Er du svak?

[LarsLarsere]

Tør du å være svak? Brette ut dine innerste tanker og problemer? Innrømme at du tar feil?

ja, til dem som har noe behov for å vite det. og får forsåvitt ikke alltid muligheten til å velge det bort.

[LarsLarsere]

Det var voldsomt til begrepsforvirret gjeng' date=' det er selvsagt ikke sterkt å være svak.[/quote']

Nei, ikke det å være svak i seg selv. Å derimot erkjenne svakheten og møte den ansikt til ansikt psykisk eller fysisk er en styrke.

[aline]

jeg nektet å være svak/vise svakhet før, og viste min styrke ved at jeg alltid hadde det morro, aldri gråt, aldri klaget, aldri savnet noe, aldri var sint, aldri gjorde noe som kunne oppfattes som svakt. Det ødela meg.

etter at jeg lærte at det er sunt å tillate seg selv å være litt mindre sterk HELE tiden, har jeg blitt mye sterkere både som person og psykisk. Men ikke søren om jeg hadde innrømmet det før jeg var på andre siden!!! i mitt syn, VAR det svakt å gråte!! uansett hva andre sa!!

Nå kan jeg være svak åpent, jeg kan gråte åpenlyst om det er en god grunn for det, jeg kan ha det vondt åpenlyst og jeg kan være sur og gretten åpenlyst, i TILLEGG til at jeg har det supert åpenlyst.

Det er styrke å kunne se sine svakheter og stå for dem, tørre å tillate dem.

[Gjest Anonymous]

Deg om det Gjest :-?

Klarer man å ta hånd om ting selv da er man sterk.

Har aldri følt behovet og tror aldri jeg vil føle noe behov for å sitte å syte til andre mennesker.

Du er kanskje en slik en som sliter ut venninene dine med syting og klaging og grining. Huff for noen forferdelig irriterende sånne typer er.

Oj da, et svakt punkt? Jeg betror meg når jeg har det vanskelig,ja. Og jeg stiller opp for andre når de har det vanskelig. Kunne ta vare på andre, krever at man er sterk. Noe mer enn man kan si om deg tror jeg. Jeg har vært i operasjoner utenlands i militæret. Sånne typer som deg, som først bukker under, det skal jeg love deg.

[Gjest Valhalla]

Hva vet du om det, du kjenner ikke meg.

[Gjest lilletroll]

Å innrømme at jeg tar feil er veeeldig vanskelig, ja....det må jeg innrømme... er jo så sjelden det skjer

[Gjest pace]

Enig med deg aline. Har litt samme oppfatningen der. Å være litt mindre sterk hele tiden hørtes bra ut. Så kan man heller ta ting steg for steg.

For de riktige menneskene kan jeg åpne meg opp. Kanskje tror jeg på godheten i mennesker. Dumheten er noe man heller må håndtere med takt, tror jeg.

(bra sagt Tusenfryd)

[Aida]

Tør du å være svak? Brette ut dine innerste tanker og problemer? Innrømme at du tar feil?

Ja, det vil jeg si.

Jeg tør ihvertfall å være svak overfor meg selv. Jeg kan også vise meg "litt" svak overfor mine nærmeste - men jeg liker det ikke.

Dette går på å vise sider jeg ikke liker; når jeg føler meg håpløs, når jeg ikke føler jeg får til ting osv. Å innrømme at jeg tar feil er ikke noe stort problem.

Det er imidlertid ikke alle jeg synes fortjener å få høre "mitt innerste", og disse får altså se en annen versjon. Eller: ikke alt.

[Philosophia]

Må rette litt på meg selv, jeg tør å være svak for mine nærmeste, men de aller, aller innerste tankene er bare mine.

[Celeste]

Tør du å være svak? Brette ut dine innerste tanker og problemer? Innrømme at du tar feil?

Jeg anser det ikke som svakt, men regner med at du mener at man tør å stille seg selv i en sårbar situasjon.

Å fortelle alle sine innerste tanker, blottelegge sjelen sin fullstendig, og øse ut av seg alle problemer, er ikke bare bare for mange.

Om man forteller for mye til feil personer, kan det også slå tilbake på en selv, så det er ikke dumt å være selektiv med hvem som får vite.

Å innrømme at man tar feil, er vel de færreste sin favoritt.

Likevel må det til, av og til.

[Gjest GreenSky]

Svak. Tja. Hvis det f.eks gjelder noe jeg ikke håndterer på jobben, og trenger hjelp til, så ja.

Og annet småplukk har jeg ikke noe problem å snakke om til folk.

Men brette ut mine mine innerste tanker, 'store'problemer og redsler gjør jeg bare til noen ytterst få. Vel, egentlig bare til en person, bestevenninna mi.

[nat26]

Innrømmer hvis jeg tar feil.. Ikkenoe problem med det.

Me too

[MorningStar]

Når jeg gjør feil sier jeg bare ops og ler helt åpent og rydder for meg og alle er like happy.

[kjellebassen]

Har aldri hatt behov for å brette ut mine innerste tanker og følelser for noen. Prøvde det engang på et motivasjonskurs i forbindelse med jobben en gang og det passet ikke for meg. Det jeg derimot vet er at folk oppfatter meg som svært utadvent og TROR jeg har lett for å snakke om slike ting. I virkeligheten sier jeg ALDRI mine innerste tanker og følelser til noen.

Til gjengjeld oppfatter jenter meg som lett å snakke med og en de kan stole på og som er flink til å lytte. Og selvsagt forteller jeg konsekvent ALDRI en annens hemmelighet til andre. Det personen forteller meg i fortrolighet forblir mellom oss.

Jeg er forøvrig skytte.

[angie]

Å brette ut mine innerste tanker, er det å være svak?!?

Jeg sier ikke alt til alle, men noen få gode venninner.

Å innrømme feil, har jeg ingen problemer med. Men mener jeg at jeg har rett i noe, står jeg på mitt til det motsatte er bevist 8)

[Gjest Anonymous]

Apropro det å fortelle aboslutt alt; det var vel en professor i psykiatri som sa at det ikke var nødvendig å fortelle absolutt alt. Jeg tror man skal ha litt grenser og jeg, selv overfor psykiatere.