Som Cata's dager går......

[Cata]

Kan noen vennligst få klokka til å gå litt fortere?Akkurat nå? Jeg vil legge meg.... Ting har vært helt på styr på jobb de siste to dagene så jeg er helt utslitt. Hadde en del avspasering til gode så jeg stakk av ved lunch-tid. Da hadde vi fått orden på det verste rotet så jeg orka ikke mer. Over helga kommer omtrent hele avdelinga til å være på tur så vi blir bare to som skal "holde fortet". Vil prøve å opparbeide meg litt overskudd før det. Men det skal vel holde hardt.

Jaja, i ettermiddag har jeg meldt meg ut. Begge telefonene er slått av. Både mobil og fasttelefon. Skal dukke opp til overflaten igjen i morgen.

Jotakk, Swan, jeg føler meg bedre. Tristheten er der ennå. Men nå er det mer "normal" tristhet hvis jeg kan kalle det det. Jeg holder ikke lenger på å drukne i den. Det hjalp å snakke. Jeg har fått ryddet opp i en del av usikkerheten, men samtidig har en del nye spørsmål piplet opp. Men det er sånne spørsmål som jeg bare får svar på ettersom tiden går.

Etter praten med mannen på onsdag så føler jeg at han er kommet mye nærmere i forhold til hvordan det var da krisen var på topp for en del uker siden. Da var det veldig "slutt", nå bruker han ordet "pause" vis à vis omgivelsene. Det gjør det enklere - og vanskeligere. Jeg tror han er i en tenkefase og at ting kan gå seg til med tiden. En del av de ytre omstendighetene er i ferd med å forandre seg rundt ham. Men jeg vet også at jeg må passe på så jeg ikke skaper meg store falske forhåpninger. Likevel har jeg et håp og det vet han. Vi var så 100% ærlige som det er mulig å bli. Så jeg sa at jeg kom til å håpe på at vi skal bli pensjonister sammen, men ikke sånn at jeg klynger meg til håpet. Jeg vil heller ikke jobbe hysterisk for å fjerne det samme håpet. Jeg regner som så at enten ordner det seg mellom oss etterhvert, eller så dør håpet av alderdomssvakhet. Begge deler er forsåvidt OK. Uansett ser jeg ikke for meg at noe som helst faller på plass før det minst er gått et år. Det er greit nok, jeg har tiden for meg. Jeg skal ikke noen steder, og på grunn av "de forandrede ytre omstendighetene" så tror jeg kanskje jeg har det vel så bra som singel akkurat nå som jeg det jeg ville hatt i et "helgeforhold" med ham. Så realistisk er jeg tross alt. Men savnet etter det som var, når vi hadde det som best vil være der lenge ennå. Trøsten er at pga. skolegangen hans og en del andre ting så ville det uansett ikke blitt slik framover.

Nei, livet er spennende greier, dere.....

Jeg tror rett og slett at vi fikk snakket så mye og så rolig at han fikk en del å tenke på han også. Han tok med seg arket med de spørsmålsstillingene jeg hadde gått og grublet på. Det hadde jeg egentlig ikke trodd. Jeg er ferdig med dem og trodde han også ville legge dem bak seg. Bokstavelig talt. Mye roet seg for meg da vi ble enige om å beholde vennskapet. Som jeg har sagt før er det den delen som har bekymret meg mest. Gode venner vokser ikke på trær. (Synes imidlertid han kunne spart seg å kysse meg farvel da han gikk, en god klem hadde holdt lenge..... Gav ham streng beskjed om at "er det dette gode venner gjør"? )

Håper han holder "pizza-avtalen" vår. Da skal vi droppe seriøs "forhold-prat" og spise og ha det hyggelig håper jeg.

Men jeg merker at jeg er fysisk og psykisk utslitt etter disse tøffe ukene, så det skal ikke mye motgang til på jobben før jeg knekker sammen. Derfor har disse 2 dagene vært litt tøffe. Jeg regner imidlertid med at en god del av den biten ordner seg når jeg har vært på ferie og forhåpentlig fått hvile ut. Særlig hvis akupunktøren får fikset på nattesøvnen også. For den er fremdeles for dårlig. Men etter "praten" så har jeg sovet bedre, om enn ikke særlig mye lenger. Så jeg tror det også bedrer seg litt. Men jeg måtte vel omtrent bli Tornerose en måned for å få hentet inn igjen det jeg har tapt.

Hmmm, jeg har et hav av feriedager som jeg ikke har tatt ennå. Tror jeg skal bevilge meg en fridag eller to når resten av avdelinga er tilbake på torsdag. :klø:

[Cata]

Laaaaang lørdag. Liker ikke den dagen lenger. Det er jo lørdagskveldene eks og jeg har hatt som "vår" kveld i ett og et halvt år. Må definitivt jobbe for å venne meg til single lørdager igjen.

Har stort sett sittet med nesa i ei bok - og vekslet litt med PC innimellom. Ja, også telefonen da. Ble ringt opp av passe bekymret venn, som hadde registrert at jeg ikke svarte på mail (forglemmelse) og ikke SMS (slo jo av alle telefoner i går). Stakkar....han fikk hele historien i hodet. Men for en gangs skyld var det en som ikke forventet at jeg skulle være frisk og rask et par måneder etter bruddet, og han regnet med at jeg kom til å få en delvis fæl ferie siden eks var med og besøkte barndomshjemmet mitt i fjor. Helt riktig - det er vel slik det kommer til å bli. Godt at noen skjønner at det ikke bare er å "gå videre" sånn helt uten videre.

Håper på regnværsdag i morgen sånn at jeg kan komme meg ut og gå en tur. Er litt i minus på frisk luft, men orker ikke sol og glade mennesker. (Er av typen som er "sommer-deprimert" selv når jeg er på mitt beste. Liker høst og vinter myyyyye bedre.)

[Bettie]

Hmpf - det er vel ikke å forvente at du skal sprudle over og være i toppform nå? Du må jo få tid til å fordøye det som har skjedd. Hvis noen forventer en strålende, sprudlende Cata nå, burde de tenke seg litt om. Ikke sånn å forstå at du henger med hodet hele tiden - men en slik runde som du har vært gjennom nå - den sitter litt i.

Håper søndagen ble som du ønsket - med mulighet for tur.

[Cata]

Rolig søndag. Sofaen, en bok....nei 2 bøker....og meg. Altfor fint vær til at jeg orket tenke på tur. Er trøtt som ei strømpe, til tross for at jeg faktisk sov en del i natt. Uten pillehjelp! Mistenker at jeg kommer til å bli stuptrøtt nå hvis jeg faktisk begynner å sove litt. Da innhenter vel søvnmangelen meg.

Kan ikke si det har vært en god søndag, men det har heller ikke vært kjempevond. Mer død. Har hatt et par korte grineanfall, men de har gått over etter noen minutter. Føler meg litt "død" innvendig. Har liksom ikke overskudd til noe.

Intet livtegn fra mannen. Venter det ikke heller. Selv på sitt beste har ikke han vært god til å ta kontakt først. Skal gi lyd fra meg over helga en gang. Blir spennende å se om han svarer. Men det tror jeg han gjør.

[Gjest lillelou]

Hei,Cata!

Jeg har ikke vært særlig hyppig her inne i det siste, og UTROLIG lite flink til å stikke innom dagbøker eller svare i min egen dagbok , men nå tenkte jeg jeg skulle stikke innom og si hei i dat minste. Det later til at du er inne i en ganske tøff tid, stakkars, håper ting blir bedre snart. Det er ikke alltid ordene mine strekker helt til, men her skal du ihvertfall få en stoooor klem

[Cata]

Drittdag!!! Fullt sirkus på jobb. Hvorfor går alt galt når "alle andre" er vekk? Grrrrrrrrr! Har ikke kapasitet til å takle sånt nå. Det ble en tårevåt formiddag. Men jeg taklet problemene og fikk orden på det meste av rotet. En rapport gjenstår, så det blir muligens ingen blid sjef i morgen. Men så har vi jammen hatt uvanlig mange problemer siste uke også, så litt forsinkelse på akkurat den får tåles.

Mot slutten av dagen stakk BHT-dama innom. (Hele gjengen er visst bekymret for meg.) Da jeg hadde fortalt om samtalen på onsdag (ikke de mest personlige tingene da) og hun hadde hørt om de "forandrede ytre omstendighetene" jeg har nevnt et par ganger, så slo hun kontant fast at det er noe som er helt galt i familieforholdene rundt mannen . Jeg er så enig, så enig. Har av og til lurt på om det er meg det er noe galt med, men får innimellom bekreftelser på at de tingene jeg stiller spørsmålstegn ved der i gården faktisk er en smule uvanlig i de fleste familiekonstellasjoner. Godt jeg ikke er helt på jordet.

Fortsetter med en dag av gangen prinsippet og driver og avtaler treffetidspunkter med vennene jeg skal møte når jeg drar avsted på ferie. Kun 2 uker igjen, nå.

PS:Takk for trøsteklem, lillelou

[Bettie]

Godt du har nedtelling til ferie.

Huff sånne stressdager på jobber er ikke noe morsomt.

Jeg tror at BHT-damen har rett i sin antagelse av mannens familierelasjoner. Du er nok ikke på jordet. Jeg synes du er god til å analysere situasjonen, jeg.

[Cata]

Jah!!! Endelig en dag der jeg har klart å være rimelig effektiv på jobben. Og ingen tårer. Ååååååååååååååååååååå så flink jeg er. Dessuten har jeg mobilisert nok energi til å vaske trappa (min uke) og jammen fikk ikke badeværelset seg en skikkelig skrubb også da jeg først var i gang. (Joda, bad før trapp!)

Som "belønning" fikk jeg en liten MSN prat med mannen (han var logget på da jeg slo på). Helt nøytrale emner, men grei tone. Og middagsavtalen før ferien står foreløpig ved lag (neida, neida, jeg spurte ikke, kan dere skjønne.)

Har også begynt å sondere terrenget for å finne noe fornuftig å gjøre med noen av de feriedagene jeg ikke får tatt på bilturen. Har en idé, men må sjekke litt værforhold på reisemålet først. Og så får vi se hva lommeboka sier når ferie nr. 1 er unnagjort.

[Bettie]

Flink husmor. Både bad og trapp vasket.

Godt at du har hatt en grei dag i dag. Du trenger det.

Lurt om du finner på noe de siste feriedagene også. Håper lommeboka sier at ferie 2 er grei.

[Cata]

Enten er jeg blitt fryktelig sprø, eller så er jeg blitt fryktelig lur....Vet ikke helt hva. Her bekjempes kjærlighetssorg med alle midler. Nå har jeg bestilt flybillett til Island i oktober. Helt feil tidspunkt, men de har jo varme kilder som jeg kan tine meg opp i. Fant billige billetter på nett.

Nå må jeg bare få skaffet meg husvære også. Men jeg har venner der som kan hjelpe meg å finne et. (Kunne fått bodd hos dem også, men de har litt liten plass så jeg måtte i så fall ligge på stua. Litt dumt når det blir flere netter i strekk.) Det må jo være mulig å oppdrive ett eneste lite hotellrom til en langhelg i Reykjavik på den tiden av året. Ellers får jeg legge meg under en lavastein.....

Jo, her gjør man det meste for å bekjempe kjærlighetssorg.

Jeg har lenge tenkt på å ta en tur dit, men hadde liksom ikke lyst til å dra alene. Ville helst hatt mannen med, men det gikk ikke, så da ble det stadig satt på venteliste. Ville heller tilbringe helgene med ham. Men siden det ikke er aktuelt lenger så får jeg utnytte singeltilværelsen. Godt jeg har brukbar økonomi. Selv med billigbillett så er Island et dyrt land.

[Bettie]

Ååååå - Island. Det høres spennende ut. Håper du slipper å ligge under en lavastein, da, for det kan bli vel hardt.

Island er et dyrt land, men jeg har hørt så mange som har vært der si at det er en opplevelse verd å ta med seg,

[Gjest lillelou]

Island er et spennede land!

helluu,forresten !

Ikke fordi jeg har vært der,for det har jeg ikke, men det jeg har hørt virker fascinerende.Og så er det visst bra shopping der (sa shopoholikeren...), og shopping er av og til finfin terapi.Blir sikkert godt å komme seg bort fra det tunge og triste en tur, og treffe venner og gjøre morsomme ting. Det er så fint lite man kan si som gir virkelig mening når man skal trøste noen som har opplevd et brudd, men det kommer til å bli bra, det er helt sikkert.Det tar tid, men det går bra. Her skal du få en x 100 som du kan ta og bruke av når du føler for det.

:pippi:

[Bettie]

Hei Cata

Hatt en grei dag?

[Cata]

Ny stressdag. Det ante meg da jeg ble oppringt ang. trøbbel på jobb i går kveld. Denne dagen kom ikke til å bli bra. Det ble den heller ikke. "Alle andre" vekk atter en gang og jeg sto igjen med problemene. Tror jeg fant løsningen ca. 45 minutter på "gå hjem", men da var også alle krefter oppbrukt.

Etter det har jeg hatt et akutt anfall av "savne mannen". Det var nå vi skulle hatt en koselig helg sammen. Jeg skulle hatt middagen klar til han kom fra studiebyen og så skulle vi slappet av sammen med TV etterpå. I morgen skulle vi vasket hus og ryddet. *drømme* For bare 2 måneder siden var det slik planene var.

I stedet sitter jeg her alene.

[Gjest gjest1]

Får ikke sagt eller gjort noe fra eller til, men jeg kan jo alltid sende en og håpe på at den blir godt mottatt.

[Luise]

Ha en rigtig god helg

:smilejente:

[Cata]

Har atter en dag holdt meg innendørs med en bok og KG. Nei, Swan, jeg får ikke gjort noe koselig sammen med venninner - fordi jeg ikke har noen. Dvs. jeg har venninner, men bare en her i byen og henne kan jeg ikke overbelaste. Vennene mine ellers er spredt over hele landet. Skal besøke en god del av dem i ferien, men jeg skulle gjerne hatt noen i nærmiljøet også.

Sånn blir det når man er på evig flyttefot pga. jobb og når man i tillegg jobber i et ganske mannsdominert miljø på et forholdsvis lite sted så er mulighetene for å få venner ganske små.

Hadde akkurat begynt å få noen venner gjennom eks'en, men da forholdet røk så røk jo de bekjentskapene også. De er tross alt mer hans venner enn mine.

Så her sitter jeg da. Passe patetisk dame, men samtidig klarer jeg ikke kaste meg inn i en endeløs rekke av aktiviteter som jeg ikke har interesse av bare for å bli kjent med folk. Da blir alt bare helt galt. Har grublet på problemstillingen siden jeg flyttet hit (og det er noen år siden) og enda ikke kommet til noen løsning. Jeg kan ikke synge i kor - for jeg har en elendig sangstemme. Orker ikke drive med orientering for jeg kan ikke fordra friluftsliv. Trimme gjør jeg, men de damene jeg treffer på trimsenteret blir ikke venner, selv om vi prater og har det hyggelig på treningen. Jeg har rett og slett manøvrert meg selv inn i en sosial bakevje og har ikke den fjerneste idé om hvordan jeg skal komme ut av den. Kan ikke engang flytte, for jeg har et yrke som ikke er så lett "flyttbart".

Ikke rart jeg trenger psykologhjelp.

[Bettie]

Hei Cata

Det er ikke lett å etablere seg på e nytt sted - sånn sosialt. Som en som har vært mye på flyttefot vet jeg det. Og det kan være vanskelig å få innpass i etablerte miljø. Det er mulig, men det krever en god del, da - noe du vet.

Det blir godt for deg å få ferie snart, og få mulighet til å treffe gamle venner.

[Cata]

Nok en tvilsom dag. Kun tårer fra morgen til kveld. Jeg begynner å bli alvorlig lei av dette her. Prøver å grave litt i hva jeg egentlig føler og kom i dag fram til at det nå er rent uforfalsket savn. Livet ville selvsagt vært noe lettere om jeg hadde hatt en entusiastisk vennekrets, men det er ikke hovedproblemet. Savnet er problemet. Jeg savner mannen. Så enkelt er det. Jeg savner å snakke med ham, le med ham, gjøre ting sammen med ham, sitte og se TV sammen med ham - hele rekka av hverdagsting, men først og fremst er det det å kunne prate med ham jeg savner.

Det gjør meg ikke så mye å være alene. Jeg ønsker meg slett ikke en mann, kun mannen. Kan jeg ikke være sammen med ham, så føler jeg ikke noe behov for å være sammen med noen annen. Det å gå ut med venner blir nesten like galt. De få gangene jeg har prøvd å gjøre noe med venninner (en fastboende + en tilreisende) så har det vært greit nok. Vi har hatt det hyggelig på venninnebasis. Snakket og ledd og spist og shoppet. Gjort helt greie "jente-ting".

Men det er ikke det samme som å være sammen med ham. Og det gjør meg så rasende. For det er så lite mening i å sitte med et slikt håpløst savn. Jaja, til uka møter jeg ham når vi skal spise middag sammen. Håper jeg klarer å "leve" på det møtet de drøye to ukene ferien varer. Får jo adspredelse i og med at jeg skal møte andre venner også da.

Men jeg blir rett og slett sur på meg selv. Jaja, i morgen blir det første time med psykologen. Blir spennende det. Frykter at jeg bare får en ny skyllebøtte med: ta deg sammen, lev ditt eget liv, gjør ting på egenhånd og få deg en hobby. Det er visst standardrådene. Men jeg har jo for søren gjort det der - unntatt hobbyen altså. Jeg mistet jo aldri mitt eget liv selv om jeg var i et forhold, så lenge vi bare var sammen i helgene. Jeg hadde faktisk 4-5 andre dager å gjøre mine ting på.

Forresten begynner hodet mitt å spille meg puss. Etter en behandling hos akupunktør så har jeg faktisk forbedret søvnmønsteret. Våkner fremdeles grytidlig, men sovner igjen. Var og ble stukket i på torsdag og de siste 3 nettene har jeg drømt. Om mannen. Tror det at jeg får sove gjør at underbevisstheten min nå har satt i gang med å bearbeide saker og ting på egen hånd. Ganske merkelig å drømme om ham såpass mange netter på rad, så jeg kan ikke finne noen bedre forklaring. Hjernen er sikkert så full av ham at det trengs en generalopprydning der oppe. Skjer det igjen i natt, så er jeg sikker. Da har nålene (eller nattesøvnen) satt i gang noe i systemet.

På pluss-siden:Har fått bekreftet hotellrom på Island, så jeg slipper å sove under en lavastein.

[Bettie]

Det er vel ikke så merkelig at du føler savn. Dere var jo sammen en god stund, og du hadde muligheten til det du savner - samtalene, latteren og alt det andre.

Hvis psykologen kommer med "gode" råd, vil jeg synes vedkommende ikke gjør jobben sin riktig. En psykolog skal jo hjelpe deg med å finne svarene selv. Håper du treffer på en du føler du er på linje med. Lykke til i morgen.

Fint at du slipper å bo under en lavastein på Island.