Lykkelig = slank?

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter.

Det er kjempefint at du har det bra med vekten din!  Som alle andre her sier, vekt og lykke har ingen sammenheng

Men selv om vekt og lykke ikke har noen sammenheng, har vekt og helse det. 
Du er 15 år, og du har en BMI på over 35! 
ISO-KMI indikerer at dette er alvorlig fedme, og dermed svært helseskadelig.
 

Jeg vet at helse ikke er det du som tenåring er mest opptatt av, men det er lettere for de å gripe fatt i dette nå, mens du er ung og har alle forutsetninger for å lettere få en sunn kropp. 
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, dette er noe du må snakke med helsesøster eller foreldrene dine om.

 

Ta godt vare på kroppen din.  Du skal ha den resten av livet ditt!

Anonymkode: b650b...60a

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange overvektige forsøker å trøste seg selv med at de er fornøyde og lykkelige, bare for unngå eller utsette det å gjøre noe med vekten sin. Det blir noe å gjemme seg bak. Jeg gjorde også det en gang. Da jeg var overvektig, hadde jeg en tendens til å si til meg selv, at jeg trivdes med meg selv. Noe jeg egentlig ikke gjorde. Jeg hatet egentlig å se slik ut, og aldri kunne finne klær som satt fint. Men det var vanskelig å ta tak i det sånn uten videre. Det er jo ikke lett å endre innarbeidede mønstre. Men til slutt måtte jeg bare gjøre noe, fordi jeg ble rammet av livsstilssykdommer og slikt. Formen var elendig, og jeg orket ingen ting.

Måtte bare innse at noe måtte gjøres, for jeg hatet egentlig å se slik ut. Jeg klarte etterhvert å gå ned mange kg, og har  nå fått et mye lettere liv på alle måter. Jeg kan kjøpe meg de klærne jeg ønsker meg og synes er fine, og ikke bare kjøpe store telt. Jeg har det bedre både fysisk og psykisk, og spretter rundt som aldri før. Livet er mye enklere. 

Men lykke, hva er nå det? Jeg går ikke rundt og er lykkelig hele tiden. Jeg har fremdeles dager der ting går tyngre. Men generelt, så er jeg mer tilfreds enn før. 

Så min konklusjon er, at jeg ikke tror på overvektige som sier de er fornøyd med seg selv og kroppen sin.

Anonymkode: c1756...8c7

[AnonymBruker]

Jeg er 176 og har veid 150 kg. Jeg hatet det og vekten var en stor del av hva som gjorde meg mindre lykkelig. Nå er jeg 85 kg så fortsatt ikke tynn men jeg er MYE mer lykkelig. Ingen mål om å vere tynnest mulig men å føles meg bra,  og det gjør jeg nå. Vil helst ned 10 kg til da:) vekt og lykke er ikke det samme,  men å ha en mer aktiv og sunn livstid trives jeg best med!

Anonymkode: 177a7...c23

[AnonymBruker]

Nei man må absolutt ikke være slank for å være lykkelig. Har man familie og venner som er glad i en så kan man være veldig lykkelig. Men tenker man på overfladiske ting så tror jeg mange føler seg lykkeligere når de er slanke. Klær passer fint, man slipper slite med å finne kjole når man skal noe. Man får lettere sex? Og sex blir man jo glad av. Man føler seg kanskje også mere vell og slipper bruke negativ energi på at man ikke føler seg "fin nok"

 

nå sier jeg ikke at alle som ikke er slange føler det sånn og jeg sier heller ikke at det er sånn alle føler det. Men jeg har selv hatt litt ekstra og da følte jeg det sånn jeg beskrev over. 

Anonymkode: f34d5...b2a

[Gjest Trollkarlen]

Det er akkurat sånne holdninger som er grunnen til at jeg startet tråden... Du mener at det ikke er greit å litt mer enn snittet, og da mener du automatisk at personen det gjelder ikke kan være fornøyd og lykkelig! 

Fordi du mener at det er feil... Hva er det med folk som tror at sin egen oppfatning av ting er det eneste rette, og at det gjelder for alle andre?

Selvom du ikke hadde likt å ha noen kilo ekstra, så finnes det faktisk oss som trives med det, og aksepterer og er stolte av kroppen, selvom man er litt større! Det finnes faktisk mennesker som synes stort er flott, selvom du ikke syns det!

 

Du fortsetter å beskrive nærmere 30kg overvekt som "noen kilo" og "litt større". Hvis noen spør meg om å hente noen kyllingfileter til en middag for 2 og jeg kom med 30 stykker, er det "noen" kyllingfileter?
Du prøver å få 30kg til å ikke høres så mye ut, det er tydelig at vekten er noe du tenker negativt på. Derfor kan jeg ikke tro deg. Jeg nekter deg ikke, men jeg kan ikke tro deg.

Her kom fordommene ganske raskt til syne. Direkte feil ? Hvem er du som kan fortelle at noen andres kropp eller vekt er "direkte feil" ? Du vet ingen ting om trådstarter. Du utelukker også feks at man kan være i god fysisk og psykisk form med "noen kilo for mye". Når du skriver at ts er 30 kg overvektig anerkjenner du automatisk en standard. Basere du utsagnet ditt på bmi så anerkjenner du denne metoden. Vi vet i dag at bmi kun er veiledende og slår ut feil i mange tilfeller. 

Du setter mennesker i bås, kun basert på vekt og høyde. 

Jeg har ikke sagt at kroppen er direkte feil. Jeg har sagt at det er direkte feil å kalle 30kg overvekt for "noen kilo eller "litt ekstra". Fettprosent er standarden jeg anerkjenner og med mindre TS er en usannsynlig heftig kroppsbygger så er hun nærmere 30kg overvektig. Hvis jeg har bommet med 10kg, så ok da er hun 20kg overvektig. 20kg er fremdeles mer enn "noen". Som er poenget mitt. Jeg kan ikke tro TS når hun pynter på realiteten.

[Teethgrinding]

Lykke er subjektivt. For min del ville jeg blitt deprimert dersom jeg var tjukk fordi da kunne jeg ikke klart alle sportene jeg gjør. Kroppen min er min bolig. Følgelig gjør jeg det meste jeg kan for å holde den ren og i topp stand. Jeg fyller den ikke med fett, røyk, alkohol, dop, eller lar den kun sitte i stoler og sofaer. Jeg nyter å holde den veltrent og kvikk i responsen. 

Jeg fatter ikke hvordan noen orker å være feite. Det virker utrolig slitsomt.

[Cata]

"Slank" er ikke ensbetydende med lykke nei, det kommer an på person og omstendigheter.

Når det er sagt så føler jeg meg mer tilfreds med noenlunde slank kropp enn  jeg gjorde da jeg var overvektig, rett og slett fordi kroppen er i bedre form, jeg klarer mer fysisk og jeg føler jeg ser bedre ut. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har det definitivt bedre som slank. Har aldri vært overvektig, men har vært lubben.

Det er flere ting som spiller inn. For det første at jeg føler meg mer attraktiv - jeg kan kle meg som jeg vil, det er gøy å prøve undertøy og bikini og kle meg opp. 

Det andre er jo at kroppen er et resultat av en viss livsstil. Jevnlig trening, nok søvn, ingen overspising, masse grønnsaker, null sukker. Disse tingene i seg selv har effekt på humøret. 

Det bryr meg fint lite hvordan folk lever, men jeg klarer ikke helt å tro på de som snakker om hvor lykkelige de er med noen kilo ekstra men MÅ ha noe usunt for å "kose seg". Er man lykkelig trenger man ikke fylle på med sukker fredag og lørdag kveld for å føle seg bedre. 

Anonymkode: a8b5f...a8e

[AnonymBruker]

Må man være slank for å være lykkelig og fornøyd? 

Eller er det lov å være fornøyd og lykkelig selvom man har noen kilo ekstra? Jeg føler at det er lite aksept for kraftige mennesker, og at det er forventet at man skal være misfornøyd og ulykkelig dersom man er kraftig!

Selv har jeg alltid hatt noen kilo ekstra, men det har aldri plaget meg, og jeg har aldri følt at jeg trenger å skamme meg over kroppen min! Jeg er 158cm og ca 90kg, og er rett og slett lykkelig, fornøyd og stolt av kroppen min! Også er jeg så heldig at jeg har en kjæreste som elsker at jeg har noen kilo ekstra, og som er stolt av meg! Han sier at han ikke hadde hatt noe imot om jeg la på meg litt mer, og det er jo deilig å vite! Har ingen planer om å prøve å gå opp i vekt, men stresser ikke for å unngå det heller! 

 

Du besvarer ditt eget spørsmål i innlegget ditt. Åpenbart må en ikke være slank for å være lykkelig siden du føler deg lykkelig. Det er nok med at en person føler det annerledes for at din teori motbevises, noe du klarte fint selv  

Anonymkode: 855bf...06f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på at du er så lykkelig med den kroppen du har nå. Rett og slett fordi du beskriver 90kg, 158cm høy som "noen kilo ekstra". Det er direkte feil. Nærmere 30kg overvektig er ikke "noen kilo".
Men nei, å være overvektig nekter deg ikke lykke og det å være slank garanterer ikke lykke.

Enig med deg. Mellom 30 - 40 kg overvekt er virkelig ikke "noen kg ekstra". Jeg hadde følt meg forferdelig. Men heldigvis er folk forskjellige Det å trives med vekta er viktig! 

Anonymkode: c5a22...b02

[Gjest Coolaid]

Du fortsetter å beskrive nærmere 30kg overvekt som "noen kilo" og "litt større". Hvis noen spør meg om å hente noen kyllingfileter til en middag for 2 og jeg kom med 30 stykker, er det "noen" kyllingfileter?Du prøver å få 30kg til å ikke høres så mye ut, det er tydelig at vekten er noe du tenker negativt på. Derfor kan jeg ikke tro deg. Jeg nekter deg ikke, men jeg kan ikke tro deg.

Jeg har ikke sagt at kroppen er direkte feil. Jeg har sagt at det er direkte feil å kalle 30kg overvekt for "noen kilo eller "litt ekstra". Fettprosent er standarden jeg anerkjenner og med mindre TS er en usannsynlig heftig kroppsbygger så er hun nærmere 30kg overvektig. Hvis jeg har bommet med 10kg, så ok da er hun 20kg overvektig. 20kg er fremdeles mer enn "noen". Som er poenget mitt. Jeg kan ikke tro TS når hun pynter på realiteten.

Da har du oppklart det. Mitt poeng er at man kan ikke fortelle andre at deres kropp eller vekt er feil. Feil i forhold til hva ? Metoden BMI ble omtalt første gang i july, 1972, i et medisinsk tidsskrift. 

Ts har det bra med seg selv, hun virker som en oppegående og reflektert jente. Dersom hun får helseplager av vekten sin senere er hun sikkert like oppegående og reflektert og finner en løsning på det. 

[AnonymBruker]

Ts har det bra med seg selv, hun virker som en oppegående og reflektert jente. Dersom hun får helseplager av vekten sin senere er hun sikkert like oppegående og reflektert og finner en løsning på det. 

Oi-oi-oi!  Hensikten med å leve et sunt liv, som ikke er synonymt med å være tynn, er å forebygge helseplager forårsaket av overvekt.
Forebygging er som kjent mye lettere enn behandling!
 

Her er det snakk om en 15-åring, og selv om du mener hun virker reflektert og oppegående, er hun like fullt en tenåring.
En tenårings hjerne er ikke fullt utviklet, og har redusert evne til å reflektere over konsekvenser.  Tenåringer er mer inpulsive enn logiske, og rask nytelse er oftere viktigere for dem, enn å se fremover.
Med tanke på dette, behøver hun et langt bedre råd enn "gjør som du vil, konsekvensene kan du takle senere". 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b650b...60a

[AnonymBruker]

Jeg har gått mye ned i vekt to ganger. En gang etter å ha lagt på meg etter en ulykke (ble sengeliggende over en periode) og en gang etter to tette svangerskap. 

Begge gangene har jeg blitt mye lykkeligere etter å ha gått ned i vekt. Jeg har følt meg friskere, har kunnet kjøpe meg klær lett, har følt meg velstelt og fresh, har hatt mer selvtillit og overskudd.

Jeg har selv vært oppe i 90 kg, men jeg er 175 cm, så det utgjør ikke fult så mye for meg som for deg. Likevel gjorde den vekten virkelig et negativt utslag på livskvaliteten min. Det var mange aktiviteter/treningsformer jeg ikke var i stand til å gjennomføre. Og jeg husker med gru en "bli kjent samlign" jeg var på i en ny jobb, hvor jeg var den eneste som ikke klarte å gjennomføre hinderløypen vi skulle gjøre sammen. Vi ble bundet sammen i tau og skulle hjelpe hverandre, men resultatet var at alle skjønte at jeg måtte knyttes løs. Ekstremt flaut, og en veldig dårlig start med nye kolleger. 

Nå er jeg 73 kg. Fremdeles ikke direkte tynn, men frisk og sterk. Og kan kjøpe meg klær på H&M

Så jo, jeg mener det å være overvektig (og særliig sykelig overvektig som du er) er et stort hinder for å være og forbli lykkelig.

Bare tenkt framover også. Vil du ha en kjæreste/samboer/partner i livet? Du har mye bedre utvalg og større sjanse til å finne en bra partner om du er normalvektig. Vil du ha barn? Sykelig overvekt er både et hinder for å bli gravid, og et stort risikomoment i svangerskapet. Vil du holde deg frisk og leve lenge? Vil du dra på turer? Både fottur, skitur,sykkeltur osv gjør m eg lykkelig. Og så er jeg glad i å reise på ferie. Å ta fly er riskabelt om man er svært overvektig mhp blodpropp. Og man tiltrekker seg mye negativ oppmerksomhet. Jeg var på ferie i Vietnam da jeg var på mitt tyngste, og det var mange som pekte og fniste. 

Anonymkode: de4c2...878

[Sølvrosen]

Jeg vil ikke si at det for meg er slik at jeg er mer lykkelig om jeg er slank, men at det å være ulykkelig og det å gå opp i vekt har en sammenheng.

Når jeg ikke har det bra har jeg en tendens til å spise mye, spesielt sukker, fett og sjokolade, og også tilbringe mer tid stillesittende. Det å være stillesittende har også en negativ effekt på humøret mitt. Å sitte i sofaen og overspise sukker, fett og sjokolade fører til overvekt. Fordi jeg vet at årsaken til overvekten er at jeg propper meg selv med dritt vil det fortsette å bryte meg ned.

Løsningen blir derfor å være mer aktiv og spise sunnere og mindre, fordi dette vil bedre humøret. Dette fører til mer slankhet. Å jobbe med bakenforliggende årsaker vil også gjøre humøret bedre, noe som fører til mer aktivitet og sunnere kosthold, og dermed enda mer slankhet.

Derfor blir det for enkelt å si at en slank kropp fører til lykke. Mer riktig blir det å si at ulykke fører til overvekt og prossessen mot lykke fører til en slankere kropp.