning føltes ufattelig sårende. Spesielt etter at jeg har sittet i timevis å hørt på deres problemer og gitt dem råd om alt fra forhold, jobb, familie, venne-drama osv. Jeg forventet mer, og er litt "glad" for at jeg ikke er helt på villspor her...

- ts

Nei. Du forventer ikke for mye, og jeg skjønner at du er skuffet over dem. Det har du grunn til

Jeg er veldig skuffet. Som nevnt overfor har jeg alltid stilt opp for dem. Da ble jeg svært skuffet når jeg trengte å snakke med noen og nærmest bare ble avvist...

Anonymkode: 8ee1f...747

[AnonymBruker]

Kanskje det eigentleg er så lett som dei sa?

Takk for svar!

Jeg skjønner at du kan tro det ettersom jeg i hovedinnlegget ikke sier noe om hva som forårsaket den tunge perioden.

Jeg ønsker ikke å brette ut om årsaken her, for det er ikke poenget med tråden. For meg er det en prinsipp sak at venner stiller opp for hverandre når den ene uttrykker et behov for å prate ut om noe som er tungt. Man avfeier ingen på den måten, i hvert fall gjør ikke jeg det.

- ts

Anonymkode: 8ee1f...747

[AnonymBruker]

Hei , hva annet er det du forventer at de skal si da? Hva ville du sagt om rollene var snudd? Det er faktisk sånn at "gjort er gjort og spist er spist" noen ganger, og da kommer man ingen vei av å snakke eller dvele mer om det, men jeg syntes at det er ditt annsvar å dele tankene dine og spørre de spørsmålene du kanskje trengte hjelp til å sortere ut, for vennindene dine er ikke tankelesere, og mange er også forsiktige med å grave for mye når det kommer til vonde ting som man helst bør komme over eller som de selv helst ville fortrengt, om du skjønner.

Forstår at du føler deg litt oversett, men som sagt, det er ditt ansvar å fortsette samtalen og bringe opp det på banen som du dveler på, ikke dems ansvar å hale det ut av deg eller gjette på alle teoriene i hodet ditt og analysere dem sammen med deg uten at du har nevnt de for dem...

Anonymkode: adf21...21b

[AnonymBruker]

Hei , hva annet er det du forventer at de skal si da? Hva ville du sagt om rollene var snudd? Det er faktisk sånn at "gjort er gjort og spist er spist" noen ganger, og da kommer man ingen vei av å snakke eller dvele mer om det, men jeg syntes at det er ditt annsvar å dele tankene dine og spørre de spørsmålene du kanskje trengte hjelp til å sortere ut, for vennindene dine er ikke tankelesere, og mange er også forsiktige med å grave for mye når det kommer til vonde ting som man helst bør komme over eller som de selv helst ville fortrengt, om du skjønner.

Forstår at du føler deg litt oversett, men som sagt, det er ditt ansvar å fortsette samtalen og bringe opp det på banen som du dveler på, ikke dems ansvar å hale det ut av deg eller gjette på alle teoriene i hodet ditt og analysere dem sammen med deg uten at du har nevnt de for dem...

Anonymkode: adf21...21b

Takk for svar.

Hva ville jeg gjort om rollene var snudd? Jo du, det skal jeg fortelle deg. Som så mange ganger tidligere har jeg sittet å hørt på mine venner når de tydelig har uttrykt behov for å snakke når en venn går gjennom en tøff tid. Dersom du leste mitt forrige innlegg skikkelig, så ser du at jeg uttrykket overfor dem begge at jeg hadde et behov for å snakke ut. Herlighet, jeg forventer ikke at de skal være "hobby-psykolog", men å la meg få snakke ut uten å avfeie meg etter noen få minutter forventer jeg faktisk.

Jeg har aldri nevnt noe om at jeg forventer at disse vennene skal være tankelesere. At jeg hadde et behov for å snakke ut kunne de absolutt ikke misforstå eller ikke oppfatte. Så tydelig var jeg overfor dem begge. Her var det heller ikke snakk om å analysere noen teorier om hverken det ene eller det andre; bare ha en dialog med en venn som hadde et behov for å snakke. Spesielt når jeg alltid stiller opp for dem.

Anonymkode: 8ee1f...747

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Hva ville jeg gjort om rollene var snudd? Jo du, det skal jeg fortelle deg. Som så mange ganger tidligere har jeg sittet å hørt på mine venner når de tydelig har uttrykt behov for å snakke når en venn går gjennom en tøff tid. Dersom du leste mitt forrige innlegg skikkelig, så ser du at jeg uttrykket overfor dem begge at jeg hadde et behov for å snakke ut. Herlighet, jeg forventer ikke at de skal være "hobby-psykolog", men å la meg få snakke ut uten å avfeie meg etter noen få minutter forventer jeg faktisk.

Jeg har aldri nevnt noe om at jeg forventer at disse vennene skal være tankelesere. At jeg hadde et behov for å snakke ut kunne de absolutt ikke misforstå eller ikke oppfatte. Så tydelig var jeg overfor dem begge. Her var det heller ikke snakk om å analysere noen teorier om hverken det ene eller det andre; bare ha en dialog med en venn som hadde et behov for å snakke. Spesielt når jeg alltid stiller opp for dem.

Anonymkode: 8ee1f...747

Du sier at du ville hørt på de, men du stoppet jo selv å snakke ? Da kan de jo ikke få hørt på deg.

Anonymkode: adf21...21b

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si til dem at du ble skuffet, spesielt siden du har stilt så mye opp for dem. Det virker som de bare tar og tar, uten å gi, og da må du vise dem at det slett ikke er greit, hvis forholdene skal fungere.

Anonymkode: 007ca...9e0

[AnonymBruker]

Du sier at du ville hørt på de, men du stoppet jo selv å snakke ? Da kan de jo ikke få hørt på deg.

Anonymkode: adf21...21b

Jeg er ikke uenig i det.

Men, når den ene jeg forsøker å ha en samtale med sier "du må gjøre det som er best for deg selv", og deretter reiser seg fra sofaen og går å rydder på kjøkkenet. Ja, da tolker jeg det dit hen at vedkommende ikke er særlig interessert. Den andre sier "bare vær glad det ble som det ble" og "det er ikke vits å bruk tid på å være lei seg over noe slik som dette", og deretter stikker hodet ned i mobiltelefonen for å spille spill. Nei, da har vedkommende ikke særlig interesse av å høre.

Det er årsaken til at jeg der og da ikke "presset" på samtalene videre. De virket virkelig ikke interessert i å stille opp.

Anonymkode: 8ee1f...747

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si til dem at du ble skuffet, spesielt siden du har stilt så mye opp for dem. Det virker som de bare tar og tar, uten å gi, og da må du vise dem at det slett ikke er greit, hvis forholdene skal fungere.

Anonymkode: 007ca...9e0

Jeg føler vel at begge disse vennskapene er mye 1-veis. Særlig gjennom det siste året har det vært slik.

I det siste har jeg gått å tenkt på hvordan jeg kan si noe. Dette har gnagd litt i meg en stund, men det toppet seg litt i forbindelse med denne saken.

- ts

Anonymkode: 8ee1f...747

[Gjest Egiett]

Noen ganger tror jeg ikke folk helt vet hvordan de skal takle slike ting, og at det er derfor de trekker seg unna, dessverre. Det er når man har det vanskelig at man trenger venner som mest - ofte skal det ikke mer til enn noen å prate ut med, noen som er villig til å lytte. Det synes jeg ikke er for mye å forvente.

[Kamikatze]

Disse personene har også en tendens til å "glemme" avtaler, ikke svare på melding eller tlf når vi har avtalt å møtes og er litt likegyldige i forhold til å bryte avtaler kort tid før vi har avtalt å møtes.

Anonymkode: 8ee1f...747

Her er første indikasjon på at det er et enveiskjørt vennskap. Er så mange som tror at folk det er "underholdende" å omgås er det samme som ekte venner. Det blir litt som vennskapet til sånne vi-kan-jo-fortsatt-være-venner-ekser. Det er ikke vennskapet du kommer til å savne, men den sosiale omgangen.

Du vil neppe kunne oppdra noen til vennskap. Og fortsetter du med disse, vil forholdet forbli status quo. Du som deres tjener, og de som divaer. Selvsagt kan du fortsette å pleie sosial omgang med dem inntil du finner deg skikkelige venner, så slipper du å fæle deg ensom. Bare ikke forvent noe fra dem.

Skuffet blir du først når noe ikke svarer til forventningene. Ikke forvent noe av andre, så blir du ikke skuffet. Ikke forvent; observer i stedet for.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke uenig i det.

Men, når den ene jeg forsøker å ha en samtale med sier "du må gjøre det som er best for deg selv", og deretter reiser seg fra sofaen og går å rydder på kjøkkenet. Ja, da tolker jeg det dit hen at vedkommende ikke er særlig interessert. Den andre sier "bare vær glad det ble som det ble" og "det er ikke vits å bruk tid på å være lei seg over noe slik som dette", og deretter stikker hodet ned i mobiltelefonen for å spille spill. Nei, da har vedkommende ikke særlig interesse av å høre.

Det er årsaken til at jeg der og da ikke "presset" på samtalene videre. De virket virkelig ikke interessert i å stille opp.

Anonymkode: 8ee1f...747

Åja sånn ville ikke jeg tolket det om det var en av mine nærmeste, med mine venninder så kan vi prate selvom den andre går på kjøkkenet eller badet eller må sette seg ved bokhyllen for å rydde. Multitasking Noen ganger følger den som vil prate etter, eller så prater vi mellom rommene.
Men enig i at det hun andre gjorde med mobilen er veldig uhøflig, selv har jeg policy om å ikke bruke telefonen i samvær med andre.

Anonymkode: adf21...21b