Lærer på vgs

[AnonymBruker]

Hvordan er det å være lærer på vgs? Bryr du deg om hvordan elevene dine har det, eller er du bare lærer? Tar du med deg bekymringer og arbeid hjem, eller klarer du å skille mellom jobb og fritid? 

 

Kom gjerne med andre innspill og erfaringer rundt det å være lærer på vgs! Er nysgjerrig.

Anonymkode: 13603...0f5

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym, slik at elevene mine ikke finner meg .

Det å være lærer på videregående er både det mest givende og det aller mest skremmende jeg noen sinne har gjort. Jeg storkoser meg med å bli kjent med ulike elever, og bryr meg helt klart om hvordan de har det - personlig utvikling er viktigere enn fag for meg, om jeg må velge. Det er samtidig skremmende å se hvor mye enkelte sliter i hverdagen, med prestasjonspress, hårreisende hjemmeforhold, og god gammeldags ensomhet.

Når det gjelder skillet mellom jobb og fritid, er læreryrket litt i særstilling. Man skal jobbe en del hjemme, så det visker automatisk ut en del av skillet. I tillegg er arbeidet periodebasert. I perioder er alt rolig, og i perioder jobber jeg 60-timersuker. Selv i de rolige periodene hender det at jeg blir kontaktet av elever og foresatte på ettermiddagen, noe som visker ut ting enda mer. Bekymringer må man lære å legge fra seg, selv om det ikke er lett - det er alltid mer som kan gjøres, men om man prøver å gjøre alt for alle, klarer man til slutt ikke å hjelpe noen.

Når det gjelder spesifikt dette nivået, er det viktig å være forberedt både faglig og mentalt. Det finnes elever som kan utrolig mye, og man må være oppdatert for å holde seg i forkant av dem. I tillegg må man være obs på det psykososiale, siden dette er en aldersgruppe hvor mange begynner å slite mentalt. Som lærer er man førstelinjetjeneste, og man har et ansvar for å ta vare på elevene sine - en grunn til at det er viktig at man bryr seg.

For meg personlig er det også viktig å la elevene velge om de "ser" meg sosialt eller ikke. Mange elever ønsker ikke å snakke med læreren sin om man møter hverandre på butikken, og det må man respektere. Jeg forteller alle klassene mine at jeg gjerne vil prate med dem (og mener det), men at jeg vil la det være opp til dem om de prater med meg eller ikke. De fleste hilser, noen ser bort, og en del prater lenge. Man må respektere det valget eleven tar, uten å tenke at det handler om en selv som person.

Som du ser av lengden på innlegget, brenner jeg for jobben min

Anonymkode: 33d10...115