Fikk trussel på jobb

[AnonymBruker]

(En god del av hendelsen er gjort om på, for å bevare taushetsplikten).
Jeg jobber i helsevesenet. I går kom pårørende til en pasient innom for å besøke pasienten. Pasientens funksjon er blitt verre i løpet av kort tid, men dette er på grunn av sykdommens forløp. Denne pårørende har tidligere fått informasjon om sykdommen, om forløpet og prognosen. Det er selvsagt ikke alle pårørende som klarer å forstå og få med seg alt. Og dette respekterer jeg. Jeg repeterer gjerne informasjon og prøver å forklare på andre måter så pårørende kan forstå. 
Men i dag så kom altså denne pårørende til meg og kjeftet på meg. Lurte på hvorfor ikke jeg som er utdannet innenfor helse og har kompetanse kan gjøre at pasientens funksjon blir bedre slik pasienten kunne bli helt frisk. Pårørende snakket høyt, hadde tydelig sint ansiktsuttrykk og andre pasienter som fikk dette med seg trakk seg unna. Jeg spurte om denne pårørende ville sette seg ned så vi kunne snakke om dette. Jeg opptrådde rolig og fortalte at jeg forstår dette er en vanskelig og uvant situasjon. Og at det nok sikkert er mye fortvilelse inne i bildet. Pårørende ønsket ikke å snakke med meg, men fortsatte å kjefte og si at alt var min feil, jeg var ikke god nok, at jeg ikke følger loven, kalte meg udyktig, "jævla ukompetent menneske" o.l. Jeg gav beskjed på en høflig måte at slik tilsnakk tolereres ikke, men at om h*n ønsket å snakke på en roligere og respektfull måte så kunne vi godt ha en samtale. Da ble denne pårørende så hissig og sint at h*n stilte seg opp rett foran meg (sånn 5cm fra nesetippen min) og ropte ut "jeg skal sørge for at du ikke får et godt liv fremover", "du bør ikke føle seg trygg! jeg kan jo navnet ditt og kan finne ut hvor du bor! aller helst håper jeg at jeg ikke ser deg i livet etter dette". Jeg ble selvfølgelig ganske skremt av dette! Og pasienter rundt fikk jo dette med seg. Jeg ba denne pårørende gå, sa at den type snakk er langt over grensen, sa at slik oppførsel kan vi ikke ha her da det uroer pasientene og at denne trusselen kom til å bli anmeldt. 

Jeg skjønner godt at pårørende er fortvilte i ulike situasjoner. Og dette er jo en slags sorg for pårørende. Alle takler sorg og fortvilelse på sin egen måte, deriblant noen med sinne. Men når jeg forsøkte på en rolig måte å tilby samtale og forsøkte å roe situasjonen, og så kommer deretter pårørende med trussel mot meg - det kan jeg ikke tolerere! Jeg snakket med andre ansatte på jobb om jeg kunne anmelde dette. Alle var enig. Og sa at jeg måtte skrive avvik. Avvik skrev jeg. Jeg har ikke anmeldt enda, tenkte jeg skulle snakke med arbeidsgiver i morgen siden dette hendte i helgen. Men er det noen som vet om jeg kan anmelde dette? Jeg selv tror jo det...Men blir det feil? Dette var jo midt i en vanskelig situasjon for den pårørende...Men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med å bare la dette gå forbi. Man kan ikke oppføre seg slikt mot andre mennesker (uansett om man har et "vanlig" liv eller er midt i sorg, fortvilelse, sinne e.l.). Og man kan jo aldri helt sikkert vite om trusselen er reel eller ikke. Vi har forresten egne rutiner dersom pasienter gir oss trusler, men ikke dersom pårørende gjør det. 

Anonymkode: 517b8...393

[AnonymBruker]

Jeg jobbet noen år i NAV. Der hadde jeg lignende opplevelser.

Det er lite å gjøre med det i etterkant. Men det er ikke akseptabelt heller.. Nest gang denne personen kommer så bør du forlate området. Gå på bakrommet gå ut - hva som helst så lenge du går ut av situasjonen. Går gjerne ut og ring så politiet.Man skal føle seg trygg på jobb.

Du kan evt rnge politiet og be de om å ringe den det gjelder - ta en samtale om at hun/han ikke tenger å møte opp personlig igjen; men ta det via lederen din.

De fleste har respekt for politiet sånn. 

 

Anonymkode: 58467...06b

[AnonymBruker]

Jeg jobbet noen år i NAV. Der hadde jeg lignende opplevelser.

Det er lite å gjøre med det i etterkant. Men det er ikke akseptabelt heller.. Nest gang denne personen kommer så bør du forlate området. Gå på bakrommet gå ut - hva som helst så lenge du går ut av situasjonen. Går gjerne ut og ring så politiet.Man skal føle seg trygg på jobb.

Du kan evt rnge politiet og be de om å ringe den det gjelder - ta en samtale om at hun/han ikke tenger å møte opp personlig igjen; men ta det via lederen din.

De fleste har respekt for politiet sånn. 

 

Anonymkode: 58467...06b

Ja, jeg kan selvsagt gå ut og ringe politiet. Men så er det dette dilemmaet at da blir jeg utilgjengelig for de andre pasientene. Mange av dem skal ikke være ute av synet pga sikkerheten. Men så går jo dette her på taushetsplikt også. Ber jeg dem ringe pårørende og forklarer situasjonen går det fort utover plikten. Men akkurat dette kan jeg spørre arbeidsgiver om i morgen. Takk for svar  

Anonymkode: 517b8...393

[Testosteron]

Jeg ville ha overlatt vurderingen av om anmeldelse er riktig til arbeidsgiveren. Det er dessuten generelt bedre om arbeidsgiveren anmelder enn den enkelte ansatte. Du er jo ikke blitt utsatt for dette som privatperson, men som ansatt

[minister-mio]

Den pårørende kan ikke komme med slike grove trusler uansett hvor vanskelig situasjon h*n er i. Du er på jobb og gjør jobben din og skal ikke finne deg i det. Du bør snakke med sjefen din og anmelde.

Håper det går bra med deg, det hørtes ikke hyggelig ut 

[AnonymBruker]

Blir ett todelt svar fra meg. Trusler på jobb er ikke akseptabelt, og skal selvfølgelig tas videre. Helt rett av deg å skrive avvik og å ta det opp med ledelsen i morgen. Hos oss er det arbeidsplassen som må anmelde hendelser som er skjedd på arbeidsplassen i arbeidstid, så hør hvordan det er hos dere. Det vil gi mer tyngde bak anmeldelsen dersom den kommer fra en institusjon/kommune/helseforetak enn fra en privatperson, og ofte fikser da arbeidsgiver kostnader og arbeid med det juridiske. 

Så del to. Å jobbe med pasienter som får alvorlige og/eller livsendrende diagnoser/skader/sykdom innebærer mye frykt, redsel og usikkerhet både fra pasient og pårørende, og det er en selvfølge at informasjon gis flere ganger, samt både muntlig og skriftlig så det er mulig å repetere for seg selv. Det er også viktig å kunne være mottaker for den frustrasjonen pårørende har, og her får jeg inntrykk av at du feiler litt. Når du ber pårørende roe seg ned og gå ett annet sted, så gir du uttrykk for at hennes reaksjon er feil og noe du må skjule, du fremstår kanskje litt nedlatende selv om det ikke er intensjonen. Hadde jeg vært forbannet på vegne av en av mine og pleieren hadde sagt jeg måtte roe meg ned og gå ett annet sted, ja da hadde nok jeg og blitt fem hakk mer forbannet, slik denne pårørende ble. Du måtte henne nemlig ikke der hun var og hadde behov for å bli hørt, du avfeide henne og rakket ned på hennes reaksjon. Du føler og mente det nok ikke slik, men jeg er ganske sikker på at det er slik hun følte det. Å bli bedt om å gå vekk når du er forbannet, er svært lite taktisk. Møte folk der de er, SÅ presentere en løsning. At hun kalte deg inkompetent og tulling mener jeg du må tåle å høre i en slik situasjon. At du blir truet med forfølgelse på privaten er derimot ikke greit, og det skal ikke tolereres.

 

Anonymkode: 0c61c...d9b

[minister-mio]

Så del to. Å jobbe med pasienter som får alvorlige og/eller livsendrende diagnoser/skader/sykdom innebærer mye frykt, redsel og usikkerhet både fra pasient og pårørende, og det er en selvfølge at informasjon gis flere ganger, samt både muntlig og skriftlig så det er mulig å repetere for seg selv. Det er også viktig å kunne være mottaker for den frustrasjonen pårørende har, og her får jeg inntrykk av at du feiler litt.

Anonymkode: 0c61c...d9b

Dette er jeg ikke enig i. Jeg tror helsepersonell finner seg i alt for mye fra før. Selv om man er i en vanskelig situasjon som pårørende er det ikke noen fribillett til å komme med trusler. Det er ikke lovlig og bør anmeldes.

[AnonymBruker]

Blir ett todelt svar fra meg. Trusler på jobb er ikke akseptabelt, og skal selvfølgelig tas videre. Helt rett av deg å skrive avvik og å ta det opp med ledelsen i morgen. Hos oss er det arbeidsplassen som må anmelde hendelser som er skjedd på arbeidsplassen i arbeidstid, så hør hvordan det er hos dere. Det vil gi mer tyngde bak anmeldelsen dersom den kommer fra en institusjon/kommune/helseforetak enn fra en privatperson, og ofte fikser da arbeidsgiver kostnader og arbeid med det juridiske. 

Så del to. Å jobbe med pasienter som får alvorlige og/eller livsendrende diagnoser/skader/sykdom innebærer mye frykt, redsel og usikkerhet både fra pasient og pårørende, og det er en selvfølge at informasjon gis flere ganger, samt både muntlig og skriftlig så det er mulig å repetere for seg selv. Det er også viktig å kunne være mottaker for den frustrasjonen pårørende har, og her får jeg inntrykk av at du feiler litt. Når du ber pårørende roe seg ned og gå ett annet sted, så gir du uttrykk for at hennes reaksjon er feil og noe du må skjule, du fremstår kanskje litt nedlatende selv om det ikke er intensjonen. Hadde jeg vært forbannet på vegne av en av mine og pleieren hadde sagt jeg måtte roe meg ned og gå ett annet sted, ja da hadde nok jeg og blitt fem hakk mer forbannet, slik denne pårørende ble. Du måtte henne nemlig ikke der hun var og hadde behov for å bli hørt, du avfeide henne og rakket ned på hennes reaksjon. Du føler og mente det nok ikke slik, men jeg er ganske sikker på at det er slik hun følte det. Å bli bedt om å gå vekk når du er forbannet, er svært lite taktisk. Møte folk der de er, SÅ presentere en løsning. At hun kalte deg inkompetent og tulling mener jeg du må tåle å høre i en slik situasjon. At du blir truet med forfølgelse på privaten er derimot ikke greit, og det skal ikke tolereres.

 

Anonymkode: 0c61c...d9b

Jeg forstår virkelig det du forteller her! Jeg er helt enig i at pårørende/pasienter skal møtes der de er. Og at vi som helsepersonell skal møte reaksjonene deres på en god og respektfull måte. At jeg ble kalt ikompenent og lignende - det tåler jeg. Jeg er klar over at frustrasjon fort kan vises med den type språk. Nå skal det sies at dette er en spesiell avdelig, så det er faktisk ikke anledning til å vise den type sint/aggresiv/truende atferd. Det er også grunnen til at jeg ba denne pårørende om å forlate avdelingen. Dette kunne fort blitt en situasjon hvor andre pasienter kunne blitt involvert og preget avdelingen i en god stund fremover. Det er selvsagt ikke en unnskyldning for å ikke presentere løsning. Men nå kan jeg ta denne situasjonen med meg videre, og kanskje vi som personale kan snakke om hvordan en slik situasjon bør/kan løses  

Anonymkode: 517b8...393

[WubWub]

Jeg hadde anmeldt vedkommende.

[AnonymBruker]

Dette er jeg ikke enig i. Jeg tror helsepersonell finner seg i alt for mye fra før. Selv om man er i en vanskelig situasjon som pårørende er det ikke noen fribillett til å komme med trusler. Det er ikke lovlig og bør anmeldes.

Som sagt så mener jeg man må tåle at pårørende kommer med frustrasjoner og sier dumme ting relatert til en nyoppstått endring i en persons helsetilstand, enten de har vært i trafikkulykke, hoppet fra en bro, fått hjerteinfarkt eller holder på å stryke med av lungebetennelse. Å få en slik beskjed kan gi reaksjoner i hele skalaen fra latter til sinne, det er normalt, og det bør helsepersonell takle. Når situasjonen har vedvart i ti år er det en annen sak. Personlige trusler skal man som jeg har sagt ikke finne seg i, men å være mottakere for en persons frustrasjon og gi støtte i denne skal man absolutt! Det handler ikke om å gi folk en fribillett, det handler om å ivareta pårørende på en god måte, hvilket også kommer pasienten til gode i det lange løp. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

[AnonymBruker]

Som sagt så mener jeg man må tåle at pårørende kommer med frustrasjoner og sier dumme ting relatert til en nyoppstått endring i en persons helsetilstand, enten de har vært i trafikkulykke, hoppet fra en bro, fått hjerteinfarkt eller holder på å stryke med av lungebetennelse. Å få en slik beskjed kan gi reaksjoner i hele skalaen fra latter til sinne, det er normalt, og det bør helsepersonell takle. Når situasjonen har vedvart i ti år er det en annen sak. Personlige trusler skal man som jeg har sagt ikke finne seg i, men å være mottakere for en persons frustrasjon og gi støtte i denne skal man absolutt! Det handler ikke om å gi folk en fribillett, det handler om å ivareta pårørende på en god måte, hvilket også kommer pasienten til gode i det lange løp. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

Men nå har jeg i hovedinnlegget sagt at mye info er endret på for å bevare taushetsplikten. Så ikke gå 100% ut i fra at alt i hovedinnlegget stemmer til punkt og prikke  

Anonymkode: 517b8...393

[minister-mio]

Som sagt så mener jeg man må tåle at pårørende kommer med frustrasjoner og sier dumme ting relatert til en nyoppstått endring i en persons helsetilstand, enten de har vært i trafikkulykke, hoppet fra en bro, fått hjerteinfarkt eller holder på å stryke med av lungebetennelse. Å få en slik beskjed kan gi reaksjoner i hele skalaen fra latter til sinne, det er normalt, og det bør helsepersonell takle. Når situasjonen har vedvart i ti år er det en annen sak. Personlige trusler skal man som jeg har sagt ikke finne seg i, men å være mottakere for en persons frustrasjon og gi støtte i denne skal man absolutt! Det handler ikke om å gi folk en fribillett, det handler om å ivareta pårørende på en god måte, hvilket også kommer pasienten til gode i det lange løp. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

Det er viktig å ivareta pårørende på en god måte. Å la de slippe unna med trusler går ikke under dette. Det er vanlig å reagere på sånne hendelser, det vet jeg godt, men det er ikke greit å komme med trusler og gå opp i ansiktet på en person.

[AnonymBruker]

Det er viktig å ivareta pårørende på en god måte. Å la de slippe unna med trusler går ikke under dette. Det er vanlig å reagere på sånne hendelser, det vet jeg godt, men det er ikke greit å komme med trusler og gå opp i ansiktet på en person.

Skjønte du noe som helst av det jeg skrev? Det virker ikke sånn faktisk. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

[minister-mio]

Skjønte du noe som helst av det jeg skrev? Det virker ikke sånn faktisk. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

ja. Ok

[AnonymBruker]

Skjønte du noe som helst av det jeg skrev? Det virker ikke sånn faktisk. 

Anonymkode: 0c61c...d9b

Du gikk tom for argumenter og gikk over på hersketeknikk? Virker sånn

Anonymkode: 865c8...816

[spinelli]

Når jeg var i en ganske heftig ulykke når jeg var rundt 14, var min reaksjon å slå ansvarlige i ansiktet. Dette skjedde i sjokk, og jeg husker omtrent ikke at det skjedde (ja, det var helt feil reaksjon).

 

Jeg er enig i at man ikke skal bli utsatt for trusler på jobben. Samtidig er det ikke alle som fortjener å bli anmeldt for å handle irrasjonelt i en sjokktilstand. Nå vet jeg ikke detaljene rundt denne hendelsen, men dersom det for eksempel gjelder noen som holder på og mister noen de er livredde for å miste, syns jeg det blir feil å anmelde.

 

Håper du og arbeidsgiveren din viser nok skjønn ift. denne spesifikke hendelsen til at dere tar riktig avgjørelse

[spinelli]

Du gikk tom for argumenter og gikk over på hersketeknikk? Virker sånn

Anonymkode: 865c8...816

Det var da så visst ikke noen hersketeknikk, min oppfatning er også at det AB skrev ikke ble helt forstått. Var et legit spørsmål

Slutt og rop hersketeknikk for alt.

[AnonymBruker]

 

Jeg synes du skal gå til anmeldelse.

At personen kanskje befant seg i en sårbar situasjon, er nå en ting. Men at vedkommende truer med å frata deg livet, at han vet hvor du bor/kan finne ut hvor du bor, og så videre, er ikke noe jeg ville ha akseptert.

Hvis du føler at det er etisk riktig å si ifra til dine overordnede først, å rådføre deg med dem først før du foretar deg noe som helst, må du gjerne gjøre. Men jeg synes du skal anmelde, slik at du sender et signal ut om at dette IKKE er greit.

Han skremte vettet av folk rundt seg i tillegg, og det er vel ikke greit?

 

Anonymkode: fbfab...cb5

[Insanomanical]

Den pårørende kommer nok med tomme trusler, anmeld det.

Endret 14. desember 2015 av Insanomanical

[AnonymBruker]

Vold og trusler om vold er avvik, men syns du skal se hva arbeidsgiver mener skal skje videre. Dette er noe de skal ha rutiner for.

Anonymkode: fab45...c71