AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #1 Skrevet 26. november 2015 Dette synes jeg er urettferdig. Jeg har ingen pappa som bryr seg. Han stakk da jeg var 6 år. Stakk med dama som han var utro med mamma mot til Mexico. Hun var derfra. Var borte i 11 år uten kontakt. Kom tilbake da jeg var 17 og ville ha en ny sjanse. Han fikk ny sjanse, men var ikke helt det store. Han holdt ikke løfter, ringte aldri, fikk nytt barn med ny dame da jeg var 18 og brydde seg kun om sønnen og dama. Det toppet seg da han ikke kom i barnedåpen til sønnen min da jeg var 20. Da fikk jeg nok. Det er kjipt, men ikke så mye å gjøre. Sliter med smerter i ledd og muskler. Noen ganger er det så vondt at jeg ikke klarer å gå eller noe. Jeg er 60% uføre. Det er bra jeg har en mann som stiller opp og hjelper til. Sykdommen har blitt litt verre med årene. Har gode og dårlige dager. Mest dårlige. Kommer aldri til å bli frisk og må leve med dette driften resten av livet. Hva synes du er urettferdig? Anonymkode: 42193...988 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #2 Skrevet 26. november 2015 Jeg synes det er jævlig kjipt å sitte igjen med C-PTSD og DID etter gjentatte seksuelle overgrep i barndommen.Ellers forsøker jeg å holde fast i hverdagen som i hvert fall ikke er psykisk vond Anonymkode: 367e1...0c7 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #3 Skrevet 26. november 2015 Ingenting lengre. Anonymkode: 678a4...aae
Macro Skrevet 26. november 2015 #4 Skrevet 26. november 2015 Ingenting egentlig. Føler jeg er ganske heldig.
King in the North Skrevet 26. november 2015 #5 Skrevet 26. november 2015 Jeg har det egentlig for godt til å syntes noe er urettferdig. Om noe, så syntes jeg det er urettferdig at jeg var en idiot og en døgenikt i 22 år før jeg våknet, og fremdeles går jeg rundt i halvsøvne. Men det handler mer om meg selv, og min disiplin enn noe annet. Sø urettferdig er det ikke, det føles bare sånn. 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #6 Skrevet 26. november 2015 @at jeg må ta legemidler jeg ikke vil ha. Anonymkode: ae305...79b 1
Perelandra Skrevet 26. november 2015 #7 Skrevet 26. november 2015 Jeg synes egentlig det er ganske urettferdig at kjæresten min skulle dø så tidlig. Men det hjelper jo ikke å sture over over det som har skjedd. Livet må gå videre, og jeg prøver å være takknemlig for den tida vi fikk ha sammen. 7
Macro Skrevet 26. november 2015 #8 Skrevet 26. november 2015 Jeg synes egentlig det er ganske urettferdig at kjæresten min skulle dø så tidlig. Men det hjelper jo ikke å sture over over det som har skjedd. Livet må gå videre, og jeg prøver å være takknemlig for den tida vi fikk ha sammen. 2
AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #9 Skrevet 26. november 2015 At jeg har diabetes jente(19) Anonymkode: 60a3f...763 1
ajarRun Skrevet 26. november 2015 #10 Skrevet 26. november 2015 At anklene mine blir såre hvis jeg løper mer enn 22 kilometer. :/ 1
AnonymBruker Skrevet 26. november 2015 #11 Skrevet 26. november 2015 Jeg synes egentlig det er ganske urettferdig at kjæresten min skulle dø så tidlig. Men det hjelper jo ikke å sture over over det som har skjedd. Livet må gå videre, og jeg prøver å være takknemlig for den tida vi fikk ha sammen.Føler virkelig med deg, må være helt grusomt. Klarer ikke å tro at du klarer å gå videre, etter dødsfallet jeg opplevde klarte jeg ikke gå videre. Den personen som betydde mest for meg i verden og som jeg ønsket å dele livet mitt med døde så altfor ung. Jeg ble aldri den samme personen og har ikke hatt noe liv siden da. Jeg tenker på personen hver dag. Anonymkode: ae305...79b 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #12 Skrevet 27. november 2015 At pappaen min tok selvmord det året jeg fylte 12 år. Å vokse opp uten pappa har vært ubeskrivelig tøft. Anonymkode: ca32c...3df 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #13 Skrevet 27. november 2015 - at pappa døde da jeg var fem- at jeg er kun 155 cm Anonymkode: 92283...bb9 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #15 Skrevet 27. november 2015 At jeg ble kronisk syk med smerter 24/7, blir nok uførtrygdet og må leve som fattig resten av livet. Anonymkode: cbf65...bc2 1
prt90 Skrevet 27. november 2015 #16 Skrevet 27. november 2015 At jeg tjener mer på en dag enn det store deler av menneskene på jorda tjener på ett år 8
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #17 Skrevet 27. november 2015 Jeg synes at det er urettferdig at jeg har kommet mere eller mindre skadefri og uten psykiske mèn fra en virkelig brutal oppvekst når folk som opplever en liten brøkdel er ødelagt for livet. Anonymkode: c7065...acc 1
Gjest Rose11 Skrevet 27. november 2015 #18 Skrevet 27. november 2015 At jeg aldri finner meg kjæreste og venninner får kjæreste uten å måtte jobbe for det. Plutselig står drømmemannen der liksom. Jeg er verken stygg eller kresen, men å finne seg kjæreste er tøft. Det er mye som må klaffe. Jeg er på dater (ikke så mange) og det blir ofte med den ene daten. Begynner å bli en smule desperat nå.
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #19 Skrevet 27. november 2015 Kronisk sykdom som ødelegger livet mitt. Omsorgssvikt, misbruk. Familie som aldri har brydd seg.. opplevd mye dritt og urettferdighet. Anonymkode: 16b84...eca
AnonymBruker Skrevet 27. november 2015 #20 Skrevet 27. november 2015 jobber og står på, men får aldri fast jobb Anonymkode: 2f159...ba4 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå