Antidepressiva uten vektøkning

[EliseAngelica]

Hei :-) Jeg må begynne på antidepressiva.  Jeg vil ikke ha vektøkning. Noen erfaringer? Og kossen reagerer dere på de? Hva medisiner er uten vektøkning? Og noen som har erfaring om fluoxetin, fontex og wellbutrin? Ellers: vet dere om man ca får velge hva type man skal få? 

[Gjest Lady Mondegreen]

Wellbutrin og Efexor er kjent for å kunne gi motsatt effekt, altså vektnedgang. Det stemmer også med mine erfaringer. Behandleren din vil sannsynligvis være lydhør når det gjelder dine ønsker, og i samråd bør dere komme frem til en type medisin som er akseptabel for deg med tanke på forventede bivirkninger, effekt etc. Behandleren kan ikke tvinge deg over på en medisin du ikke ønsker å ta. 

[Gjest supernova_87]

Medisiner gir ikke i og for seg selv en vektøkning. Hvis en av bivirkningene til medisinen er økt appetitt er det dette som vil gjøre at du spiser mer og vil være det du legger på deg av. Hvis du er oppmerksom på hva du spiser og spiser det samme som før, og samme mengde, skal du ikke legge på deg. I så fall vil det være vannvekt, og ikke fett. 

[Gjest Lady Mondegreen]

Medisiner gir ikke i og for seg selv en vektøkning. Hvis en av bivirkningene til medisinen er økt appetitt er det dette som vil gjøre at du spiser mer og vil være det du legger på deg av. Hvis du er oppmerksom på hva du spiser og spiser det samme som før, og samme mengde, skal du ikke legge på deg. I så fall vil det være vannvekt, og ikke fett. 

Det kan være lettere sagt enn gjort, særlig når man i utgangspunktet trenger medisiner for noe som fører til at normalt følelses-, handlings- og reaksjonsmønster gjerne er i ulage, så jeg ville heller forsøkt en medisin som ikke gav disse bivirkningene i det hele tatt. Da gikk jeg på Remeron, som er kjent for å ha sterk appetittøkning som bivirkning, var jeg et gråtende spise- og sovemonster i en hel måned og har egentlig aldri hatt det verre. Sant å si mener jeg det er uansvarlig å gi denne type medisin til mennesker med spiseproblemer, med mindre det er som en siste utvei etter at andre medisiner har feilet.

[AnonymBruker]

Fluoxetin skal ikke gi økt apetitt som igjen kan gi vektøkning. Fluoxetin og Fontex har samme virkestoff.

Anonymkode: 1dd77...501

[AnonymBruker]

Det kan være lettere sagt enn gjort, særlig når man i utgangspunktet trenger medisiner for noe som fører til at normalt følelses-, handlings- og reaksjonsmønster gjerne er i ulage, så jeg ville heller forsøkt en medisin som ikke gav disse bivirkningene i det hele tatt. Da gikk jeg på Remeron, som er kjent for å ha sterk appetittøkning som bivirkning, var jeg et gråtende spise- og sovemonster i en hel måned og har egentlig aldri hatt det verre. Sant å si mener jeg det er uansvarlig å gi denne type medisin til mennesker med spiseproblemer, med mindre det er som en siste utvei etter at andre medisiner har feilet.

Enig i det du skriver. Det er mange (spesielt kvinner) som sliter med spiseproblemer og/eller vektangst så det å gi disse en medisin som gjør at de får ulvehunger og "raser" opp i vekt vil bare gjøre vondt verre. Det finnes flere AD medisiner som ikke skal gi økt matlyst og vektøkning og disse bør være førstevalg for de som er engstelig for vekten. Har man ikke en lege som forstår denne engstelsen, så bytt lege! Lykke til TS

Anonymkode: 1dd77...501

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd Wellbutrin av de tre du nevner. Jeg hadde ingen bivirkninger som helst, men for min del var dessverre selve virkningen også såpass liten at jeg sluttet etter hvert.

Jeg regner med at du nevner Wellbutrin nettopp fordi den ikke er knyttet til vektøkning. De fleste antidepressiva tilhører gruppen medisiner som kalles SSRI, men Wellbutrin gjør ikke det. Wellbutrin kan godt brukes alene, men nettopp fordi den fungerer annerledes enn antidepressiva flest brukes den veldig ofte i kombinasjon med en eller annen SSRI. Hvordan man reagerer på antidepressiva varierer veldig, det er derfor mange må prøve flere, så det er for all del bare å prøve Wellbutrin alene, men det er nok mange som i hvert fall trenger noe annet i tillegg.

Hvor mye du får bestemme hvilken type du får avhenger nok litt av hvor ille du har det, men du får nok bestemme litt selv. Fagfolk anbefaler det de tror er best for deg, og jo mer avhengig du er av at dette må virke, jo hardere står antagelig legen på forslaget sitt. Men dette er frivillig behandling (antar jeg), du kan bare takke nei og det er selvsagt bortkastet for legen å foreskrive medisiner du ikke kommer til å ta. Selv har jeg stort sett fått velge rekkefølgen i medisinene jeg forsøker selv.

Ellers må jeg nevne at jeg ikke har gått opp mer enn en kilo eller to med andre antidepressiva, og det var nok helt naturlige svingninger (jeg er en mann i 20-årene på rundt 75 kilo, så det var egentlig ingen endring å snakke om). Jeg har gått på alle mulige typer, ofte over ganske lang tid, og jeg har vel egentlig ikke opplevd noen vektøkning som helst som kan knyttes til dem. Når jeg først var klar over at appetitten kunne øke var det stort sett også ganske greit å ikke gi etter for den. Det er i hvert fall min erfaring, men jeg skjønner naturligvis at vi antidepressiva-kandidater kan variere enda mer på både spisevaner og generell impulskontroll (ikke vondt ment, jeg har slitt med impulskontrollen på andre områder selv) enn befolkningen forøvrig. Jeg skal ikke akkurat nekte for at en medisin som Remeron kan gi vektøkning, så godt dokumentert som det er, selv om akkurat jeg heller gikk ned enn opp mens jeg tok det.

Vektøkning i forbindelse med antidepressiva arter seg stort sett ikke sånn at "alle" går opp noen kilo. Det er heller slik at de fleste ikke går opp i vekt, men at det mindretallet som gjør det (som kan være betydelig, men det er et mindretall - f.eks. ved "verstingen" Remeron er det 17 % som rappporterer økt appetitt) til gjengjeld går opp mer. I så fall avbryter man behandlingen. Hvis du selv vet at du er i faresonen for vektproblemer, gjerne på grunn av historie med spiseforstyrrelser, da bør du gi uttrykk for dette og gjerne få behandlingskursen justert deretter. Er du tilstrekkelig bekymret vil du antagelig bare bekymre deg mer og få lite ut av behandlingen. Hvis du derimot ikke er slik, bare "har lest om vektøkning" uten å ha grunn til å tro at du er mer utsatt enn andre, da hadde jeg hoppet i det. Den mulige gevinsten er stor.

Anonymkode: 5e154...995

[EliseAngelica]

Takk for gode svar! :-)   Jeg håper legen kan ta hensyn til mine meninger. 

[Gjest supernova_87]

Det kan være lettere sagt enn gjort, særlig når man i utgangspunktet trenger medisiner for noe som fører til at normalt følelses-, handlings- og reaksjonsmønster gjerne er i ulage, så jeg ville heller forsøkt en medisin som ikke gav disse bivirkningene i det hele tatt. Da gikk jeg på Remeron, som er kjent for å ha sterk appetittøkning som bivirkning, var jeg et gråtende spise- og sovemonster i en hel måned og har egentlig aldri hatt det verre. Sant å si mener jeg det er uansvarlig å gi denne type medisin til mennesker med spiseproblemer, med mindre det er som en siste utvei etter at andre medisiner har feilet.

Ja, det er klart det er lettere sagt enn gjort, hvis ikke så hadde vel ikke så mange slitt med at de går opp i vekt når de går på diverse antidepressiva. Man er også deprimert og trøstespising er enkelt å ty til. Men det er en feiloppfatning hos noen at det er selve medisinene som gjør at du går opp i vekt. 

[Anoia]

Jeg gikk ned i vekt da jeg begynte på Zoloft.

[LilleCa]

Jeg gikk kraftig ned i vekt på Fluoxetin, ikke noe vakkert syn! Gikk opp igjen da jeg begynte på Tolvon.

[AnonymBruker]

Ja, det er klart det er lettere sagt enn gjort, hvis ikke så hadde vel ikke så mange slitt med at de går opp i vekt når de går på diverse antidepressiva. Man er også deprimert og trøstespising er enkelt å ty til. Men det er en feiloppfatning hos noen at det er selve medisinene som gjør at du går opp i vekt. 

Det synes jeg det er veldig viktig å få frem. Noen medisiner har en virkning på selve forbrenningen eller binder opp slik at vektoppgang er så godt som uunngåelig. Det er ikke tilfelle her, her er det appetitten som øker. Jeg forstår at en produsent eller Legemiddelverket hovedsakelig må se på virkningen medisinen totalt sett har på de som bruker den. Medisin sammenlignet med placebo, samme hva forklaringen på bivirkningene er. Bunnlinjen. Men for den enkelte er det en viktig forskjell på om vektøkningen er "direkte eller indirekte", for da kan de ta hensyn til om de tilhører en gruppe som er spesielt utsatt. På personnivå er det viktig å vite hva som forårsaker tendensene man ser i statistikken.

Jeg skal ikke trekke parallellen altfor langt, men se slik på det: En produsent av en medisin og Legemiddelverket må definitivt følge med hvis det viser seg at fruktbarheten reduseres hos kvinner som tar en bestemt medisin. Jeg, som er mann, trenger likevel ikke bekymre meg for det. Nå skal jeg ikke si at skillet mellom "potensielle vektøkere" er like skarpt som skillet mann/kvinne, det er det selvsagt ikke. Poenget mitt er bare at man må skille mellom uunngåelige bivirkninger og de bivirkningene hvis forekomst avhenger av subjektive forutsetninger. Jeg er ekstra sårbår for noen ting og mindre sårbar for andre. Ikke min feil, men jeg må ta hensyn til det.

Anonymkode: 5e154...995