Som Cata's dager går......

[Gjest Queenblue]

Hei Cata

Har lest meg igjennom boka di, og har lyst å gi deg en

[Luise]

Ønsker bare jeg kunne gjøre noe for deg, vennen mi

[Mora di]

Hei Cata!

Har lest meg igjennom hele dagboka di, og det er nok mer enn bare en god klem du trenger.

Men jeg blir litt hengende ved den første helgen han ble hos eksen. Er du helt sikker på at han er ferdig der? De har jo noen år bak seg, og sin historie, og det er ikke alle som klarer å bli ferdig.

Huff, ikke veldig oppmuntrene ord dette, men jeg vet av erfaring at det finns en del feige menn der ute, som tar omveier, og ikke er helt ærlige når de forsvinner.

Men, ferie trenger du ihvertfall, og turen til Island misunner jeg deg. Og du virker som en oppegående dame, som er flink til å "lese" kroppens signaler.

Dette greier du!

Kommer til å fortsette å følge med i boka di, og er faktisk veldig spent på hvordan fortsettelsen blir.

Sender deg ihvertfall en kjempekos, og håper at mangel på søvn, og stress på jobben, ikke brenner deg helt ut.

Ha en flott uke!

[Cata]

Mannfolk! I dag gav ex beskjed om at middagsavtale når jeg drar på ferie er kansellert. Han hadde fri fredag så han kom til å dra rett hjem fra studiestedet på torsdag. Jeg kikket måpende på telefonen....brudd på avtale, nå igjen. Men han kommer seg jo. Nå gav han i allfall beskjed.

Så bestemte jeg meg for å slå i bordet og ringte ham opp og fortalte ham i en saklig tone at jeg hadde faktisk regnet med den avtalen og hadde bestilt hotellrom for å overnatte i studiebyen hans. Og at jeg hadde sett fram til den avtalen siden vi inngikk den, så om han vennligst kunne tenke på saken en gang til? Han gav seg uten kamp. Så middag blir det. Vi snakket faktisk hyggelig sammen etter at vi hadde kommet til enighet - tror det ble nesten 10 minutter om løst og fast. Så sa jeg at jeg måtte hoppe i dusjen for jeg skulle ut i kveld. "Å, har du besøk på jobben?" lurte han på. "Nei", sa jeg og lot være å utdype spørsmålet mer. Hørte et litt spakt og forvirret "Å nei" i andre enden. Han har vært vant til at jeg forteller ham hvor jeg skal, men jeg så ingen grunn til å gjøre det denne gangen.

Forøvrig var avtalen med psykologen, men det aktet jeg ikke å minne ham på. Hvis han ikke lurer, så trengte jeg ikke fortelle ham det, og hvis han lurer så har han bare godt av det.

Etterpå kom jeg på at vi kunne spise middagen på et sted som ligger ca. midtveis mellom studiebyen og "hjemme", det er jo ingen lov som sier at vi måtte spise i byen "hans". Så jeg foreslo det. Da kommer han seg på hjemvei litt før, og jeg får mat litt tidligere. Jeg kan bare melde fra til hotellet at jeg kommer litt senere. Lurt?

Møtet med psykologen var forresten greit nok. Hun lyttet til hele historien og så begynte hun å stille meg noen utdypende spørsmål om mine egne beveggrunner i dette forholdet. Kan bli ganske interessant. Foreløpig har hun ikke stilt noen spørsmål som ikke jeg selv har tenkt på, men det kommer nok flere. Ser for meg at det kan bli en del tøffe dypdykk i meg selv. Men det har jeg sikkert bare godt av!

[Bettie]

Hei Cata

Så flink du har vært i dag. Du sto på ditt og godtok ikke avslaget, og du uttypet ikke hvor du skulle. Meget godt gjort!

Det ER tøft å gå til dypdykk i seg selv, men det er verd det. Selv om man av og til føler at man ikke kommer noen vei, lærer man mye om seg selv, og det er en god lærdom. Dessuten er sjansen til stede for at man klarer å endre seg, ut fra den kunnskapen man får. Det er i hvert fall min erfaring.

Du kan virkelig være stolt av deg selv.

[Gjest lillelou]

Stor klem til deg, Cata

[Cata]

Nå går jeg i kloster!!!!!

Blir så lei av slekt, venner og ikke minst kolleger som spør om det går bedre nå. Jeg vet det er godt ment og at jeg er et utakknemlig beist, men jeg blir lei av spørsmålene likevel. For jeg kan ikke med hånden på hjertet si "ja", like lite som jeg kan si "nei". Det ene øyeblikket er livet nesten normalt og så er det "fryktelig fælt" igjen. Og så får jeg rett og slett dårlig samvittighet når jeg ikke kan svare "ja". Føler at jeg aller helst burde stenge meg inne og ikke se en levende sjel. (Forsåvidt ingen døde sjeler heller ) Men det er vel ikke helt bra det heller.

Gruer meg som besatt til ferie med bekymrede foreldre. Hvis noen kan si meg hvordan jeg skal klare en drøy uke med skuespill, så syng ut.....? Håper imidlertid at resten av ferien blir bedre. Vennene jeg skal møte stiller ikke fullt så store krav til skuespillerkunst, tror jeg. Og sammen med vennene så skal jeg tross alt gjøre litt, mens med foreldrene så blir det mest å sitte og "trøkke".

Har hatt den store klesvaskedagen i dag. Må ha noe rent tøy å legge i kofferten når jeg skal pakke så nå er tørkestativet smekkfullt. Så får jeg ta selve pakkingen i morgen. Blir vel å se forvirret på kofferten og lide valgets kvaler, antar jeg. Har ikke lyst til å pakke ned "hele klesskapet", men samtidig skal jeg ha klær for både kalde og varme dager, samt tur og byliv. Går alt det der i en koffert tro?

[Gjest lillelou]

[Gjest lillelou]

ps;ikke gå i kloster.Jeg har vært på besøk i ett en gang,i Tromsø, og det virket dødsens kjedelig og generelt forferdelig.Og så møtte jeg en gang en eldgammel nonne i Haugesund som hadde tre lange skjegghår under haka.Dette til skrekk og advarsel.... :blunke1:

[Gjest gjest1]

Uffda... Sender deg en

Å spille skuespill er ikke noe særlig. Tapper en totalt for energi og krefter.

Og forresten, sånn by the way, så fant jeg en link til den Aetat-hendelsen som var for litt sida du vei Den ligger i dagboka mi nå.

:grine2:

[Cata]

Jeg har fire skjegghår under haka, lillelou. Må av og til fram med pinsetten. *hulk* Jeg er visst skapt til klosterlivet.... Men det er kanskje andre ting der som ikke passer heeeelt på meg.

[Cata]

*stikker inn og kikker på Hopes Aetat-historie*

Auuuu, latterkrampe.

[Gjest lillelou]

Jeg har fire skjegghår under haka, lillelou. Må av og til fram med pinsetten. *hulk* Jeg er visst skapt til klosterlivet.... Men det er kanskje andre ting der som ikke passer heeeelt på meg. 

←

NEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII! Du er ikke ment for klostertilværelsen,nei! Dessuten driver de med masse ufne ting i kloster,det er jeg sikker på. Spiser heslig mat og har det kaldt på rommene,og hvem vet egentlig hva nonner driver med?Styr unna!!!

*dette er dagen da jeg disser nonner....*

[Cata]

Jajaja, mine damer, nå vinker jeg farvel, saler hesten og rir inn i solnedgangen...

Strålende bilde, ikke sant? I praksis betyr det at jeg pakker bilen og stikker av sted på ferie så nå blir det nok en heller ujevn oppdatering i dagboka. Skal ta med min lille bærbare, men internettoppkoplingen i foreldreheimen er ikke eksisterende så jeg må se om jeg får vakt til live modemoppkoplingen jeg hadde før jeg fikk bredbånd. Men får jeg hektet meg på så kommer det nok ett og annet livstegn.

Har sånn delvis pakket kofferten, så jeg er sikker på å ha rene truser og t-skjorter. Men jeg må vel til pers og pakke en bag med litt røffere klær også. Må ha noe som egner seg til gå turer i ikke-så-altfor-pent-vær. Har fått en påminnelse om det i dag, siden første høststormen har meldt seg. (OK, egentlig er det ikke storm, men det blåser og regner.) Jo, regnjakken skal så avgjort få være med på tur.

Men jeg må ta noe litt penere i morgen da. Er mer enn bare litt spent på om mannen kommer til å ta kontakt for å avtale tid og sted for middagen. Jeg skal i hvertfall drøye'n i det lengste før jeg spør. Kommer ikke til å gi lyd fra meg før jeg er i byen der vi skal spise, så får vi se. Men hvis stoltheten min har litt flaks (har vært dårlig med det så langt) så klarer jeg å hale det ut så lenge at han må gi lyd fra seg. Skal i hvertfall se noenlunde anstendig ut når vi møtes. Har krympet ganske mange kilo siden han gjorde det slutt (unnskyld, tok pause.... ) så det blir ikke noe "takras" han skal spise sammen med, for å si det slik. Er spent på om vi kommer til å holde en hyggelig tone hele middagen. Har ikke tenkt å ta opp noe konflikttema denne gangen. Det får i tilfelle vente til over ferien. Han skal få huske en blid og hyggelig Cata - i den grad tankene hans streifer meg, selvsagt.

Har også store planer om ikke å la høre fra meg i løpet av ferien. Det blir tøft, men jeg håper jeg klarer det. Kryss fingrene for meg.

[Bettie]

Det er ikke ok å spille skuespill, selv om det er for å slippe unna mas og urolige blikk. Jeg blir i hvert fall sliten av det. Samtidig blir jeg sliten av mas også. Ofte, nar jeg ikke har det særlig bra, og folk spør meg hvordan jeg har det, så svarer jeg bare at "jo - det går". Og så prater jeg om noe annet. Men foreldre - den er vrien.

Jeg håper at du får en riktig fin tur, men mange hyggelige opplevelser.

Og du - jeg liker strategien din.

[Cata]

Takk Bettie, jeg er "stjernestrateg"....

Bare så synd mine strategier ikke alltid virker....-men hvis de noensinne skulle virke så håper jeg det blir denne høsten/vinteren. Mine omgivelser dømmer meg nemlig nord og ned siden jeg har valgt å ikke avskrive mannen riktig enda. Kunne vært moro å vise dem at det nytter å ikke gi opp. På den annen side...det kan jo hende jeg er på viddene uten å se det selv. Det er et visdomsord som sier noe slikt som: Vær forsiktig med hva du ber om, -du kan risikere å få det. Håper ikke det blir min skjebne.

[Bettie]

Vel - hvis du er på viddene, er du på dine egne vidder, så folk kan mene akkurat det de vil. Det er vel sånn at du følger det kompasset som viser riktig retning for deg, så får du heller bytte kompasset hvis du selv finner ut at det er det du vil.

[Gjest lillelou]

Jeg fikk noen riktig lekre bilder på netthinnen nå,av deg på din edle ganger,med laptop'en på ryggen. Jeg spanderer på deg en lækker ridekjole i fløyel i beste 1880-tallsstil,også (hvilken farge vil du ha?).

Håper du får en kjempefin ferie, med mange fine opplevelser og gode minner å ta med videre utover høsten!

[Gjest gjest1]

Håper du hygger deg på ferietur, selv om skuespill er ganske slitsomt i lengden. Og gjett om jeg gleder meg til referatet fra den middagen!

[Cata]

Ja, Bettie, det er mine vidder jeg er ute på. Ganske ofte har jeg lyktes med å gå egne veier så det kan være jeg lykkes nå også. (Støtter meg dessuten til selvhjelpsbok av typen "få forholdet på fote igjen". )

Takk, lillelou, jeg tror ridekjolen må bli blå, jeg. Kongeblå! Det er en farge jeg alltid har følt meg vel i.

Yess, Hope, det kommer nok et lite referat fra den middagen - hvis jeg husker det når jeg en gang får koplet opp PC'n igjen... Men først må jo gubben og jeg bli enige om tid og sted og jeg har foreløpig ikke hørt noe.....