Som Cata's dager går......

[Cata]

Ingen flere feiloppringninger - eller "telefonterrorister". Så da satser jeg på at det var en feil, -og at mannen som ringte var litt dopa eller noe slikt. Kommer likevel til å slå av telefon om natta en stund framover.

Har hatt en ganske grei dag. Den startet fælt, men så tok jeg en tur bort på bedriftshelsetjenesten på jobb. Det er ferietid så de hadde faktisk tid til å snakke med meg der. Og de har jo taushetsplikt. Så jeg la fram historien om "mannen og meg" og den jeg snakket med kunne fortelle meg at såvidt h*n kunne forstå så hadde jeg taklet tingene på best mulig måte. Og at jeg måtte gi mannen tid, mye tid sånn at han ikke lenger er under sånt press. Er så heldig at de kjenner ham litt fra før, så de vet hva slags person jeg snakker om. Det er litt deilig å få bekreftelse på at jeg ikke er helt sprø og bare driver og konstruerer opp problemstillinger. De forsto til og med at jeg ikke hadde lyst til å "gi ham opp" sånn helt uten videre, siden reaksjonen hans tyder på at han har reagert som følge av en veldig presset situasjon. Det gir meg litt mer pågangsmot nå i ventetiden.

Blir sikkert flere nedturer, men som sagt gjør det godt å få høre fra flere fagfolk at jeg ikke er helt på jordet i min måte å takle dette på.

Og jeg holder fremdeles stand vis à vis mobilen.

[Bettie]

Så godt at du fikk noen "proffer" å snakke med. Du er da ikke på jordet som ønsker en avklaring på hva som har skjedd og hvorfor det har blitt som det har. Synes du burde kunne kreve det.

Hvor lenge skal dere ha denne karantenen?

Æsj - slike opprigninger er ekle. Det var sikkert en feiloppringing, men ekkelt likevel. Skulle det skje flere ganger har telefonselskapene en mulighet til å spore opp hvem som ringer.

Jeg synes du er kjempestandhaftig, Cata.

[Cata]

Hvor lenge skal dere ha denne karantenen?

←

Tja, si det...? Vi har jo ikke akkurat satt noen dato, men jeg ser jo for meg at det er naturlig (som om noe i dette her kan kalles "naturlig"???) å prøve å løsne litt på det hele sånn rundt min ferie. Skal ha ferie i slutten av august, jeg. Liker å dra når alle andre kommer tilbake .

Da er han ferdig med sommerkurset han går og "alle barna" er tilbake på skolebenken - på forskjellige kanter. Da regner jeg med at stresset begynner å avta litt og at alt er blitt mer stabilt. Med litt flaks så har jeg hatt en time eller to hos psykolog også til da. Når den tid kommer, håper jeg vi kan snakkes uten at panikken griper ham. Derfor vil jeg heller ikke "kreve" noen svar ennå.

Hva angår ubehagelige telefoner fra ukjente menn, så håper jeg jeg slipper å ty til oppsporing. Ble bare litt sjokkert, for det minnet meg om en oppringning jeg hadde for mange år siden. Da var det en som ringte midt på natta, og som lot til å vite alt om meg....hvor jeg kom fra i landet, at jeg nettopp hadde flyttet osv. Det var kjempeskummelt. Han truet meg ikke på noen måte, men at noen jeg ikke kjente skulle vite så mye om meg var ingen god følelse. Heldigvis ble det en engangshendelse. Jeg avtalte med en kamerat at jeg skulle sette telefonen min over til ham om kvelden sånn at det i tilfelle ble en mannsstemme som svarte. Såvidt jeg husker fikk min kamerat en oppringning der ingen sa noe da han tok telefonen. Vet jo ikke om det var en normal feiloppringning eller noe annet. Men hos meg ble det i allfall stille etter det.

Så jeg er litt forutinntatt. Men jeg fikk da i allfall noe nytt å tenke på i ettermiddag.

[Cata]

Helt tyst fra mannen. Har sendt ukens "god helg" melding og sagt at jeg vil bli veldig glad for et lite "god helg" pip i retur sånn at jeg vet det står bra til. Får vente og se om det kommer noe i retur i løpet av dagen. Hvis ikke, blir det ikke flere meldinger fra meg før neste fredag.

Men en godt voksen mann burde kunne være såpass romslig synes jeg. Hvis han ikke har følelser for meg lenger så burde det ikke gjøre ham noe å svare såpass, og har han følelser for meg så burde han unne meg en tilbakemelding.

[Cata]

Taktikk funket. "God helg" kom i retur fra mannen, med en liten statusrapport fra studiesituasjonen. Er lettet, for da vet jeg at han ikke har brutt all kontakt uten å la meg få vite det. Så nå er det tilbake til "karantene"-tilstand fram til neste helg. Nå kan jeg ikke stresse mer med det på en stund.

[Bettie]

Der fikk du i hvert fall et lite livstegn.

Det gjorde nok godt.

Har du noen planer for helgen?

Ønsker deg uansett en god fredagskveld.

[Cata]

Livstegn gjorde godt ja, selv om det var litt påtvungent. Stakkars mann Men i krig og kjærlighet osv. Planene for helga er blitt litt endret. Hadde egentlig planer om å begrave meg i sorg og selvmedlidenhet i morgen og sove bort det meste av dagen, men nå er formen så mye bedre at det går vel ikke. Ikke medmindre jeg får tilbakefall. Tror ikke det skjer. Etter praten med helsetjenesten i går kombinert med meldinga i dag og litt filosofering på kveldstid så er jeg blitt enig med meg selv om at mannen faktisk elsker meg/er glad i meg. Har tvilt på det de siste ukene, men nå har jeg bestemt meg for hva jeg tror på. Vil ikke skrive eksakt hva som har overbevist meg - det får holde at jeg sier jeg husket på noen helt idiotiske hensyn han har tatt til en fobi jeg har. Og det har han gjort inntil bruddet var et faktum. De hensynene han har tatt er objektivt sett så idiotiske at ingen ville gjort dem medmindre de var glad i mennesket de har gjort det for.

Og fra nå av tror jeg tida vil jobbe mer for meg enn mot meg. Nå vil tilværelsen hans gradvis bli mer stabil og da regner jeg med at en god del av stresset vil avta. Det vil hjelpe på mer rasjonell tankegang. Så hvis jeg nå bare klarer å holde en kommunikasjonskanal åpen så får vi se hva høsten bringer. Ikke at jeg tror det blir noe forhold med det første, men det er heller ikke nødvendig. Jeg har sagt jeg skal vente.

Vel, tilbake til depping. Hvis jeg ikke klarer å deppe godt og grundig i morgen så får jeg vel ty til noen bøker. Har alltid likt å lese, men siden jeg har brukt helgene med ham de siste årene så har det blitt langt mindre tid til denslags. Forbauser det noen at jeg for øyeblikket leser bok om å redde parforhold?? Men jeg har en humor-kioskroman på si, altså. Så jeg har noe til å muntre meg opp også.

Og så har jeg en rengjøringsaksjon på gang. Fikk feid ut en god del støv fra soverom og stue i dag. Så på søndag blir det kjøkken (lett), gang (ille) og bad (ikke så aller verst) som må få seg en omgang med både rydding og vaskefille. Gangen er spesielt rotete siden jeg har vært på farten de siste helgene. Bag'er ligger lett henslengt i alle kriker og kroker. Blir nok noen turer på loftet ja. Da skal leiligheta være i bra stand. Jeg satser altså på fornuftige sysler i helga.

[Bettie]

Det er bra du husker det, Cata, at det er dine følelser som teller. Når du er overbevist, er det riktig for deg, så du skal ikke la folk fortelle deg noe annet.

Ser at du har omtrent samme plan som meg i morgen. Stakkars støvtroll og hybelkaniner.

[Cata]

Det ble ikke den store stygge deppe-dagen nei. Det har kommet noen tårer innimellom (lørdag var tross alt den dagen vi oftest hadde sammen) men ingen store hulkeseanser. Jeg har lest bøker og sittet mye ved PC'n. Skriver fremdeles på historien vår. Har nå kommet omtrent til det tidspunkt da vennskap gikk over i forhold. Utrolig hvor mye jeg husker. Produktet blir ganske bra. Kontrolleser noen sider her og der og språket er ikke det aller verste. Kanskje han faktisk skal få lese det??? En gang.

Hadde en samtale med hjelpetelefonen. Ikke fordi det var krise på noen måte, men fordi jeg føler meg bedre når jeg snakker. Jeg tenker bedre da.Og jeg vil ikke slite så mye mer på vennene mine - ikke før det er noe nytt iallfall, så da velger jeg å slite på noen som får litt betalt for det. Fikk et par nye innspill fra "hjelpedama" og hun fikk seg et par latteranfall. Tross alt er historien ganske vill når den fortelles sammenhengende. Det er så mange selvmotsigelser at det er nesten håpløst å holde tråden. Men som sagt fikk jeg et par nye innspill også, så jeg må få bakt dem inn i "planen".

Er veldig sliten i hode og nakke i dag. Tror det skyldes at jeg har vært konstant på farten i tiden siden bruddet og ikke tillatt meg å slappe av. Så nå kommer det vel for full styrke. Pleier skje fæle ting med kroppen min når den slapper av etter en påkjenning. Spenner muskler så det holder mens ting står på som verst og når jeg slapper av kommer smertene. Blir en allerhelsikes hodepine i morgen, tror jeg. Skal bevilge meg en innsovningstablett og gå tidlig til sengs.

[Bettie]

Når du bruker kroppen som panser, vil du merke det etterhvert. Den er ikke laget for det.

Du har virkelig vært aktiv en stund nå, og det er lett å få en smell når man tar det litt med ro igjen. Håper du våkner uten hodepine i morgen.

Skal se det blir bok ut av det du skriver nå. Det er en spennende historie - i hver fall de glimtene du har vist her.

Sov godt i natt.

[Cata]

Huffameg. Det ble ikke rydde og vaske i dag. Sola dukket opp og da blir det altfor varmt i Cata-heimen til å orke slike store fysiske utskeielser. Mulig jeg skal ta en runde på badet litt seinere. Det ligger inne i huset og er ikke så varmt. Heldigvis klarte jeg å sove av meg de stive nakke- og ryggmusklene så dagen har vært hodepinefri.

I stedet har jeg slanget meg på sofaen med noen gamle pocketbøker jeg fant fram.

[Bettie]

Hei Cata

Rydde og vaske kan man gjøre når det er gråvær - ikke når sola skinner. Synes du foretok en klok prioritering.

Så fint at du våknet uten hodepine i dag. Håper den trenden holder seg.

[Cata]

Utslitt. Sov dårlig i natt. Snakket med mannen i går. Han sier at han ikke elsker meg. Dvs. det han egentlig sa var at han ikke savnet meg eller tenkte stort på meg når han studerte. Og i helga var han hos eks'en igjen

Følgelig er mannen noe bortimot verdens største skuespiller.

Vi skal snakke litt mer om en ukes tid. Jeg syntes det var på tide med en liten oppklaring her. På en måte er det bedre sånn, for da er det i allfall en viss logikk i galskapen. Det jeg ikke skjønner er hvordan han har greid å holde oss alle sammen for narr så lenge. "Svigermor" gikk bare og ventet på nyheten om at vi skulle flytte sammen. Vennene ble lamslått da de hørte om bruddet. Guttungen har begynt å spørre hvorfor vi ikke er sammen mer. Jeg ble i hvertfall lurt. Vi jobbet sammen, lo sammen, elsket...inntil for en måned siden. Og i den tiden betydde jeg ikke noe??? Enten er han en god skuespiller, eller løgnhals - eller så er det fullstendig rot i øverste etasje.

Vi skal uansett være venner, men jeg tror jeg skal se langt etter "lykkelig gjenforening". Håper psykologen jeg har fått rekvisisjon til snart er tilbake fra ferie og har tid til meg. For det trengs. Det er forsåvidt en lettelse å ha fått noe som minner om et klart svar, men jeg tror jeg trenger faglig hjelp til å legge dette bak meg. Inntil videre får jeg bare "begrave" saken og forholde meg til jobben som vanlig.

[Bettie]

Hm. Dette synes jeg er rart. Er ikke dette den mannen som har presentert deg for sin familie og derigjennom gitt uttrykk for at det var noe mer enn vennskap mellom dere?

Jeg forstår at på en måte er det greit med klare svar, men måten han gjør dette på er rimelig feig. Han burde satt seg ned sammen med deg og forklart skikkelig hva han mente og følte, og gitt deg anledning til å spørre.

Tenker masse på deg, Cata

[Cata]

Dette er mannen jeg trodde jeg skulle dele resten av livet med.

Dette er mannen som enda ikke har gitt sin mor beskjed om at det er slutt sånn at hun tror vi skal komme på besøk i september. (Dvs hun trodde det til jeg snakket med henne på telefon i går - ble rimelig "blåst" da det viste seg at hun ikke hadde anelse om at det var slutt. Tvertimot - hun gikk og ventet på den glade melding om at vi skulle bestemme oss for å flytte sammen.)

Dette er mannen som for 3 uker siden sa han aldri ville ha noen slags kontakt med meg mer.

Dette er mannen som for 2 uker siden sa han var glad i meg.

Dette er mannen som har en sønn som senest i går lurte på hva det var mellom oss og hvorfor jeg ikke var sammen med ham mer.

Kort sagt: dette er mannen som de siste uken har bragt meg nærmest til vanvidd.

Men selv om jeg anser parforholdet som et meget avsluttet kapittel så akter jeg å fortsette vennskapet. Han sier at "det må jeg selv bestemme" i en setning og i en annen at han også gjerne vil fortsette vennskapet.

[Cata]

Tårevåt igjen. Ikke strie strømmer nå, men lite anfall som fort går over. Ikke så mye på grunn av bruddet nå, men fordi jeg er så sliten av søvnmangel og for mange tanker gjennom alt for mange dager.

Jeg er lei av å sørge og føle meg elendig.

[Luise]

:klø: Veien gennom livet er ikkje rett utt men går båte ned å opp, på sykkel får du kraft till å komme opp etter en tur ned a bakke, kansje livets veien virker på samme måte

:smilejente: :smilejente:

[Cata]

Jo, livet kan nok være en sykkeltur. Men jeg har hatt så mange motbakker tidligere i tilværelsen, så akkurat nå takler jeg ikke flere. Men jeg fikk beskjed i dag om at jeg får time hos psykolog i slutten av mnd. Kanskje jeg da får plassert følelser og fornuft på noenlunde rett plass?

Ellers har jeg tilbragt ettermiddagen med telefon (venninne med sarkastisk humor...), nye ukeblader og mine egne skriblerier i "boka om mannen og meg". Siden jeg har skrevet såpass mye i den så skal jeg jammen fullføre den også. Og, søren ta, han skal få en kopi. Om han så velger å kaste den, får bli hans sak - men jammen skal han få den.

I tillegg skriver jeg "frustrasjonsdagbok" der jeg øser ut dagens frustrasjoner på mannefronten. Er vel mer tvilsomt om noen får se den, men det er faktisk ikke så verst terapi. Får satt ord på tingene for meg selv også.

Men nå er det natta snart. Skal ta med et ukeblad og krabbe i køya om ikke så altfor lenge. Blir vel bare 4 timers søvn i natt også, men hvis jeg sovner litt senere så går det kanskje litt lengre tid før jeg våkner. (Hater å våkne klokka 4 om morran )

[Bettie]

Godt at du har fått en time om ikke alt, alt for lenge.

Klart du er sliten. Du sover dårlig og tenker masse. Og du bedriver en stor grad av egenterapi. Jeg synes du er kjempetøff.

Han mannen - har er rimelig feig, synes jeg. Han burde sagt fra til sin familie, for de må jo lure på hva som skjer.

Sender deg en stoooor klem, og takk for PM

[Luise]

:smilejente: