Avbryter du i en samtale?

[AnonymBruker]

Gjør du det?

Tenker du noen gang over at du gjør det?

Beklager du deg?

Vet du at det er uhøflig, frekt og respektløst?

irriter du deg når du stadig blir avbrutt?

Sier du noe da?

Anonymkode: 48a65...628

[Vox_populi]

Når jeg blir avbrutt, tier jeg bom stille til vedkommende er ferdig, og sier så, tilkjempet rolig, at du avbrøt meg før jeg ble ferdig, og fortsetter. Det er sjeldent at jeg blir avbrutt på nytt da. Én gang husker jeg at jeg likevel ble det. Da stirret jeg på henne noen sekunder, snudde på hælen og gikk. Da ble det stille.

[AnonymBruker]

Ja, hvis det er totalt uinteressant babbel det den andre sier så avbryter jeg. 

Anonymkode: 30480...5e0

[Cathj]

Ja, men bare visse personer. Og jeg har alltid dårlig samvittighet. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg gjør det, jeg bare føler at jeg har så mye jeg ønsker å si, og at jeg så gjerne ønsker å komme med litt respons til det som blir sagt. De gangene jeg holder det inne er jeg ikke mye til samtalepartner, for da blir jeg for opptatt av å ikke kaste ut ord i hytt og gevær.

Jeg beklager ofte, ikke alltid, og jeg har også fått kommentarene "ja, men nå avbrøt du meg" eller "som jeg prøvde å si før du avbrøt meg," og da føler jeg meg alltid skamfull, og beklager det, selvfølgelig.

Jeg avbryter dog aldri for å være verken frekk eller respektløs (eller uhøflig), men mest fordi samtalen jeg har med deg engasjerer meg så fælt at jeg ønsker å bidra (og har problemer med å holde munnen lukket).

[Cata]

Nei, ikke med mindre det er veldig viktig. Tenker da i jobbsammenheng hvis det er noe som må sies der og da. Typisk: "Unnskyld at jeg forstyrrer, men frustasjeopphengsforkoplingen har nettopp røket." Men bortsett fra slike tilfeller, så holder jeg munn til den (de) andre har snakket ferdig. 

[Arabella]

Gjør du det?

Tenker du noen gang over at du gjør det?

Beklager du deg?

Vet du at det er uhøflig, frekt og respektløst?

irriter du deg når du stadig blir avbrutt?

Sier du noe da?

Anonymkode: 48a65...628

Denne tråden skulle vel heller vært i et mer passende forum. Den har ikke noe med språk å gjøre, etter min mening.

[Fiberhusk]

Det hender vel at jeg gjør det, og da blir jeg veldig skamfull, og unnskylder meg. Det er enten fordi jeg blir ekstremt ivrig eller fordi jeg kanskje ikke oppfattet at vedkommende ikke var helt ferdig. 

[fullkornspasta]

Ja, ofte, men ikke med vilje. Når jeg er ferdig å snakke, skjønner jeg at jeg har avbrutt, og da sier jeg "Åh, beklager, var ikke meningen å avbryte. Hva var det du sa?"

Med mindre folk begynner å prate om noe, og jeg vet hva de skal si. Jeg hater når folk gjør sånn, type:
Person: Åh, har du sett Hunger Games?
Meg: Ja, mange ganger
Person: Ja, for det er jo sånn at det er en jente som heter Katniss..

Og så bare langer de ut i 15 minutter om noe jeg har fortalt at jeg vet hva er. Blir gal av sånt

[Gjest Lady Mondegreen]

Jeg har en lei tendens til å avbryte, ja. Jeg vet at det ikke er heldig, og jeg kjenner meg litt skamfull hvis jeg gjør det gjentatte ganger i en samtale, men det er rett og slett vanskelig å holde tilbake. Ofte gjør jeg det fordi jeg gjerne ikke er så interessert i å høre hva andre sier ...

[AnonymBruker]

Ja, dessverre, dette er min verste uvane som jeg prøver å arbeide med. Jeg blir så ivrig, og da glemmer jeg meg. 

Anonymkode: 90b93...d10

[Drømmern]

Har en lei tendens til å avbryte, men reagerer med en gang selv og sier "unnskyld, jeg kan si det etterpå", og lar personen fortsette. Det hender at jeg ikke klarer å vente, men da er det bare korte innspill som bare passer inn der og da, og det skjer jo som regel bare når personen snakker lenge nok til at det blir en monolog fremfor dialog. 

[Anastasha]

Av og til er det nødvendig å avbryte folk. Noen snakker i vei om ting som er uinteressante for andre. Men med venner så må man jo regne med at det i utgangspunktet er en konstruktiv dialog,og derfor helst ikke avbryte. Men man kan jo ha dårlig tid også, og hvis man har snakket i telefonen i over en time, kan det jo være greitt å signalisere at nå må du avslutte. Men det er jo en litt annen form for avbrytelse.

Dersom man skal komme seg inn i en samtale fordi man har noe man må si/spørre om, kan det faktisk være helt nødvendig å avbryte. Å aldri avbryte noen er en mål, men forutsetter gode kommunikasjonsevner fra alle parter, og gjerne en viss dose empati og intellligens, og det er ikke alltid til stede.