Angst

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er 21 år gammel, og sliter veldig med angst. Hvis jeg skal gjøre ting jeg ikke er komfortabel med, eller nye ting feks, så dukker angsten opp, i tillegg til migrene. Jeg har slitt med dette lenge nå, og skulle sånn ønske at det ikke var sånn, men jeg finner heller ikke noe vei utav det. Jeg har alltid vert sosial med stor vennekrets og kjæreste, ikke hatt spesielle problemer hjemme osv. Tips?

Anonymkode: afb7f...67c

[Vulpine]

Får du behandling?

Hvis ikke, få en time hos fastlegen og be om henvisning. Sørg for å snakke ordentlig med legen om dette, og gjerne om hvor du kan henvende deg ved behov i ventetiden (det kan være lenge å vente).

[AnonymBruker]

Noe man ikke er komfortabel med -> stress/angst(kan man i alle tilfeller kalle det angst?) angst er først problem når den dukker opp i en ulogisk situasjon. Det er vanlig å grue seg til nye ting og være nervøs for ting man ikke er trygg på. Noen er avhengig av trygge rammer rundt seg, andre liker å kaste seg ut i ting.

 

kan du utdype litt mer om denne angsten ? hvor ofte opplever du den i løpet av en uke? i hvilken situasjon nøyaktig? Hvordan føles denne angsten(annet enn "bekymring"?)

 

Mener ikke å nedvurdere din opplevelse av denne ubehagelig følelsen på noe måte, men hvis du egentlig bare sitter med bekymring og ikke angst, så er det jo en bra ting. Har du snakket med en psykolog?

hilsen en som har hatt angst siden barndommen

Anonymkode: 62146...e00

[anonym0000]

Jeg har vert hos psykolog 1 gang, men måtte la det være fordi det ble for dyrt. Bekymring er en ting, angst/depresjoner er en annen. Hvis jeg har noe jeg gruer meg til og er usikker på så får jeg ikke sove om nettene, jeg kaster opp, og noen ganger kommer migrenen (som jeg får behandling mot). Jeg "tør" ikke snakke med legen min, føler meg svak og dum som "ikke klarer" å være " normal"

[AnonymBruker]

Jeg har vert hos psykolog 1 gang, men måtte la det være fordi det ble for dyrt. Bekymring er en ting, angst/depresjoner er en annen. Hvis jeg har noe jeg gruer meg til og er usikker på så får jeg ikke sove om nettene, jeg kaster opp, og noen ganger kommer migrenen (som jeg får behandling mot). Jeg "tør" ikke snakke med legen min, føler meg svak og dum som "ikke klarer" å være " normal"

Syns det er dummere å gå rundt uten å få hjelp fordi man er "feig". Det står respekt av mennesker som er realistiske og ser shiten de sitter i . ja, ting er ikke ideal, situasjonen min er ikke der jeg ønsker den skal være. Det er en ærlig sak. Du ser den, du anerkjenner det og du fikser i det.  

 

Jeg følte meg også lenge "svak" og kanskje.. "dramatisk", lilksom , det var jo egentlig ikke noe galt , så hvorfor syter jeg sånn? Det er dessverre feil tankegang og langt unna realiteten..

Anonymkode: 62146...e00

[spinelli]

Hvis du drar til fastlegen din så får du henvisning. Da blir det billigere, og du betaler kun opp til en viss grense, sånn ala frikort på apoteket. Klem <3

[AnonymBruker]

Jeg har vert hos psykolog 1 gang, men måtte la det være fordi det ble for dyrt. Bekymring er en ting, angst/depresjoner er en annen. Hvis jeg har noe jeg gruer meg til og er usikker på så får jeg ikke sove om nettene, jeg kaster opp, og noen ganger kommer migrenen (som jeg får behandling mot). Jeg "tør" ikke snakke med legen min, føler meg svak og dum som "ikke klarer" å være " normal"

Hvis du får henvisning av fastlegen er det ikke dyrt. Når du når egenandelstaket er all behandling gratis. Det skal ikke mer enn 7 timer til, egenandelstaket er på 2185,-

Anonymkode: 61437...5dd

[spinelli]

Og jeg skjønner at du er redd for å snakke med legen din jeg, det er en del av å ha angst. Men stol på meg; du er IKKE alene om å ha det sånn, legen din har nok goooOOOD erfaring i å hjelpe folk i lignende situasjon. Det er veldig veldig vanlig. Du er absolutt ikke dum eller svak, du er helt vanlig. Prøv, og tro på at det finnes hjelp. Du TRENGER ikke å ha angst. Lykke til.

[anonym0000]

Syns det er dummere å gå rundt uten å få hjelp fordi man er "feig". Det står respekt av mennesker som er realistiske og ser shiten de sitter i . ja, ting er ikke ideal, situasjonen min er ikke der jeg ønsker den skal være. Det er en ærlig sak. Du ser den, du anerkjenner det og du fikser i det.  

 

Jeg følte meg også lenge "svak" og kanskje.. "dramatisk", lilksom , det var jo egentlig ikke noe galt , så hvorfor syter jeg sånn? Det er dessverre feil tankegang og langt unna realiteten..

Anonymkode: 62146...e00

det er sant alt du sier, men også ufattelig vanskelig å manne seg opp til å blottlegge seg sånn for en "fremmed"

[anonym0000]

Og jeg skjønner at du er redd for å snakke med legen din jeg, det er en del av å ha angst. Men stol på meg; du er IKKE alene om å ha det sånn, legen din har nok goooOOOD erfaring i å hjelpe folk i lignende situasjon. Det er veldig veldig vanlig. Du er absolutt ikke dum eller svak, du er helt vanlig. Prøv, og tro på at det finnes hjelp. Du TRENGER ikke å ha angst. Lykke til.

tusen takk for støtte og fine ord. Jeg er nok ikke alene nei, men vansklig er det likevel...😞