Dater en mann med to barn

[millabs]

Jeg er 27 og har møtt en mann på 33 med to barn. Barna er 6 og 8. Vi er ikke offisielt sammen enda, og det er veldig nytt. 

Han hinter innpå at jeg kan hilse på barna og synes det er helt greit. Han sier at han vil presentere meg som en venninne.

Men likevel-

Jeg får helt hetta. Jeg vil gjerne bli kjent med barna hans, men jeg synes det er for tidlig. Jeg synes at vi må være sikre på hva forholdet vårt er og i det minste bli kjærester før vi skal involvere barna hans.

 

Hva tenker dere?

Hva vil dere tipse meg som ikke har egne barn, hvordan skal jeg gå frem når jeg først skal hilse på barna hans? 

 

[AnonymBruker]

Jeg er 27 og har møtt en mann på 33 med to barn. Barna er 6 og 8. Vi er ikke offisielt sammen enda, og det er veldig nytt. 

Han hinter innpå at jeg kan hilse på barna og synes det er helt greit. Han sier at han vil presentere meg som en venninne.

Men likevel-

Jeg får helt hetta. Jeg vil gjerne bli kjent med barna hans, men jeg synes det er for tidlig. Jeg synes at vi må være sikre på hva forholdet vårt er og i det minste bli kjærester før vi skal involvere barna hans.

 

Hva tenker dere?

Hva vil dere tipse meg som ikke har egne barn, hvordan skal jeg gå frem når jeg først skal hilse på barna hans? 

 

Jeg synes det er å gå for fort fram. Typisk menn. Klarer ikke å være alene.

 

Jeg ville ha holdt meg unna barna til dere visste at dere skulle gifte dere. Eventuelt ville jeg ha insistert på særboerskap, av hensyn til barna og deres hjem.

Anonymkode: 39f25...434

[millabs]

Han har vært alene i to år så jeg tror ikke det handler om det. 

 

Å gifte seg er ikke en duskusjon en gang.

[AnonymBruker]

Han har vært alene i to år så jeg tror ikke det handler om det. 

 

Å gifte seg er ikke en duskusjon en gang.

2 år er da ingen tid. Han har to barn som har fått sin familie revet opp.

Anonymkode: 39f25...434

[millabs]

2 år er da ingen tid. Han har to barn som har fått sin familie revet opp.

Anonymkode: 39f25...434

Nei det er sant det. Men jeg tror likevel ikke at det handler om at han ikke klarer seg alene. 

 

Jeg opplever at han er åpen for det. Men han tenker nok ikke så langt som det jeg gjør kanskje. 

 

 

Endret 10. desember 2015 av millabs

[AnonymBruker]

Nei det er sant det. Men det var i grunn ikke det jeg spurte om.

Har svart "2 år er da ingen tid": de behøver mye lengre tid på seg før de bør hilse på deg...er da svar det? : - )

Anonymkode: 39f25...434

[millabs]

Har svart "2 år er da ingen tid": de behøver mye lengre tid på seg før de bør hilse på deg...er da svar det? : - )

Anonymkode: 

 Ja jeg formulerte meg litt feil. 

[Gjest morhjertegod]

Snu det litt rundt. Om du kun var venninde, uten tanke på noe mer, ville du da møtt barna? Jeg var alene i fem år, mine barn møtte da venner og bekjente av meg av motsatt kjønn. De tok da ingen skade av det, syns eller ikke det er er for tidlig for barna hans, du møter barna som en venn, ser jeg ikke problemet. Kanskje far vil du skal møte barna, før det blir alvor, sån at det er lettere å vite hva du går til?

Endret 10. desember 2015 av morhjertegod

[millabs]

Snu det litt rundt. Om du kun var venninde, uten tanke på noe mer, ville du da møtt barna? Jeg var alene i fem år, mine barn møtte da venner og bekjente av meg av motsatt kjønn. De tok da ingen skade av det, syns eller ikke det er er for tidlig for barna hans, du møter barna som en venn, ser jeg ikke problemet. Kanskje far vil du skal møte barna, før det blir alvor, sån at det er lettere å vite hva du går til?

Det er meget mulig du er inne på noe her altså. 

 

Jeg er bare så nervøs og redd. Jeg er redd for hvordan de vil ta i mot meg, om de kommer til å like meg. Jeg er redd for å bli kjent og glad i disse barna, også finner vi ut at det ikke funker også gjør det bare vondt verre. Veldig mange tanker rundt det.

[Gjest morhjertegod]

Syns det er flott at du tenker igjennom og ser slikt på det, at du har mange tanker rundt det. Mine barn møtte kun en kjæreste på de fem årene jeg var alene, han har jeg nå vært gift med i ti år. Jeg hadde flere romanser, men ungene møtte dem ikke, før jeg var sikker. Men tror det er lettere for dere å gå det neste steget om dette møtet er gjort, lettere for far å snakke om barna, når du vet hvem de er osv. Om man satser på en med barn, så kan det bli slutt, etter en mnd, et år, fem år osv. Det har man ingen garanti mot, er en sjanse man tar, at man mister barn man har blitt glad i. Men du kan også bli et positivt innskudd for disse barna, mine barn har to steforeldre de forguder :o)

[millabs]

Har du noen tips til hvordan jeg skal gå frem når jeg eventuelt møter de? 

 

Det kan godt hende at han ønsker at jeg skal møte de før vi tar det noe lenger, jeg har riktignok sagt at det er litt for tidlig for meg. Men jeg er inneforstått med at dagen kanskje kommer snart. 

[Gjest morhjertegod]

Mine to møtte min mann på et uformelt møte på Mac Donalds, de var rundt alderen på de to du skal møte. Praten gikk lett og de fant tonen fort :o) Men ikke push for hardt for å bli likt, du behandler dem slik du gjør med andre barn du møter, vær naturlig, la de bestemme farten :o) Masse lykke til, tørr å ta sjansen, hvem vet hva dette kan bli :o)

[millabs]

Takk for et hjelpende svar! 

[Gjest Klaveret]

Jeg møtte hans barn og han mine på helt uformelle steder i starten. Da trenger man ikke ha så stort fokus på barna i begynnelsen. La oss si at han sitter på en lekeplass mens barna leker og du "tilfeldigvis" kommer forbi og slår deg ned på samme benk en stund. Det vil ikke kreve så mye av deg bortsett fra å hilse på barna. Så kan dere kanskje møtes på en kafè el.l senere. 

Ser det er ei som skriver at to år ikke er så lang tid, men det er jeg ikke enig i. Når man er barn er to år lang tid. De burde være kommet over bruddet nå, og om han ikke har datet andre på den tiden er det nok ikke særlig skadelig at du møter barna nå. 

Mitt råd er å være deg selv mest mulig. Behandle dem som hvilke som helst andre barn. Det er slett ingen selvfølge at du vil bli veldig glad i dem. Det som er viktig er at du alltid behandler barna med den respekt og integritet.

[Gjest Klaveret]

Jeg møtte hans barn og han mine på helt uformelle steder i starten. Da trenger man ikke ha så stort fokus på barna i begynnelsen. La oss si at han sitter på en lekeplass mens barna leker og du "tilfeldigvis" kommer forbi og slår deg ned på samme benk en stund. Det vil ikke kreve så mye av deg bortsett fra å hilse på barna. Så kan dere kanskje møtes på en kafè el.l senere. 

Ser det er ei som skriver at to år ikke er så lang tid, men det er jeg ikke enig i. Når man er barn er to år lang tid. De burde være kommet over bruddet nå, og om han ikke har datet andre på den tiden er det nok ikke særlig skadelig at du møter barna nå. 

Mitt råd er å være deg selv mest mulig. Behandle dem som hvilke som helst andre barn. Det er slett ingen selvfølge at du vil bli veldig glad i dem. Det som er viktig er at du alltid behandler barna med respekt og integritet.

[AnonymBruker]

Barna skjønner at en "venninne" er en kjæreste. Jeg ville ventet med å møte dem til dere er sikre på at forholdet kommer til å vare. Snakk sammen om hva dere tenker om eventuelle fremtidige felles barn, fremtidigbosituasjon og slikt. 

Anonymkode: a7b7c...9c8

[Gjest Franke Ann]

Hvis du syns det er for tidlig, så er det for tidlig.

[Rosalie]

Snu det litt rundt. Om du kun var venninde, uten tanke på noe mer, ville du da møtt barna? Jeg var alene i fem år, mine barn møtte da venner og bekjente av meg av motsatt kjønn. De tok da ingen skade av det, syns eller ikke det er er for tidlig for barna hans, du møter barna som en venn, ser jeg ikke problemet. Kanskje far vil du skal møte barna, før det blir alvor, sån at det er lettere å vite hva du går til?

Unger har svært velutviklede antenner, og gjennomskuer fort "venninnen". Måten man beveger seg rundt hverandre, blikk, "skjulte" berøringer. Ser poenget med å treffe ungene for å se om man i det hele tatt går sammen, men da hadde jeg valgt å treffe de i en setting med mange andre. F.eks. sammen med flere av vennene hans.

[Gjest morhjertegod]

Unger har svært velutviklede antenner, og gjennomskuer fort "venninnen". Måten man beveger seg rundt hverandre, blikk, "skjulte" berøringer. Ser poenget med å treffe ungene for å se om man i det hele tatt går sammen, men da hadde jeg valgt å treffe de i en setting med mange andre. F.eks. sammen med flere av vennene hans.

Ser den og faktisk en veldig god ide :o) Om man skal møtes som kun venner, så man man oppføre seg slik, om det blir vanskelig så er det jo kjempe smart og ta møtet sammen med flere venner :o)

[MinEgenVei]

Hvor lenge har dere datet da? Du skriver dere ikke en gang er kjærester enda?

Stemmer i med den over her som sier at om det er for tidlig for deg, er det for tidlig. Barna er store nok til at de senser stemning, og om du er ukomfortabel og føler deg presset til møtet før du er klar, merker de det.

En god regel for å møte barn du kanskje skal dele livet med i fremtiden, er å vente til du har LYST til å møte dem.

Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor det haster så for ham. Det ville jeg spurt om. Da jeg var i din situasjon for mange mange år siden, var vi sammen lenge - og offisielle lenge - før jeg møtte lillemann. Vi brukte lang tid på å bli kjent, og enda veldig mye lenger tid på å dele hjem. Alt gikk i hans tempo, og det fikk jeg igjen for i bøtter og spann.