Dater en mann med to barn

[MapleSirup]

Typisk menn å ha så dårlig tid..

Selv om han klarer seg alene, så er han tydeligvis på jakt etter en som han skal dele ansvaret med så fort som overhodet mulig.

Om 3 måneder sover du der hver helg og lurer på om du kan blande deg inn i oppdragelsen.

Om 2 er år du gravid og klager på KG over stebarna dine og over at du må stå opp tidlig, lage matpakker etc og at mannen ligger på sofaen.

Jeg overdriver selvsagt M A S S E , med det har skjedd nok ganger  Mitt beste råd ALLTDI: bruk laaaaang tid. Det er han du skal være sammen med først og fremst.

Menn må også lære seg å ha kjæreste OG barn. Ikke en kjøreste som deler ansvaret for barn.

Varsellamepene blinker hos meg når menn vil dele barna sine asap!

[AnonymBruker]

Jeg traff samboeren min for 1,5 år siden, drøyt. Han hadde da en datter på 5,5 år (har henne fremdeles selvsagt!). Møtte henne ganske tidlig siden hun våknet flere av de første kveldene jeg var der. Hun var nysgjerrig på hvem pappa drakk kaffe med selvsagt 😉 Hilste bare naturlig på henne. De var også på besøk hos meg. Etter en sommer (vært sammen fem mnd da) så spurte hun pappaen en dag om "er du og NN kjærester?". Ja, sa pappaen og siden har vi vært det. Vært mye i lag med de begge før vi ble samboere.

Men til forskjell fra noen lenger opp har det aldri vært snakk om å trenge noen å dele ansvaret om barnet på fra far sin side. Her er samboer kjæreste med meg, pappa for jenta. Er blitt glad i jenta og vet det er gjensidig. 

Skulle vi gjort noe annerledes hadde det vært å si i fra til jentas mor før jenta skjønte at vi var kjærester. Da fikk hun selvfølgelig beskjed om at han hadde ny kjæreste fra han selv, men hun lagde et stort nummer ut av det 😦 Kan legge til at når det skjedde motsatt fikk vi høre det av jenta... 

Anonymkode: 28470...1f3

[MapleSirup]

Jeg traff samboeren min for 1,5 år siden, drøyt. Han hadde da en datter på 5,5 år (har henne fremdeles selvsagt!). Møtte henne ganske tidlig siden hun våknet flere av de første kveldene jeg var der. Hun var nysgjerrig på hvem pappa drakk kaffe med selvsagt 😉 Hilste bare naturlig på henne. De var også på besøk hos meg. Etter en sommer (vært sammen fem mnd da) så spurte hun pappaen en dag om "er du og NN kjærester?". Ja, sa pappaen og siden har vi vært det. Vært mye i lag med de begge før vi ble samboere.

Men til forskjell fra noen lenger opp har det aldri vært snakk om å trenge noen å dele ansvaret om barnet på fra far sin side. Her er samboer kjæreste med meg, pappa for jenta. Er blitt glad i jenta og vet det er gjensidig. 

Skulle vi gjort noe annerledes hadde det vært å si i fra til jentas mor før jenta skjønte at vi var kjærester. Da fikk hun selvfølgelig beskjed om at han hadde ny kjæreste fra han selv, men hun lagde et stort nummer ut av det 😦 Kan legge til at når det skjedde motsatt fikk vi høre det av jenta... 

Anonymkode: 28470...1f3

Man får skrive det på konto for sjalusi og gå videre  

Men, ja...Å fortelle det til mor er nok et poeng i den forstand at den andre foreldren trenger å vite hva som skjer i livet til barnet, og ikke i eksen sitt liv isolert sett.

[AnonymBruker]

Jeg traff samboeren min for 1,5 år siden, drøyt. Han hadde da en datter på 5,5 år (har henne fremdeles selvsagt!). Møtte henne ganske tidlig siden hun våknet flere av de første kveldene jeg var der. Hun var nysgjerrig på hvem pappa drakk kaffe med selvsagt 😉 Hilste bare naturlig på henne. De var også på besøk hos meg. Etter en sommer (vært sammen fem mnd da) så spurte hun pappaen en dag om "er du og NN kjærester?". Ja, sa pappaen og siden har vi vært det. Vært mye i lag med de begge før vi ble samboere.

Men til forskjell fra noen lenger opp har det aldri vært snakk om å trenge noen å dele ansvaret om barnet på fra far sin side. Her er samboer kjæreste med meg, pappa for jenta. Er blitt glad i jenta og vet det er gjensidig. 

Skulle vi gjort noe annerledes hadde det vært å si i fra til jentas mor før jenta skjønte at vi var kjærester. Da fikk hun selvfølgelig beskjed om at han hadde ny kjæreste fra han selv, men hun lagde et stort nummer ut av det 😦 Kan legge til at når det skjedde motsatt fikk vi høre det av jenta... 

Anonymkode: 28470...1f3

Hvis barnets mor fikk vite om dere gjennom fars og mors datter - så forstår jeg meget godt at moren gjorde det samme mot barnets far: informerte ham gjennom barnet...

 

Maken så umodne og korttenkte du og barnets far var..dere burde ha klart å straks informere barnets mor FØR barnet hilste på deg..:-/

Anonymkode: 39f25...434

[MapleSirup]

Hvis barnets mor fikk vite om dere gjennom fars og mors datter - så forstår jeg meget godt at moren gjorde det samme mot barnets far: informerte ham gjennom barnet...

 

Maken så umodne og korttenkte du og barnets far var..dere burde ha klart å straks informere barnets mor FØR barnet hilste på deg..:-/

Anonymkode: 39f25...434

Vel, vel....Det er begrenset hvilken rett mor har til å få vite at et barn skal hilse på en ny person hos far..det er fint å informere, men det er ikke et kraftig  tillitsbrudd å ikke gjøre det heller.Klumsete i verste falle slik jeg ser det.

[AnonymBruker]

Hvis barnets mor fikk vite om dere gjennom fars og mors datter - så forstår jeg meget godt at moren gjorde det samme mot barnets far: informerte ham gjennom barnet...

 

Maken så umodne og korttenkte du og barnets far var..dere burde ha klart å straks informere barnets mor FØR barnet hilste på deg..:-/

Anonymkode: 39f25...434

Hvorfor skriver du så tungvint hele tiden? Holder det ikke å skrive: "Hvis barnets mor fikk vite det gjennom sin datter - så forstår jeg meget godt at hun gjorde det samme mot far"? Meget viktig og poengtere hvem sitt barn det er forstår jeg

Anonymkode: 54a16...6ee

[millabs]

Vi har hatt en prat. 

 

Vi er ikke kjærester, og før vi egentlig vet hvor dette går hen er det ikke snakk om å inkludere barna. Uansett om jeg bare bli introdusert som en venninne. 

 

Jeg synes det er viktig at vi finner ut av hva vi ønsker med det her, om det blir et par så kan vi etterhvert snakke om at jeg skal hilse på barna. Men foreløbig nyter vi hverandres selskap:) 

[AnonymBruker]

5 timer siden, millabs skrev:

Vi har hatt en prat. 

 

Vi er ikke kjærester, og før vi egentlig vet hvor dette går hen er det ikke snakk om å inkludere barna. Uansett om jeg bare bli introdusert som en venninne. 

 

Jeg synes det er viktig at vi finner ut av hva vi ønsker med det her, om det blir et par så kan vi etterhvert snakke om at jeg skal hilse på barna. Men foreløbig nyter vi hverandres selskap:) 

Ikke bli sammen med en som har to barn fra før! dette vil du ikke for deg selv. Tenk deg, årevis med nært og tett samarbeid med ex en, du blir aldri nr 1, aldri ferier bare dere to uten nøye planlegging, all tid som barnfar har til overs går til barna! og etterhvert når det blir barnbarn og sammenkomster må han sitte og deleog mimre sammen med exen. Nei, kom deg ut av det før det er for sent!

Anonymkode: 51117...7be

[AnonymBruker]

Jeg begriper ikke at folk orker å gå inn i forhold der den andre har barn fra før. Å gå fra å være singel til å plutselig være mamma til barn som kanskje er både 8, 10 eller 12 år er for meg totalt uaktuelt. For meg er det å bli mor noe av det største jeg kan tenke meg, og da til mitt eget barn. Og når jeg først får mitt første barn (forhåpentligvis) ønsker jeg at det skal være det FØRSTE, og ikke ha stebarn i tenårene løpende rundt.

Så det er noe jeg alltid har vært klar på når jeg innleder forhold, er det barn involvert, avbryter jeg relasjonen før man rekker å bli bedre kjent og følelser oppstår.

Anonymkode: 178d6...aa7

[MapleSirup]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begriper ikke at folk orker å gå inn i forhold der den andre har barn fra før. Å gå fra å være singel til å plutselig være mamma til barn som kanskje er både 8, 10 eller 12 år er for meg totalt uaktuelt. For meg er det å bli mor noe av det største jeg kan tenke meg, og da til mitt eget barn. Og når jeg først får mitt første barn (forhåpentligvis) ønsker jeg at det skal være det FØRSTE, og ikke ha stebarn i tenårene løpende rundt.

Så det er noe jeg alltid har vært klar på når jeg innleder forhold, er det barn involvert, avbryter jeg relasjonen før man rekker å bli bedre kjent og følelser oppstår.

Anonymkode: 178d6...aa7

Jeg begriper ikke at du tror man blir Mamma....

[AnonymBruker]

Den 12.12.2015 at 18.10, AnonymBruker skrev:

Hvis barnets mor fikk vite om dere gjennom fars og mors datter - så forstår jeg meget godt at moren gjorde det samme mot barnets far: informerte ham gjennom barnet...

 

Maken så umodne og korttenkte du og barnets far var..dere burde ha klart å straks informere barnets mor FØR barnet hilste på deg..:-/

Anonymkode: 39f25...434

Her er det visst flere som har misforstått meg ☺ Vi sa i fra til barnets mor FØR barnet sa noe til henne. Men jeg er helt uenig i at vårt forhold skulle ha vært avklart med barnets mor før jeg møtte barnet! Har man gått u fra hverandre har man ingen innsynsrett i dette. Mor har ingen RETT å få denne informasjon uansett (akkurat som hun påpekte ovenfor far når hun selv innledet forhold). Når det er sagt så syns jeg ekspartnere bør få vite slikt dersom de har barn sammen, og gjerne etablere en kontakt dersom det er rom for dette. 

Anonymkode: 28470...1f3