Problemer på jobben

[Siljeymbc]

Jeg er taxisjåfør, jobber for en dame som har ansatt datteren sin og mannen sin. Jeg føler meg urettferdig behandlet. – Jeg jobber i en familiebedrift hvor jeg er den eneste som ikke er i familie med sjefen. De får 50% av alt de kjører inn, mens jeg bare får 41% av det jeg kjører inn, jeg har konfrontert sjefen om det flere ganger, men da får jeg bare til svar «Sånn er det når du ikke er i familie med sjefen.»
Jeg må alltid ta de kjipe turene og de vil aller helst ikke starte å jobbe før klokka 9 og gidder ikke å jobbe etter klokka 3. Noe jeg alltid må gjøre, jeg har alltid helgevakt og alltid kveldsvakt. Jeg jobber rett og slett HELE TIDEN: Jeg har ingen venner lenger da jeg alltid jobber og ikke har tid til noen andre aktiviteter enn å jobbe. Jeg er utslitt.
Jeg fikk telefon en dag om jeg ville ta en ekstra tur på en time, 5 minutter før vakten min var ferdig. Da sa jeg nei(første gang jeg har sagt nei til noe sånt), for vakten min var snart ferdig. Noe kollegaene mine har gjort endeløst mange ganger før. Da smalt det. Sjefen sa jeg enten kunne brenne i helvete eller levere bilen til hun. Da leverte jeg bilen til hun og tolket det som at hun ikke ville jeg skulle jobbe for hun mer. Nå sier hun at hun aldri har sagt noe som det og mener jeg bare misforstod? Nå har jeg ikke turt å ta telefonen på flere dager.
Jeg studerer også på deltid og har spurt flere ganger om jeg kan få jobbe mindre, slik at jeg får tid til å studere. Noe sjefen har sagt ja til, men jeg ikke føler blir overholdt. Da jeg jobber akkurat like mye som før om ikke mer, for sjefen har fått seg ny jobb og selv ikke har tid til å kjøre drosje lenger.
Og hun sier til og med at hun syns hun har vært imøtekommende med mine behov og ønsker.

Nå har jeg holdt ut i 1,5 år. Og kjenner nå at jeg ikke greier mer. Havnet inn i min egen liten boble.. Greier ikke å være blid og positiv lenger.. Jeg bare er, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg knekker sammen og begynner å gråte av ingen ting. Er så stressa hele tiden at jeg ikke greier eller orker å gjøre noen ting. Om det bare er klær som må vaskes kjenner jeg at det er stressende og til slutt orker jeg bare ikke.
Jeg har nå lenge prøvd å få meg en annen jobb, men ikke lykkes. Jeg er ikke akkurat personen som sier i fra. Jeg godtar det meste og liker ikke å konfrontere og skape ubehagelige situasjoner.

Hva syns dere jeg burde gjøre?

 

[AnonymBruker]

Da slutter du, eller så går du til noen med litt mer makt og forteller om dårlige arbeidsforhold  

Ingen her inne som får gjort noe for deg, annet enn å gi deg et spark i rævva. Sliter du med hlesa(er sliten stressa osv. slik du beskriver, så drar du til fastlegen din og forteller om problemene)

Anonymkode: 77a65...8d3

[AnonymBruker]

Se deg om etter en annen jobb og si opp. Når jobben går på helsa løs så er det ikke verdt pengene du tjener. Sjefen din virker ikke helt god. Er det andre taxiselskap der du bor som du kan søke jobb hos?

Anonymkode: a1201...fb1

[AnonymBruker]

Du har jo ditt på det rette når det gjelder vakter og muligheten til å si nei, men når du blir bedt om å brenne i helvete så er det like greit å bare slutte om det er en jobb du ikke ser som studierelevant. Du kan ta saken videre, men å forholde seg til slike personer er så vanskelig å tidkrevende at man må vurdere om jobben er verdt det. Jeg ville aldri ha giddet det for en taxijobb. Mener på ingen måte at det er dårlig å kjøre taxi, men for egen del hadde det vært så langt fra det jeg ville jobbe med uansett at jeg heller hadde tatt hatten og gått. 

Anonymkode: ccbbe...65e