6 mnd uten Pappa.

[Arkana]

I går var det 6 mnd siden Pappa døde. Det er ennå ufattelig å tenke på. Det kan bare ikke stemme. Slikt skjer alle andre, men ikke oss. Og julen nærmer seg og jeg tenker på hvordan den skal bli. Det var alltid Pappa som tok oss til kirkegården for å tenne lys. Det var han som hvert år sjekket om juletrelysene virket (og selvsagt hadde alltid en pære gått, selv om de virket for 2 uker siden) og som festet dem på treet før jeg og broren min pyntet resten. Det var alltid han som laget julegrøten, og alltid glemte mandelen, og så måtte vi grave grøten tilbake i gryta slik at den kunne røres inn likevel. Mandelen måtte i, selv om den som finner mandelen aldri har fått noe spesielt. Hvordan skal vi klare alt uten ham?

Jeg har ingen Pappa, og det er vanskelig å tro. Jeg tar meg selv i å forestille meg at han kan se hva jeg gjør, se at jeg har det bra og at jeg tenker på ham. Jeg lurer på hvor han er, om det virkelig stemmer eller om det bare er fantasi. Livet blir aldri det samme, selv om det vil bli lettere.

Ta vare på hverandre. Ikke utsett til i morgen det som kan gjøres i dag. For det skal bare et lite sekund til for å snu opp ned på alt...

[Gjest Gjest2]

Jeg vet akkurat hva du mener ang. julen. Hos oss var det alltid mamma som ordnet alt. Gaver, pynting, mat.... Min samboer er fra nord-norge, og i forfjor var vi hos hans familie. Akkurat dèt var litt vanskelig for meg ifjor. Å vite at den siste julen mamma levde, var jeg ikke sammen med henne...

Ifjor tok liksom jeg mamma's rolle på julaften. Stekte ribbe for første gang, pyntet sammen med pappa... Det var en rar julaften uten mamma, ja.. I år skal vi til samboeren min sin familie igjen. Utsatte lenge å spørre pappa og broren min om hva de syns om jeg reiste nordover. Har litt dårlig samvittighet over å reise fra dem... Ser dem liksom for meg - alene, bare de 2, på julaften... Men både pappa og broren min sa det var greit at jeg reiste. At nå har jo jeg på en måte min egen "familie", og det er riktig at det blir delt på det... På èn måte blir det greit å reise dit, for det har liksom "ingenting med mamma å gjøre"...

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner at bortgangen til pappaen din er hard for deg

Jeg kan ikke forestille meg hvor ille det føles for deg

[Philosophia]

Det var trist å lese.

[Gjest Lady-M]

Du har en pappa skjønner du, men han er bare et annet sted.

Julen kan være tøff, det er viktig at du har noen du er glad i rundt deg. Og prøv å gjøre julen så koselig som dere klarer. Julen vil alltid være der enten med eller uten pappan din. Det dummeste man gjør, er å rømme vekk og prøve å glemme julen. Det har jeg forsøkt, og det går ikke.

Selv har jeg mistet mamma, og pappa bor på den andre siden av verden. Julen bringer både tårer og glede, men man må bare bare prøve å gjøre det beste ut av det man har. Ta vare på minnene, tenn lys som pappan din gjorde og lag grøt med mandel. Tillat deg å være trist og husk at du har pappan din med deg i hjertet ditt hvor en du er.

[Gjest Dolphina]

Skjønner så innmari godt hvordan du har det...

Gleder meg til jul, men allikevel så gruer jeg meg innmari. Julen blir aldri den samme uten far, vi må bare gjøre det beste ut av det...

Vi har iallefall minnene...

[Saeria]

Skjønner veldig godt hvordan det føles. :-(

I en alder av 24 går det nå i mot den 19. jula uten pappaen min. Det som er så rart er at jeg savner han veldig noen ganger, selv om jeg faktisk har så og si ingen minner om han.

Julen uten en pappa blir lettere med årene, men det vil nok alltid være litt savn der. Det er kanskje litt trøst i minnene? Prøv å gjøre som Lady-M sa. Gjør det beste ut av det, og husk at pappaen din alltid har et spesiellt sted i hjertet ditt.

[Gjest 1111]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg arkana. ufattelig trist å miste en av sine foreldre så ungt. jeg skjønner at du har en trist jul i vente, men jeg ønsker deg alt godt likevel

[Lilletrollet]

[lene24]

Trist å høre Arkana.... Føler veldig med deg

Mista pappaen min for litt over fire år siden, og det er tøft å takle den første jula. Men du skal vite at selv om alt føles ufattelig trist og nyttesløst nå, så kommer det bedre tider..sakte,men sikkert! Trodde ikke på de som sa til meg så typisk at " tiden leger alle sår", men det er faktisk tilfellet.. Det første året er alltid verst, siden det er første gang uten pappa. De neste årene er selvfølgelig også triste, men du har vært igjennom ting før, noe som gjør tingene enklere å takle...

Håper du får en fin jul sammen med familien din, ta vare på hverandre og tenk på alle gode minner dere har...

[Gjest Anonymous]

Jeg mistet pappa for 20 år siden. Så mistet jeg mamma. Den lille gutten som mistet pappaen sin er jeg fortsatt.

Nå er jeg pappa til en liten jente som er veldig glad i pappaen sin. Det er godt.

Husker at en tante (hun mistet sin mann tidlig) av meg sa til moren min i begravelsen til pappa at hun selv følte hun hadde blødende sår når mannen hennes døde, men at de etterhvert grodde og at hun aldri ville være dem foruten.

Det er godt å lese innleggene her på "Vi som sørger". Føler det er et håp for menneskeheten når jeg leser dette.

[Hilde]

Det er fire år siden min pappa døde nå, og jeg blir nok aldri vant til julen uten han..

[-Fisken-]

:trøste: :dagensrose:

[Gjest Lille Mio]

Vet hvordan du har det.Det er ikke lett uten pappan sin.

Jeg er 23 nå,mistet han da jeg var 11.Det er fortsatt fryktelig vondt og jeg tenker på han hver dag.Mitt råd er:Tenk på alle de gode minnene,se på bilder,dra til steder som minner deg om han.Ikke vær redd for å sørge,ikke vær redd for å gråte,ikke hver redd for å huske.Tenk på det spesielle ved han som gjorde han til sånn en fin pappa.Vær stolt over han.

Jeg tenker også at en dag vil vi sees igjen.Og da gleder jeg meg til det.Jeg snakker med han også,forteller hva som har skjedd i livet.Og så kommer det tider jeg ikke orker å tenke- helt til neste gang jeg orker igjen.

Sorgen er din.Du må tørre å sørge.

Tenker på deg

[Gjest gjest1]

Det var trist å lese. Håper alt er vel med deg og din familie.

[Gjest Anonymous]

hei, jeg har også en pappa som er død, og jeg var bare 20 år gammel da han døde i en drukningsulykke.

Det er nå elleve år siden han døde, og jeg må si jeg savner ham mer enn noengang.

Jeg er egentlig vant til ikke å se ham så mye, i og med at han var bortreist mye av min barndom.

Det er nesten ufattelig enda at jeg aldri skal få se ham, men det hjelper å prøve å "snakke" til ham, da føler i hvertfall jeg at jeg har på en måte kontakt med ham.

Se på bilder, skriv ned minner du har, de er gode å lese når savnet er som verst.

Man blir på en måte vant med at pappaen ikke er til stede, men jeg husker det var litt rart og tom t de første årene, men etterhvert gikk det bedre.

Det som var så tragisk med pappas død, er at han døde dagen før han skulle komme hjem til oss.... en prest kom på døra timene etter han døde, og bringte budskapet.

Stakkars mamma som hadde ryddet huset og gledd seg til pappa kom hjem.

Det er rart enda å tenke på at han er død, men jeg har lært meg å leve med det, det vil du gjøre også!

stor klem fra meg!

[Liberta]

Det at du savner faren din betyr at du har hatt en god far som du skulle ønske var sammen med deg. Tenk hvor fantastisk det er å ha en far som er god, i stedet for å miste en far som aldri har vært der for deg.

Jeg mistet min glimrende far og gode venn for noen år siden. Livet blir aldri det samme. Aldri.

[Tusseline]

Det er en tung tid du går gjennom, har vært der selv, og vet hvordan det føles. Julen er spesiell, og en tid hvor man savnes dem man har mistet litt ekstra. Likevel, ønsker jeg deg en god jul og håper at du og familien din kan kose dere til tross for det vonde som har skjedd.

[Gjest Moonshadow]

:trøste: