Er jeg hysterisk?

[MapleSirup]

da misforstod du meg. Jeg skrev ikke at det er forståelig at TS er redd for at datteren har kreft på grunn av hundens oppførsel. Tvert imot skrev jeg at atferden mor datteren er tilfeldig og at hunder som identifiserer kreft er spesialopplærte (og så vidt meg bekjent gjelder det prostatakreft, noe datteren i alle fall ikke har). (Og så la jeg til at det er stilig dersom hunder kan trenes opp til å identifisere også andre kreftformer.)

Det jeg imidlertid synes ER forståelig, er at det kan være vanskelig å legge bort tanken om "hva hvis" når man først har begynt. Enten det gjelder alvorlig sykdom eller helt andre ting. Irrasjonelt, joda, men det kan dukke opp mange rare tanker hos foreldre i blant!

nå ble det jo enda lettere å forstå at disse tankene er vonde å legge fra seg etter TS forklarte hvilke erfaringer hun har. Det betyr så klart ikke at grunnlaget for tankene er riktig (altså at hunden lukter kreft), men at frykten er forståelig. 

TS, prøv å tenke at dette er tilfeldig og at hunder veldig ofte oppfører seg spesielt mot enkelte uten at det betyr noe. Klart du er redd for henne når du har opplevd å få en syk sønn. Kanskje du føler et ansvar for at noe lignende ikke skal skje igjen, og derfor føler du må passe ekstra godt på nå...? Sender deg en klem!!

Jeg sa meg også enig i det. men det var ikke bra nk. Ikke nok dilldalleri og klemmer.....Og rosa suppe.

[Luckiness]

Ja jeg synes du er hysterisk. Selv om hunden ikke oppfører seg slik med andre barn, så er hunder veldig oppmerksom på kroppsspråk. Kanskje din datter viser et kroppsspråk som vekker interesse for hunden? F.eks. trygghet? 

[Gjest Mats]

Ja du er hysterisk.

[Rotemor]

Hysterisk er mildt definert, ja. 

[AnonymBruker]

Anonymkode: e6aef...55e

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan du går så i forsvar for svarene mine. La meg gjenta overskriften "Er jeg hysterisk?" Også blir du fornærmet når folk svarer "Ja"???

Hvilken svar ønsket du? At andre diller og daller med deg? Hadde jeg visst at det var eneste akseptable svaret så hadde jeg ikke giddet å skrive her. Du er totalt irrasjonell og hysterisk på grenseland til det hinsidige når du tror at hunden lukter kreften til barnet ditt. Sånn er det.

Les deg opp på nevrotisme. Den er høy hos deg. 

Jeg gjorde ikke narr av deg og har forklart dette godt. 

Om du ser på tidligere svar så klarte jeg til og med å le av meg selv. Det er den nedlatende holdningen din jeg reagerte på. Noe som går igjen i hvert eneste svar du gir meg. 

Jeg trenger på ingen måte en boble eller at folk jatter med meg, men respekt og mindre ovenfra og ned holdning er en fin ting, om man er enig med den man debatterer mot eller ikke. 

Trenger jeg lese noe mer? Jeg er jo allerede ferdig diagnosert av deg 😉

Anonymkode: 90131...def

[MapleSirup]

Om du ser på tidligere svar så klarte jeg til og med å le av meg selv. Det er den nedlatende holdningen din jeg reagerte på. Noe som går igjen i hvert eneste svar du gir meg. 

Jeg trenger på ingen måte en boble eller at folk jatter med meg, men respekt og mindre ovenfra og ned holdning er en fin ting, om man er enig med den man debatterer mot eller ikke. 

Trenger jeg lese noe mer? Jeg er jo allerede ferdig diagnosert av deg 😉

Anonymkode: 90131...def

Jeg synes vel at flertallet taler her..Det er nok ikke "meg"

[AnonymBruker]

da misforstod du meg. Jeg skrev ikke at det er forståelig at TS er redd for at datteren har kreft på grunn av hundens oppførsel. Tvert imot skrev jeg at atferden mor datteren er tilfeldig og at hunder som identifiserer kreft er spesialopplærte (og så vidt meg bekjent gjelder det prostatakreft, noe datteren i alle fall ikke har). (Og så la jeg til at det er stilig dersom hunder kan trenes opp til å identifisere også andre kreftformer.)

Det jeg imidlertid synes ER forståelig, er at det kan være vanskelig å legge bort tanken om "hva hvis" når man først har begynt. Enten det gjelder alvorlig sykdom eller helt andre ting. Irrasjonelt, joda, men det kan dukke opp mange rare tanker hos foreldre i blant!

nå ble det jo enda lettere å forstå at disse tankene er vonde å legge fra seg etter TS forklarte hvilke erfaringer hun har. Det betyr så klart ikke at grunnlaget for tankene er riktig (altså at hunden lukter kreft), men at frykten er forståelig. 

TS, prøv å tenke at dette er tilfeldig og at hunder veldig ofte oppfører seg spesielt mot enkelte uten at det betyr noe. Klart du er redd for henne når du har opplevd å få en syk sønn. Kanskje du føler et ansvar for at noe lignende ikke skal skje igjen, og derfor føler du må passe ekstra godt på nå...? Sender deg en klem!!

Jeg har slått fra meg tanken i grunnen, jeg hadde uansett ikke tenkt å kreve full utredning, bare en generell blodprøve for å få bekreftet at alt er ok. Det er ikke det at jeg ikke ser det er en lang vei fra rar hund til diagnose selv

Har alltid himlet med øynene av foreldre som flyr til legen i tide og utide selv så jeg er blitt den jeg har ledd av. Takk for at du har forholdt deg høflig og hyggelig selv om du er uenig med meg. 

Anonymkode: 90131...def

[Fluttershy]

Veldig!
 

[Epleskall]

Jeg har slått fra meg tanken i grunnen, jeg hadde uansett ikke tenkt å kreve full utredning, bare en generell blodprøve for å få bekreftet at alt er ok. Det er ikke det at jeg ikke ser det er en lang vei fra rar hund til diagnose selv

Har alltid himlet med øynene av foreldre som flyr til legen i tide og utide selv så jeg er blitt den jeg har ledd av. Takk for at du har forholdt deg høflig og hyggelig selv om du er uenig med meg. 

Anonymkode: 90131...def

ofte trenger man å lufte tankene litt og sette ord på dem før man kan legge dem bort igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt mannen min om alle slags skrekkscenario som muligens kan involvere barnet vårt, og det helt uten å noen gang ha opplevd å ha et sykt barn. Heldigvis synger han ikke Cypress Hill til meg av den grunn;) 

Bra du har en viss ironisk distanse til det hele, men igjen. Med dine erfaringer er det ikke rart du er var på ting som involverer helse. Foreldre legger mye ansvar på seg selv, og dermed ofte også skyld, når det gjelder barn..

Håper du finner roen og kommer frem til en annen forklaring på hundens oppførsel som du kan slå deg til ro med. Kanskje datteren din bare er mer stas for hunden:) 

[AnonymBruker]

ofte trenger man å lufte tankene litt og sette ord på dem før man kan legge dem bort igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt mannen min om alle slags skrekkscenario som muligens kan involvere barnet vårt, og det helt uten å noen gang ha opplevd å ha et sykt barn. Heldigvis synger han ikke Cypress Hill til meg av den grunn;) 

Bra du har en viss ironisk distanse til det hele, men igjen. Med dine erfaringer er det ikke rart du er var på ting som involverer helse. Foreldre legger mye ansvar på seg selv, og dermed ofte også skyld, når det gjelder barn..

Håper du finner roen og kommer frem til en annen forklaring på hundens oppførsel som du kan slå deg til ro med. Kanskje datteren din bare er mer stas for hunden:) 

Nei ikke sant, man blir litt mer på tuppa over barna, jeg går jo ikke til lege selv før jeg blir kjørt halvt bevisstløs til legevakten . Men barna er noe helt annet. Det er nok en del skyldfølelse ute å går også. 

Vi har egentlig alltid sett på det som litt søtt at hunden har vært så opptatt av henne, men i dag så var det en som begynte å fundere høyt og resten hang seg på. 

Det blir jo en slags form for "massehysteri", tror alle har blitt litt føre var når det gjelder helse hos oss. Noe som ikke nødvendigvis er bare bra.

Det var derfor jeg opprettet tråden for å få synspunkter fra noen som står helt utenfor hele situasjonen. Og det fikk jeg jo til gangs, hehe  

Anonymkode: 90131...def

[AnonymBruker]

ofte trenger man å lufte tankene litt og sette ord på dem før man kan legge dem bort igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt mannen min om alle slags skrekkscenario som muligens kan involvere barnet vårt, og det helt uten å noen gang ha opplevd å ha et sykt barn. Heldigvis synger han ikke Cypress Hill til meg av den grunn;) 

Bra du har en viss ironisk distanse til det hele, men igjen. Med dine erfaringer er det ikke rart du er var på ting som involverer helse. Foreldre legger mye ansvar på seg selv, og dermed ofte også skyld, når det gjelder barn..

Håper du finner roen og kommer frem til en annen forklaring på hundens oppførsel som du kan slå deg til ro med. Kanskje datteren din bare er mer stas for hunden:) 

Jeg er mer tilhenger av å hjelpe folk til å få beina på jorda enn å leke hobbypsykolog og vise forståelse for galskap... Jeg er ikke enig i at dette er fremgangsmåten mot folk som trenger jording. Man skal virkelighetorienteres og ikke pleies som prinsessen på erten når man er så irrasjonell som TS.

TS: Du bør oppsøke hjelp som det ble skrevet over. Det er ikke datteren din som skal til legen. Hva trr du legen ville sagt når du ba om kreftprøver? M.t.p tidligere vond erfaring tenker jeg at du har mye å bearbeide så du ikke ender opp totalt nevrotis.

Det er et par andre tråder fra de siste par dager med lignende galskap. Tipper det er samme person.

"Hunden lukter kreft"....Ikke bra. Virkelig ikke bra...Hysterisk er pynten på kaka.

Anonymkode: b9e81...8ce

[AnonymBruker]

Ja, du er hysterisk. 

Anonymkode: a8faa...fdf

[Epleskall]

Nei ikke sant, man blir litt mer på tuppa over barna, jeg går jo ikke til lege selv før jeg blir kjørt halvt bevisstløs til legevakten . Men barna er noe helt annet. Det er nok en del skyldfølelse ute å går også. 

Vi har egentlig alltid sett på det som litt søtt at hunden har vært så opptatt av henne, men i dag så var det en som begynte å fundere høyt og resten hang seg på. 

Det blir jo en slags form for "massehysteri", tror alle har blitt litt føre var når det gjelder helse hos oss. Noe som ikke nødvendigvis er bare bra.

Det var derfor jeg opprettet tråden for å få synspunkter fra noen som står helt utenfor hele situasjonen. Og det fikk jeg jo til gangs, hehe  

Anonymkode: 90131...def

Ja, du fikk kjørt deg godt her inne, hehe;) 

Håper du finner tilbake til at dette med hunden bare er litt søtt. Og kanskje det er verdt å bemerke til de andre, at dere må hjelpe hverandre med å ikke overfokusere på helse. Det er jo dessverre ingen garantier i livet, det har dere fått erfare, men dere kan ikke forholde dere til trusler om potensiell sykdom - da blir dere utslitt. Dere kan heller ikke klandre dere selv for at dere ikke visste da, det dere vet nå, om gutten.

Ha en fin kveld:)

[AnonymBruker]

Ja, du fikk kjørt deg godt her inne, hehe;) 

Håper du finner tilbake til at dette med hunden bare er litt søtt. Og kanskje det er verdt å bemerke til de andre, at dere må hjelpe hverandre med å ikke overfokusere på helse. Det er jo dessverre ingen garantier i livet, det har dere fått erfare, men dere kan ikke forholde dere til trusler om potensiell sykdom - da blir dere utslitt. Dere kan heller ikke klandre dere selv for at dere ikke visste da, det dere vet nå, om gutten.

Ha en fin kveld:)

Flaks at jeg faktisk ikke er ett "infantilt nervevrak" da hadde jeg vel sittet og slått hodet i veggen av frustrasjon nå 😂

Ja vi gjør nok det, det er bare ett halvt år siden vi fikk diagnosen på gutten, så det er nok litt unntakstilstand fremdeles, med tiden så vil jo hans situasjon være normalen og da klarer vi nok å la være å krisemaksimere små snodigheter også. 

Ha en fin kveld du også:)

Anonymkode: 90131...def

[Epleskall]

Jeg er mer tilhenger av å hjelpe folk til å få beina på jorda enn å leke hobbypsykolog og vise forståelse for galskap... Jeg er ikke enig i at dette er fremgangsmåten mot folk som trenger jording. Man skal virkelighetorienteres og ikke pleies som prinsessen på erten når man er så irrasjonell som TS.

TS: Du bør oppsøke hjelp som det ble skrevet over. Det er ikke datteren din som skal til legen. Hva trr du legen ville sagt når du ba om kreftprøver? M.t.p tidligere vond erfaring tenker jeg at du har mye å bearbeide så du ikke ender opp totalt nevrotis.

Det er et par andre tråder fra de siste par dager med lignende galskap. Tipper det er samme person.

"Hunden lukter kreft"....Ikke bra. Virkelig ikke bra...Hysterisk er pynten på kaka.

Anonymkode: b9e81...8ce

Jeg har vært helt tydelig på at hundens oppførsel ikke er forårsaket av at den kan lukte at datteren har kreft. Jeg har således ikke "vist forståelse for galskap". Jeg HAR imidlertid vist forståelse for at hun er engstelig for datteren mtp erfaringene med sønnen, men samtidig anmodet henne om å finne andre forklaringsmodeller og fjerne fokuset fra helsebekymringer. 

Det er helt i orden at du er uenig i min fremgangsmåte, og at du  heller vil få frem dine poeng gjennom å kalle TS nevrotisk, be henne oppsøke hjelp og referere til ord som "galskap". 

Når det er sagt, har mine innspill vært tiltenkt TS, så jeg kommer ikke til å diskutere dette mer med deg. 

[AnonymBruker]

Jeg er mer tilhenger av å hjelpe folk til å få beina på jorda enn å leke hobbypsykolog og vise forståelse for galskap... Jeg er ikke enig i at dette er fremgangsmåten mot folk som trenger jording. Man skal virkelighetorienteres og ikke pleies som prinsessen på erten når man er så irrasjonell som TS.

TS: Du bør oppsøke hjelp som det ble skrevet over. Det er ikke datteren din som skal til legen. Hva trr du legen ville sagt når du ba om kreftprøver? M.t.p tidligere vond erfaring tenker jeg at du har mye å bearbeide så du ikke ender opp totalt nevrotis.

Det er et par andre tråder fra de siste par dager med lignende galskap. Tipper det er samme person.

"Hunden lukter kreft"....Ikke bra. Virkelig ikke bra...Hysterisk er pynten på kaka.

Anonymkode: b9e81...8ce

Hehe slapp av jeg har slått fra meg tanken, som du kan se om du leser mine andre svar. 

Jeg har heller ikke opprettet noen andre tråder på forumet det siste året, så du har nok feil person.

Anonymkode: 90131...def

[skruf]

Kanskje jentungen bare er av en sånn sort mennesketype som dyr tiltrekkes av, selv om hun enda er liten? Noen mennesker er bare sånn, setter seg ned også vips har de den sureste katten i familien oppi fanget som maler som den tammeste kattunge  

Rett og slett dyretekke, selv i en ung alder.