jimango Skrevet 3. desember 2015 #1 Skrevet 3. desember 2015 Med untak av et forhold som ble over nesten med en gang det hadde begynt har jeg nå vært singel i 4 år. Før det hadde jeg en samboer i 3 år som på mange måter var et fint forhold selv om vi ikke klarte oss etterhvert.Som ufør pga psykiske problemer opplever jeg at det er vanskelig å finne seg en dame.. Det syntes ikke på meg at jeg er syk og jeg lever et veldig aktivt liv der jeg treffer folk og jobber en del som frivillig. Jeg prøver å finne arenaer der jeg kan bli kjent med damer såvel som det å opprettholde et sosialt liv. Men så fort det kommer frem at jeg sliter psykisk oppleves det som damene trekker seg unna. Jeg har vurdert å finne meg en som selv vet hvordan det er å slite psykisk, men stort sett opplever jeg at de sliter for mye for min egen del. Jeg opplever det som om jeg må finne en som selv er frisk og mer sosialt engasjert litt slik som meg. For selv om jeg er syk lever jeg et veldig aktivt liv ulikt mange som sliter selv...Når jeg snakker med andre om det å finne meg en tross i min lidelse, sier mange at de ikke bryr seg om jeg sliter psykisk og at damer generelt ikke tenker så mye på det. Dvs de sier at de heller ville hatt en snill fyr som sliter psykisk enn en fyr som det ikke går an å komme til enighet med, og som det ikke går an være nær. Men selv oppleves det som at dette å skulle innlede et forhold med en som sliter psykisk faktisk er en stor "turn off" for damer. Så det jeg ønsker å få tilbakemeldinger på er hva tenker dere om å være sammen med en som sliter psykisk? Og da tenker jeg på "normale" folk som sliter. Ikke psykopater og sosialt gale individer.. Er det håp for oss som bare ikke alltid er I like god form psykisk?Jeg er for resten en 35 år gammel mann for de som lurer på det og har slitt psykisk siden jeg var 21 år.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2015 #2 Skrevet 3. desember 2015 Du må nok fortelle litt mer om hvordan du sliter psykisk. Anonymkode: 0a95c...359 1
ajarRun Skrevet 3. desember 2015 #3 Skrevet 3. desember 2015 Hva er ditt psykiske problem? Jeg er på ingen måte et prakteksempel på psykisk helse og jeg drar fortsatt damer...
jimango Skrevet 3. desember 2015 Forfatter #4 Skrevet 3. desember 2015 Jeg har fått diagnosen paranoid schizofreni, men den er ikke særlig beskrivende om mitt liv. Jeg lever et liv ulikt de fleste med denne diagnosen.. Selv vil jeg si jeg får tankekjør innimellom som gjør at jeg faller ut av sosiale situasjoner fordi jeg ikke klarer å sortere tankene mine skikkelig.Jeg tenker nok mer enn en del andre og kan bruke lenger tid på å uttrykke meg slik jeg tenker.. Ellers er jeg usikker på hvordan jeg skal beskrive sykdommen min. Særlig fordi jeg er såpass oppegående, så lenge jeg ikke tar på meg for mye I jobb relaterte situasjoner...Vet ikke helt om dette oppklarte noe jeg dere som var interessert i å vite mer hva jeg sliter med?
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2015 #5 Skrevet 3. desember 2015 Så lenge du ikke klager over det til andre så skal det gå bra. En ting er å være åpen og snakke, men å si ''orker ikke lage mat, rydde, offf er sliten'' hele tiden er å dra andre ned med deg. Eller får skikkelige humørsvingninger.Du er vel selv enig i at det ikke heller er noe tun-on eller et mål for damer å få en ufør psykisk syk mann. Det er jo turn-off. Ofte blir uføre sammen med uføre, og har uføre venner. For de forstår. Er du åpen for å bli sammen med en ufør dame? Anonymkode: 2aa37...733
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2015 #6 Skrevet 3. desember 2015 Har datet og kunne vært i forhold med sånne psykiske vansker som du beskriver. Så lenge personen fungerer i hverdagen ellers og kan leve nogenlunde normalt liv så er det nok for meg. Er du ufør så bryr jeg meg ikke om det så lenge du har en hobby eller noe som du kan styre med slik at du ikke blir gående hjemme og ikke gjøre noe. Anonymkode: a8297...3d7
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2015 #7 Skrevet 3. desember 2015 tror ikke du skal tenke så mye på det med psykisk helse... når det kommer til dame... Du får følge en regel. det finnes flere til oss alle her ute, som aksepterer oss for den vi er.. selv har jeg mye angst, gjeld. men den jeg er som person synes hos hu som vil ha meg for den jeg er... trodde livet mitt var over med masse gjeld og psyken, men siste 5 åra, så har jeg hatt 7 damer som vil bo med meg enda de vet alt om meg. jeg kan ikke forstå hvorfor de vil. men godt og vite at håpet aldri blir borte... så aldri slutt og tro på deg selv og damene der ute... Anonymkode: 3eb2f...b8c
jimango Skrevet 3. desember 2015 Forfatter #8 Skrevet 3. desember 2015 Så lenge du ikke klager over det til andre så skal det gå bra. En ting er å være åpen og snakke, men å si ''orker ikke lage mat, rydde, offf er sliten'' hele tiden er å dra andre ned med deg. Eller får skikkelige humørsvingninger.Du er vel selv enig i at det ikke heller er noe tun-on eller et mål for damer å få en ufør psykisk syk mann. Det er jo turn-off. Ofte blir uføre sammen med uføre, og har uføre venner. For de forstår. Er du åpen for å bli sammen med en ufør dame?Anonymkode: 2aa37...733selv er jeg skeptisk til å bli sammen med en som er ufør av flere grunner.. Selv er jeg veldig oppegående å tenker at så lenge hun også er omtrent like oppegående går det bra. Men jeg tenker også på det å skulle få barn og det at min sykdom kan være arvelig.. og at det da vil være større sjanse for et friskt barn om jeg blir sammen med en som er frisk..
Gjest Skrevet 4. desember 2015 #9 Skrevet 4. desember 2015 Skjønner deg, er selv ufør og sliter psykisk... /:
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #10 Skrevet 4. desember 2015 selv er jeg skeptisk til å bli sammen med en som er ufør av flere grunner.. Selv er jeg veldig oppegående å tenker at så lenge hun også er omtrent like oppegående går det bra. Men jeg tenker også på det å skulle få barn og det at min sykdom kan være arvelig.. og at det da vil være større sjanse for et friskt barn om jeg blir sammen med en som er frisk..Såå du er ufør og skeptisk til å bli sammen med ei som er ufør, men du skjønner ikke at kvinner (som ikke er uføre selv) også er skeptiske til å bli sammen med en som er ufør? Anonymkode: 8a869...583 9
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #11 Skrevet 4. desember 2015 Med flere nære venner som sliter psykisk med forskjellige diagnoser, så vet jeg at dette er noe jeg ikke kan tenke meg nærmere enn vennskap. Jeg orker rett og slett ikke å måtte forholde meg til det til en hver tid innenfor egne vegger. Det kommer jo litt an på hva folk sliter med, men dersom det har stor innvirkning på det daglige livet, så melder jeg pass. Jeg har forsøkt å ha forhold til folk som har litt mer bagasje, og det fungerer bare ikke.I tillegg er jeg såpass "overflatisk" at jeg ønsker en partner som har jobb (evt er under utdannelse). Ikke bare pga det økonomiske, men også at som turnusarbeider vil det være ekstremt slitsomt med en som går hjemme hele tiden. Prøvd meg på det også, og det ender med bare sure miner i periodene jeg jobber, og klenging i friperiodene mine (som jeg også ønsker å bruke på venner og interesser). Det er sikkert stor forskjell fra person til person, men det er min erfaring. Anonymkode: 9d430...420 2
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #12 Skrevet 4. desember 2015 Med untak av et forhold som ble over nesten med en gang det hadde begynt har jeg nå vært singel i 4 år. Før det hadde jeg en samboer i 3 år som på mange måter var et fint forhold selv om vi ikke klarte oss etterhvert.Som ufør pga psykiske problemer opplever jeg at det er vanskelig å finne seg en dame.. Det syntes ikke på meg at jeg er syk og jeg lever et veldig aktivt liv der jeg treffer folk og jobber en del som frivillig. Jeg prøver å finne arenaer der jeg kan bli kjent med damer såvel som det å opprettholde et sosialt liv. Men så fort det kommer frem at jeg sliter psykisk oppleves det som damene trekker seg unna. Jeg har vurdert å finne meg en som selv vet hvordan det er å slite psykisk, men stort sett opplever jeg at de sliter for mye for min egen del. Jeg opplever det som om jeg må finne en som selv er frisk og mer sosialt engasjert litt slik som meg. For selv om jeg er syk lever jeg et veldig aktivt liv ulikt mange som sliter selv...Når jeg snakker med andre om det å finne meg en tross i min lidelse, sier mange at de ikke bryr seg om jeg sliter psykisk og at damer generelt ikke tenker så mye på det. Dvs de sier at de heller ville hatt en snill fyr som sliter psykisk enn en fyr som det ikke går an å komme til enighet med, og som det ikke går an være nær. Men selv oppleves det som at dette å skulle innlede et forhold med en som sliter psykisk faktisk er en stor "turn off" for damer. Så det jeg ønsker å få tilbakemeldinger på er hva tenker dere om å være sammen med en som sliter psykisk? Og da tenker jeg på "normale" folk som sliter. Ikke psykopater og sosialt gale individer.. Er det håp for oss som bare ikke alltid er I like god form psykisk?Jeg er for resten en 35 år gammel mann for de som lurer på det og har slitt psykisk siden jeg var 21 år.Kvinnfolk er enkle....trenger du å legge ut om alt du tenker oppi hodet ditt hele tiden ?De bruker det bare mot deg den dagen de går ut døra. Samt forteller til alle de kjenner om dine problemer som en forklaringpå hvorfor hun gikk til slutt.Jeg har og psykiske problemer, har altids hatt det men det er ikke ensbetydende med at man er dum i hodet og naiv. Du bør se på dine psykiske "problemer" som en styrke i seg selv. Det har sine fordeler å være slik man er. Anonymkode: 1e22e...095
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #13 Skrevet 4. desember 2015 tror ikke du skal tenke så mye på det med psykisk helse... når det kommer til dame... Du får følge en regel. det finnes flere til oss alle her ute, som aksepterer oss for den vi er.. selv har jeg mye angst, gjeld. men den jeg er som person synes hos hu som vil ha meg for den jeg er... trodde livet mitt var over med masse gjeld og psyken, men siste 5 åra, så har jeg hatt 7 damer som vil bo med meg enda de vet alt om meg. jeg kan ikke forstå hvorfor de vil. men godt og vite at håpet aldri blir borte... så aldri slutt og tro på deg selv og damene der ute... Anonymkode: 3eb2f...b8cDet trekker mer damer å ha det slik du har ...det er spenning, drama og et aldri kjedelig miljø for dem å leve i. Jeg har det motsatt, har ingen gjeld er økonomisk uavhengig og har få problemer. Det er så kjedelig for damer at det gidder de ihvertfall ikke. Etter jeg kom i den situasjonen for noen år siden så har jeg ikke hatt ei dame i det hele tatt. Konklusjon: har man ikke problemer og drama rundt seg så trekker man ikke damer. Har man for mye så går det nok mest utover en selv - men fordelen er at du drar mer damer. Anonymkode: 1e22e...095
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #14 Skrevet 4. desember 2015 Skjønner ikke helt betegnelsen "normale folk som sliter psykisk" i så stor grad at de ikke er i stand til å ta noe slags arbeid, og har blitt stemplet som ufør..da er man jo langt unna normalen, og det påvirker jo livsutfoldelsen i svært stor grad.. Anonymkode: 2aebb...5a4 5
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #15 Skrevet 4. desember 2015 mann her som alltid trekker seg vekk fra damer da de kommer for nærme pga av psyken. sliter masse med angst... å føler meg aldri bra nok. er vell pga man vet hvordan man er da man ikke slet med psyken. og tenker at man ikke skal involvere seg med noen før man er frisk igjen... men vet jo det finnes damer som aksepterer dette. men spørsmålet mitt er , hvor lenge holder de ut med en som sliter psykisk. som blir gange hemmet i en del ting i hverdagen.. feks ikke alltid kan gå på resturant, kino, besøke folk osv ... i mitt hodet så blir dere da lei, så da vil jeg ikke risikere og bli glad i noen som forlater meg.... Anonymkode: 3eb2f...b8c
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #16 Skrevet 4. desember 2015 mann her som alltid trekker seg vekk fra damer da de kommer for nærme pga av psyken. sliter masse med angst... å føler meg aldri bra nok. er vell pga man vet hvordan man er da man ikke slet med psyken. og tenker at man ikke skal involvere seg med noen før man er frisk igjen... men vet jo det finnes damer som aksepterer dette. men spørsmålet mitt er , hvor lenge holder de ut med en som sliter psykisk. som blir gange hemmet i en del ting i hverdagen.. feks ikke alltid kan gå på resturant, kino, besøke folk osv ... i mitt hodet så blir dere da lei, så da vil jeg ikke risikere og bli glad i noen som forlater meg.... Anonymkode: 3eb2f...b8cAlle som investerer emosjonelt i noen tar en risiko på å bli såret/forlatt. Jeg har stor forståelse for at man kan ha blitt satt tilbake i livet/havnet nedpå psykisk av mange ulike årsaker. Det viktigste for meg er mentaliteten personen har rundt sykdommen. At man gjør så godt man kan ut i fra forutsetningene og aktivt tar grep om eget liv og situasjon. En passiv, resignert attitude, med en bitter holdning til andre mennesker og livet generelt er mye verre enn noe diagnose i seg selv. Anonymkode: 1884e...8b1 1
Feyfeyhey Skrevet 4. desember 2015 #17 Skrevet 4. desember 2015 (endret) . Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey 2
Gjest Skrevet 4. desember 2015 #18 Skrevet 4. desember 2015 At man sliter psykisk er en ting, at man sliter psykisk så mye at man blir ufør er noe helt annet. Ville blitt for uforutsigbart for meg. Kan man planlegge hverdagen? Ferier? Eller må dagens humør taes mye hensyn til?Ingen er perfekte, man kan være grei og hyggelig uanset om man er uføre
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2015 #19 Skrevet 4. desember 2015 Ingen er perfekte, man kan være grei og hyggelig uanset om man er uføreEt forhold krever mer av folk enn at de er greie og hyggelige. Folk spør jo her trådstarter hvordan sykdommen er vanskelig, og det er jo høyst relevant. Anonymkode: ee1d2...ee6 3
Feyfeyhey Skrevet 4. desember 2015 #20 Skrevet 4. desember 2015 (endret) . Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå