Hva betegner dere som et dyrt plagg?

[AnonymBruker]

Ikke for å være festbrems, men det man egentlig burde ha dårlig samvittighet for er hvis man aldri reflekterer over hvorfor en genser på HM kan koste så lite som 99 kr.

 

Jeg kjøper kvalitet, og shopper ganske sjeldent. Kunne aldri kjøpt en jakke eller sko for 15 000 kr da uten dårlig samvittighet. Nå når jeg har fast jobb prøver jeg å unngå billigkjedene (av etiske grunner) og har renere samvittighet av å bruke tusenvis av kroner hos en skredder enn å gå amok på billigkjedene for halve prisen. Fordi jeg kjøper kvalitet og tar vare på klærne har jeg de i årevis.

Håper vi rike i Vesten snart snart godtar at vi må betale mer for klærne vi kjøper = bedre levekår for de som faktisk lager klærne.

 

Takk for meg  

Anonymkode: bade4...f47

Hvis alle kun skulle benyttet seg av lokale skreddere, ville jo alle de som jobber i disse fabrikkene i India og Kina miste jobbene sine. Er det mer humant, da? Og om man kjøper et dyrt plagg, betyr det ikke nødvendigvis at det IKKE er produsert av underbetalte arbeidere, for det kan være ganske vanskelig å spore opp. Et billig plagg må ikke nødvendigvis være et produkt av slaveri, det heller.

Kanskje er det andre måter å bedre arbeidsforholdene deres på enn kun å unngå å kjøpe billige produkter. For eks at de store kleskjedene tar sin del av ansvaret (og ikke bare overlater det til forbrukeren) ved å undersøke arbeidsforholdene fra produsentene, og kun inngå avtaler når visse krav er innfridd. Da vil produsentene (fabrikkeiere) være nødt til å ta tak.

Anonymkode: 78831...175

[AnonymBruker]

Off topic: Det er nesten litt kvalmende å høre folk argumentere for hvorfor de må få lov til å kjøpe klær som er så billige at folk umulig kan ha fått en ok lønn for å sy den. Det er noe som heter for billig. Får du to t-skjorter for en hundrings, må du være blind og døv og uten bestått grunnskole for ikke å forstå at det er noe grundig galt et sted. Nei, man kan ikke alltid vite sikkert hva som foregår, men trenger man virkelig være 100% sikker på at man er med på å støtte utnytting av andre for å la være å kjøpe noe? Holder det ikke med overveiende sannsynlighet? 

Og å skyve ansvaret over på kjedene når man godt vet at forbrukermakten man sitter med kan gjøre en forskjell hvis man bare gidder, og at det er forbrukerne som presser kjedene til å endre oppførsel? Man kan i det minste ha integritet nok til å innrømme at man gir fullstendig blaffen i andres arbeidsvilkår, lønnsvilkår og belastning på kloden så lenge man kan ha sin egen lille overforbruksfest. 

Er man genuint bekymret for hva arbeidere i uland skal jobbe med hvis man dropper å handle hos billigkjedene, finnes det heldigvis mange klesmerker som produserer i uland, men gjør det under ansvarlige forhold. Men det koster litt ekstra, da. Så det blir kanskje bare ti kjoler og ikke femten til jul i år. 

On topic: Over 2000 svir i lommeboken på generell basis, synes jeg. Over det går jeg bare for yttertøy og kanskje støvletter. Men foretrekker at ting ligger under tusenlappen. 

Anonymkode: e183f...2f1

[AnonymBruker]

Off topic: Det er nesten litt kvalmende å høre folk argumentere for hvorfor de må få lov til å kjøpe klær som er så billige at folk umulig kan ha fått en ok lønn for å sy den. Det er noe som heter for billig. Får du to t-skjorter for en hundrings, må du være blind og døv og uten bestått grunnskole for ikke å forstå at det er noe grundig galt et sted. Nei, man kan ikke alltid vite sikkert hva som foregår, men trenger man virkelig være 100% sikker på at man er med på å støtte utnytting av andre for å la være å kjøpe noe? Holder det ikke med overveiende sannsynlighet? 

Og å skyve ansvaret over på kjedene når man godt vet at forbrukermakten man sitter med kan gjøre en forskjell hvis man bare gidder, og at det er forbrukerne som presser kjedene til å endre oppførsel? Man kan i det minste ha integritet nok til å innrømme at man gir fullstendig blaffen i andres arbeidsvilkår, lønnsvilkår og belastning på kloden så lenge man kan ha sin egen lille overforbruksfest. 

Er man genuint bekymret for hva arbeidere i uland skal jobbe med hvis man dropper å handle hos billigkjedene, finnes det heldigvis mange klesmerker som produserer i uland, men gjør det under ansvarlige forhold. Men det koster litt ekstra, da. Så det blir kanskje bare ti kjoler og ikke femten til jul i år. 

On topic: Over 2000 svir i lommeboken på generell basis, synes jeg. Over det går jeg bare for yttertøy og kanskje støvletter. Men foretrekker at ting ligger under tusenlappen. 

Anonymkode: e183f...2f1

La oss si man kjøper en topp til 100 kr hos en kjedebutikk. Kjeden har antakelig kjøpt den toppen til 10-20 kr av fabrikken. Noen i kjeden sitter altså igjen med størstedelen av summen, og det er verken fabrikkarbeideren eller forbrukeren. Å frata de store kjedebutikkene ansvar for hvem de kjøper klærne av og hevde at alt ansvar ligger hos forbrukerne blir helt feil. Det betyr ikke at ikke forbrukerne kan påvirke, men kjedene sitter med en stor del av makten. Man trenger ikke kjøpe klær til tusenvis av kroner for å bedre arbeidsforholdene. Kjedene kan være villige til å forhandle med fabrikker der de sjekker at arbeiderne får bedre arbeidsforhold, og betale litt mer for hver plagg de kjøper. Klærne blir nok noe dyrere, men slett ikke så dyre som du skisserer. Det er tross alt en stor del av verdien som ligger hos distributøren og kjeden.

Anonymkode: 78831...175

[altflyter]

Et dyrt plagg kommer jo veldig an på hva du er ute etter. Billige plagg blir jo dyre i lengden fordi du må bytte dem ut mye oftere enn kvalitetsklær, men om jeg skal se på kjøpet der å ta tenker jeg:

Bukser over 600,-

Gensere over 400,-

Jakker over 2000,-

BH over 200,-

Truser over 100,-

Topper over 200,-

Sko over 600,-

Men jeg er fattig og kjøper stort sett klær på fretex eller arver, så hadde ikke hatt penger til å kjøpe disse tingene selv om de kostet mindre enn det jeg anser som dyrt

Må bare si jeg er dødelig misunnelig på dere som har råd til å bruke titusenvis av kroner på et klesplagg. Jeg drømmer om en kåpe til 3000 som jeg aldri kommer til å få råd til. Håper dere vet hvor priviligert dere er.

 

 

Endret 30. november 2015 av altflyter

[Gjest Tigress]

 

Må bare si jeg er dødelig misunnelig på dere som har råd til å bruke titusenvis av kroner på et klesplagg. Jeg drømmer om en kåpe til 3000 som jeg aldri kommer til å få råd til. Håper dere vet hvor priviligert dere er.

 

 

Spar ti kroner kvar dag i ti månader og kåpa er di. Vi andre sparar vi også...

[altflyter]

Spar ti kroner kvar dag i ti månader og kåpa er di. Vi andre sparar vi også...

Jeg sparer en del hver måned, men man har andre ting man må prioritere underveis... Lever mildt sagt under fattigdomsgrensen. Har spart noen ganger, men det dukker selvsagt alltid opp noe uforutsett, men tror jeg skal sette fram en sparegris. God idè  Så har jeg den til neste vinter  

[Gjest Tigress]

Jeg sparer en del hver måned, men man har andre ting man må prioritere underveis... Lever mildt sagt under fattigdomsgrensen. Har spart noen ganger, men det dukker selvsagt alltid opp noe uforutsett, men tror jeg skal sette fram en sparegris. God idè  Så har jeg den til neste vinter  

Uansett om ein ender med å bruke det på kåpe eller på noko anna, så er det kjekt å ha noko i sparegrisen. Og det er utruleg smart å setje opp kva slike småbeløp eigentleg kostar! Første gongen eg fekk ei aha-oppleving med slikt var då eg flytta vekk frå Oslo og dermed også frå Narvesen. Eg måtte kjøpe inn fleire store ting den hausten, men hadde likevel meir på kontoen enn eg hadde til vanleg. Eg fann ut at det var kaffe og magasiner på Narvesen som var den store synderen. Nett no er det faktisk Skandiabanken som har mint meg på dette - dei reklamerer med pensjonssparing, med ein tiar om dagen. Og så kom du med nett same beløpet, så då hugsa eg på det... Lukke til med sparinga!

[altflyter]

Uansett om ein ender med å bruke det på kåpe eller på noko anna, så er det kjekt å ha noko i sparegrisen. Og det er utruleg smart å setje opp kva slike småbeløp eigentleg kostar! Første gongen eg fekk ei aha-oppleving med slikt var då eg flytta vekk frå Oslo og dermed også frå Narvesen. Eg måtte kjøpe inn fleire store ting den hausten, men hadde likevel meir på kontoen enn eg hadde til vanleg. Eg fann ut at det var kaffe og magasiner på Narvesen som var den store synderen. Nett no er det faktisk Skandiabanken som har mint meg på dette - dei reklamerer med pensjonssparing, med ein tiar om dagen. Og så kom du med nett same beløpet, så då hugsa eg på det... Lukke til med sparinga!

Jeg har alltid sparepenger, fordi jeg sparer så mye jeg kan i tillfelle jeg skulle gå på en smell. Dessverre etter at husleie, internett og mobil er betalt, sitter jeg igjen med 4000 kroner til alt annet, så det er begrenset hvor mye jeg i det hele tatt kan sløse bort, men jeg skal prøve å lage meg en egen sparegris akkurat til den ene tingen. Jeg klager ikke, men jeg vil bare påpeke at det er ikke alle som kan spare særlig mye uansett hvor flink de er med penger

[MissLucy]

Jeg har nesten aldri unnet meg noen klær fra annet en billige kjedebutikker. Og ble litt lei, for de er aldri lange nok i armene, er ofte i ubehagelige stopper og sitter ikke alltid så bra (det finnes unntak, selvsagt). Her om dagen kjøpte jeg to hverdagskjoler fra - i mine øyne - en litt dyrere butikk. De var ikke på salg en gang og kostet over 800 kr hver. Jeg angrer ikke, for jeg kommer til å bruke dem masse (sånn sett var de jo et godt kjøp), men får veldig dårlig samvittighet likevel. Jeg vet mange ikke regner dette som dyrt, men vet også om venner som aldri ville unnet seg to sånne plagg.

Hva er et dyrt plagg i deres øyne? I mine øyne er alt av bukser over 400 kr, gensere over 300 kr, topper over 100-200 kr og kjoler over 500 kr dyrt. Men tror jeg er påvirket av å ha vært student i mange år. 

 

Anonymkode: 78831...175

det sier alt om hvor billige klær har blitt de siste årene. Jeg var student for 25 år siden, og de prisene du nevner her ville vært middels til lave da.

[FreeLife]

Spørs helt HVA plagget er til og bruksområde.

Jeg kan fint betale 2-3000 for ei skikkelig god vinterjakke jeg kan ha i mannge år og som har mange bruksområder. Jeg kan også betale 5000 for en vadebukse til fiskinga. 

Men jeg betaler ikke 1000 kroner for å få et levismerke på olabuksa mi.

[Fandenivoldsk]

Kjøper nesten bare brukt (ære være Japan for fantastiske bruktbutikker), så nå er jeg nesten blitt litt sånn.. "hæ, 600 kroner for ei bukse?!" selv om jeg egentlig ikke syns det er noe dyrt snakker vi over tusen kroner for ei skjorte eller noe, da syns jeg det begynner å bli dyrt. Inkluderer selvsagt ikke merkeklær her.

[Hottrio]

Jeg har alltid sparepenger, fordi jeg sparer så mye jeg kan i tillfelle jeg skulle gå på en smell. Dessverre etter at husleie, internett og mobil er betalt, sitter jeg igjen med 4000 kroner til alt annet, så det er begrenset hvor mye jeg i det hele tatt kan sløse bort, men jeg skal prøve å lage meg en egen sparegris akkurat til den ene tingen. Jeg klager ikke, men jeg vil bare påpeke at det er ikke alle som kan spare særlig mye uansett hvor flink de er med penger

Uff, det er neimen ikke mye, 4000. Og det skal holde til mat, klær og ALT annet i en mnd. Det er andre her i landet som får mye mer enn deg pr. mnd., og helt uten å jobbe også. Ikke rettferdig!

[altflyter]

Uff, det er neimen ikke mye, 4000. Og det skal holde til mat, klær og ALT annet i en mnd. Det er andre her i landet som får mye mer enn deg pr. mnd., og helt uten å jobbe også. Ikke rettferdig!

Nope. Det er blodig urettferdig, men heldigvis er jeg oppdradd til å tenke økonomi og å finne praktiske løsninger, så det går... såvidt, men det er logisk nok ikke særlig enkelt for meg å spare opp til noe dyrt. Som sagt. Jeg legger av det jeg kan av penger, men når man må vurdere hvorvidt man kan ta seg råd til å spise middag hver dag, så prøver man desperat å spare seg opp en buffer. Det tar dessverre tid selv om jeg gjør så godt jeg kan, og jeg blir rett og slett litt lei meg når folk snakker om hvor "lett" det er.

Det blir litt som den saken med "alle har 50 kroner". Jeg har 50 kroner når jeg MÅ, men da går det på bekostning av noe annet... som for eksempel mat.

Om kjøleskapet mitt hadde dødd, så hadde det vært krise om jeg hadde vært så dum og bruke de pengene på den kåpen jeg har lyst på.. Jeg har en buffer. Jeg KUNNE kjøpt den kåpen, men jeg er nødt til å prioritere sparepengene mine.

Det er kjipt å alltid måtte si nei til kino og å spise ute med venner. Vennene mine vet hvor dårlig råd jeg har, og tilbyr seg ofte å spandere på meg, men det får meg egentlig bare til å føle meg verre.. selv om jeg vet at det er godt ment.

Ja... Og nå kommer julen og. Jeg har spart på egen konto til julegaver siden januar. Man må planlegge. Jeg pleier å klare å få råd til det jeg må fordi jeg planlegger langt fram i tid. Irriterer meg litt over de som klager over dårlig råd og at de for eksempel ikke kan kjøpe julegaver... Det kunne ikke ramle meg inn å tigge penger på finn, selv om jeg sikkert har dårligere råd enn mange av dem som tigger der. Alt går, men som sagt; det er jævla tøft. Det som holder meg oppe er at det ikke kan bli verre.

Jeg drømmer om den dagen jeg kan kjøpe meg et nytt klesplagg uten å gå med en klump i halsen og tenke på hva jeg nå må nedprioritere

Endret 3. desember 2015 av altflyter

[AnonymBruker]

Alt over dette ser jeg på som dyrt:

Jeans 1200,-

Dressbukse (ull) 4000,-

Skinnbukse 4000,-

Shorts 1000,-

Ullgenser 2000,-

Genser 1000,-

Truser 200,-

Bh 500,- 

T-skjorte 500,-

Sokker 100,-

Joggesko 1200,-

Vintersko 2500,-

Lue 500,-

Kjole 2000,-

Skjørt 1500,-

Skjerf 1000,-

Strømpebukse 200,-

Skjorte 1200,-

Jakke 6000,- 

Sko 4500,- 

Treningstopp 550,-

Treningstighs 1000,-

 

 

.....Men koseklær/joggedress derimot er jeg utrolig grådig på! De skal helst koste 50kr pr del, maks 100kr 😂

Anonymkode: 1d1a4...063

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sparepenger, fordi jeg sparer så mye jeg kan i tillfelle jeg skulle gå på en smell. Dessverre etter at husleie, internett og mobil er betalt, sitter jeg igjen med 4000 kroner til alt annet, så det er begrenset hvor mye jeg i det hele tatt kan sløse bort, men jeg skal prøve å lage meg en egen sparegris akkurat til den ene tingen. Jeg klager ikke, men jeg vil bare påpeke at det er ikke alle som kan spare særlig mye uansett hvor flink de er med penger

Av ren nysgjerrighet, er du student eller jobber du faktisk 100 %...?

Anonymkode: bade4...f47

[altflyter]

Av ren nysgjerrighet, er du student eller jobber du faktisk 100 %...?

Anonymkode: bade4...f47

Jeg er sykemeldt student...

[AnonymBruker]

Jeg er sykemeldt student...

Ok, daså Hold ut, jeg vet hvordan det er å være fattig student - det blir romsligere snart! Da vil du være takknemlig for "alt" du har råd til.  

Anonymkode: bade4...f47

[altflyter]

Ok, daså Hold ut, jeg vet hvordan det er å være fattig student - det blir romsligere snart! Da vil du være takknemlig for "alt" du har råd til.  

Anonymkode: bade4...f47

Er nok mer komplisert enn som så... Dette kommer dessverre til å være min situasjon en god del år framover... Men for hver dag som går er jeg ett hakk nærmere... jeg må bare bli frisk og det er visst enklere sagt enn gjort. En dag kan jeg kjøpe den kåpen... det er målet

[AnonymBruker]

Er nok mer komplisert enn som så... Dette kommer dessverre til å være min situasjon en god del år framover... Men for hver dag som går er jeg ett hakk nærmere... jeg må bare bli frisk og det er visst enklere sagt enn gjort. En dag kan jeg kjøpe den kåpen... det er målet

Det var leit å høre   Lykke til  

Anonymkode: bade4...f47

[Mayoo]

 

Hvis alle kun skulle benyttet seg av lokale skreddere, ville jo alle de som jobber i disse fabrikkene i India og Kina miste jobbene sine. Er det mer humant, da? Og om man kjøper et dyrt plagg, betyr det ikke nødvendigvis at det IKKE er produsert av underbetalte arbeidere, for det kan være ganske vanskelig å spore opp. Et billig plagg må ikke nødvendigvis være et produkt av slaveri, det heller.

Kanskje er det andre måter å bedre arbeidsforholdene deres på enn kun å unngå å kjøpe billige produkter. For eks at de store kleskjedene tar sin del av ansvaret (og ikke bare overlater det til forbrukeren) ved å undersøke arbeidsforholdene fra produsentene, og kun inngå avtaler når visse krav er innfridd. Da vil produsentene (fabrikkeiere) være nødt til å ta tak.

Anonymkode: 78831...175

Om alle hadde begynt å gjøre det, hadde en da tvunget de store kjedene til å bedre arbeidsforholdene på fabrikkene. Mange av de store kjedene er fullstendig klar over hvordan arbeidsforholdene er på fabrikkene, de sitter her hjemme og håper at ikke forbrukerne skal finne ut av det. 

Anbefaler deg å se serien sweatshop om du ikke har sett den. (http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/102186/ny-sesong-av-sweatshop)