Tilbake til arbeidslivet etter 2 år

[AnonymBruker]

For 2 år siden møtte jeg den berømte veggen og ble sykemeldt med utmattelse og alvorlig depresjon. Endelig begynner ting å løsne for meg, og jeg har fått klarsignal fra lege og behandlere om at det er ok å starte opp så smått igjen. Utfordringen min er at jeg ikke kan gå tilbake til min gamle arbeidsplass, og må søke ny jobb. I tillegg er jeg fremdeles såpass redusert at jeg kommer til å søke helt enkle jobber til tross for at jeg har masterutdanning. Jeg er anbefalt å starte opp 2-3 ganger i uken, så mulig jeg starter med å søke kun deltidsjobb. Men hvordan skal jeg ordlegge meg i søknader og på jobbintervjuet? Hvordan forklare at jeg søker jobber jeg er overkvalifisert til, og må jeg nevne noe om hvor lenge/årsak til sykemelding? 

Jeg er skikkelig motivert for dette, men trenger litt råd og tips  

Anonymkode: b93b4...717

[AnonymBruker]

Dette kan gå litt begge veier. Er du heldig kan du treffe på en sjef som skjønner at alle ikke er maskiner og derfor gir deg en sjans. Min erfaring med å ha en luke i CVen er at det ikke blir sett på som positivt. Arbeidsgiver ser for seg en person som med stor sannsynlighet kommer til å sykmelde seg mye eller ikke klare arbeidsmengden. Ikke for å skremme deg, men se an hva du forteller til hvem. Det er mye fordommer ute og går. Vær forberedt på å spørsmål rundt din situasjon (hvorfor skal det gå bedre denne gangen?). 

Jeg ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 8a3a0...283

[AnonymBruker]

jeg ville ikke nevnt noe om dette i søknad og cv, faktum er at du da i dagens arbeidsmarked ikke blir innkalt til intervju engang. Forbered deg på å forklare hullene i CV på en ok måte. Anbefaler deg å være ærlig, men vinkle det positivt, at du er bedre nå og veldig motivert. For noen arbeidsgivere er huller i CV ikke greit, andre kan se mer nyansert på livet og gir folk en sjanse

Anonymkode: c9998...0bc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hull i CVen ettersom jeg hele tiden har vært ansatt. Har støtte fra ledelsen hos arbedisgiver hvor jeg ble syk, så det håper jeg hjelper på ved eventuelle referansesjekker. 

Tusen takk for tips hvertfall. Er skikkelig skummelt dette, jeg er jo fullt klar over at jeg ikke er drømmekandidaten. Men jeg er skikkelig motivert og helt overbevist om at jeg har meget gode forutsetninger for å lykkes. 

Anonymkode: b93b4...717

[Glitnir]

Du har ikke kontakt med noen gamle arbeidsgivere, for eksempel deltidsjobber fra studietiden? Dersom du gjorde en god jobb der kan det være at de vil la deg starte opp der igjen. 

Ellers ville jeg ikke sagt så mye i søknad. Men du må/bør likevel si noe om hvorfor du søker jobber du opplagt er overkvalifisert til, så da er det om å gjøre å finne noen gode formuleringer der.

Ett eksempel: Jeg er med og ansette folk iblant, og nylig hadde vi en stilling ute som riktignok krever utdanning, men klart hadde profil for en forholdsvis nyutdannet kandidat. Det søkte en dyktig dame med over 20 års relevant erfaring. Vi kalte henne inn til intervju, men var skeptisk siden hun tydeligvis hadde søkt seg "nedover". Vi spurte ikke direkte hvorfor på intervjuet, men prøvde å fiske om hvorfor hun syntes stillingen var så bra for henne og hva som var motivasjonen. Vi syntes ikke helt vi fikk noen gode svar, og droppet henne derfor i den videre prosessen fordi vi ikke ble helt kloke på motivene, og fryktet hun ville kjede seg i jobben. Etter prosessen var avsluttet ringte hun og spurte hvorfor hun ikke gikk videre. Vi svarte som sant var. Hun fortalte da at hun hadde hatt en alvorlig/langvarig kreftdiagnose. Hun hadde akkurat begynt å jobbe seg inn i vanlig arbeidsliv igjen, og denne jobben lå på et helt riktig nivå for henne sånn i startfasen. Det var jo en forklaring som var fullt forståelig, men ettersom vi bare ble i stuss når hun ikke sa noe om dette på intervjuet droppet vi jo henne. Hadde hun sagt sannheten tidligere ser jeg ikke bort ifra at hun hadde fått jobben. 

[AnonymBruker]

Du har ikke kontakt med noen gamle arbeidsgivere, for eksempel deltidsjobber fra studietiden? Dersom du gjorde en god jobb der kan det være at de vil la deg starte opp der igjen. 

Ellers ville jeg ikke sagt så mye i søknad. Men du må/bør likevel si noe om hvorfor du søker jobber du opplagt er overkvalifisert til, så da er det om å gjøre å finne noen gode formuleringer der.

Ett eksempel: Jeg er med og ansette folk iblant, og nylig hadde vi en stilling ute som riktignok krever utdanning, men klart hadde profil for en forholdsvis nyutdannet kandidat. Det søkte en dyktig dame med over 20 års relevant erfaring. Vi kalte henne inn til intervju, men var skeptisk siden hun tydeligvis hadde søkt seg "nedover". Vi spurte ikke direkte hvorfor på intervjuet, men prøvde å fiske om hvorfor hun syntes stillingen var så bra for henne og hva som var motivasjonen. Vi syntes ikke helt vi fikk noen gode svar, og droppet henne derfor i den videre prosessen fordi vi ikke ble helt kloke på motivene, og fryktet hun ville kjede seg i jobben. Etter prosessen var avsluttet ringte hun og spurte hvorfor hun ikke gikk videre. Vi svarte som sant var. Hun fortalte da at hun hadde hatt en alvorlig/langvarig kreftdiagnose. Hun hadde akkurat begynt å jobbe seg inn i vanlig arbeidsliv igjen, og denne jobben lå på et helt riktig nivå for henne sånn i startfasen. Det var jo en forklaring som var fullt forståelig, men ettersom vi bare ble i stuss når hun ikke sa noe om dette på intervjuet droppet vi jo henne. Hadde hun sagt sannheten tidligere ser jeg ikke bort ifra at hun hadde fått jobben. 

Tusen takk for nyttig info! Jeg har flyttet fra hjembyen min hvor de andre jobbene jeg har hatt er. Men jeg har gode referanser derfra hvertfall, og det er jo lignende jobber som det jeg hadde under studietiden jeg kommer til å søke nå. 

Jeg har jo på en måte ganske lik utfordring som hun i eksempelet ditt. Jeg er høyt kvalifisert på papiret, men er absolutt ikke på det nivået per i dag... 

Anonymkode: b93b4...717

[AnonymBruker]

Du har ikke kontakt med noen gamle arbeidsgivere, for eksempel deltidsjobber fra studietiden? Dersom du gjorde en god jobb der kan det være at de vil la deg starte opp der igjen. 

Ellers ville jeg ikke sagt så mye i søknad. Men du må/bør likevel si noe om hvorfor du søker jobber du opplagt er overkvalifisert til, så da er det om å gjøre å finne noen gode formuleringer der.

Ett eksempel: Jeg er med og ansette folk iblant, og nylig hadde vi en stilling ute som riktignok krever utdanning, men klart hadde profil for en forholdsvis nyutdannet kandidat. Det søkte en dyktig dame med over 20 års relevant erfaring. Vi kalte henne inn til intervju, men var skeptisk siden hun tydeligvis hadde søkt seg "nedover". Vi spurte ikke direkte hvorfor på intervjuet, men prøvde å fiske om hvorfor hun syntes stillingen var så bra for henne og hva som var motivasjonen. Vi syntes ikke helt vi fikk noen gode svar, og droppet henne derfor i den videre prosessen fordi vi ikke ble helt kloke på motivene, og fryktet hun ville kjede seg i jobben. Etter prosessen var avsluttet ringte hun og spurte hvorfor hun ikke gikk videre. Vi svarte som sant var. Hun fortalte da at hun hadde hatt en alvorlig/langvarig kreftdiagnose. Hun hadde akkurat begynt å jobbe seg inn i vanlig arbeidsliv igjen, og denne jobben lå på et helt riktig nivå for henne sånn i startfasen. Det var jo en forklaring som var fullt forståelig, men ettersom vi bare ble i stuss når hun ikke sa noe om dette på intervjuet droppet vi jo henne. Hadde hun sagt sannheten tidligere ser jeg ikke bort ifra at hun hadde fått jobben. 

Jeg skjønner deres vurdering i saken du forteller om. Men hvorfor spør man ikke direkte i et intervju når det ligger klart i dagen at damen søkte seg nedover? Da hadde hun jo fått muligheten til å svare for seg. Om hun da ikke hadde nevnt sykdommen er man jo like langt, men da har hun jo fått svart på direkte spørsmål og kunne selv valgt å fortelle det hun vil. Jeg har f.eks en psykisk sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe fullt. Selv om jeg har god utdanning og bred erfaring og tidligere har jobbet fullt, nevner jeg aldri psykdommen som grunn til hvorfor jeg trapper ned. (Veldig mange fordommer.) En kreftdiagnose blir tatt imot på en annen måte.

Jeg nevner disse tingene, litt fordi jeg ønsker meg direkte spørsmål i et intervju, det sier noe om arbeidsgiveren for meg. I tillegg ønsker jeg helst å se at arbeidsgivere har forståelse for at ingen er like og at man, selv om man er syk, har mange ressurser og fint kan stå i jobb. Får jeg direkte spørsmål, svarer jeg er syk og også hvordan jeg håndterer sykdommen, så har arbeidsgiver et bedre utgangspunkt for bedømming. Sånn samfunnet er nå, hvor alle skal være "perfekte" for å få jobb, føler jeg at jeg må lyve og finne på dårlige forklaringer for hull i CV og annet. Ja, der er jobber hvor man ikke kan ha dårlig helse. Ja, arbeidsgiver ønsker folk som møter opp og gjør jobben sin. Men om arbeidstaker får tilpasset stilling etter forholdene så er det veldig mange som har mye å bidra med. Og de aller fleste som er litt syke ønsker mer enn noe annet å være i jobb. Det har noe å gjøre med friskhetsfølelsen og det å bidra istedet for å være en belastning på nav.

Anonymkode: 8a3a0...283

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deres vurdering i saken du forteller om. Men hvorfor spør man ikke direkte i et intervju når det ligger klart i dagen at damen søkte seg nedover? Da hadde hun jo fått muligheten til å svare for seg. Om hun da ikke hadde nevnt sykdommen er man jo like langt, men da har hun jo fått svart på direkte spørsmål og kunne selv valgt å fortelle det hun vil. Jeg har f.eks en psykisk sykdom som gjør at jeg ikke kan jobbe fullt. Selv om jeg har god utdanning og bred erfaring og tidligere har jobbet fullt, nevner jeg aldri psykdommen som grunn til hvorfor jeg trapper ned. (Veldig mange fordommer.) En kreftdiagnose blir tatt imot på en annen måte.

Jeg nevner disse tingene, litt fordi jeg ønsker meg direkte spørsmål i et intervju, det sier noe om arbeidsgiveren for meg. I tillegg ønsker jeg helst å se at arbeidsgivere har forståelse for at ingen er like og at man, selv om man er syk, har mange ressurser og fint kan stå i jobb. Får jeg direkte spørsmål, svarer jeg er syk og også hvordan jeg håndterer sykdommen, så har arbeidsgiver et bedre utgangspunkt for bedømming. Sånn samfunnet er nå, hvor alle skal være "perfekte" for å få jobb, føler jeg at jeg må lyve og finne på dårlige forklaringer for hull i CV og annet. Ja, der er jobber hvor man ikke kan ha dårlig helse. Ja, arbeidsgiver ønsker folk som møter opp og gjør jobben sin. Men om arbeidstaker får tilpasset stilling etter forholdene så er det veldig mange som har mye å bidra med. Og de aller fleste som er litt syke ønsker mer enn noe annet å være i jobb. Det har noe å gjøre med friskhetsfølelsen og det å bidra istedet for å være en belastning på nav.

Anonymkode: 8a3a0...283

Det er ikke lov å spørre direkte om sykdom/helse på intervju, så dersom Glitnir og kollegene har fisket med å be om motivasjon for stillingen og hvorfor hun søker seg nedover, da syns jeg de har gitt kandidaten anledning til å fortelle.  

Jeg jobber for øvrig ett sted der arbeidsgiver har ansatt flere kronisk syke i deltidsstillinger eller med tilrettelegging, og selv om det er flott gjort, så er det ikke til å komme fra at disse har langt høyere sykefravær enn en "vanlig" arbeidstaker. De har også veldig mye "vil ikke gjøre det og det" holdning til ting, og de stiller sjelden opp om det er noe ekstraordinært som skjer. Det fører igjen til mer belastning på oss andre arbeidstakere, så nå er det et samlet krav fra arbeidstokken om at de neste som ansettes må være friske folk som faktisk dukker opp på jobb og gjør den jobben de skal uten mukking og "vil ikke" holdning. Jeg forstår godt at folk ønsker å jobbe det de kan, men jeg har heller ingen problemer med å forstå arbeidsgivere som er skeptiske. Selv jobber jeg i det offentlige, men for private bedrifter kan arbeidstakere med lav yteevne og høyt fravær bety stort økonomisk tap, da er det ikke rart at de er konservativ i valg av ansatte. 

Anonymkode: c6732...ee0

[AnonymBruker]

Det er ikke lov å spørre direkte om sykdom/helse på intervju, så dersom Glitnir og kollegene har fisket med å be om motivasjon for stillingen og hvorfor hun søker seg nedover, da syns jeg de har gitt kandidaten anledning til å fortelle.  

Jeg jobber for øvrig ett sted der arbeidsgiver har ansatt flere kronisk syke i deltidsstillinger eller med tilrettelegging, og selv om det er flott gjort, så er det ikke til å komme fra at disse har langt høyere sykefravær enn en "vanlig" arbeidstaker. De har også veldig mye "vil ikke gjøre det og det" holdning til ting, og de stiller sjelden opp om det er noe ekstraordinært som skjer. Det fører igjen til mer belastning på oss andre arbeidstakere, så nå er det et samlet krav fra arbeidstokken om at de neste som ansettes må være friske folk som faktisk dukker opp på jobb og gjør den jobben de skal uten mukking og "vil ikke" holdning. Jeg forstår godt at folk ønsker å jobbe det de kan, men jeg har heller ingen problemer med å forstå arbeidsgivere som er skeptiske. Selv jobber jeg i det offentlige, men for private bedrifter kan arbeidstakere med lav yteevne og høyt fravær bety stort økonomisk tap, da er det ikke rart at de er konservativ i valg av ansatte. 

 

Anonymkode: c6732...ee0

Jeg forsto det sånn at de ikke spurte hvorfor hun søkte seg nedover, bare om motivasjon. Da mangler man plutselig noe. Jeg skjønner at man ikke skal spørre direkte om helse.

Jeg forstår også din (og kollegaers) frustrasjon over flere deltidsansatte som har mye "vondter" og begrensninger (holdninger). Problemet er muligens at man har flere av samme typen sammen. Har man bare en vil jeg tro man føler seg mer presset til å yte mer likt de andre kollegaene. Jeg tenker at det skal stilles krav selv om man har begrensninger. Viktg med åpenhet begge veier. Dette er nok en vanskelig balansegang, da det jo er inntjening som er hovedmålet. 

Anonymkode: 8a3a0...283

[AnonymBruker]

Ikke skriv hvorfor, eller om det, i søknad eller CV. Men forsøk å få det inn på en reflektert måte i intervju. 

Jeg har f.eks større hull enn deg i CV og har en jobb jeg er underkvalifisert til..

Anonymkode: d6fdf...c9c