Som Cata's dager går......

[Gjest gjest1]

Jeg ser du sliter veldig med bruddet med Mannen. Det jeg imidlertid bet meg merke i når jeg oppdaterte meg litt i historien din nå, er det du sier om din rolle i forholdet deres. Du levde forholdet på hans premisser! Dette er ikke bra, Cata, og i lengden tror jeg ikke du vil trives med det.

Selv om det føles fryktelig for deg og du savner ham fryktelig, så tror jeg kanskje du skal legge ham bak deg allikevel, og se fremover - ett eller annet sted der ute tror jeg garantert at det finnes noen som vil la deg leve på dine egne premisser.

Du sier også noe om at du gjerne vil beholde vennskapet, men samtidig lyser det veldig sterkt at det ikke er vennskap du er ute etter.

Tenk deg godt om nå - vær realistisk og tenk over hvordan han har behandlet deg, og hva din rolle har vært i det hele - tror du det er noen mulighet for at dette vil endre seg dersom dere blir sammen igjen? Det er ikke trolig. Man lager seg gjerne sin egen rolle i alle de forskjellige situasjonene man må igjennom, og har man først laget seg en rolle som den som ofrer noe i et forhold, så tror jeg ikke man lett kommer ut av det igjen... Og synes du egentlig han har behandlet deg med respekt? Virker det som om han har noen respekt for deg?

Ikke for å være slem Cata - jeg vet at et brudd er vondt, men på sikt tror jeg at livet ditt vil være bedre uten mannen.

Som et eksempel kan jeg nevne min egen mann. jeg savner ham sinnsykt innimellom, fordi vi kunne le av de samme tingene, og hadde samme humor. Sexen var bra også, og han var far til ungene mine. Jeg savner ham som en gal, men samtidig vet jeg at et liv sammen med ham ikke ville gjort meg lykkelig. Jeghadde gode opplevelser med ham, men også veldig vonde opplevelser.. og sånn kan man ikke ha det.

Håper ferien din blir fin - og at du får bearbeidet savnet ditt selv om det kan ta lang tid.

[Bettie]

Riktig god tur, Cata

[Bettie]

Håper du har en fin tur.

[Gjest gjest1]

NÅ? Oppdateringer snart? Er jo spent på referatet!

[Luise]

:-D Hei hei Cata, nå kjører B-B fantastisk, ja faktisk betre enn hon har gjort før, så hon er nog bange for å bli solgt, men det blir hon under alle omstændikheter nå da hon kjører perfekt. :-D

[Cata]

Heisann alle sammen. Nå er jeg på nett igjen- om enn tregt, via modem. Joda, så langt har ferien vært bra. Ikke topp, men bra.

Og til dere som venter på oppdatering - joda, jeg møtte mannen og spiste middag med ham. Det begynte katastrofalt da han spurte hvordan jeg hadde det. Vips - der forsvant matlysten. Så fikk jeg de sedvanlige formaningene om at "jeg kunne jo ikke basere hele livet mitt på ham". Nei, det vet jeg jo, og det ville jeg under normale omstendigheter ikke gjøre heller. Det ble bare så galt i vår siden vi hadde så lite tid til rådighet og enda verre nå når det er "krise" på alle fronter.

Det var den katastrofale delen.

Så ble det bedre. Vi begynte å snakke, virkelig snakke. Det var vel antakelig det vi skulle gjort i vår, men ingen av oss torde på grunn av alt stresset rundt oss. Først fikk vi på plass noen grenser for hvor langt vi skal kunne gå nå når vi er på "vennskaps-stadiet". (Ingen overnatting er en selvfølge, men jeg føler behov for å vite hvor andre grenser går også.) Vi ble enige om ganske løse grenser - gå tur, på kino, drikke kaffe sammen er OK. Kort sagt: ganske mye er OK.

Så snakket vi litt om hvordan våren hadde vært, og endelig snakket han også. Hittil er det bare jeg som har spekulert. Jeg hadde rett i ganske mye av det jeg antok angående skole og stress og kollisjon med tid til både unger og meg. Men han var faktisk blitt mer stressa av ungene enn av meg. Jeg trodde det var meg som var det største stressmomentet. Det forbauset meg litt. Så vår opplevelse av våren var ganske lik. Det ble for mye press på helgene siden vi hadde så lite tid ellers. Så vi landet på "ganske enig med hverandre".

Og etter den oppklaringen så er jeg stadig mer sikker på at han fremdeles har følelser for meg.

Ser at du, Mysan, uttrykker en del skepsis med tanke på hans respekt for meg og at jeg har vært i forholdet på hans premisser. Og det er helt riktig. Det har jeg vært. Det har vært en del grunner til at jeg ikke har kunnet "stå på krava" i alle henseende i det forholdet. Det er grunner som jeg har valgt å ikke si så mye om her og som verken han eller jeg har kunnet gjøre noe med. En del av disse tingene er nå i ferd med å forandre seg av "naturlige årsaker" så og si. Men jeg er selvsagt enig med deg i at et samliv ikke bare kan være på den ene partens premisser i lengden. Det går ikke.

Og selvsagt er det ikke vennskap jeg er ute etter i det lange løp. Det har jeg gjort klart flere ganger, både her og vis a vis ham. Men siden jeg ser at vi ikke kan fortsette det forholdet vi hadde, -nettopp fordi det ble en skjevfordeling der, så resonnerer jeg som så at vi må prøve å re-etablere vennskapet og så se om vi på sikt får utviklet et nytt og sunnere forhold derfra. (Siden det har vært et sterkt element av vennskap i bunnen av vårt forhold hele tiden, og siden jeg også har lest i en "førstehjelp for parforholdet"-bok at dette kan være en farbar vei å gå, så er det den jeg satser på. Han er forøvrig enig med meg i at vi ikke bør forsøke å gå tilbake til den type forhold vi hadde.

Jeg har selvsagt ingen garanti for at dette fører fram, men siden dette åpenbart er "mannen i mitt liv" så er jeg villig til å forsøke mye for å få oss tilbake i et nytt og bedre forhold. Og, tro meg, Mysan, jeg er ikke panikkslagen ved tanken på å ikke være i et forhold. Jeg har vært alene store deler av livet og foretrekker det framfor å dele livet mitt med "Mr. Hvemsomhelst". Men selv om denne mannen "min" (dvs. for øyeblikket ikke min, da) har sine feil og mangler, så er han mannen for meg. Jeg kunne sikkert funnet noen som var bedre for meg enn ham, men svært få som jeg i samme grad ønsker å dele gleder og sorger med. Og siden jeg er av den typen som kjemper til siste slutt så akter jeg å kjempe for "oss" en stund til før jeg gir meg.

Foreløpig nærmer vi oss hverandre, så jeg er forsiktig optimist selv om jeg har mine tunge stunder ennå.

[Gjest lillelou]

Høres ut som om dere har hatt en bra oppryddnings-samtale! Krysser fingre for at dere finner ut av det, om det nå enn må ta litt tid.

Håper du har hatt en finfin ferie!

Her planlegges det,ja .Foreløbig litt intenst,men det dabber sikkert av etter hvert...vi skal jo bare ha et bittelite bryllup også, så det er måte på hvor mye jeg skal styre-men koselig,det er det .

*gjør meg klar for dypdykk i paljettverden....det er mye grusomt å se*

Ha en fiiiin kveld! :pippi:

[Cata]

Ja, lillelou, jeg begynner så smått å få et håp om at tingene kan ordne seg på sikt. Det er så deilig når vi begynner å snakke igjen, og at vi nokså enige om hvordan ting har vært. Da er det et bedre utgangspunkt hvis (når?) vi kommer så langt at det skal prøves på nytt.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om nå. Akkurat i det jeg hadde trykket "send" så kom jeg jo på at jeg ikke har nevnt et ord om resten av ferien....så langt.

Jeg har vært på SPA!!!!!

To gamle venninner og jeg møttes på SPA i helga og ni-koste oss. Kom på lørdag og kastet oss umiddelbart i bassenget så og si. Boblebad, dampbad, massasjesenger (massasje av vannstråler) og svømming. Nyyyyydelig. Og masse skravling. Mitt eks-forhold fikk sin del av tida, men de andre kom også til ordet og vi fikk skravlet og ledd en god del av hyggeligere ting også. Søndag hadde jeg full kroppsbehandling med peeling (nå er jeg virkelig nyskrubbet..), oljeinnpakning og aromaterapimassasje. Gjett om det fikk fart på stresset, da. I tillegg fikk vi gått en ganske lang tur og spist god mat og kost oss.

Skikkelig moro, for vi bor på forskjellige steder i landet så det er ikke hvert år vi treffes akkurat.

Akkurat nå er jeg på besøk hos foreldrene mine. OK foreløpig, men jeg kjenner meg så godt at jeg vet jeg nok kommer til å bli stressa om et par dager. Så da skal jeg stikke en tur til familiens feriehus sånn at jeg får meg en pause i all familiehyggen. Er ikke så greit når man er vant til å bo alene....

I morgen skal jeg ut å gå kveldstur med en venninne (har ikke så mange av dem på denne kanten av landet, men et par stykker er her da). Lurer forresten på om jeg skal rusle en liten tur alene i kveld også jeg?

[Gjest gjest1]

Faderullan, så sprek du er da! (Reservemor kunne ikke gå tur i dag likevel, så du får bare si ifra om du vil ha en turpartner. )

Og SPA, da. Jeg har en drøm om å dra på det jeg også. Som de snille ungdommene vi var, så kjøpte vi spa-gavekort til læreren vår til jul. Gjett om hun ble glad! Med fire unger, 100% lærerstilling og mann å passe på, så var nok det midt i blinken. Min idé... eleven fra himmelen, hæ?

Høres ut som middagen med "mannen" gikk bedre enn forventet. jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg. Følelser er kinkig. Du kan jo ikke bare slutte å være glad i han sånn uten videre. Men det er fint dere fikk ordnet opp i saker og ting, pratet om bekymringer og satt noen grenser. Synes du var flink jeg, Cata!

Håper resten av kvelden blir god!

[Gjest lillelou]

Åååååå....jeg også vil på spa....*drømme*

[Gjest ¤Escada¤]

Heisann... :rosasmil:

Hørtes ut som om den middagen gikk ganske bra då... håper d går bedre nå..

Spa.... oi oi... hørtes jo kjempe digg ut då!

[Cata]

Takk for alle gode ønsker... Jo flere som krysser fingrene jo bedre. Så langt har forsåvidt plan for "gjenerobring" av mann funket, synes jeg. Han har fått ganske bra med "tenkero" og dermed er han på gli. Men det må mer tid til. Så det blir nok en måned eller tre før neste trinn. Håper etterhvert han skal savne "oss" såpass mye at han manner seg opp til en prat eller tre med den datteren som utløste hele krisen. I mellomtiden får vi holde oss strikt til "vennskaps-opplegget". For jeg blir stadig sikrere på at det ikke egentlig er meg han vil bli kvitt. Kroppsspråk lyver sjelden, og han har vondt for å holde fingrene vekk når vi møtes. Og jeg har jammen gitt ham anledninger nok til å be meg dra et visst sted. Han til og med ringte eks-svigermor og sa at jeg kom til å stikke innom en snartur da jeg la ut på tur.....

I dag har jeg brukt penger!!!!

Sveisen begynte å bli litt grå og trist, så den lokale frisøren fikk seg en jobb med "stuss og strip". I følge min mor ble jeg 5 år yngre etterpå. Måtte rett og slett opp med favorittleppestiften da jeg ruslet ned i byen i dag. Ny dongeribukse ble det også. Har krympet en størrelse siden sist jeg kjøpte bukse. Men det var litt av et strev å finne en modell som satt pent over baken. Huffameg...et par bukser jeg prøvde fikk baken til å henge langt ned på knærne. Ikke pent, nei! Men jeg fant omsider en jeg likte. Den var altfor lang i beina, men de kunne heldigvis legge den opp for meg - mot et lite pristillegg, naturligvis. Typisk meg å finne en modell med standardisert beinlengde.

[Gjest lillelou]

Grattis med ny frisyre og shopping! Deilig og velfortjent

[Gjest gjest1]

Hei Cata - fint at det kanskje ordner seg og på en litt mer "rettferdig" måte da.

Må ikke la ham ta fra deg selvrespekten vet du, for uten den blir du lite verd. Tro meg, der har jeg lært et par ting opp igjennom årene

Lykke til med gjenerobring av mannen - håper det går veien!

[Cata]

Takk, Mysan, -nei selvrespekten får han ikke ta. Den sitter for godt fast i denne kroppen. Faktisk er det litt på grunn av at den er OK jeg satser på "gjenerobring". Jeg har nemlig ikke anlegg for å være "dørmatte", men enda mindre anlegg for å gi opp. Det er klart det må være noenlunde balanse i et forhold - og det er først nå vi kan ha en sjanse til å få det. Men det vil ta tid.

[Gjest lillelou]

Her kommer en slikkelig sløv slappis innom for å ønske god helg!

Okei at jeg sitter og sløver litt i dagboka di (også)?

Jeg har noen plommer med meg.Lyst på?

*holder plommeskåla fram og smiler søtt*

[Cata]

*host, host.....giiiisp*

Allergisk mot plommer skjønner du, men de så så gode ut at jeg tok en liten bit likevel.

[Gjest lillelou]

Åååånei!!! Her kommer jeg ,nesten som den onde stemora i Snøhvit og frister deg med ting du ikke tåler.I feel baaaad

Noe annet du vil ha i stedet?

*holder fram en skål med godt assortert godis*

[Bettie]

Hei Cata

Så fint at møtet mellom dere gikk greit. Kommunikasjon er vanskelig, så det var godt at dere fikk snakket skikkelig sammen. Du er jammen sterk, Cata.

Spa - det er nesten et drømmeord, det. Jeg synes det er kjempedeilig med aroma-masasje. Slapper så godt av.

Kos deg videre på ferieturen, Cata.

[Cata]

Skulle gjerne vært rødtopp, Swan, men det er jeg dessverre ikke. Er nok mer "kommunefarget", selv om jeg akkurat nå er delvis blondine (lyse striper). Takk, lillelou, godisen ser veldig god ut, men jeg kjemper fortsatt med kiloene - blir stadig smalere, tror jeg. Nå er det slik at det nesten er moro å passere helfigurspeil.....

Fra og med i morgen blir det et par dagers "data-taushet" på meg igjen. Skal ut på landet og besøke slekt og gidder ikke ta med PC. Hadde mini-kontakt med mannen i går på SMS. Har planer om en liten "svenske-tur", og siden han røyker (fysj) så spurte jeg om jeg skulle ta med kvoten tilbake. Han takket pent nei, så det får bli med det. Nå skal han få "tenkero" igjen til jeg passerer studiested på hjemvei. Blir "svensketur" på meg likevel, da. Det er andre ting enn tobakk man kan handle - dessuten gjør jeg det mest for turens skyld. Blir litt lei av å sitte inne i foreldreheimen når det blir for mange dager. Blir greit med en liten pause i familiehyggen.

Ja, Bettie, Spa kan absolutt anbefales. Det var kjempedeilig. Jeg skal nok gjenta det en gang. Skal vi ta et "Trappekamerattreff" på Rondane en gang i fremtiden Akkurat nå føler jeg meg ikke sterk. Har hatt en skikkelig sippe-dag, der det eneste jeg ønsker er å ha en helg med mannen. Ganske fælt. Men her er det bare å være tilbakeholden og kameratslig til krampa tar meg - selv om jeg innimellom minner ham på min eksistens. Mitt neste framstøt på kommunikasjonsfronten blir å spørre ham om hvor lang pause vi egentlig skal ha. Sist jeg ymtet om det så visste han ikke og jeg var ikke tøff nok til å presse. Men vi kan jo ikke gå sånn helt uavklart i det uendelige. Selv ser jeg for meg at et halvt års tid kan være fornuftig. Han har mye rydding å foreta i "toppetasjen" og det har forsåvidt jeg også. En annen sak er om han rydder. Så et vel så viktig spørsmål er kanskje hva han bruker pausen til? Hvis han da i det hele tatt har tenkt å bruke den til noe eller om han bare påberoper seg pause for å slippe "mas". Må nok spørre, neste gang vi kommer inn på alvorlige emner. Men som sagt....resten av ferien min får "pausefiskene" råde.