Samlivsbrudd, er i livskrise

[AnonymBruker]

Jeg har grått ustanselig i to dager. Jeg skal flytte fra samboer da hans barn vil ha egentid med sin far.  Hodet mitt er et eneste kaos. Han benekter å gjemme seg bak barnas behov for hans tid ved at at jeg og mine må ut. Det er jeg som har sagt at jeg ikke ser noen fremtid md han dersom vi plutselig skal bo på hver vår kant. Jeg begriper ikke hvor alt dette kommer fra,hvorfor. Det kom som lyn fra klar himmel for meg. Jeg er i sjokktilstand. Han er på jobb, ikke ringer han meg, ikke sender meld. Jeg har så lyst å spørre han hvorfor alt dette skjer, har lyst å ringe han men jeg bare griner. Lyst å sende melding til han men da vil jeg nok bare anklage han. Han sier han har det vanskelig, holde masken på jobb er vanskelig for han sier han. Vi har begge lagt i hverandres armer å grått i natt. Jeg går ut å inn av håp og håpløshet. Jeg føler han ikke kjemper for oss. Jeg vet hverken frem og tilbake. Jeg vil være glad, jeg vil le, jeg vil ha det bra. Føler en dyp og endeløs sorg. 

Alt er kaos

Anonymkode: b3606...45d

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. For to år siden opplevde jeg det samme... Det var en fryktelig tid..

Jeg følte jeg ble sviktet på det groveste. Jeg fikk ikke ha en mening, jeg ble regelrett kastet ut. Av akkurat samme grunn som du beskriver..  Jeg har ikke barn, men han hadde 3. Jeg var faktisk en veldig god stemor for disse , og gjorde alt jeg kunne for at de skulle ha det bra! Skjønte og skjønner ingen ting av dette..

Vi klarte å bevare forholdet, men noe er ødelagt..  Vi er sammen den dag i dag, men er usikker på om jeg vil være sammen med en mann jeg ikke kan bo sammen med...

Anonymkode: cb48a...572

[ssk]

Hvor gamle er barna hans? Og dine? Og hvor lenge har dere vært sammen? Hvor lenge har dere bodd sammen? 

[AnonymBruker]

Har dere pratet lenge om dette? Hvis det kommer som lyn fra klar himmel, da synes jeg han skylder deg å prate med deg mye om dette. Om dette er noe dere har snakket om i mange måneder, så forstår jeg at man må følge det man har bestemt seg for.

Anonymkode: 43bbc...7c4

[AnonymBruker]

Opplever noe tilsvarende og det er helt horribelt.. Er enig i det med å føle seg sviktet.. 

Anonymkode: 1ed2b...b72

[AnonymBruker]

Galt bruk av ordet livskrise....
Hadde det vært snakk om at samlivsbrudd medførte døden, så ville ordbruken være korrekt...

Anonymkode: 3ce6e...590

[AnonymBruker]

Galt bruk av ordet livskrise....
Hadde det vært snakk om at samlivsbrudd medførte døden, så ville ordbruken være korrekt...

Anonymkode: 3ce6e...590

Helt feil. Død er død, krise er krise. Og krise kan være så mangt. Det er en kjent sak at brudd i form av avvisning el svik kan oppleves verre enn dødsfall; som den du er glad i ikke bare er borte, men forvandlet til en person som sårer dn og gjør en vondt. Kjent sal for samlivseksperter.

Anonymkode: 46b66...f1e

[AnonymBruker]

TS, hva med å prøve å se på fordelene her? Du slipper å gjøre en haug med greier for ham og hans barn, du får egentid som han IKKE kan forvente at du skal bruke på ham. Du kan ikke forandre ham og selv om det gjør vondt, ville jeg prøvd å få det beste ut av det. Viser du deg sterk og sett noen sv premissene du også; ikke stå til hans tjeneste til enhver tid, men skap ditt eget liv. Så kanskje dere kan flytte sammen senere når barna store - hvis ikke du da har oppdaget at han ikke bar så mye å samle på.

Anonymkode: 46b66...f1e

[AnonymBruker]

Han gjør det egentlig slutt med deg, men han er feig og bruker barna som unnskyldning.

Jeg tipper han har en ny dame på gang.

Anonymkode: d4f66...9ca

[Gjest Blomsterert]

Jeg har grått ustanselig i to dager. Jeg skal flytte fra samboer da hans barn vil ha egentid med sin far.  Hodet mitt er et eneste kaos. Han benekter å gjemme seg bak barnas behov for hans tid ved at at jeg og mine må ut. Det er jeg som har sagt at jeg ikke ser noen fremtid md han dersom vi plutselig skal bo på hver vår kant. Jeg begriper ikke hvor alt dette kommer fra,hvorfor. Det kom som lyn fra klar himmel for meg. Jeg er i sjokktilstand. Han er på jobb, ikke ringer han meg, ikke sender meld. Jeg har så lyst å spørre han hvorfor alt dette skjer, har lyst å ringe han men jeg bare griner. Lyst å sende melding til han men da vil jeg nok bare anklage han. Han sier han har det vanskelig, holde masken på jobb er vanskelig for han sier han. Vi har begge lagt i hverandres armer å grått i natt. Jeg går ut å inn av håp og håpløshet. Jeg føler han ikke kjemper for oss. Jeg vet hverken frem og tilbake. Jeg vil være glad, jeg vil le, jeg vil ha det bra. Føler en dyp og endeløs sorg. 

Alt er kaos

Anonymkode: b3606...45d

Skjønner godt at det er forferdelig vanskelig! Men er ikke enig med de som mener han skyver barna foran seg,for det kan ta lang tid før barn forteller om noe plager dem.Det kan helt klart være reelt at de vil ha alenetid med faren sin.

Hvor lenge var dere sammen før du og dine barn flyttet inn? Hvor mange barn har du,og hva er alderen på barna? Hvor lenge var det fra han flyttet fra sin familie til dere ble sammen?

Selv om du har værte en god stemor,så handler kanskje dette om at hans barn har følt at de har fått for mye å forholde seg til,at de ikke nødvendigvis misliker deg og dine,men at de savner å ha farens oppmerksomhet og engasjement.

Hvorfor ser du ikke muligheten til at dere fortsatt kan være sammen? Det er veldig mange som er særboere,og dere kan jo treffes en god del for det?

 

[Meline37]

Jeg har grått ustanselig i to dager. Jeg skal flytte fra samboer da hans barn vil ha egentid med sin far.  Hodet mitt er et eneste kaos. Han benekter å gjemme seg bak barnas behov for hans tid ved at at jeg og mine må ut. Det er jeg som har sagt at jeg ikke ser noen fremtid md han dersom vi plutselig skal bo på hver vår kant. Jeg begriper ikke hvor alt dette kommer fra,hvorfor. Det kom som lyn fra klar himmel for meg. Jeg er i sjokktilstand. Han er på jobb, ikke ringer han meg, ikke sender meld. Jeg har så lyst å spørre han hvorfor alt dette skjer, har lyst å ringe han men jeg bare griner. Lyst å sende melding til han men da vil jeg nok bare anklage han. Han sier han har det vanskelig, holde masken på jobb er vanskelig for han sier han. Vi har begge lagt i hverandres armer å grått i natt. Jeg går ut å inn av håp og håpløshet. Jeg føler han ikke kjemper for oss. Jeg vet hverken frem og tilbake. Jeg vil være glad, jeg vil le, jeg vil ha det bra. Føler en dyp og endeløs sorg. 

Alt er kaos

Anonymkode: b3606...45d

Huff sånne ting er så vondt... Jeg sliter fortsatt, selv om det er gått over tre måneder siden jeg møtte min eks sist. Jeg sliter veldig... Nå er jeg i en fase der jeg føler meg ganske lei forhold, og menn... Jeg vil helst være for meg selv nå... Føler meg ganske preget av det som har skjedd, og ikke bra nok.... Sånn har jeg det nå.. Det er vondt sånne ting... Veldig og...

[AnonymBruker]

Galt bruk av ordet livskrise....
Hadde det vært snakk om at samlivsbrudd medførte døden, så ville ordbruken være korrekt...

Anonymkode: 3ce6e...590

Samlivsbrudd kan være like traumatisk som å oppleve et dødsfall, og sorgen kan være like vanskelig å takle. Samlivsbrudd og skilsmisser er i alle høyeste grad livskriser.

Anonymkode: c27f1...885

[Gjest Blomsterert]

Samlivsbrudd kan være like traumatisk som å oppleve et dødsfall, og sorgen kan være like vanskelig å takle. Samlivsbrudd og skilsmisser er i alle høyeste grad livskriser.

Anonymkode: c27f1...885

Ja,og det er også vanskelig fordi en håper så lenge etterpå.På at det kanskje kan ordne seg,at det kan bli noe igjen.Når den ene går videre,finner en ny,og ny sorg og sjalusi over det.Tror egentlig de fleste forstår,så det er ingenting å ignorere eller bagattelisere nei.

[solfrid]

Skilsmisse eller samlivsbrudd oppleves like sterkt som ett dødsfall. Et dødsfall ingen sender blomster til... 

[solfrid]

Skilsmisse eller samlivsbrudd oppleves like sterkt som ett dødsfall. Et dødsfall ingen sender blomster til...