Hvordan sa du til legen at du slet psykisk?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Legen min vet at jeg har sletet psykisk men så har jeg blitt frisk igjen. Eller jeg ble aldri frisk, men litt bedre. Har vært deprimert siden langt ned på barneskolen grunnet mobbing hjemme og på skolen. Var så ensom og redd. Fikk sterk sosial angst.

Kan dere beskrive detaljert hva du gjorde og hvordan du sa det.

Bare gikk du inn til legen og sa at ''jeg sliter psykisk og trenger sykemelding''? Haha.. Det blir jo feil. Begynte du å grine? Jeg vet ikke helt hvordan setningen min skal begynne engang. Har drevet med mye selvskading så det hjelper meg å ta meg sammen, slik at jeg ikke ser så syk ut på jobb. Da får jeg utløp på depresjonen der og da. Har aldri vært en flink snakker. Vet ikke helt hva jeg forventer å få ut av det heller. Jeg vet at jeg aldri kommer til å bli frisk. Det er nesten som narkotika. Har man drevet med det fra barneskolen og opp i 20 årene kan man ''garantere'' man aldri blir ordentlig frisk, om der skjønner. Det er lettere når man har kjæreste, venner og familie. Men jeg har nesten ingen. Null kontakt med familie. Er bare med ''venner'' på jobb. Depresjonen blir ekstra sterk nå i julen og jeg vil søke hjelp.

Aner ikke hvordan jeg skal gå frem. Må vite det nøyaktig. Kan dere gi eksempel på hvordan dere gikk frem?

Anonymkode: ae420...90c

[ajarRun]

Morn, jeg er deprimert og vil behandles med Wellbutrin.

Hun stilte noen spørsmål om hvordan jeg følte meg, henviste meg til psykolog og foreslo at jeg skulle ta en lav dose Cipralex.

Sa jeg ikke var en gammel tante, og at Cipralex ikke fungerer og har uakseptable bivirkninger. 

Hun hadde ikke hørt om Wellbutrin så hun nektet å skrive det ut, jeg ba henne lese seg opp på det, hun sa hun ville vente til psykologen hadde uttalt seg og rådføre seg med psykiater.

Psykologen og psykiater var selvsagt enig med meg så skrev hun ut Wellbutrin men hun ble gretten hver gang jeg autoseponerte, prøvde å forklare henne at jeg ikke gadd å komme hver måned for å få resept. Begynte å bruke vikaren isteden for fastlegen min fordi han ga meg resept på det jeg ba om.

Etterhvert fikk jeg mer angst og ville ha Catapresan, da sa han det ikke var indikert for angst, men at han likte å teste ut tilfeldige medisiner for å teste det ut og at en annen pasient fikk det mot migrener som det heller ikke er indikert for.

Legger til at medisiner er individuelt og at du bør rådføre deg med legen og at det som funker for meg ikke nødvendigvis funker for deg.

[AnonymBruker]

Jeg skal dit en av dagene for nettopp det. Tenkte å si noe sånt som "jeg er veldig nedfor for tiden, og er redd for å falle inn i depresjon (igjen). Har du noen forslag til hva jeg kan gjøre?" Har brukt remeron, cipralex, surmontil og diverse tidligere, uten at jeg synes det hjalp noe særlig. Nå trener jeg, jobber hardt for å ha en god søvnhygiene, gjør yoga og spiser sunt. Men det er vel ikke alltid nok. 

Lykke til hos legen, håper du får den (riktige) hjelpen du trenger:-) 

Anonymkode: 8523d...d35

[AnonymBruker]

Dette høres mer ut som en tråd for å fiske etter strategier for å få seg sykemelding uten å faktisk være syk.

Om du faktisk har slitt før og legen din vet om det, så vet du også hvordan du skal snakke med han om det.

Anonymkode: a115e...d67

[Tullehøna]

Jeg skrev et brev om hvordan jeg hadde det og hva jeg slet med. Legen leste og jeg gråt. Hele situasjonen var så rar, hadde aldri innrømmet for noen at jeg sliter psykisk og aldri i mitt liv vært så sårbar som da. Men det brevet hjalp utrolig mye. Ble henvist videre til dps. 

[AnonymBruker]

Gjorde ikke det. Selvmordsforsøk > legevakt > DPS. Når skal de hive meg ut på DPS snart, og om jeg vil prøve annen behandling må jeg ta det opp med fastlegen. Vet ikke om jeg klarer det.

Anonymkode: 254ab...ede

[AnonymBruker]

Første gang jeg sa det til legen, var mamma med meg. Da var jeg 18 år, fikk øyeblikkelig hjelp på sykehus og fikk pratet med psykolog. I løpet av en måned var jeg inne i systemet og gikk til behandling tre dager i uken i et halvt år. Etter det ble jeg "frisk" og flyttet for meg selv da vgs var ferdig. Fikk tilbakefall nå for to år siden, da dro jeg bare til legevakten, fikk øyeblikkelig hjelp og psykolog etter kort tid. Vil ikke gå inn på hva jeg sa hos legen, men kan si det var svært alvorlig med meg, så fikk raskt hjelp. Bare si rett ut hvor jævlig du har det, ikke pynt på noe. 

Anonymkode: 441b3...867

[AnonymBruker]

Jeg skrev ned et kort notat om hva jeg slet med. Hadde tidligere vært i behandling for sykdommen min, så var klar over diagnoser etc., men hadde havnet utenfor systemet og flyttet til et nytt sted og trengte å få hjelp der. Jeg tenker at om du er usikker på hva du skal si, så si nettopp det. "Jeg sliter psykisk/er deprimert/sliter med selvskading men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle om det". Da vil legen spørre om det han/hun trenger å vite. Lykke til!

Anonymkode: cb312...fe4

[AnonymBruker]

Dette høres mer ut som en tråd for å fiske etter strategier for å få seg sykemelding uten å faktisk være syk.

Om du faktisk har slitt før og legen din vet om det, så vet du også hvordan du skal snakke med han om det.

Anonymkode: a115e...d67

Nå er det veldig lett å få sykemelding, trenger ikke å spørre på KG for å finne ut av det, vel? 

TS, jeg skrev ned hvordan jeg hadde det for tiden på et ark som legen min fikk lese. Jeg sa bare at jeg kommer fordi det er tungt for tiden, kan du lese det som står her? Så slapp jeg å manne meg opp så mye for å si det høyt. Hun skjønte hvordan det lå an med en gang. Kan anbefales hvis du syns det er tungt å være den som tar ordet først

Skriv gjerne ned hva du går og tenker på også, og hvordan det påvirker deg i hverdagen og på jobb. 

Anonymkode: d365d...f6b

[Luckiness]

Mitt legekontor har hjemmeside hvor man kan bestille time. Og i timebestillingen er det et emnefelt en kan skrive kort hva det handler om. Kanskje det er mulig å gjøre for deg også? Da kan legen "forberede" seg litt og forstår sikkert at dette er et vanskelig tema. Og gjerne spør deg ut uten at du behøver å komme med en "ubehagelig" avhandling av deg selv