Brimi Skrevet 13. desember 2015 #21 Skrevet 13. desember 2015 TS her igjen.. Takk for svar. Tar til meg at d (muligens) var jeg som overreagerte.. Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) Og ja, jeg burde kanskje ikke bært han ned trappa og trøstet han, men det var fælt å se han så skremt. Og enda verre var det at det var faren som gjorde han så redd.. Mulig det var dumt av meg, men akkurat da var ikke sønnen vår trygg på faren sin, og jeg ville han skulle være trygg på iallefall meg.. Men men... Man lærer så lenge man lever.. Anonymkode: c33a0...62dHvis sønnen din ikke er trygg på faren sin så burde dere jobbe med det. 2
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2015 #22 Skrevet 13. desember 2015 TS her igjen.. Takk for svar. Tar til meg at d (muligens) var jeg som overreagerte.. Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) Og ja, jeg burde kanskje ikke bært han ned trappa og trøstet han, men det var fælt å se han så skremt. Og enda verre var det at det var faren som gjorde han så redd.. Mulig det var dumt av meg, men akkurat da var ikke sønnen vår trygg på faren sin, og jeg ville han skulle være trygg på iallefall meg.. Men men... Man lærer så lenge man lever.. Anonymkode: c33a0...62dUff, noe så tåpelig. Hvis foreldre sier "ja,huff så skummelt" så blir jo ungen redd for livet. De sier , "ja, frykten din er real" Syns du var veldig frekk mot mannen din Anonymkode: 6ce07...d9f 9
WubWub Skrevet 13. desember 2015 #23 Skrevet 13. desember 2015 Ikke hør på de andre dramaqueensa som har svart i tråden her.Du overreagerer på ingen måte, det er bare sunt og trygt å la sønnen sin gjemme seg under skjørtet til mor hver gang han er redd. Det er viktig å skåne barna for alt i livet som potensielt kan skremme de.For det er vel ingen som vil at barna skal utvikle posttraumatisk stress syndom? Nå er det faktisk engang slik at studier viser til at nisser og klovner kan lage ubotelige arr på sjelen for unge barn og den frykten sønnen din opplevde når far eksponerte han for nissen kan meget vel forfølge han livet ut.Det far gjorde her kan meget vel være en form for overgrep og psykisk terror, så dette bør du ikke finne deg i. Sett grenser å vern om gutten din så far ikke kan skade han mer. 7
Timza Skrevet 13. desember 2015 #24 Skrevet 13. desember 2015 TS her igjen.. Takk for svar. Tar til meg at d (muligens) var jeg som overreagerte.. Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) Og ja, jeg burde kanskje ikke bært han ned trappa og trøstet han, men det var fælt å se han så skremt. Og enda verre var det at det var faren som gjorde han så redd.. Mulig det var dumt av meg, men akkurat da var ikke sønnen vår trygg på faren sin, og jeg ville han skulle være trygg på iallefall meg.. Men men... Man lærer så lenge man lever.. Anonymkode: c33a0...62dVirker som om du faktisk trur at faren gikk inn for å skremme gutten og ikke fikse et problem han tydeligvis fremdeles har. Han er redd for en pynte-nisse. Hadde du fremfor å ta han bort fra "faren rundt nissen" og heller hjulpet faren med å forklare at nissen var snill, så ville det vært det beste. 13
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2015 #25 Skrevet 13. desember 2015 Ikke hør på de andre dramaqueensa som har svart i tråden her.Du overreagerer på ingen måte, det er bare sunt og trygt å la sønnen sin gjemme seg under skjørtet til mor hver gang han er redd. Det er viktig å skåne barna for alt i livet som potensielt kan skremme de.For det er vel ingen som vil at barna skal utvikle posttraumatisk stress syndom? Nå er det faktisk engang slik at studier viser til at nisser og klovner kan lage ubotelige arr på sjelen for unge barn og den frykten sønnen din opplevde når far eksponerte han for nissen kan meget vel forfølge han livet ut.Det far gjorde her kan meget vel være en form for overgrep og psykisk terror, så dette bør du ikke finne deg i. Sett grenser å vern om gutten din så far ikke kan skade han mer.DUMP HAN!! Anonymkode: 6ce07...d9f 3
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2015 #26 Skrevet 13. desember 2015 Til TS: Jeg synes IKKE du overreagerte. Du gjorde rett i å ta gutten vekk fra faren hans OG den skumle nissen. Jeg leser her at samtlige mener at en snart skoleklar gutt bør tåle å se en nissefigur, men han er jo søren meg et barn! Har folk her glemt hvordan de selv var da de var barn?Man har en livlig fantasi, man er liten og forstår kanskje ikke alt, og når man er redd, da er man REDD. En gutt på 5,5 år er kanskje ikke et spedbarn, MEN han er et barn. Er det noe som har klikket i hodene på samtlige som har svart her inne? Jeg fatter ikke at dere kan rakke ned på TS for å få gutten vekk fra en figur han ikke takler.Hva blir det neste som blir sagt her? At en så stor gutt som han ikke bør gråte fordi gutter gråter ikke? Hallo??? At faren bør banke vett i hodet på ham? wow....NEI, jeg synes ikke du overreagerte i det hele tatt, TS.Gutten din trenger kanskje litt mer tid på seg før han venner seg til en harmløs figur, men akkurat nå er han redd, og da trenger han ikke folk som prøver å få ham til å se en nisse som "ikke farlig" når HAN SELV ikke er klar for det. Jeg skjønner at faren vil det beste for sønnen sin, men fremgangsmåten hans er jo helt rævva, for å si det 'mildt'...Og til dere som mener at JEG overreagerer, eller dummer meg ut; - Det går faktisk an å komme over frykten sin gradvis, men å gjøre det på den måten som faren hans gjorde, gjør jo bare vondt verre! For guttungen, ikke for faren selv. Samtlige av dere må visst ha glemt hvordan det var å være redd for ting når dere selv var et barn. For mørket, for monstre i skap og under senga, eller hva med kjellere og loft? Er dette ting man liksom skal le av, da? Noe man skal blåse av, og si at man er helt dum som ikke forstår at det ikke finnes monstre eller skumle dyr? Eller hva med dem som er redde for å trå i vannet, av en eller annen bisarr grunn? Skal man bare dytte en unge uti vannet, og si at ungen må slutte å oppføre seg så barnslig, så dumt?Jeg tror ikke at TS gjør ungen sin pysete, og hvem i huleste heite vil høre på et barn skrike av frykt eller smerte? Uansett hvor ubegrunnet frykten måtte vise seg å være? Guttungen trenger sikkert tid til å venne seg til at denne nissen faktisk bare er en livløs figur, men enn så lenge så trenger han avstand. Er dét så vanskelig å forstå? Jeg skjønner meg ikke på tankegangen deres. Anonymkode: 18115...3d5 4
Roseh Skrevet 13. desember 2015 #27 Skrevet 13. desember 2015 Jeg husker da jeg var 4 år at jeg var livredd for et bilde. Det var en skummel mann. Da pleide de å gjemme bildet og alt var fint Man vokser det fra seg til slutt uansett. Ingenting de hadde sagt hadde hjulpet meg. 2
Chizue Skrevet 14. desember 2015 #28 Skrevet 14. desember 2015 Når jeg var liten var jeg livredd for nisser og...Julenissen..Ikke noe spesiell grunn tror jeg, hadde kanskje fått med meg en film med en nisse, som jeg ikke burde fått med meg... (Jeg skylder på den 16åringen som satt barnevakt for meg en gang i blant )Klovner har jeg fobi mot, ikke av spesiell grunn det heller, hadde fobien før jeg så IT også.. IT gjorde det kanskje litt verre...Og porselens dukker og dukkefilmer.. Det klarer jeg ikke som voksen heller...Gjør som det ble gjort når jeg var lita; Snur tingene (men ansiktet til en porselensdukke er nifst! x))Hverken moren min eller faren min brydde seg særlig mye at jeg ble redd av dukker og slikt og det var like greit egentlig, ingen reaksjon fikk meg til å føle meg tryggere
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #29 Skrevet 14. desember 2015 Bare tull å være redd for noe så irrasjonelt, og det burde da barn lære... Slutt å dull med de ungene. Anonymkode: 9c339...94a 4
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #30 Skrevet 14. desember 2015 TS her igjen.. Takk for svar. Tar til meg at d (muligens) var jeg som overreagerte.. Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) Og ja, jeg burde kanskje ikke bært han ned trappa og trøstet han, men det var fælt å se han så skremt. Og enda verre var det at det var faren som gjorde han så redd.. Mulig det var dumt av meg, men akkurat da var ikke sønnen vår trygg på faren sin, og jeg ville han skulle være trygg på iallefall meg.. Men men... Man lærer så lenge man lever.. Anonymkode: c33a0...62dMuligens??? Her synes jeg du skal legge deg langflat. Du bør starte med en saftig unnskyldning til mannen din. Deretter bør du forklare til sønnen deres at pappa ikke prøvde å skremme, men bare vise at den ikke var farlig. Du må spille på lag med mannen din! Ikke imot han. At du ikke ser forskjellen på å se på en skrekkfilm og å se en nisse bekymrer meg. Som noen andre sier dreier det seg om å fungere i hverdagen. Det går ikke når du erkjenner at denne frykten er reell (noe som den ikke er). Du syr puter under armene hans, og det er ikke rart at mannen din reagerte med avsky når du synker så lavt og tar opp hans forhold til skrekkfilmer. Det mannen din driver med kalles oppdragelse. DU gjør sønnen din en bjørnetjeneste. Det er virkelig kritikkverdig at du ønsker å sette sønnen og faren opp mot hverandre. Du skriver at han ikke var trygg på faren sin, og at du ville at han hvertfall skulle være trygg på deg. Som skrevet jobber du imot mannen din. Når du oppfører deg slik sender du ut signaler om at det er pappa som er slem, og det gjør sønnen enda mer utrygg på faren. I denne situasjonen burde du ha støttet mannen din og fått sønnen deres til å føle seg trygg (gitt omstendighetene) i stedet for å bære sønnen vekk og trøste han samtidig som du kjefter ut mannen din. Anonymkode: b4be5...0cf 20
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #31 Skrevet 14. desember 2015 Si meg, hvor mange av dere som har svart her, har egne barn eller kjennskap til barn?Alle barn vil en eller flere ganger i løpet av livet ha en frykt for et eller annet, selv om den frykten er irrasjonell for oss voksne. Dere må huske på at sønnen her er 5 år gammel! Han er ikke voksen og har ingen forutsetninger for å skjønne at nissen ikke er skummel. Har ikke dere vært redd for ting da dere var yngre? Personlig var jeg livredd for hunder, men ingen tvang meg til å klappe en hund av den grunn, fordi jeg hadde voksne i mitt liv som faktisk respekterte den grensen.Her syns jeg far tok på seg drittsekk-rollen. Han kunne fint snakket med mor om det, og så kunne de kanskje blitt enige sammen om å finne en måte som gjorde at sønnen kunne konfrontere den frykten. Ikke bare overvelde barnet på den måten. Jeg syns far gjorde en feil her og er overrasket over at så mange sier at det var mor som overreagerte. Når foreldre ser at barnet sitt gråter eller har det vondt, så trøster de. De sier ikke: "skjerp deg, møt frykten din og voks opp!" !?!? Eller syns dere virkelig at det er riktig?Jeg har en lillesøster som var livredd for enkelte tv-reklamer da hun var ca 10 år. Jeg prøvde å fortelle henne at det var ingenting og være redd for, men hun blånektet og det respekterte jeg. Skulle jeg satt henne på pinebenken fordi JEG syns det var teit å være redd for noe så enkelt?! Nei, vet du hva... det er faktisk ganske ille å tenke sånn.Barn skal bli hørt, og de skal respekteres! Skjerp dere! Anonymkode: 8ca7a...ef3 1
kisskissbangbang Skrevet 14. desember 2015 #32 Skrevet 14. desember 2015 Muligens??? Her synes jeg du skal legge deg langflat. Du bør starte med en saftig unnskyldning til mannen din. Deretter bør du forklare til sønnen deres at pappa ikke prøvde å skremme, men bare vise at den ikke var farlig. Du må spille på lag med mannen din! Ikke imot han. At du ikke ser forskjellen på å se på en skrekkfilm og å se en nisse bekymrer meg. Som noen andre sier dreier det seg om å fungere i hverdagen. Det går ikke når du erkjenner at denne frykten er reell (noe som den ikke er). Du syr puter under armene hans, og det er ikke rart at mannen din reagerte med avsky når du synker så lavt og tar opp hans forhold til skrekkfilmer. Det mannen din driver med kalles oppdragelse. DU gjør sønnen din en bjørnetjeneste. Det er virkelig kritikkverdig at du ønsker å sette sønnen og faren opp mot hverandre. Du skriver at han ikke var trygg på faren sin, og at du ville at han hvertfall skulle være trygg på deg. Som skrevet jobber du imot mannen din. Når du oppfører deg slik sender du ut signaler om at det er pappa som er slem, og det gjør sønnen enda mer utrygg på faren. I denne situasjonen burde du ha støttet mannen din og fått sønnen deres til å føle seg trygg (gitt omstendighetene) i stedet for å bære sønnen vekk og trøste han samtidig som du kjefter ut mannen din. Anonymkode: b4be5...0cfVeldig enig med deg! Skikkelig dårlig å reagere sånn overfor pappaen, og bekrefte frykten til barnet. Her var det du som bomma, TS. 7
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #33 Skrevet 14. desember 2015 Si meg, hvor mange av dere som har svart her, har egne barn eller kjennskap til barn?Alle barn vil en eller flere ganger i løpet av livet ha en frykt for et eller annet, selv om den frykten er irrasjonell for oss voksne. Dere må huske på at sønnen her er 5 år gammel! Han er ikke voksen og har ingen forutsetninger for å skjønne at nissen ikke er skummel. Har ikke dere vært redd for ting da dere var yngre? Personlig var jeg livredd for hunder, men ingen tvang meg til å klappe en hund av den grunn, fordi jeg hadde voksne i mitt liv som faktisk respekterte den grensen.Her syns jeg far tok på seg drittsekk-rollen. Han kunne fint snakket med mor om det, og så kunne de kanskje blitt enige sammen om å finne en måte som gjorde at sønnen kunne konfrontere den frykten. Ikke bare overvelde barnet på den måten. Jeg syns far gjorde en feil her og er overrasket over at så mange sier at det var mor som overreagerte. Når foreldre ser at barnet sitt gråter eller har det vondt, så trøster de. De sier ikke: "skjerp deg, møt frykten din og voks opp!" !?!? Eller syns dere virkelig at det er riktig?Jeg har en lillesøster som var livredd for enkelte tv-reklamer da hun var ca 10 år. Jeg prøvde å fortelle henne at det var ingenting og være redd for, men hun blånektet og det respekterte jeg. Skulle jeg satt henne på pinebenken fordi JEG syns det var teit å være redd for noe så enkelt?! Nei, vet du hva... det er faktisk ganske ille å tenke sånn.Barn skal bli hørt, og de skal respekteres! Skjerp dere! Anonymkode: 8ca7a...ef3Og pappaen prøvde jo å vise sønnen at nissen ikke er skummel.Frykt mot hunder kan ikke sammenlignes med frykt mot en nissefigur da hunder er levende dyr og en selv ikke har kontroll over hvordan dyret agerer. Man kan bli bitt, hoppet på etc. så dette er en reell frykt. Det er viktig å lære barn å konfrontere frykten sin og se at det kanskje ikke var så ille som man hadde sett for seg. Det er slik det også er i den virkelige verden. Å gjemme seg bort og bli dullet med slik at man lærer seg at frykten er reell og noe en ikke selv skal takle er nok ikke særlig optimalt i det lengre løpet. Det er også noe helt annet å si "skjerp deg, møt frykten din og voks opp!" og å vise på en ordentlig måte at noe ikke er farlig. Du overdramatiserer og gjør pappaen til den store stygge ulven. Det er faktisk han som er den fornuftige her, men det er ikke lett å fremme et poeng når man har en annen person som sønnen verdsetter i like grad som jobber imot en. Er du for øvrig klar over at en av de beste metodene for å behandle angstlidelser på er eksponeringsterapi (ikke at jeg indikerer at sønnen har det selvsagt, men til sammenligning)? Det er ingenting som indikerer at det faren gjorde var drittsekkoppførsel. Anonymkode: b4be5...0cf 14
Timza Skrevet 14. desember 2015 #34 Skrevet 14. desember 2015 Si meg, hvor mange av dere som har svart her, har egne barn eller kjennskap til barn?Alle barn vil en eller flere ganger i løpet av livet ha en frykt for et eller annet, selv om den frykten er irrasjonell for oss voksne. Dere må huske på at sønnen her er 5 år gammel! Han er ikke voksen og har ingen forutsetninger for å skjønne at nissen ikke er skummel. Har ikke dere vært redd for ting da dere var yngre? Personlig var jeg livredd for hunder, men ingen tvang meg til å klappe en hund av den grunn, fordi jeg hadde voksne i mitt liv som faktisk respekterte den grensen.Her syns jeg far tok på seg drittsekk-rollen. Han kunne fint snakket med mor om det, og så kunne de kanskje blitt enige sammen om å finne en måte som gjorde at sønnen kunne konfrontere den frykten. Ikke bare overvelde barnet på den måten. Jeg syns far gjorde en feil her og er overrasket over at så mange sier at det var mor som overreagerte. Når foreldre ser at barnet sitt gråter eller har det vondt, så trøster de. De sier ikke: "skjerp deg, møt frykten din og voks opp!" !?!? Eller syns dere virkelig at det er riktig?Jeg har en lillesøster som var livredd for enkelte tv-reklamer da hun var ca 10 år. Jeg prøvde å fortelle henne at det var ingenting og være redd for, men hun blånektet og det respekterte jeg. Skulle jeg satt henne på pinebenken fordi JEG syns det var teit å være redd for noe så enkelt?! Nei, vet du hva... det er faktisk ganske ille å tenke sånn.Barn skal bli hørt, og de skal respekteres! Skjerp dere! Anonymkode: 8ca7a...ef3Selvfølgelig skal barnet få bli hørt. Det ble tross alt skremt av nissen. Normalt sett så prøver man jo å trøste samt forklare at nissen ikke er slem. Går ikke dette så løser man det på en annen måte, man regner med at barnet vokser det fra seg, eller putter nissen på loftet etc. I ditt eksempel så skriver du jo at du gjorde et forsøk. Vell, det er akkurat det sammen som mannen gjorde i dette tilfellet. Du ville fått kjeft av TS rett og slett siden du forsøkte å forklare at reklamen ikke var farlig. 5
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #35 Skrevet 14. desember 2015 Det var da veldig til sorthvite svar som kom her da! Jeg synes både ts og mannen har gjort noe riktig og noe galt her.Mannen prøvde i utgangspunktet ikke å skremme gutten, men å vise ham at nissen ikke er farlig. Tanken er god, men måten det ble gjort på virket jo tydeligvis ikke, siden gutten bare ble mer skremt. I stede for å begynne å flytte på nissen kunne mannen kanskje heller ha stoppet opp, så nært nissen som gutten turte uten å bli presset, kikket på nissen sammen med gutten og nærmet seg gradvis.Når situasjonen var som den var, og gutten var veldig skremt, gjorde ts helt rett i å trøste. Et skremt barn trenger trøst, uansett om frykten er rasjonell eller ikke. Men jeg synes ikke hun burde tatt barnet vekk fra situasjonen. Ved å ta barnet vekk fra situasjonen forsterker hun frykten for nissen, samtidig som hun sender et signal om at faren ikke er trygg. Jeg tenker det hadde vært bedre om hun satt seg ned med barnet der dette skjedde, holdt rundt ham og trøstet, samtidig som hun forklarte at pappa ikke mente å skremme, men å vise ham at nissen ikke var farlig. Gjerne forklare på en måte som inkluderer faren i samtalen. Til barnet: "Pappa mente nok ikke å skremme deg, jeg tror pappa bare ville vise deg at nissen ikke er farlig", for så å få faren til å bekrefte dette ovenfor barnet. Anonymkode: c398b...595 5
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #36 Skrevet 14. desember 2015 Det var da veldig til sorthvite svar som kom her da! Jeg synes både ts og mannen har gjort noe riktig og noe galt her.Mannen prøvde i utgangspunktet ikke å skremme gutten, men å vise ham at nissen ikke er farlig. Tanken er god, men måten det ble gjort på virket jo tydeligvis ikke, siden gutten bare ble mer skremt. I stede for å begynne å flytte på nissen kunne mannen kanskje heller ha stoppet opp, så nært nissen som gutten turte uten å bli presset, kikket på nissen sammen med gutten og nærmet seg gradvis.Når situasjonen var som den var, og gutten var veldig skremt, gjorde ts helt rett i å trøste. Et skremt barn trenger trøst, uansett om frykten er rasjonell eller ikke. Men jeg synes ikke hun burde tatt barnet vekk fra situasjonen. Ved å ta barnet vekk fra situasjonen forsterker hun frykten for nissen, samtidig som hun sender et signal om at faren ikke er trygg. Jeg tenker det hadde vært bedre om hun satt seg ned med barnet der dette skjedde, holdt rundt ham og trøstet, samtidig som hun forklarte at pappa ikke mente å skremme, men å vise ham at nissen ikke var farlig. Gjerne forklare på en måte som inkluderer faren i samtalen. Til barnet: "Pappa mente nok ikke å skremme deg, jeg tror pappa bare ville vise deg at nissen ikke er farlig", for så å få faren til å bekrefte dette ovenfor barnet. Anonymkode: c398b...595Er delvis enig med deg i det siste du skriver der - om å trøste barnet i nærheten av nissen. Men jeg tror ikke det er riktig å gjøre det den første gangen, som altså var den episoden som skjedde nå nylig. Barnet var altfor skremt og oppskaket, og trenger derfor å fjernes vekk fra selve situasjonen fremfor å bli mildt tvunget til å bli værende nær nissefiguren.Det er bedre at mor og far trener forsiktig på å avvenne gutten sin frykt for nissefigurer fremfor å påskynde den. Jeg synes at TS gjorde rett i å ta gutten vekk og trøste ham istedet for å gjøre som det faren gjorde, nemlig tvinge en gutt til å se på et nisseansikt som han er livredd for, uansett hvor livløs den måtte se ut der og da. Anonymkode: 18115...3d5 1
Gjest Blomsterert Skrevet 14. desember 2015 #37 Skrevet 14. desember 2015 TS her igjen.. Takk for svar. Tar til meg at d (muligens) var jeg som overreagerte.. Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) Og ja, jeg burde kanskje ikke bært han ned trappa og trøstet han, men det var fælt å se han så skremt. Og enda verre var det at det var faren som gjorde han så redd.. Mulig det var dumt av meg, men akkurat da var ikke sønnen vår trygg på faren sin, og jeg ville han skulle være trygg på iallefall meg.. Men men... Man lærer så lenge man lever.. Anonymkode: c33a0...62dDu gjorde feil ja,og mest fordi du lot han innbille seg at faren var "utrygg",og du "reddet"ham.Vet du ikke hvor viktig det er at dere foreldre skal være et team og samarbeide overfor barna? Det riktige her ville selvfølgelig vært å la faren og sønnen i fred,og heller tatt det opp med faren når sønnen ikke var tilstede.Håper du aldri gjør sånt mer,for det kan skape mistillit til faren! Og her innbilte du også sønnen din at denne nissen VAR farlig,så,dårlig gjort mot dem begge.Men da har du nå kanskje skjønt noe,og av feil lærer en jo.
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2015 #38 Skrevet 14. desember 2015 Er delvis enig med deg i det siste du skriver der - om å trøste barnet i nærheten av nissen. Men jeg tror ikke det er riktig å gjøre det den første gangen, som altså var den episoden som skjedde nå nylig. Barnet var altfor skremt og oppskaket, og trenger derfor å fjernes vekk fra selve situasjonen fremfor å bli mildt tvunget til å bli værende nær nissefiguren.Det er bedre at mor og far trener forsiktig på å avvenne gutten sin frykt for nissefigurer fremfor å påskynde den. Jeg synes at TS gjorde rett i å ta gutten vekk og trøste ham istedet for å gjøre som det faren gjorde, nemlig tvinge en gutt til å se på et nisseansikt som han er livredd for, uansett hvor livløs den måtte se ut der og da. Anonymkode: 18115...3d5Jeg sa da ingenting om å tvinge gutten til å se på nissen, gutten kan da få lov å se vekk, eller gjemme ansiktet inn mot mor som trøster. Men ved å løfte ham opp og fjerne ham fra både nissen og faren, for så å å trøste, tror jeg ikke er lurt. Anonymkode: c398b...595 3
Gjest chisandra Skrevet 14. desember 2015 #39 Skrevet 14. desember 2015 Jeg får vondt av ungen - og jeg må beklageligvis si at det er på grunn av deg, ts.
Arabella Skrevet 14. desember 2015 #40 Skrevet 14. desember 2015 Jeg forstår meg virkelig ikke på mange av dere som ikke har noen forståelse for at denne lille gutten ble redd. For ham var nissen skummel. Mange barn er redd for julenissen og annet som de ikke kjenner. Men farens irrasjonelle redsel for skrekkfilmer reagerer dere ikke på. Tenk, store, voksne mannen er redd for stygge figurer i en skrekkfilm. Pyse!Les dette én gang til. Sitat:Årsaken til at jeg sammenlignet nissen med walking dead (ser at dette blir litt feil..), var altså at faren er livredd for å se på skrekkfilm. Og da har vi alltid unngått å gjøre dette utav respekt for st han syntes det var skummelt.Og da tenkte jeg bare at han kunne vise samme forståelse for sønnen sin frykt, og ikke vifte med nissen fremfor han..(?) 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå