Ulønnet permisjon pga helseproblemer?

[AnonymBruker]

Har vært mye syk det siste året. Fysisk sykdom. I høst har det toppet seg med det ene etterfulgt av det andre i en evig sirkel. Har vært sykemelding etter sykemelding på løpende bånd. Føler både ledelse og kolleger er lei. Er drittlei selv også. Har nå vært borte fra jobben i 2 dager grunnet influensa. Kjente meg bedre tidligere ikveld, og like etter det bøyde jeg meg ned for å plukke opp et hårstrikk fra gulvet, og det endte med forferdelige smerter i ryggen, jeg klarer såvidt å stå normalt. Nå orker jeg ikke mer. Grensen for hva jeg kan tåle er nådd kjenner jeg. 

Kan jeg gå til legen å få en erklæring på at en måneds ulønnet permisjon er bra for meg av helsemessige årsaker? Og deretter søke en måned ulønnet permisjon? Føler jeg rett og slett trenger en måned på å nullstille meg. Jeg spises opp av dårlig samvittighet, og er helt på tuppa for at noe mer skal oppstå. Kjenner at denne evige sirkelen begynner å gå løs på nervene mine. Det sier seg selv at jeg ikke klarer å dra på jobb i morgen heller. Begynner å lure på om det hviler en forbannelse over meg, enda jeg aldri har vært overtroisk av meg! Men når det ene avløser det andre begynner jeg å lure! Hadde akkurat kommet meg etter forrige sykemelding, da heg ble slått ut av influensasymptomer i helga. Og når jeg føler meg bedre av det slår ryggen seg vrang. Og slik har det gått siden august! Heg orker ikke mer! 

Er det noen sjans i havet for at man kan få permisjon av slike årsaker? Mer sykemelding vil kun gå løs på min allerede dårlige samvittighet!  Så blir det en ukes sykemelding, så skjer det vel noe nytt etter dener utgått! Føler megsom en vits på arbeidsplassen for tida, en som ingen regner med, for jeg er jo syk en gang og slltid! Jeg trenger rett og slett en restart! Jeg er gift, vi har god økonomi og jeg har en stor sparekonto, så en måned uten lønn vil ikke være noe problem. 

Noen som har noen tanker, tips eller erfaringer? Er ganske fortvilet nå. Jobber i kommunal sektor. Finner ikke noe iarbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen om at jeg har rett på permisjon på slike vilkår. 

Anonymkode: 47117...747

[AnonymBruker]

Har vært mye syk det siste året. Fysisk sykdom. I høst har det toppet seg med det ene etterfulgt av det andre i en evig sirkel. Har vært sykemelding etter sykemelding på løpende bånd. Føler både ledelse og kolleger er lei. Er drittlei selv også. Har nå vært borte fra jobben i 2 dager grunnet influensa. Kjente meg bedre tidligere ikveld, og like etter det bøyde jeg meg ned for å plukke opp et hårstrikk fra gulvet, og det endte med forferdelige smerter i ryggen, jeg klarer såvidt å stå normalt. Nå orker jeg ikke mer. Grensen for hva jeg kan tåle er nådd kjenner jeg. 

Kan jeg gå til legen å få en erklæring på at en måneds ulønnet permisjon er bra for meg av helsemessige årsaker? Og deretter søke en måned ulønnet permisjon? Føler jeg rett og slett trenger en måned på å nullstille meg. Jeg spises opp av dårlig samvittighet, og er helt på tuppa for at noe mer skal oppstå. Kjenner at denne evige sirkelen begynner å gå løs på nervene mine. Det sier seg selv at jeg ikke klarer å dra på jobb i morgen heller. Begynner å lure på om det hviler en forbannelse over meg, enda jeg aldri har vært overtroisk av meg! Men når det ene avløser det andre begynner jeg å lure! Hadde akkurat kommet meg etter forrige sykemelding, da heg ble slått ut av influensasymptomer i helga. Og når jeg føler meg bedre av det slår ryggen seg vrang. Og slik har det gått siden august! Heg orker ikke mer! 

Er det noen sjans i havet for at man kan få permisjon av slike årsaker? Mer sykemelding vil kun gå løs på min allerede dårlige samvittighet!  Så blir det en ukes sykemelding, så skjer det vel noe nytt etter dener utgått! Føler megsom en vits på arbeidsplassen for tida, en som ingen regner med, for jeg er jo syk en gang og slltid! Jeg trenger rett og slett en restart! Jeg er gift, vi har god økonomi og jeg har en stor sparekonto, så en måned uten lønn vil ikke være noe problem. 

Noen som har noen tanker, tips eller erfaringer? Er ganske fortvilet nå. Jobber i kommunal sektor. Finner ikke noe iarbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen om at jeg har rett på permisjon på slike vilkår. 

Anonymkode: 47117...747

NEI!!!!

 

Hvis du tar ulønnet permisjon(mer enn to uker tror eg det er) så mister du rett til sykepenger.  Ta en  uke ferie istedet.

Anonymkode: e1e7b...b48

[EvaLena]

Ta en samtale med sjefen din og si hva du føler. Vær ærlig og si det som det er.

Hadde selv en periode for noen år siden hvor jeg var mye sykmeldt og jeg fikk klinkende klar beskjed av sjefen og andre kolleger om å ta det med ro. De ville ikke ha meg tilbake før jeg var bra. Dette er 6 år siden og jeg jobber fremdeles i samme firma 😊

[AnonymBruker]

NEI!!!!

 

Hvis du tar ulønnet permisjon(mer enn to uker tror eg det er) så mister du rett til sykepenger.  Ta en  uke ferie istedet.

Anonymkode: e1e7b...b48

Er klar over at jeg mister sykepengerettigheter. Har allerede brukt opp siste ferieuken. 4 uker i sommer og en uke i oktober. Så da står ulønnet perm igjen.

Anonymkode: 47117...747

[AnonymBruker]

Ta en samtale med sjefen din og si hva du føler. Vær ærlig og si det som det er.

Hadde selv en periode for noen år siden hvor jeg var mye sykmeldt og jeg fikk klinkende klar beskjed av sjefen og andre kolleger om å ta det med ro. De ville ikke ha meg tilbake før jeg var bra. Dette er 6 år siden og jeg jobber fremdeles i samme firma 😊

Hvordan løste du det? Sykemelding? Nå må man jo i dialogmøte før 4 uker er gått, og jeg har allerede vært i ett, som var fryktelig ubehagelig pga øverste personalsjefen deltok, og hen var ikke blid over min helseproblematikk. 

Anonymkode: 47117...747

[Gjest Snuppi]

Hvordan løste du det? Sykemelding? Nå må man jo i dialogmøte før 4 uker er gått, og jeg har allerede vært i ett, som var fryktelig ubehagelig pga øverste personalsjefen deltok, og hen var ikke blid over min helseproblematikk. 

Anonymkode: 47117...747

Hva er årsaken til at du er syk? Har du en diagnose og hva sier legen? Om du er syk må du kontakte legen din og få en akuttime. 

[EvaLena]

Jeg var sykmeldt i 6 mnd og legen min skrev på sykmeldingen min at hverken nav eller arb.giver skulle kalle meg inn til samtaler. Legen min mente det ikke ville gjøre meg bedre, noe arb.giver tok hensyn til.

Jeg var på ett møte med nav etter 2-3 uker og saksbehandleren der sa at jeg ikke skulle tenke på jobben min. Hun ville at jeg skulle tenke på meg selv og ikke rushe tilbake i jobb før jeg var helt klar for det.

Jeg visste ikke at legen hadde så mye å si, det var legen selv som sa at jeg ikke skulle i noen møter.

Foreslå det for legen din og helt ærlig, vi betaler skatt og skal ikke måtte være nødt til å ta ulønnet sykmelding hvis vi virkelig er syke. Det syns jeg ikke du skal gjøre heller

En personalsjef tenker kun på bunnlinjen i firmaet, så det skal du ikke bry deg om. Sjefen har sikkert vært syk selv også, eller opplevd noen i familen/venner som har hatt behov for lengre sykmelding.

[Gjest Margit Spat]

Ta for all del ikke ulønnet permisjon. Du tjener over hodet ingen ting på å være «snill» mot arbeidsgiver på denne måten; den eneste som taper på det er du selv. Er du syk så er du syk, og da bør du sykemeldes. Du må også huske at dialogmøtet er noe som arbeidsgiver er pålagt å gjennomføre. Målet med møtet er å få den sykemeldte raskest mulig tilbake i jobb, og arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt overfor den sykemeldte. Personalsjefen gjør rett og slett jobben sin ved å følge opp sykemeldte tett. (Det er ikke dermed sagt at personalsjefen i din kommune oppførte seg på en pen måte, men vi må huske at også denne personen har plikter å oppfylle.) 

Dersom det er forhold ved jobben som gjør deg syk, husk at du som kommuneansatt er heldig å ha en arbeidsgiver med et enormt stort spekter av arbeidsoppgaver og arbeidssteder. Dermed skulle tilretteleggingsmulighetene være store! Dette bør du ha i bakhodet i forbindelse med eventuelle videre dialogsamtaler. 

[AnonymBruker]

Jeg var sykmeldt i 6 mnd og legen min skrev på sykmeldingen min at hverken nav eller arb.giver skulle kalle meg inn til samtaler. Legen min mente det ikke ville gjøre meg bedre, noe arb.giver tok hensyn til.

Jeg var på ett møte med nav etter 2-3 uker og saksbehandleren der sa at jeg ikke skulle tenke på jobben min. Hun ville at jeg skulle tenke på meg selv og ikke rushe tilbake i jobb før jeg var helt klar for det.

Jeg visste ikke at legen hadde så mye å si, det var legen selv som sa at jeg ikke skulle i noen møter.

Foreslå det for legen din og helt ærlig, vi betaler skatt og skal ikke måtte være nødt til å ta ulønnet sykmelding hvis vi virkelig er syke. Det syns jeg ikke du skal gjøre heller

En personalsjef tenker kun på bunnlinjen i firmaet, så det skal du ikke bry deg om. Sjefen har sikkert vært syk selv også, eller opplevd noen i familen/venner som har hatt behov for lengre sykmelding.

Det er det som er litt av kluet: raskest mulig tilbake. Som egentlig har medført at alt har gått rett vest i høst. Kombinert med at det ene har avløst det andre. Det ideelle hadde vært å bare restarte meg selv en måned, så er jeg forhåpentligvis frisk og rask og avslappet innen jeg er tilbake. Jeg spises nemlig opp av dårlig samvittighet for å være sykemeldt. Og av møtet tidligere så fikk jeg nesten følelsen av at personalsjefen forventet at jeg skulle unnskylde mitt sykefravær. Hen sa det ikke direkte, men det lå i luften. Det var i september. Etter det har jeg vært rammet av det ene etter det andre. Gått på jobb syk, vært nødt å forlate midt i arbeidet, sykemelding, over så kort tid som mulig, for å komme meg raskest mulig tilbake. Har fått fritak fra srbeidsgiverperioden, men ingenting fra september har vært sykdom rettet til det. Det er snakk om kraftig forkjølelse, lungebetennelse, betennelse i armen, vedvarende mageproblemer/diare, falt og fikk kjink i nakken, skadet håndleddet, en million tilfeller har hendt på to måneder. Siden august har jeg vært på jobb til sammen to uker. Hele tiden har jeg blitt oppspist av dårlig samvittighet, og bedt om kortest mulig sykemeldinger for å komme raskest mulig tilbake. Og nå det med ryggen, nå orker jeg ikke mer rett og slett. Enkleste utvei er rett og slett ulønnet perm så slipper jeg ihvertfall dårlig samvittighet og frykten for et nytt møte. 

Anonymkode: 47117...747

[AnonymBruker]

NEI NEI NEI NEI!!!

Du må ikke finne på å ta ulønnet permisjon pga sykdom! Du kan ikke for at du er syk, og skal på ingen måte unnskylde det overfor arbeidsgiver! Du skal ikke si fra deg lønn og rettigheter fordi du er syk! Ingen takker deg for det. Du har ingenting igjen for det når du to uker etter permisjonen blir syk på nytt, da står du helt uten trygderettigheter i flere uker, før du kan få sykepenger. Du har betalt skatt som alle oss andre, og du har rett til sykepenger. Ikke gamble med egen helse for å pleace arbeidsgiveren din. Det har du ingenting igjen for. Dette minner meg litt om den gangen en kollega av meg ble rådet av ledelsen til å si opp sin faste 100% stilling pga at hun slet med helsa og ikke klarte å jobbe, var mye sykemeldt. Ledelsen mente det ville være bedre for henne å ta ekstravakter så mye hun klarte, istedet for å være sykemeldt fra sin faste stilling som hun ikke klarte å stå i. Det rene vannvidd, og gudsjelov fulgte hun ikke det rådet! Som arbeidstaker har du rettigheter. Ikke si fra deg de rettighetene! 

Anonymkode: e0911...e57

[Thorn]

Å be om ulønnet permisjon kan også sende signal om at du ikke egentlig er syk nok til å være sykemeldt, har du tenkt over det? Du tenker kanskje at de vil bli vennligere innstilt overfor deg, men slike sjefer finner som regel noe negativt i de fleste situasjoner, og vil defintivt finne noe negativt i det om du ber om permison til å være syk. Du må rett og slett lære deg å sette deg selv først, og kvitte deg med den dårlige samvittigheten over å være sykemeldt. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men i denne situasjonen ville jeg holdt fokuset på oppførselen til den tullingen av en personalsjef, og at det overhodet ikke er verdt at jobben går på helsa løs for en sjef som ikke engang setter pris på deg.