Jeg hater trassalderen.

[AnonymBruker]

I går hadde vi verdens verste ettermiddag. Hyling, skriking, kjefting. "dumme mamma" gikk på repeat og jeg var så oppgitt når barnet mitt var lagt at jeg satte meg ned på badet og gråt!

Alt dette fordi jeg ikke ga etter for en is!

Tips, erfaringer med slik trass?

Anonymkode: a6b33...a29

[Patton]

Jeg har hatt gode erfaringer med å fjerne meg fra situasjonen, når det er mulig. I stedet for å kjefte eller trøste eller godsnakke så går jeg bare. Jeg sier for eksempel: "når du oppfører deg sånn vil jeg ikke være her, nå går jeg og pusser tennene". Etter noen minutt kommer jeg tilbake, og da pleier raseriet å ha gått over. 

Dette forutsetter selvsagt at barnet er på et trygt sted, slik at han/hun ikke blir redd, eller kan skade seg. Gjør ikke slikt på en butikk for eksempel. 

Hvis barnet oppfører seg dårlig ute blant folk, for eksempel på en butikk, løfter jeg opp barnet og går. Dette pleier å hjelpe, har faktisk aldri vært nødt til å gå helt til bilen før humøret snur. 

I noen tilfeller er det jo ingenting å gjøre. Man må hjem fra barnehagen, man er i butikken alene og må handle. Da er det bare å stå i det, og ikke gi etter. Selv om det er ubehagelig. 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt gode erfaringer med å fjerne meg fra situasjonen, når det er mulig. I stedet for å kjefte eller trøste eller godsnakke så går jeg bare. Jeg sier for eksempel: "når du oppfører deg sånn vil jeg ikke være her, nå går jeg og pusser tennene". Etter noen minutt kommer jeg tilbake, og da pleier raseriet å ha gått over. 

Dette forutsetter selvsagt at barnet er på et trygt sted, slik at han/hun ikke blir redd, eller kan skade seg. Gjør ikke slikt på en butikk for eksempel. 

Hvis barnet oppfører seg dårlig ute blant folk, for eksempel på en butikk, løfter jeg opp barnet og går. Dette pleier å hjelpe, har faktisk aldri vært nødt til å gå helt til bilen før humøret snur. 

I noen tilfeller er det jo ingenting å gjøre. Man må hjem fra barnehagen, man er i butikken alene og må handle. Da er det bare å stå i det, og ikke gi etter. Selv om det er ubehagelig. 

Jeg prøvde å gå.. Og kom tilbake, men like rasende... Følte at ingenting nyttet! Utbruddet varte i nesten to timer! Vi var heldigvis hjemme. Men det startet sånn i det små allerede i barnehagen da hun ikke ville hjem. 

Vi hadde en avtale på at hun skulle få is dersom hun kom å spiste middag først, men hun nektet middag. (Hun var sulten).

Følte at jeg ikke kunne gi meg på den.

Forferdelig slitsomt med slike utbrudd! Når går det over? Hun er 3,5 år.

Anonymkode: a6b33...a29

[AnonymBruker]

Min er 11 år og det har ikke gått over enda. Like rasende for en is som da han var 2. Jeg har aldri gitt meg på det, men han har heller aldri gitt opp trassalderen. Lettere med en rasende 3 åring enn 11 åring. 

Anonymkode: 5e16f...c17

[AnonymBruker]

I går hadde vi verdens verste ettermiddag. Hyling, skriking, kjefting. "dumme mamma" gikk på repeat og jeg var så oppgitt når barnet mitt var lagt at jeg satte meg ned på badet og gråt!

Alt dette fordi jeg ikke ga etter for en is!

Tips, erfaringer med slik trass?

Anonymkode: a6b33...a29

Hvis du begynner å gråte av det så lurer jeg på hvordan det skal gå når barna kommer i tenårene. 

Anonymkode: 329a2...128

[palamina]

Hvis du begynner å gråte av det så lurer jeg på hvordan det skal gå når barna kommer i tenårene. 

Anonymkode: 329a2...128

Ikke ta fra henne motet helt da! Må si at jeg syns tenåringstrass er SÅ mye lettere å håndtere enn småbarnstrassen. Selv om det er litt sånn "rykk tilbake til start"-dumme mamma igjen, så er det tross alt mer å jobbe med mellom ørene på eldre barn. Har grått mang en skvett på badet da ungene var i barnehagealder gitt, men så har det blitt bare bedre og bedre å være mamma jo eldre ungene blir. Tar glatt en tenåringskrangel foran en 3åring.

[Veslefrikk]

Vet at det er veldig vanskelig, men forsøk å se på trasset som en positiv ting. Det er jo et sunt tegn på at barnet ditt utvikler seg i riktig retning og er på vei til å bli et menneske som står opp for seg selv og har egne meninger.

Det ville jo ikke vært morsomt om barnet ditt utviklet seg til å bli en nikkedukke som lar alle andre kjøre over seg i alle sammenhenger heller. 

Og alle aldrer har sine egne utfordringer, men resultatet blir nok bra til slutt. 

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn at trassalderen på engelsk kalles "the terrible twos".  Det er forferdelig mens det står på, men går over!

Anonymkode: 25f30...7ba

[AnonymBruker]

Hos oss pleier neste lignende situasjon å gå lettere når 3 åringen har hatt en ordentlig trassedag og vi ikke har gitt etter. Gjør det litt lettere å ikke gi etter da. Ellers er det forberedelse,  rettferdig behandling og forutsigbarhet som gjelder. Men noen dager er rett og slett helt pyton,  trassig fra morgen til kveld over de merkeligste ting...

Anonymkode: acbb9...419

[Sushi]

Hold ut, det går over! Synes du fikk mange gode tips i første svar. Du kan også prøve å unngå slike situasjoner som du beskriver. Å gjøre en avtale om is HVIS hun spiser middag er ikke smart. Ikke la henne få slike kampsaker. Hun får is hvis du sier at hun får is, ikke gi henne makt til å påvirke det. Og uansett er det dumt å lage ordninger der normale ting som å spise middag må "premieres".

Lykke til videre!

[AnonymBruker]

Enig i overskriften. Har et barn som nesten er 4 år som hylgriner og er sinna. Jeg stålsetter meg med en gang fordi jeg vet at: barnet er dødsliten etter barnehage og sultent!  Bruker da mye energi til å roe det ned og med en gang det drikker eller spiser noe da vet jeg at ting vil gå bra. Det hender at barnet prøver seg og vil heller ha godteri eller is. Da er det konstant nei fra min side selv om han hylgriner. Prøver da med det å fjerne meg fra situasjonen,  men da løper barnet til meg og gjør seg til.  Barnet ønsker da kos og nærhet selv om det nekter plent som en stabeist.  Da er jeg der for barnet helt til den er klar for å roe seg ned for så sitte og spise. Har hatt det sånn i 4 dager i strekk.  Både i forbindelse med spising og leggetid. Tungt,  JA!!! 

Anonymkode: ddbcf...64d

[MapleSirup]

Ikke ta fra henne motet helt da! Må si at jeg syns tenåringstrass er SÅ mye lettere å håndtere enn småbarnstrassen. Selv om det er litt sånn "rykk tilbake til start"-dumme mamma igjen, så er det tross alt mer å jobbe med mellom ørene på eldre barn. Har grått mang en skvett på badet da ungene var i barnehagealder gitt, men så har det blitt bare bedre og bedre å være mamma jo eldre ungene blir. Tar glatt en tenåringskrangel foran en 3åring.

Det kommer an på tenåringen gitt!

kan være fryktelig mye verre enn en treåring

TS: Som oe skre over: Forlat rommet, forlat ihvertfall situasjonen.

Jeg tror mange gjør den feilen at de viser barnet at det virker. Ikke nødvendigvis ved å gi seg, men fordi mamma blir irritert, sliten, rød i ansiktet, prøver febrilsk å tilfredstille med andre ting etc.

Gi klar beskjed og gå. Hun får komme til deg.

[AnonymBruker]

I går hadde vi verdens verste ettermiddag. Hyling, skriking, kjefting. "dumme mamma" gikk på repeat og jeg var så oppgitt når barnet mitt var lagt at jeg satte meg ned på badet og gråt!

Alt dette fordi jeg ikke ga etter for en is!

Tips, erfaringer med slik trass?

Anonymkode: a6b33...a29

hei  det er travelt ja..

 

har du prøvd å møte barnet på følelsene? "Ser du er lei deg nå..Er du lei deg fordi..? Forstår du ble lei deg fordi...men vi kan ikke ha is nå (feks) 

Anonymkode: ac314...6cd

[AnonymBruker]

Ikke ta fra henne motet helt da! Må si at jeg syns tenåringstrass er SÅ mye lettere å håndtere enn småbarnstrassen. Selv om det er litt sånn "rykk tilbake til start"-dumme mamma igjen, så er det tross alt mer å jobbe med mellom ørene på eldre barn. Har grått mang en skvett på badet da ungene var i barnehagealder gitt, men så har det blitt bare bedre og bedre å være mamma jo eldre ungene blir. Tar glatt en tenåringskrangel foran en 3åring.

Da har du ikke opplevd mye med tenåringer...

Anonymkode: 64dfb...6d5

[Jerry Lee]

Dump h*n. 😅

Er ikke det standardsvar på problemer her? 😜

[Gjest Lalalala59]

Dump h*n. 😅

Er ikke det standardsvar på problemer her? 😜

Nei, det er på samliv  I denne kategorien er det ofte "er du stemor?" som er standardspørsmålet

Endret 10. desember 2015 av Mahnaz

[AnonymBruker]

Enig i overskriften. Har et barn som nesten er 4 år som hylgriner og er sinna. Jeg stålsetter meg med en gang fordi jeg vet at: barnet er dødsliten etter barnehage og sultent! 

Anonymkode: ddbcf...64d

Stakkars fireåring som er dødssliten og sulten etter barnehagen. Kan dere ikke prøve å være litt mer hjemme? Det er helt horribelt at et så lite barn skal være så sliten når det kommer hjem så det hylgriner.

Anonymkode: df360...abd

[AnonymBruker]

Hvis du begynner å gråte av det så lurer jeg på hvordan det skal gå når barna kommer i tenårene. 

Anonymkode: 329a2...128

Har tenåringsbarn også! stebarn som jeg ikke opplevde trassen med. Helt greit med tenåringer, synes jeg.

 

 

Anonymkode: a6b33...a29

[AnonymBruker]

hei  det er travelt ja..

 

har du prøvd å møte barnet på følelsene? "Ser du er lei deg nå..Er du lei deg fordi..? Forstår du ble lei deg fordi...men vi kan ikke ha is nå (feks) 

Anonymkode: ac314...6cd

Det er slike spm som skaper monstre det.  

Bedre å bare si at "hvis du skal hyle og skrike kan du gå inn på rommet ditt, kom ut når du er ferdig!", og hvis barnet nekter så plasserer man barnet på rommet og sier ifra om at du ikke spurte, du fortalte.
Det er ikke noe kult å skrike når man er alene, rart nok...  

Anonymkode: ee22f...4c8

[Vera Vinge]

Altså, jeg tror på å være konsekvent, å lære barn at de ikke kan hyle seg til ting, og det er vi opptatt av. Men så får man ikke automatisk alltid blide og greie barn av den grunn. Min gutt på snart fire, har hatt noen forferdelige sinneutbrudd siden like før han var 2. Dvs. det var en del av det akkurat rundt 2-årsalderen, og det ble mye bedre da han gjorte et hopp i språkutviklingen. Men fortsatt kan han klikke i vinkel enkelte dager, og hos oss er det kun når han er sliten at det kan skje.  Her nytter det for øvrig ikke med korte dager (som han allerede har, hvertfall kortere enn en del andre i bhg), fordi utbruddene kommer om morgenen og nok handler om at han sover dårlig og våkner lite uthvilt. Med ham er vi ekstra opptatt av å være i forkant, dvs. å sørge for at han ikke rekker å bli kjempesulten, at han får sove på dagen i helgene (i bhg vil han ikke) osv.

Å kjefte nytter lite her, men vi lar ham rase, samtidig som vi ikke gir etter for krav. Han kan da hyle opp til en halvtime, før han helt utmattet spør om han kan få sitte på fanget. Nå syns jeg egentlig han begynner å bli så stor, at jeg ikke syns han kan rase og ødelegge f.eks. middagen e.l. for oss andre, så nå har jeg begynt å si at han kan gå et annet sted og rope. Heldigvis har dette nesten aldri skjedd ute blant folk. Men ja, puste med magen, la dem rase, men ikke gi etter, er min filosofi. Men når det gjelder is osv, særlig da han var yngre, kunne ikke vi begynne å snakke om ting som skulle skje etterpå, fordi han da ble helt fiksert på det. Dvs. å si at det er is etter middag, ville da bare ført til at han nektet å spise middag og bare maste om is. Og det er jo ganske naturlig for små barn, som ikke evner å utsette belønning. Men en hver kjenner jo sitt barn - men for oss har ikke sånne lokkemidler ført til noe godt. Ei heller trusler om å miste goder - det er jeg heller ikke så fan av, men de gangene det har blitt nevnt i desperasjon, øker det bare raseriet, dvs. han klarer ikke å se sine handlinger i sammenheng med hverandre når følelsene er så sterke.

Men ja, 2-årsalderen syns jeg hadde sine krevende sider. Heldigvis blir det vanligvis bedre. Men jeg merker godt at de siste ukene, med mye sykdom hos oss, har ført til mer raseri, så her i gården er balanse i kroppen en klar forutsetning for godt humør.